Tungtransporten satser på hydrogen i ombygde dieselmotorer

[Lunark]

Det er usikkert om hybdrid løsning med hydrogen og ladbart batteri er noe fornuftig med dagens batterier. Stellantis gruppen sin hybrid varebil har rekkevidde på kun 400 km, som er bare 100 km mer enn batteriutgaven. Selv om det i praksis blir mer enn 100 km i forskjell (siden batteri taper mer på vinter og i høye hastigheter), så er det trolig lite sammenlignet med hva man kunne oppnådd med en ren hydrogenløsning.

Pris blir også et tema og det med all sannsynlighet dyrere per dags dato enn og utnytte plassen med større hydrogentanker. Det fremstår som en mer kostbar mellomløsning siden det er få fyllestasjoner i dag.

Vi så dette for øvrig med Mercedes sin GLC F-CELL hvor rekkevidden ble vesentlig lavere enn de rene hydrogenbilene i samme størrelse. 

Endret 7. juni 2021 av Lunark

[arne22]

Interessant. Legger et par linker til Mechedes sin modell. Ser at rekkevidden alikevell ikke er så aller verst (500 Km) og at drivstoff forbruket målt i kg/km blir utrolig lavt. (10-20% av diesel?!)

https://www.hydrogen.no/kjoretoy/hydrogenbiler/mercedes-benz-glc-f-cell-plug-in

https://www.daimler.com/products/passenger-cars/mercedes-benz/glc-f-cell.html

Endret 7. juni 2021 av arne22

[Lunark]

arne22 skrev (24 minutter siden):

Interessant. Legger et par linker til Mechedes sin modell. Ser at rekkevidden alikevell ikke er så aller verst (500 Km) og at drivstoff forbruket målt i kg/km blir utrolig lavt. (10-20% av diesel?!)

https://www.hydrogen.no/kjoretoy/hydrogenbiler/mercedes-benz-glc-f-cell-plug-in

https://www.daimler.com/products/passenger-cars/mercedes-benz/glc-f-cell.html

Rekkevidden til Mercedesen er oppgitt i NEDC til opplysning. Så forskjellen er større enn hva tallene viser. Hyundai Nexo har en rekkevidde på 660 km i WLTP og klarer med vanlig kjøring ofte en del mer. Med økonomisk kjøring med gjennomsnittsfart på 66,9 km/t oppnådde den 887,5 km nylig.
https://www.fnarena.com/index.php/2021/05/13/australian-hyundai-nexo-breaks-world-distance-record/

Mirai klarte over 1000 km:
https://www.caradvice.com.au/957375/toyota-mirai-sets-new-world-distance-record-over-1000km-on-a-tank-of-hydrogen/

En hydrogenbil i størrelse med Model S eller X vil nok fint klare minst 1200 km med økonomisk kjøring.

[Kahuna]

Lunark skrev (3 minutter siden):

En hydrogenbil i størrelse med Model S eller X vil nok fint klare minst 1200 km med økonomisk kjøring.

Hvor langt vil en dampbil komme da? Omtrent like relevant..

Hydrogenbilen er død og har vært det lenge. At noen fortsatt ikke har tatt hintet er smått ubegripelig..

[Espen Hugaas Andersen]

15 minutes ago, Lunark said:

En hydrogenbil i størrelse med Model S eller X vil nok fint klare minst 1200 km med økonomisk kjøring.

Det er så klart mulig, men det vil kreve omkring 9 kg hydrogen for Model S og kanskje rundt 11 kg for Model X.

Endret 7. juni 2021 av Espen Hugaas Andersen

[Kahuna]

oophus skrev (19 timer siden):

I en situasjon og fremtid der all energi kommer fra VRE, så vil over 50% av energien måtte "spares" og forflyttes over tid.

Ganske frisk påstand. Tviler på at det stemmer men *om* det gjør det og vi skal bruke hydrogen som mellomlager kan vi sette opp et enkelt regnestykke for å illustrere effekten av et ineffektivt energilager..

Total energi = 1. 0,5 brukes direkte. Om Hydrogen brukes til å lagre strøm vil 0,5 enheter energi ut kreve 0,5/0,33 = 1,5 enheter med energi inn. Altså en totalt dobling av antall vindmøller(eller solceller). Til sammenliking så er et litiumbatteri 85%-ish effektivt,  vannmagasinene våre kan miste 30% av vannet til avrenning og fordamping fra vårflom til vinter, mens et flytende-luft batteri som er under bygging i UK snakker om effektivitet på 70%(med tilgang til restvarme, kanskje 50% uten)

[arne22]

14 minutes ago, Kahuna said:

Hvor langt vil en dampbil komme da? Omtrent like relevant..

Hydrogenbilen er død og har vært det lenge. At noen fortsatt ikke har tatt hintet er smått ubegripelig..

Batteribilen var død i ganske mange år før den ble helt vanlig. Det skjer en teknologisk utvikling. Her er en tidlig modell av en batteribil:

 

[oophus]

Lunark skrev (34 minutter siden):

Det er usikkert om hybdrid løsning med hydrogen og ladbart batteri er noe fornuftig med dagens batterier. Stellantis gruppen sin hybrid varebil har rekkevidde på kun 400 km, som er bare 100 km mer enn batteriutgaven.

Jo bedre batteriene blir, jo mer fornuftig er det å inkludere plugin muligheter. På Stellantis platformen, så har man allerede 10,5kWh batterier, og da gir det null mening å ikke kunne lade de, som jo er grunnen til at de inkluderer plugin på dem. Det handler jo om å kutte kostnader, også for kundene. 50km rekkevidde daglig fra strøm fra veggen gir kutt i kostnader. Så fyller man 350km på 4-5 minutter når man trenger mer på lengre turer, eller noen glemte å lade dagen i forveien. 

Problemet med batterier innenfor kommersielle kjøretøy er at de har påtvunget tidspunkter å lade på. De MÅ stå klare klokken X hvert døgn, og når alle klodens kjøretøy innenfor den kommersielle segmentet må gjøre det samme, så er det en fordel at en del av dem tar for seg energi som kan ha vært lagret 6 måneder i forveien istedenfor, utenfor strømnettverket der og da. 

 

Lunark skrev (2 timer siden):

Vi så dette for øvrig med Mercedes sin GLC F-CELL hvor rekkevidden ble vesentlig lavere enn de rene hydrogenbilene i samme størrelse. 

Det er stor forskjell mellom en personbil og en kassebil angående plass. I Stellantis plattformen så utnytter dem bare plassen under sitteraden fremme for  batteriene, der hydrogentankene tar plassen til der batteriene ligger under gulvet i BEV versjonene. 

Fordelen med å ha større batteri i en plugin-hybrid er at man øker mulighetene for å kjøre brenselcellen mer økonomisk. Den trenger aldri justeres særlig grad og vil operere innenfor dens mest effektive område. Det samme gjelder mot batteriet. Brenselcellen vil sørge for at batteriet kan kjøre dobbelt så mange sykluser innenfor ets levetid i bilene pga muligheten for å sakte lade konstant gjennom hele dens levetid, hvor man totalt utraderer behovet for å straffe dem med høy C-rate i et slikt produkt, i tillegg til at bufferen i topp og i bunn aldri trenger straffes slik man ser i BEV versjoner. Det er null grunn til å lade til 4.2V per celle når man fyller 350km på 4-5 minutter ellers. 

 

[oophus]

Kahuna skrev (1 time siden):

Ganske frisk påstand. Tviler på at det stemmer men *om* det gjør det og vi skal bruke hydrogen som mellomlager kan vi sette opp et enkelt regnestykke for å illustrere effekten av et ineffektivt energilager..

Total energi = 1. 0,5 brukes direkte. Om Hydrogen brukes til å lagre strøm vil 0,5 enheter energi ut kreve 0,5/0,33 = 1,5 enheter med energi inn. Altså en totalt dobling av antall vindmøller(eller solceller). Til sammenliking så er et litiumbatteri 85%-ish effektivt,  vannmagasinene våre kan miste 30% av vannet til avrenning og fordamping fra vårflom til vinter, mens et flytende-luft batteri som er under bygging i UK snakker om effektivitet på 70%(med tilgang til restvarme, kanskje 50% uten)

Det er en påstand du er fri til å debunke. Fra hukommelsen fra 2 ulike analyser på et 100% VRE scenario så ligger man altså rundt 50% behov for energilagre for den totale energien man trenger. 

Ditt regnestykke er ei tankefeil så det blir litt slitsomt å skulle diskutere dem hver gang.
Det er en selvfølge at 50% av energien ikke skal innom hydrogen. Vi har andre mer spissede teknologier som tar for seg energilagring på en bedre metode mot ulike behov. Batterier er en av dem for kortere tidsperioder. Mot grønt hydrogen så forventer man mellom 70 og 100 millioner ton innen 2050 globalt sett. Har ikke tall på total forventet konsum for energi i 2050, men om noen har den, så ser man jo litt kjapt prosenter som forventes å måtte gå igjennom hydrogen sånn om du ønsker å gjøre et nytt forsøk. 

Uansett, angående lagring av energi mot behovet for hydrogen, så kommer lagring stort sett uten veldig mye kostnader. Vi VET at vi må inn i et hydrogensamfunn. Så jobben med å frakte energi kommer uansett, og gjennom dette alene så kommer lagring mer eller mindre gratis per kWh  kapasitet lagring i sammenligning mot alternativer. Om alle verdens rørsystemer skal over tid støtte andeler hydrogen, så er det et enormt energilager i seg selv. Den kostnaden må en uansett igjennom for å få energien dit den trengs. 

For energiprodusenter som klodens største tilbydere av vindparker og solkraft, som altså selv inkluderer seg innenfor hydrogenverdikjeden, så kommer det fordeler med hydrogenlageret. Mens mer spissede former for lager må konkurrere mot energipriser i nettene til enhver tid, så fordeles kostnadene i hydrogenverdikjeden over mange flere ledd mot flere alternativer. Der konkurrerer de mot strømpris kun når nettene holder på å falle sammen og man trenger backup energi. 

Flytende luft, vannkraft, varmelagre og alt det der er jo noe vi også trenger. Vi skal tross alt gå fra at 80% av all energi går gjennom fossil gass og brennstoff, som altså foregår utenfor energinettene våre idag, til at man skal øke dette opp fra 20% til 50% "i morgen". 

Batterier trenger energi når de plugges i kontakten, og da trenger du vindmøller over store geografiske områder for å gi sikkerhet i usikre værfenomener, så logikken rundt hva som er viktigst er litt på hodet. Et energinett med høy effektivitet totalt sett har null verdi om energien ikke flyter. Man trenger et komplett system med fleksibilitet, og når man uansett må inn i hydrogensamfunnet for å løse deler av det, så er det mer effektivt å bruke hydrogenet direkte i kraftverket i kjøretøyet enn å gjøre det sentralisert i gasskraftverk mot kjøretøy. 

 

[arne22]

1 hour ago, oophus said:

Det er en påstand du er fri til å debunke. Fra hukommelsen fra 2 ulike analyser på et 100% VRE scenario så ligger man altså rundt 50% behov for energilagre for den totale energien man trenger. 

Hvis andelen av energiforbruket med energibærer som kan lagres i dag er høyere enn 80% hvorfor skulle man da forvente at andelen av "enegi som kan lagres" blir på vesentlig mindre enn 50% i framtiden? 

Hvis vi i dag har et forbruk av energi med energibærer som kan lagres, skulle det da ikke være ok å regne en reduksjon i denne andelen fra 80% til ca 50% ? Skulle det være rimelig å regne på en verdi som er mindre enn 50% ?

 https://energiogklima.no/klimavakten/fossilavhengigheten/

[oophus]

arne22 skrev (2 timer siden):

Hvis andelen av energiforbruket med energibærer som kan lagres i dag er høyere enn 80% hvorfor skulle man da forvente at andelen av "enegi som kan lagres" blir på vesentlig mindre enn 50% i framtiden? 

Andelen av direkte elektrifikasjon skal økes en god del. 

 

arne22 skrev (2 timer siden):

Hvis vi i dag har et forbruk av energi med energibærer som kan lagres, skulle det da ikke være ok å regne en reduksjon i denne andelen fra 80% til ca 50%

Jo? Er jo det jeg har skrevet. 80% av energien som brukes idag fraktes utenfor kraftnett. Altså skal vi gå fra 20 til 50 prosent direkte elektrifisering av energi som brukes ved produksjonstidspunktet. Resten må lagres og gi fleksibilitet til når været ikke er på vår side, eller når vi har forbrukstopper over normalen. 

[Kahuna]

oophus skrev (4 timer siden):

Det er en selvfølge at 50% av energien ikke skal innom hydrogen.

Det håper jeg da virkelig men vent nå litt, kanskje det er det du egentlig mener allikevel?

oophus skrev (4 timer siden):

Uansett, angående lagring av energi mot behovet for hydrogen, så kommer lagring stort sett uten veldig mye kostnader.

De *store* kostnadene ligger i ineffektiv konvertering strøm-hydrogen-strøm.

oophus skrev (4 timer siden):

Om alle verdens rørsystemer skal over tid støtte andeler hydrogen, så er det et enormt energilager i seg selv. Den kostnaden må en uansett igjennom for å få energien dit den trengs. 

Kanskje alle verdens rørsystemer etter hvert skal fjernes? Om vi ikke lenger skal bruke naturgass faller behovet for rør i høy grad bort. Energi kan jo like gjerne flyttes med kabel. 'raffinert hydrogen' i form av for eksempel kunstgjødsel går gjerne med skip, tog eller trailer.

oophus skrev (5 timer siden):

Man trenger et komplett system med fleksibilitet, og når man uansett må inn i hydrogensamfunnet for å løse deler av det, så er det mer effektivt å bruke hydrogenet direkte i kraftverket i kjøretøyet enn å gjøre det sentralisert i gasskraftverk mot kjøretøy. 

*Det* er definitivt feil! Om du lager hydrogen fra fornybar kraft og bruker det til å drive hydrogenkjøretøy vil du ha valgt den minst effektive fremdriftsmetoden i 100% av tilfellene. Om du i steder lader batterikjøretøy direkte fra fornybar kraft når det er tilgjengelig og bruker et sentralt 'hydrogenbatteri' som backup når fornybar ikke kan levere så kjører bilene på den mest effektive fremdriftsmetoden 50% av tiden(om vi bruker dine tall fra tidligere)

[oophus]

Kahuna skrev (9 minutter siden):

oophus skrev (5 timer siden):

Det er en selvfølge at 50% av energien ikke skal innom hydrogen.

Det håper jeg da virkelig men vent nå litt, kanskje det er det du egentlig mener allikevel?

?

Kahuna skrev (10 minutter siden):

oophus skrev (5 timer siden):

Uansett, angående lagring av energi mot behovet for hydrogen, så kommer lagring stort sett uten veldig mye kostnader.

De *store* kostnadene ligger i ineffektiv konvertering strøm-hydrogen-strøm.

Elektrolyse får billigere strøm enn en direkte konsument som tar for seg energi fra et energilager. Og når du skal bruke lagret energi, som altså er det du må sammenligne med, så blir forskjellene betydelig mindre jo lengre tid du tar inn i regnestykket fra produksjon til konsument. 

 

 

Kahuna skrev (13 minutter siden):

oophus skrev (5 timer siden):

Om alle verdens rørsystemer skal over tid støtte andeler hydrogen, så er det et enormt energilager i seg selv. Den kostnaden må en uansett igjennom for å få energien dit den trengs. 

Kanskje alle verdens rørsystemer etter hvert skal fjernes? Om vi ikke lenger skal bruke naturgass faller behovet for rør i høy grad bort. Energi kan jo like gjerne flyttes med kabel. 'raffinert hydrogen' i form av for eksempel kunstgjødsel går gjerne med skip, tog eller trailer.

Overgangen mellom naturgass og hydrogen foregår ikke mellom et døgn til et annet. Man vil frakte større og større mengder hydrogen i rørene sammen med naturgassen til man har gjort arbeidet med å frakte kun hydrogen. Så nei, rørsystemer skal selvfølgelig ikke fjernes. Snakk om å kaste bort penger og ressurser. 

Kabel er dyrt når man snakker om VRE. Dette er ny energiproduksjon i ytterkantene av våre (globalt sett) energinett. 

Om du f.eks legger solkraftverk i Sahara, så vil kabelen utnyttes 4-5 timer med maks kapasitet i døgnet beroende på hvor mye "curtailment" man inkluderer i størrelsen for solkraftverket. Dog, hvis du inkluderer elektrolyse og en stor punktforbruker for strøm ved samme VRE installasjon, så får du plutselig en kabel som vil sende energi begge veier. Utnyttelsesgraden økes, og prisen blir lavere for å lagge kabel. 

Hydrogen er rett og slett en forløper for et bedre nett over tid, og er en betydelig bedre forløper for ordrebøkene mot sol og vindkraft enn andre alternativer. 

 

Kahuna skrev (20 minutter siden):

oophus skrev (5 timer siden):

Man trenger et komplett system med fleksibilitet, og når man uansett må inn i hydrogensamfunnet for å løse deler av det, så er det mer effektivt å bruke hydrogenet direkte i kraftverket i kjøretøyet enn å gjøre det sentralisert i gasskraftverk mot kjøretøy. 

*Det* er definitivt feil! Om du lager hydrogen fra fornybar kraft og bruker det til å drive hydrogenkjøretøy vil du ha valgt den minst effektive fremdriftsmetoden i 100% av tilfellene. Om du i steder lader batterikjøretøy direkte fra fornybar kraft når det er tilgjengelig og bruker et sentralt 'hydrogenbatteri' som backup når fornybar ikke kan levere så kjører bilene på den mest effektive fremdriftsmetoden 50% av tiden(om vi bruker dine tall fra tidligere)

Har du glemt premisset allerede? Tok ikke lang tid. 
 

• Om energien kan forbrukes direkte uten en tids-aspekt mellom produksjonen av energien til forbruk, så er batterikjøretøy å foretrekke. 
• Om energien må innom et energilager, så blir situasjonen og matten på det straks annerledes med veldig mange ekstra komponenter. Tid og fleksibilitet er det som koster mest i et energisystem. 
• Vi trenger kjøretøy som tar for seg energi direkte og indirekte. 
• Elektrolyse vil i energisystemet  være det som tar for seg tilgjengelig energi. Det ligger i prismodellene og måten prisavtalene fungerer på. 
• Altså skal man ikke sammenligne elkjøretøy som tar lading direkte fra et vindkraftverk når det blåser mot hydrogenkjøretøyet. Man må sammenligne elkjøretøy som tar til seg energi med et tidsaspekt mellom produksjon og forbruk gjennom et energilager - ettersom det er denne typen energi hydrogenkjøretøyet har et forbruk ut av. 

 

Altså om vi bruker mine tall fra tidligere, så må du separere begge sidene av de 50 prosentene. Elkjøretøy som kan stå stille 95% av tiden egner seg selvfølgelig best til å ta til seg tilgjengelig energi direkte fra produksjonstidspunktet, og det har dem gode muligheter til nettopp fordi de står stille 95% av tiden. For kommersielle kjøretøy som må ha en viss mengde energi ved et gitt tidspunkt hver dag gir større problemer, for de må ha energi når de må ha det og står ikke stille 95% av tiden. Det er her hydrogenkjøretøy egner seg mest, siden all energi til disse tar for seg energi som elkjøretøy helst ikke tar for seg ellers. De står rett og slett på hver sin side av elsystemet og disse 50 prosentene jeg prater om. 

Ergo må du sammenligne f.eks flytende luft til elbilen fremfor energi direkte fra vindmøllen til elbilen mot hydrogenbilen siden de da tar for seg samme "type" energi som har gått igjennom et energilager, et energilager som en må inkludere ei tidsfaktor for. Mens flytende luft kun har et bruksområde og må konkurrere mot spotpris, så har hydrogen flere mulige utveier. Mulige kunder eksisterer både i industri og i transport, og der konkurrerer man mer mot kull, naturgass, fossil hydrogen, bensin, diesel o.l. som hver seg har ulik prispraitet for fortjeneste mot det grønne hydrogenet. 

For å si det på en annen metode. Se på hva tilbydere av vindkraft og solceller gjør. Inkluderer de seg i grønt hydrogen, eller i CES o.l? 



 

 

 

[Kahuna]

oophus skrev (45 minutter siden):

Om du f.eks legger solkraftverk i Sahara, så vil kabelen utnyttes 4-5 timer med maks kapasitet i døgnet beroende på hvor mye "curtailment" man inkluderer i størrelsen for solkraftverket. Dog, hvis du inkluderer elektrolyse og en stor punktforbruker for strøm ved samme VRE installasjon, så får du plutselig en kabel som vil sende energi begge veier. Utnyttelsesgraden økes, og prisen blir lavere for å lagge kabel. 

Hvor skal elektrolyse få strøm fra om det ikke er fra solen? Eller den 'punktforbrukeren din? Elektrolyseanlegget ditt vil da få like høy driftstid som kabelen, med den forskjellen at elektrolyse som del av et energilager kaster bort ofsleg mye energi.

oophus skrev (45 minutter siden):

Det er her hydrogenkjøretøy egner seg mest, siden all energi til disse tar for seg energi som elkjøretøy helst ikke tar for seg ellers.

Det er fundamentalt feil. Jeg forklarte hvorfor i forrige post. 

Endret 7. juni 2021 av Kahuna

[oophus]

Kahuna skrev (15 minutter siden):

Hvor skal elektrolyse få strøm fra om det ikke er fra solen?

Kødder du? Hva er definisjonen til grønt hydrogen? Hvordan trur du kraftavtalene til elektrolyse vil se ut? 

 

Kahuna skrev (17 minutter siden):

Elektrolyseanlegget ditt vil da få like høy driftstid som kabelen, med den forskjellen at elektrolyse som del av et energilager kaster bort ofsleg mye energi.

Forstod du ikke argumentet? Jeg snakket om driftstiden til kabelen. Om kabelen kun sender energi én vei, så vil den ved et solkraftverk kun ha 4-5 timer maks utnyttelsesgrad. Om du inkluderer elektrolyse ved solkraftverket, så har du muligheten til å sende overskuddsenergi mot solkraftverket om det f.eks regner og blåser mye i den andre enden. Utnyttelsesandelen for kabelen og tiden det tar å betale ned den er altså kortere med energilagring ved ny VRE enn uten. 

Når man ser på firma som Yara, så går man altså fra et firma som tidligere var avhengig av fossil energi, til at de selv inkluderer seg med og planlegger å selge overskudds hydrogen. Hele energisystemet i fremtiden vil bli mye mer desentralisert, og det er selvfølgelig en fordel. Hydrogen er altså en påløper for kjappere kostnadskutt for ny VRE. Det er også en påløper for kjappere oppgraderinger for nettene, og spesielt over lengre avstander fra ny VRE. Dette er spesielt viktig for havvind og solcelleparker i ytterkantene av klodens kraftnett. 

 

[arne22]

Vi har vel alle en tro på saken. Noen tror vel på at det er en hemmelig konspirasjon som driver lobbyvirksomhet for hydrogen og grønn teknologi. Min tro på saken det er at den teknologiske utviklingen i samfunnet og på verdensbasis, framkommer ut i fra et samspill og en vekselvirkning mellom teknologiske, økonomiske og politiske vekstfaktorer. Det som driver utviklingen framover det er "det som på sikt er lønnsomt" men hva som er lønnsomt vil også avhenge av en del politisk styrte rammefaktorer.

Store seilskuter i tre kunne jo være god business en gang i tiden, men neppe nå i dag. Dampskip i stål var også en god business men heller ikke det, nå i dag.

Av og til så går jo teknologiutviklingen litt i "rykk og napp" og det som var ganske upraktisk og kanskje "nesten umulig", det blir til sist "ganske vanlig". Internett ble jo for eksempel en gang i tiden beskrevet som "noe som ganske snart går over".

https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/K3emzX/10-tekno-spaadommer-som-slo-helt-feil?page=2

Veldig ofte i en slik "utviklingssyklus" så er det ikke bare en løsning som tar over hele markedet. Det vil naturlig være forskjellige aktører og forskjellige teknologier som konkurrerer mot hverandre. 

Hvis man skal se og bedømme hvordan teknologiene og markedene utvikler seg i framtiden, så nytter det vel lite å sette seg ned og å forsøke å gjøre ingeniørjobben for de store teknologigigantene i verden. Man kan kanskje heller med fordel forsøke å forsøke å følge med på hva de egentlig holder på med, og også hvordan de store økonomiene i Asia, Europa og USA posisjonerer seg i forhold til en forventet teknologisk utvikling.

Her vil det jo være de store økonomiene i verdenshandelen og de ledende teknologinasjonene som bestemmer utviklingen og veien. For en liten klatt som Norge, så vil det vel være et spørsmål om å tilpasse seg denne utviklingen i økonomi og teknologi, slik at vi fortsatt kan være en nasjon med forholdsvis høy levestandard.    

Endret 7. juni 2021 av arne22

[arne22]

54 minutes ago, oophus said:

Når man ser på firma som Yara, så går man altså fra et firma som tidligere var avhengig av fossil energi, til at de selv inkluderer seg med og planlegger å selge overskudds hydrogen.

Dette var interessant:

https://www.yara.com/corporate-releases/apner-for-historisk-satsing-pa-gront-hydrogen-og-gronn-ammoniakk-i-norge/

https://e24.no/boers-og-finans/i/oA7WVa/yara-legger-groenn-ammoniakk-i-ny-enhet-potensialet-er-stort

https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2021/partnerskap-for-gront-hydrogen-og-gronn-ammoniakk/

https://energiogklima.no/kommentar/blogg/hele-skipsfarten-kan-potensielt-ga-pa-gronn-ammoniakk/

https://spectrum.ieee.org/transportation/marine/why-the-shipping-industry-is-betting-big-on-ammonia

https://www.arbeidstilsynet.no/contentassets/b70d993233354e95a3271a9c251f6ac3/ammoniakk-grunnlagsdokument-2012.pdf

Endret 7. juni 2021 av arne22

[arne22]

52 minutes ago, oophus said:

Om du inkluderer elektrolyse ved solkraftverket, så har du muligheten til å sende overskuddsenergi mot solkraftverket om det f.eks regner og blåser mye i den andre enden.

Og så har man også mulighet til å levere kraft døgnkontinuerlig og å kombinere flere kraftkilder. For eksempel vindmøller. For offshore vindmøller som produserer hydrogen direkte så kan man også produsere energi der det ikke er lagt fram elektriske kabler. 

https://finansavisen.no/nyheter/energi/2021/01/13/7607762/to-siemens-selskaper-skal-utvikle-vindturbiner-som-produserer-gront-hydrogen

Vil nok tippe at vi kommer til å se noe av dette i praktisk bruk og i flere tekniske varianter og utførelser.

Tviler sterkt på at Siemens gjennomfører dette på grunn av at de har blitt lurt av konspirasjonspolitikere og journalister, eller miljøpartiet de grønne, og på grunn av at de ikke har grunnleggende kompetanse innenfor økonomi og teknologi.

Med det "moment" som satsingen på hydrogen har innenfor internasjonal økonomi og teknologi, så er det lite trolig at vi ikke vil se nye landevinninger både i forhold til drift av kjøretøy og mye annet. Det betyr ikke at batterier er "ut", de betyr bare "begge deler" og i konkurranse med hverandre.

Litt off topic, men her ser det ut som at man er i gang med å utvikle en teknologi, der man slår sammen solcellen og brenselscellen, slik at man får en slags soldrevet brenselscelle som produserer hydrogen direkte. (man kan jo godt tenke seg at det oppstår nye teknologier som vil være "game changer'e".

https://spectrum.ieee.org/energywise/energy/renewables/solar-to-hydrogen-remarkable-efficiency-jump

Et annet prosjekt av samme type (tror jeg):

https://spectrum.ieee.org/energywise/energy/renewables/solar-closing-in-on-practical-hydrogen-production

Endret 7. juni 2021 av arne22

[oophus]

arne22 skrev (33 minutter siden):

Tviler sterkt på at Siemens gjennomfører dette på grunn av at de har blitt lurt av konspirasjonspolitikere og journalister, eller miljøpartiet de grønne, og på grunn av at de ikke har grunnleggende kompetanse innenfor økonomi og teknologi.

Da har i så fall omtrent samtlige av de store vindkraft-tilbydere blitt lurt av den samme gjengen, fordi de alle løper etter for å være først ute med slik teknologi. Så vi tviler nok på det like sterkt begge to. 

Slik teknologi åpner opp for at man ikke trenger enorm skala på ny VRE før prosjektene kan igangsettes og finansieres. Mindre systemer kan kobles til øyer og starte der, før man fortsetter og lar prosjektene vokse dynamisk sammen med økt forbruk og behov for hydrogenet, før øysamfunnet forvandles til ei energiøy, og man sender energi begge veier med ei da enklere finansiert kabel til kontinentene. Veldig fint at man da kan lettere se at man desentraliserer måten energi produseres på, og at det skaper arbeidsplasser der man nå trenger ny VRE. Energiproduksjon går fra at kun noen få bautaer tar for seg alt, til at man over tid kan se at selv småfirma kan investere penger i å forsyne seg selv.  

[arne22]

56 minutes ago, oophus said:

Slik teknologi åpner opp for at man ikke trenger enorm skala på ny VRE før prosjektene kan igangsettes og finansieres.

Måtte google litt igjen for å finne ut av "hva er VRE". Det kom bare opp masse forskjellige bakterier, men det var altså variabel fornybar energi. 

https://www.irena.org/power/Variable-Renewable-Energy

Det er noe med disse møllene. De kan jo egentlig kjøre optimalt i forhold til vindhastigheten hele tiden. Hvis den også kan lagre energi i form av hydrogen, så går jo egentlig den "variable energien" over til å bli "kontinuerlig og stabil".

Endret 7. juni 2021 av arne22