Valg 2021

[G]

Quote

Enova ønsker ikke å kommentere denne saken, skriver pressesjef i foretaket, Eiliv Flakne, i en tekstmelding til NRK.

Han vil heller ikke på generelt grunnlag svare på hva som er problemet med for stor egeninnsats.

https://www.nrk.no/norge/pusset-opp-for-mye-selv_-ble-nektet-tilskudd-fra-enova-1.15594360

Fy faen sier jeg bare. Skammelig å ha slike institusjoner i Norge som Enova. Da hadde det vært bedre å gi alle huseiere en like stor slump penger dersom den ble nyttet til renovering av hus for energieffektivisering. Litt fotografering underveis burde være en god nok indikator på hva som er blitt gjort i renoveringsarbeidet med huset/leiligheten, for å løse ut pengestøtte. Man kunne f.eks. heller hatt en slump penger som ble delt ut hver 10. år til slikt. Framfor at rikinger som har råd til de dyreste og nyeste løsninger stikker av med brorparten av støtten. Det er også en skam at eldre energieffektiveringstiltak blir parkert og støtteløse etter en liten stund i Enova-ordningen.

Endret 4. august 2021 av G

[Simen1]

G skrev (16 timer siden):

At Norge er for langstrakt til å ikke skulle benytte seg av flytilbudene.

Hvorfor? Dette startet med dette innlegget:

Legg merke til de fire siste ordene. Jeg mente ikke at flybransen skulle legge fullstendig ned. Bare en at nedgangen (som nå er ca 50%) blir varig sånn at bransjen overlever, men forblir redusert, for å spare klimaet for utslipp. Det er en viss forskjell på å barbere seg og å kappe av seg hodet.

[G]

@Simen1 Vet at du har fortalt du bor i Tromsø, som sikkert er en fin plass (aldri vært der selv). Det er jo distrikts-Norge. Altså en som er bosatt i disktrikts-Norge som ønsker distrikts-"fientlig" politikk? Hva er din alternative transportplan, for å spørre?

[Simen1]

Ser du på byen Tromsø som Distrikts-Norge? Da er i hvert fall Sandnes og Haugesund mer distrikt enn Tromsø. Sola lufthavn er sikkert fin den, selv om den deles mellom det lille distriktet Sandnes og det større distriktet Stavanger..

Jeg skjønner ikke fokuset på distrikts-fiendtlig eller motsatt. Det handler om smart vs dum politikk. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Jeg vet ikke helt hvilken transportplan du tar som utgangspunkt. Eller om du snakker om NTP eller noe mer spesifikt.

[sveibuen]

Jeg vil ha mer vei, opgpradere alle veier til dagens standard, alle europaveier skal hver 4 felts motorvei, lavere avgifter og skatter på bensin, diesel, strøm å ellers generelt! Elbil fordelene må vekk.
Jeg vil at man skal satse på Norge og norske verdier. Må bli 100% selvforsynt på mat.
Ut av EU/EØS.
Man skal bestemme selv i sitt eget land, ikke EU som skal diktere oss.

Stengte grenser, ut av Schengen!

Satse på distrikta.

Øke olje og gass produksjonen!

Endret 4. august 2021 av sveibuen

[Simen1]

sveibuen skrev (2 timer siden):

Jeg vil ha mer vei, opgpradere alle veier til dagens standard, alle europaveier skal hver 4 felts motorvei, lavere avgifter og skatter på bensin, diesel, strøm å ellers generelt! Elbil fordelene må vekk.
Jeg vil at man skal satse på Norge og norske verdier. Må bli 100% selvforsynt på mat.
Ut av EU/EØS.
Man skal bestemme selv i sitt eget land, ikke EU som skal diktere oss.

Stengte grenser, ut av Schengen!

Satse på distrikta.

Øke olje og gass produksjonen!

Bedre veier er jeg enig i, spesielt fylkesveier og kommunale. Statlige har allerede godt drev i opprustinga. Men 4 felt er overkill og bortkastede penger på mange av europaveiene. Litt flere kan det bli, men ikke alle.

100% selvforsynt med mat? Vi er allerede 250% selvforsynt med mat. Det er bare de korrupte landbruksorganisasjonene som ikke teller fisk som mat. Landbruket er subsidiert til over ørene og er likevel elendig på selvforsyning med stusselige 40% av markedet. Takket være et særdeles inneffektivt byråkratisk system og maks fokus på de minst effektive. Hele systemet er så kjørt så langt ut på feil spor at de ikke finner tilbake. Det trengs en revolusjon i landbruket der vi må bruke våre fiskeressurser i bilaterale avtaler som sikrer at vi bytter det vi er gode på, fisk, mot det andre er gode på, f.eks tomater. Som en gjensidig krisesikrings-avtale.

Satse på distrikta? Vi har prøvd den formelen i mange tiår. Satsingen har gått på lokasjon, ikke på hva som er bra for landet. Vi bør satse på de bedriftene som gir oss eksportoverskudd og netto verdiskapning, uavhengig av hvor de befinner seg.

[Mr.Duklain]

G skrev (4 timer siden):

@Simen1 Vet at du har fortalt du bor i Tromsø, som sikkert er en fin plass (aldri vært der selv). Det er jo distrikts-Norge. Altså en som er bosatt i disktrikts-Norge som ønsker distrikts-"fientlig" politikk? Hva er din alternative transportplan, for å spørre?

Hvis Tromsø er distrikts-Norge hva er ikke-distrikts Norge da?  

[sveibuen]

Simen1 skrev (7 timer siden):

Bedre veier er jeg enig i, spesielt fylkesveier og kommunale. Statlige har allerede godt drev i opprustinga. Men 4 felt er overkill og bortkastede penger på mange av europaveiene. Litt flere kan det bli, men ikke alle.

100% selvforsynt med mat? Vi er allerede 250% selvforsynt med mat. Det er bare de korrupte landbruksorganisasjonene som ikke teller fisk som mat. Landbruket er subsidiert til over ørene og er likevel elendig på selvforsyning med stusselige 40% av markedet. Takket være et særdeles inneffektivt byråkratisk system og maks fokus på de minst effektive. Hele systemet er så kjørt så langt ut på feil spor at de ikke finner tilbake. Det trengs en revolusjon i landbruket der vi må bruke våre fiskeressurser i bilaterale avtaler som sikrer at vi bytter det vi er gode på, fisk, mot det andre er gode på, f.eks tomater. Som en gjensidig krisesikrings-avtale.

Satse på distrikta? Vi har prøvd den formelen i mange tiår. Satsingen har gått på lokasjon, ikke på hva som er bra for landet. Vi bør satse på de bedriftene som gir oss eksportoverskudd og netto verdiskapning, uavhengig av hvor de befinner seg.

Landbrukssiden jeg tenker man må hver 100% selvforsynt! Vi har mulighet til det. Må få inn lovforslag mot å bygge på dyrket/beite mark. Landbruket har fått ganske lite subsidier de siste 10-15 åra. Hvem vil drive på tap? Stortinget kommer med nye lover å regler hele tiden på hvordan man skal drive, ting som koster mange millioner for hver enkel bondet, de fleste har ikke råd til å ta disse oppgraderingene.

Kanskje litt overkill med 4 felts motorvei på Europaveiene, men de hadde gjort seg med 4 felt på hele E6, E134, E39 etc. Ikke kun vei jeg ville satset på, men jernbane i tillegg. Bare så nå hvor idiotisk politikkerene tenker ang ROGFAST, de lager 2 løp, men tenker ikke på jernbane....

Ang distriktsformelen så har de fleste partia mislykket totalt, da de har plassert ting å tang rundt, men aldri bygd ut infrastrukturen feks.
Ta feks hjørnestensfabrikker, der hvor jeg er fra, så bygger de betongelementer til tunneller, men veien har de ikke oppgradert. Her går det barnehageunger, barneskule unger hver dag, ingen busstopp etc på smal vei med 50tonns store trailere.
Bygger man ut infrastrukturen så går det fint å satse på distrikta!

Å hvorfor satses det ikke mer på sjøveien feks?



Jeg er ingen bonde, jeg er født å oppvokst på vestlandet i en liten kommune, er overstyrmann på en hurtiggående passasjerbåt.

[Simen1]

sveibuen skrev (5 timer siden):

Landbrukssiden jeg tenker man må hver 100% selvforsynt!

Hvorfor? Var ikke poenget at Norge skulle være 100% selvforsynt med mat, i tilfelle krig, kriser etc? Kriseforsyning er noe helt annet enn hverdags-selvforsyning som vi snakker om her. Jeg skjønner bare ikke poenget med å blokkere ute all matimport. Det virker også helt bak mål å karakterisere f.eks bananer, kakao, sukker og sjømat som ikke-mat. Hva er hensikten med det? Skal vi slutte å spise det eller hva er poenget?

sveibuen skrev (5 timer siden):

Vi har mulighet til det. Må få inn lovforslag mot å bygge på dyrket/beite mark.

Alt er mulig bare man kaster nok penger etter det. Spørsmålet er mer hvor mye velstand vi skal ofre for å oppnå det stae prinsipprytteriet? Skal vi slutte å utbedre veier for eksempel? Slutte å bygge skoler, busstasjoner, osv bare fordi det finnes et utmarksbeite der? Jeg tror ikke du skjønner hvor store konsekvenser et sånt prinsipprytteri vil medfølge, eller hvor mye det vil koste. Vi har plenty av dyrkbar mark i Norge som ikke dyrkes og plenty av utmark som ikke beites.

 

sveibuen skrev (6 timer siden):

Landbruket har fått ganske lite subsidier de siste 10-15 åra. Hvem vil drive på tap?

Landbruket har fått vanvittig MYE subsidier, ikke bare de siste 10-15 årene, men de siste 40-50 årene. I gjennomsnitt ca 600 000 kr pr årsverk. Men bøndene sitter igjen med i snitt bare rundt 250 000 kr i årlig inntekt i gjennomsnitt. Det betyr at differansen på 350 000 kr er rent underskudd. Problemet er ikke at de jobber for lite (det gjør de absolutt ikke), problemet er at varene de produserer er veldig lite verdt. Bøndene driver ikke effektivt nok. Satsingen på småbruk er totalt feilslått. Folk går rundt og suller med 10 kyr og 20 sauer og forventer at det norske folk skal betale milliardbeløp for å holde noe sånt kunstig lønnsomt. Folk gidder ikke det. Handelslekkasen øker stadig og var oppe i ca 20 milliarder før koronaen slo til. Norske matvarepriser er sinnsyke pga tollvernet. Bøndene tror de selektivt kan importere traktorer og redskaper uten straffetoll fra andre land og tro at de samme landene finner seg i at vi blokkerer deres matvarer med skyhøye tollmurer. Det funker ikke i lengden. Hele den norske modellen MÅ rakne før eller siden. Bønder utenfor Norges grenser er undertrykt lenge nok. De MÅ få bedre tilgang til vårt marked.

Bøndene må innse at de konkurrerer i et internasjonalt marked. Nordmenn må skjønne at Gilde, Nortura, Tine, Coop og Felleskjøpet er dypt korrupte selskaper med sterke lobbyister og protest-geriljaer som terroriserer det norske folk hver gang de skal "forhandle" jordbruksoppgjøret som om det var et lønnsoppgjør med en arbeidsgiver eller forretningspartner. Ingen andre yrkesgrupper har sitt eget yrkesparti på tinget. Ingen andre yrkesgrupper forlanger årlige subsidieforhandlinger med staten. Ingen andre yrkesgrupper syter og protesterer mer, til tross for at de får helt vanvittige 600 000 kr per årsverk for å kaste bort over halvparten på taps-sluk og sitte igjen med 250 000 kr i lønn. Det hadde vært bedre for alle parter om staten ga de 300 000 kr for å gjøre ingenting. Billigere for staten, billigere for alle matkjøpere, mer lønnsomt for bøndene og ikke minst mer fritid til bøndene.

Jeg stopper der. Jeg tror du har spist litt for mye av bondepartiets vafler og fått ørene litt for fulle av propaganda derfra. Det norske folk, der under 1% er bønder, må kreve revolusjon i landbrukspolitikken snarest! Vi kan ikke holde ut sånn det er nå. Det er langt på overtid å gjøre som i New Zealand.

[Snikpellik]

Landbrukssubsidiene hindrer at Norge gror igjen mer og fraflyttes i enda større grad, slik som den katastrofale politikken i Sverige førte til, der store deler av spesielt Nord-Sverige er blitt til ingenting. Jeg mener det er totalt verdt det for å opprettholde drift og liv på småsteder og i distriktene. Vi må hindre at alt vi har igjen av landbruk blir til stordrift som best kan sammenlignes med fabrikker. Lønnsomhet er ikke alt, kultur, diversitet og arbeidsplasser er viktigere.

Er inhabil i dette selv da jeg eier gård, som er stor. Den driftes av en bonde som også driver sin egen gård. Uten subsidier ville det ikke vært mulig mtp. manglende forutsigbarhet, og begge gårdene ville måttet bli lagt ned og dermed ville en ti-femten arbeidsplasser gått tapt. Gårdene ville blitt fraflyttet, jorda ville grodd igjen og byggene forfalt. Kommunen, som består av mye gårder og jordbruk ville fått kjempetrøbbel.

Endret 5. august 2021 av Snikpellik

[Theo343]

14 hours ago, Simen1 said:

Bedre veier er jeg enig i, spesielt fylkesveier og kommunale. Statlige har allerede godt drev i opprustinga. Men 4 felt er overkill og bortkastede penger på mange av europaveiene. Litt flere kan det bli, men ikke alle.

100% selvforsynt med mat? Vi er allerede 250% selvforsynt med mat. Det er bare de korrupte landbruksorganisasjonene som ikke teller fisk som mat. Landbruket er subsidiert til over ørene og er likevel elendig på selvforsyning med stusselige 40% av markedet. Takket være et særdeles inneffektivt byråkratisk system og maks fokus på de minst effektive. Hele systemet er så kjørt så langt ut på feil spor at de ikke finner tilbake. Det trengs en revolusjon i landbruket der vi må bruke våre fiskeressurser i bilaterale avtaler som sikrer at vi bytter det vi er gode på, fisk, mot det andre er gode på, f.eks tomater. Som en gjensidig krisesikrings-avtale.

Satse på distrikta? Vi har prøvd den formelen i mange tiår. Satsingen har gått på lokasjon, ikke på hva som er bra for landet. Vi bør satse på de bedriftene som gir oss eksportoverskudd og netto verdiskapning, uavhengig av hvor de befinner seg.

Man destruerer også store mengder mat eller selger det billig til utlandet for å holde prisene kunstig høye i Norge.

Endret 5. august 2021 av Theo343

[Simen1]

@Snikpellik Norge prøvde å opprettholde jernverket i Mo i Rana med stadig økende subsidier. Byen lobbyerte hardt for videre subsidier, protesterte kraftig (ikke rent ulikt bøndenes protester) og malte fanden på veggen for lokalsamfunnet dersom staten skulle si at nok var nok. Etter mange år med kamp fra fagforeninger, lokalpolitikere, og økte subsidier så fikk staten nok og droppet subsidiene til enorme protester. Gjett hva? Det tok få år før lokalsamfunnet igjen blomstret med flere mindre, men lønnsomme bedrifter på samme industritomt. Mo i Rana er i dag en levende og sikkert god by å bo i, generelt godt arbeidsliv og uten subsidier. Disse pengene kan nå Norge bruke på velstand i stedet for. Et bedre helsevesen, pensjonsordninger, bedre skoler, infrastruktur osv.

I New Zealand på i 1985 tror jeg det var, var landet tynget av enorme landbrukssubsidier til svært mange små sauebønder - som malte fanden på veggen om subsidiene ble stoppet. Gjett hva? Det tok to år før landet produserte MER lammekjøtt enn før subsidiene stoppet - med 1/3 så mange sauebønder. Pengesluket som ble tettet ble brukt til å ruste opp landets skoler, som hadde gjennomgående lav standard før landbruksreformen. Senere ble det helsevesenets tur til opprusting. I dag er New Zealand et land med relativt høy levestandard, markant høyere enn før reformen. Bøndene som ble ledige som følge av reformen fant seg raskt industrijobber som tjente gode penger for landet.

Samme historie med innlands-Sverige. Gruvesamfunnene i Nord fikk bedre tilgang på arbeidskraft, kunne skalere opp og ble mer lønnsomme. Den svenske stat ble kvitt et "blybelte" og landet blomstret som industrinasjon. At det i senere tid kom i skyggen av den norske oljen og konkurranse fra Kina er en annen historie, men Sverige hadde ikke vært bedre økonomisk rustet dersom de hadde valgt samme kostbare vei som Norge. Eneste grunn til at Norge holder ut med bøndene forsatt er at oljen har generert så mye "shut-up-money" og konfliktskyhet blant politikerne.

PS. "Halve Norge" bor "på bygda", men under 1% av Norges befolkning har årsverk i landbruket. Det finnes alt så et stort utvalg netto lønnsomme bedrifter og andre jobber på bygda. Det får fint an å satse på lønnsomhet samtidig som man satser på distriktene. Men vi må bli kvitt pengesluket som holder Norge tilbake på infrastruktur, skoler, helsevesen, eldreomsorg og så mye annet. Bøndenes hender trengs mange andre steder. Norge bør ha langt færre og større gårder, som går rundt uten subsidier, og bilaterale handelsavtaler der vi bytter type mat. Fisk mot landbruksprodukter.

[Theo343]

Ser ikke noe galt med å flytte arbeidsplasser ut i distriktene. Man ser allerede at byer blir hemmet og får problemer av at alt skal skje der.

Endret 5. august 2021 av Theo343

[sveibuen]

Simen1 skrev (1 time siden):

Hvorfor? Var ikke poenget at Norge skulle være 100% selvforsynt med mat, i tilfelle krig, kriser etc? Kriseforsyning er noe helt annet enn hverdags-selvforsyning som vi snakker om her. Jeg skjønner bare ikke poenget med å blokkere ute all matimport. Det virker også helt bak mål å karakterisere f.eks bananer, kakao, sukker og sjømat som ikke-mat. Hva er hensikten med det? Skal vi slutte å spise det eller hva er poenget?

Alt er mulig bare man kaster nok penger etter det. Spørsmålet er mer hvor mye velstand vi skal ofre for å oppnå det stae prinsipprytteriet? Skal vi slutte å utbedre veier for eksempel? Slutte å bygge skoler, busstasjoner, osv bare fordi det finnes et utmarksbeite der? Jeg tror ikke du skjønner hvor store konsekvenser et sånt prinsipprytteri vil medfølge, eller hvor mye det vil koste. Vi har plenty av dyrkbar mark i Norge som ikke dyrkes og plenty av utmark som ikke beites.

 

Landbruket har fått vanvittig MYE subsidier, ikke bare de siste 10-15 årene, men de siste 40-50 årene. I gjennomsnitt ca 600 000 kr pr årsverk. Men bøndene sitter igjen med i snitt bare rundt 250 000 kr i årlig inntekt i gjennomsnitt. Det betyr at differansen på 350 000 kr er rent underskudd. Problemet er ikke at de jobber for lite (det gjør de absolutt ikke), problemet er at varene de produserer er veldig lite verdt. Bøndene driver ikke effektivt nok. Satsingen på småbruk er totalt feilslått. Folk går rundt og suller med 10 kyr og 20 sauer og forventer at det norske folk skal betale milliardbeløp for å holde noe sånt kunstig lønnsomt. Folk gidder ikke det. Handelslekkasen øker stadig og var oppe i ca 20 milliarder før koronaen slo til. Norske matvarepriser er sinnsyke pga tollvernet. Bøndene tror de selektivt kan importere traktorer og redskaper uten straffetoll fra andre land og tro at de samme landene finner seg i at vi blokkerer deres matvarer med skyhøye tollmurer. Det funker ikke i lengden. Hele den norske modellen MÅ rakne før eller siden. Bønder utenfor Norges grenser er undertrykt lenge nok. De MÅ få bedre tilgang til vårt marked.

Bøndene må innse at de konkurrerer i et internasjonalt marked. Nordmenn må skjønne at Gilde, Nortura, Tine, Coop og Felleskjøpet er dypt korrupte selskaper med sterke lobbyister og protest-geriljaer som terroriserer det norske folk hver gang de skal "forhandle" jordbruksoppgjøret som om det var et lønnsoppgjør med en arbeidsgiver eller forretningspartner. Ingen andre yrkesgrupper har sitt eget yrkesparti på tinget. Ingen andre yrkesgrupper forlanger årlige subsidieforhandlinger med staten. Ingen andre yrkesgrupper syter og protesterer mer, til tross for at de får helt vanvittige 600 000 kr per årsverk for å kaste bort over halvparten på taps-sluk og sitte igjen med 250 000 kr i lønn. Det hadde vært bedre for alle parter om staten ga de 300 000 kr for å gjøre ingenting. Billigere for staten, billigere for alle matkjøpere, mer lønnsomt for bøndene og ikke minst mer fritid til bøndene.

Jeg stopper der. Jeg tror du har spist litt for mye av bondepartiets vafler og fått ørene litt for fulle av propaganda derfra. Det norske folk, der under 1% er bønder, må kreve revolusjon i landbrukspolitikken snarest! Vi kan ikke holde ut sånn det er nå. Det er langt på overtid å gjøre som i New Zealand.

Er helt enig med deg ang små bøndene, har en bekjent av meg som driver med 120 ammekyr + kalv. Dette gjør at han sitter igjen med rundt 2-300'000kr etter alt er betalt. Han rekner ca 20'000kr i utgifter pr dyr å får igjen ca 25'000kr på slakt, men da han har lite dyrka mark igjen(etter de har bygd ut boliger) så har han lange kjøreveier på¨små flekker rundt om.
Men ta et reknestykke her ang kjøtt fra storfe, her får bonden ca 50kr kg pr dyr. I butikken selges det fort opp for 5-10 dobbelte((indrefilet)satt på spissen) Hvem er det som tar seg best betalt? Slakteriet eller butikken? Kanskje det hadde vert noe om staten heller hadde satt et tak?
Men ja, jeg er enig at man må drive stort! Men som Snikpellik sier, så vil landet da gro igjen ved å fjerne de små. Så man trenger de også desverre.

[Simen1]

sveibuen skrev (41 minutter siden):

Men ta et reknestykke her ang kjøtt fra storfe, her får bonden ca 50kr kg pr dyr. I butikken selges det fort opp for 5-10 dobbelte((indrefilet)satt på spissen) Hvem er det som tar seg best betalt? Slakteriet eller butikken? Kanskje det hadde vert noe om staten heller hadde satt et tak?

Vel, bonden får betalt kg-pris for for bein, skinn, tarmer, hode etc. Det kan nødvendigvis ikke butikken ta så marginen er nok ikke så stor som du gir inntrykk av her. Uansett, både bondesamvirker og butikker stikker av med mye av fortjenesten. Det viser egentlig bare at de norske tollmurene i hovedsak gavner andre enn bonden. Tollmurer er en svært ineffektiv måte å subsidiere bøndene på, men nå manipulerer jo bondesamvirkene bøndene til å tro det fungerer fint og at vi trenger mer av samme (dårlige) medisin.

sveibuen skrev (41 minutter siden):

Men ja, jeg er enig at man må drive stort! Men som Snikpellik sier, så vil landet da gro igjen ved å fjerne de små. Så man trenger de også desverre.

Tja, gro igjen er ikke så galt som mange later til å tro. Vegetasjon er vår gratis karbonfangst rett fra lufta. Også er det nok malt litt fanden på veggen der også. Færre bønder som driver større betyr ikke nødvendigvis noen stor nedgang i dyrket areal. I prinsippet kan færre bønder dyrke i sum et større areal.

Nei, Norge trenger ikke små bønder, eller kjøkkenhage-bønder for å sette det på spissen. De trenger kanskje seg selv, eller føler at de burde trenges, men Norge som land, trenger ikke små bønder. Norge trenger netto verdiskapende arbeidsplasser. Ikke pengesluk som tapper velferden vår.

[Wisd0m]

Vi forventer at andre land skal stå med åpne armer til norsk fisk, men nekter å ta imot uten tollmur på andre produkter. 

Bøndene elsker å snakke som selvforsyningsgrad, som egentlig er en mer diskusjon om diett og matvalg enn produksjon.

"Selvforsyningsgraden er andelen av det vi faktisk spiser som blir produsert i Norge. Det vil si at hver gang du spiser en banan eller en sjokolade så synker selvforsyningsgraden. Selvforsyningsgraden kan således aldri bli 100 prosent, og sier ingenting om evnen man har til å holde egen befolkning med mat."

https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/norsk-selvforsyning-og-matsikkerhet--hvorfor-er-det-sa-viktig/

Løsningen: Inngå skikkelig frihandelsavtaler. Fri handel av fisk og frihandel av kjøtt. Det blir nok en økning på fiskeproduksjonen og reduksjon på rødt. Hvorfor skal noen få ilegge alle innbyggerne en ekstrakostnad på rødt kjøtt?

[Simen1]

Wisd0m skrev (17 minutter siden):

Løsningen: Inngå skikkelig frihandelsavtaler. Fri handel av fisk og frihandel av kjøtt.

Enig, men vi trenger også en krise-handelsavtale for å sikre matforsyningen vår i tilfelle krig og naturkatastrofer, a la det NATO er for forsvarsevnen vår. Havner ett av medlemslandene i en matforsyningskrise så hjelper de andre til. En slik avtale vil ikke bare sikre oss fra sult, men også sikre medlemslandene et variert kosthold, med mat som produseres best i en variasjon av ulike klima. Norge bidrar i hovedsak med fisk (siden vårt klima ikke er konkurransedyktig på mange typer landbruksvarer) og vi får gode soldyrkede tomater, oliven og andre landbruksvarer i retur, både i krise og fredstid.

Sitat

"Selvforsyningsgraden er andelen av det vi faktisk spiser som blir produsert i Norge. Det vil si at hver gang du spiser en banan eller en sjokolade så synker selvforsyningsgraden. Selvforsyningsgraden kan således aldri bli 100 prosent, og sier ingenting om evnen man har til å holde egen befolkning med mat."

Takk for at du tok med landbrukets definisjon på selvforsyningsgrad. Dette kan ikke understrekes ofte nok ettersom det ofte misbrukes av bønder og politikere som vil forsøke å danne et skremmebilde av at vi ville sultet i en eventuell matkrise. Vi ville ikke sultet, men fått et svært sunt og omega3-rikt kosthold.

[PosteMonopolet]

22 hours ago, sveibuen said:

Jeg vil ha mer vei, opgpradere alle veier til dagens standard, alle europaveier skal hver 4 felts motorvei, lavere avgifter og skatter på bensin, diesel, strøm å ellers generelt! Elbil fordelene må vekk.
Jeg vil at man skal satse på Norge og norske verdier. Må bli 100% selvforsynt på mat.
Ut av EU/EØS.
Man skal bestemme selv i sitt eget land, ikke EU som skal diktere oss.

Stengte grenser, ut av Schengen!

Satse på distrikta.

Øke olje og gass produksjonen!

Dette ser ut som Demokratene🙂

[mandodiao]

sveibuen skrev (3 timer siden):

Er helt enig med deg ang små bøndene, har en bekjent av meg som driver med 120 ammekyr + kalv. Dette gjør at han sitter igjen med rundt 2-300'000kr etter alt er betalt. Han rekner ca 20'000kr i utgifter pr dyr å får igjen ca 25'000kr på slakt, men da han har lite dyrka mark igjen(etter de har bygd ut boliger) så har han lange kjøreveier på¨små flekker rundt om.
Men ta et reknestykke her ang kjøtt fra storfe, her får bonden ca 50kr kg pr dyr. I butikken selges det fort opp for 5-10 dobbelte((indrefilet)satt på spissen) Hvem er det som tar seg best betalt? Slakteriet eller butikken? Kanskje det hadde vert noe om staten heller hadde satt et tak?
Men ja, jeg er enig at man må drive stort! Men som Snikpellik sier, så vil landet da gro igjen ved å fjerne de små. Så man trenger de også desverre.

Anbefaler "Anders Norstad Blogg" på facebook

https://www.facebook.com/AndersNordstadBlogg/

Han skriver endel rundt jordbrukspolitikk, EMV, etc.

[Gaea]

Av nysgjerrighet så lurer jeg på dere som har huket av for "andre" under hva dere skal stemme i år, hvilket parti er dere å planlegger å stemme som går under annet?