Kan dyrebeskyttelsen ta fra deg adoptert dyr dersom du gir dem butikkfor?

[gularsengler]

Jeg gir ikke pusen det "beste" foret, jeg gir hun det hun liker best.

Når hun blir overkjørt eller tatt av ørnen, så skal jeg vite at hun hadde et godt liv mens hun levde.

Akkurat som jeg ville ønsket for deg eller meg.

[Gjest Slettet+6132]

Jeg leste ikke hele tråden, så det er mulig dette er overflødig.

I en kontrakt kan man ikke skrive hva som helst. Man kan ikke binde opp personer urimelig, ikke frata dem kontroll over deres eiendeler (f eks en katt), bryte norske lover, ikke binde opp arvinger, tredjemann osv. Det er veldig viktig at alt er korrekt i en avtale, og veldig viktig hvem som er den svakeste part, hvem som krever at kontrakten signeres med et visst innhold osv. En oppdretter vil klart være den sterke part i en avtale, og en privat forbruker den svake.

I USA gjelder andre lover. De gjelder ikke i Norge. I Disneys Andeby gjør man mye rart og skriver latterlig urealistiske kontrakter. 

Et salg av et dyr til norsk borger kommer inn under Lov om forbrukerkjøp og Avtaleloven. 

Det er veldig lite trolig at en kontrakt er gyldig dersom den i detalj inneholder bindende instruksjoner om stell av dyret eller betingelser om at selger kan ta tilbake dyret uten å betale tilbake summen eller deler av summen, forby avliving, kreve veterinærbesøk hvert år, kreve visse vaksiner, kreve at ny eier oppsøker en bestemt veterinær, kreve innsyn i i eierens private hjem, kreve rett til avkom eller forby paring og drektighet osv. 

Da snakker vi ikke om avtaler mellom næringsdrivende "B to B", men et salg fra en næringsdrivende til en privat - og privat til privat.

En urimelig og invaderende kontrakt som går på på tvers av alminnelig logisk adferd og vanlig eierskap vil ofte bli kjent ugyldig i sin helhet.

Et dyr er en vare. Et dyr beskyttes i tillegg av dyrevernlover og tvister avgjøres av mattilsyn og veterinær.

Det er bare å tenke: du kjøper en båt. Hva står i en kontrakt om kjøp av en båt? Kan selger kreve at du vedlikeholder båten med visse produkter eller lage regler om hvordan du skal bruke båten, hvor du skal dra og hvilke regler som skal gjelde om bord? Neppe. For båter gjelder også lover og regler som skal følges av eier, det har ikke selger noe med å blande seg i etter salget eller i kontrakt.

Det spiller ingen rolle om det står i kontrakten at kjøper skal følge lover og regler, for det er en selvfølge.

Du kjøper et dyr, betaler, får kvittering, sier hadet. Så er dyret ditt, men du må følge lovene. Forrige eier eller kontraktsvilkårene har ikke noe å si i den saken, kun veterinæren som velges av kjøper og vårt offentlige mattilsyn. Alle kan sende bekymringsmeldinger til politiet og mattilsynet, men ikke dra hjem til kjøper og blande seg oppi dyreholdet. Det er forbeholdt politiet og mattilsynet - om de er med. En oppdretter eller selger som oppsøker en kunde/kjøper med påtrengende krav kan anmeldes for trakassering og bøtelegges (ja - det har skjedd).

[Vegard#]

gularsengler skrev (9 timer siden):

Jeg gir ikke pusen det "beste" foret, jeg gir hun det hun liker best.

Når hun blir overkjørt eller tatt av ørnen, så skal jeg vite at hun hadde et godt liv mens hun levde.

Akkurat som jeg ville ønsket for deg eller meg.

Man skal ikke utelukkende gi dyr det de liker best, på samme måte som mennesker heller ikke spiser godteri til frokost, lunsj, middag og kvelds. Dyrs smaksans er tilpasset deres næringsbehov ute i villmarken, og når de bor med mennesker vil vil det være en mismatch mellom hva de faktisk trenger og hva de liker. Hvis du vil det beste for både dyr og barn, gir du de det de trenger for en sunn utvikling.

 

  

Dart skrev (1 time siden):

I en kontrakt kan man ikke skrive hva som helst. Man kan ikke binde opp personer urimelig, ikke frata dem kontroll over deres eiendeler (f eks en katt), bryte norske lover, ikke binde opp arvinger, tredjemann osv. Det er veldig viktig at alt er korrekt i en avtale, og veldig viktig hvem som er den svakeste part, hvem som krever at kontrakten signeres med et visst innhold osv. En oppdretter vil klart være den sterke part i en avtale, og en privat forbruker den svake.

Å legge føringer for dyr er veldig vanlig fra oppdretteres side, f.eks. ved å skrive i kontakt at man ikke kan drive avl på dyret. Kan man se bort fra disse vilkårene?

Endret 12. juni 2021 av Vegard#

[Gjest Slettet+6132]

Vegard# skrev (1 time siden):

Å legge føringer for dyr er veldig vanlig fra oppdretteres side, f.eks. ved å skrive i kontakt at man ikke kan drive avl på dyret. Kan man se bort fra disse vilkårene?

Det spørs på årsaken til at du ikke kan drive avl med dyret. Hvis det skyldes arvelige sykdommer som kan overføres, eller en skavank hos et hunndyr som gjør det helseskadelig for dyret så er det nok gyldig. Men hvis oppdretter bare ikke vil ha konkurranse, så blir det å begrense deg som eier å gjøre noe helt naturlig. Hvis du likevel parer dyret, er det ikke noe de kan gjøre. Det er ikke lenger oppdretters dyr, og da er det ny eier som bestemmer alt.

Du kan inngå en avtale med et godt prisavslag i tilfelle du ikke kan drive avl, men da må det klart framkomme at du har fått en reell ekstra fordel i bytte som tilsvarer det reelle tapet du blir påført. Kontraktsrett er blitt komplisert, og en god "kontraktsnekker" er gull verd 🙂  Særlig for næringsdrivende. For private forbrukere er det ikke så viktig. Avtaleloven og kjøpsloven dekker det meste av lureri, og private forbrukere vil alltid være svakeste part så den næringsdrivende har større eller alt ansvar. Man kan jo skrive ned det man blir enige om og kalle det et referat selv om det ikke er gyldig i en rett. Det kan komme godt med i en evt konflikt, forliksrådet og evt et forlik. 

I Andeby med Donald Duck & Co gjøres det mye rart og urimelig. Var det ikke Donald D som skrev under på å jobbe gratis hele livet for Onkel Skrue? hehe

Jeg oppfattet at de som vil ta seg av et omplassert dyr ofte bare får låne dyret en prøvetid før de får kjøpe det til en ganske dyr pris og etter signatur på ganske tvilsomme omfattende kontrakter. Temmelig mistenkeliggjørende og kanskje sårende for de som vil være greie. Du skal ikke traske mye rundt på landet før du får tilbud om både hunder og katter gratis. I hvert fall etter at pandemiens mange ensomme mennesker har fått seg et dyr. 

En katt bare vandret inn i huset her for et år siden. Siden har den bodd her. 

Endret 12. juni 2021 av Slettet+6132

[Gjest ea141...046]

gularsengler skrev (23 timer siden):

Så det betyr med andre ord ingenting for deg om dyret trives og har et godt liv?

Det betyr alt for meg. Virker som jeg var litt opphengt i pris. Jeg har gått over til Royal kanin da jeg fikk beskjed fra vetrinær om det var best om han fikk det. Har fremdeles rundt 3 kg med Friskes som jeg ikke vet om jeg får brukt opp.. Katten spiser helt fint det nye foret. Han spiser som regel alt han får, ikke kravstor han. 

Katten min er veldig viktig for meg og det er nok mer viktig for meg at han får det han trenger enn pris. Men skal sies at det kostet meg 500 kr for en sekk med det foret jeg kjøpte nå, men vetrineren anbefalte dette en stund. Tenker jeg kjøper av samme merket bare en billigere variant etterhvert. Koster litt men om katte er glad er jeg glad.. 

Anonymous poster hash: ea141...046

[Gjest ea141...046]

Katten kom fra gaten når jeg fikk han. Han er e  litt vanskelig katt mtp. at han ikke har vært nær mennesker så mye. Men det har gått veldig fint og nylig fikk jeg lov å kose med han. Det er mye tid og kjerlighet forbundet med dyr og jeg er glad jeg har han. 

Når jeg fikk katten var vi midt i pandemien og jeg hadde behov for å ha en liten venn da jeg isolerte meg kanskje litt mer en folk flest. Jeg er ikke den mest sosiale personen så det hjalp heller ikke. Har ikke angret et sekund. 

Personlig er jeg veldig for at katter og dyr skal få leve godt. Om det betyr at jeg må betale litt ekstra for at han skal ha det bra, pluss vetrinær og forsikring så er ikke det noe problem. 

Anonymous poster hash: ea141...046

[Gjest Slettet+6132]

Håper vi kan unne oss en latter til slutt
over hva visse oppdrettere og godhetens voktere kan finne på å skrive i kontrakter. De aner trolig ikke at urimelige eller ulovlige klausuler og krav til motpart kan gjøre hele kontrakten ugyldig. Men de tror "det er lov å prøve seg, og vi mener det jo godt". Det de trolig heller gjør er å undergrave (forsøple) seriøse rimelige avtaler og forvirre vanlige folk med "søppelvilkår". Tar de for hardt i og/eller treffer en jus-kyndig, så vil vedk skrive under med et overbærende smil og så bare kaste kontrakten. Den er likevel ugyldig om den bryter med lover og regler. I alle tilfeller har ikke selger noe innsyn eller sanksjonsnmuligheter etter et vanlig salg av vanlige varer. Evt kan kjøper sende kontrakten i retur med påskrift om at visse klausuler er ulovlige og at den returneres med protest. Det er ikke slik at "den som tier samtykker", og en signatur er ikke 100 prosent avgjørende på noen måte.

DD i stripa under her har lovet å gi bort huset sitt om han ikke bader i et frossent vann midt på vinteren. En slik urimelig kontrakt vil aldri bli lovlig eller gyldig noe sted. Only in Donald Duck & Co. 

Endret 14. juni 2021 av Slettet+6132

[The Avatar]

Dart skrev (1 time siden):

Tar de for hardt i og/eller treffer en jus-kyndig, så vil vedk skrive under med et overbærende smil og så bare kaste kontrakten. Den er likevel ugyldig om den bryter med lover og regler. I alle tilfeller har ikke selger noe innsyn eller sanksjonsnmuligheter etter et vanlig salg av vanlige varer. 

I alle avtaleforhold så er det ei lojalitetsplikt, så lenge partane er likeveerdige så vil det å signere på vilkår som ein veit ikkje kan gjerast gjeldande være illojalt og dermed grunnlag for å annulere avtalen. Unntaket er der det også er ulikt styrkeforhold mellom partane. F.eks. vil du som forbrukar kunne signere på eit ulovleg vilkår om at du seier frå deg forbrukarrettigheitene dine utan praktiske konsekvenser ettersom den profesjonelle part burde vite betre enn å legge inn vilkår som ikkje kan gjerast gjeldande. Om ein avtale mellom privatperson og dyrebeskyttelsen er ein avtale mellom to partar med ulikt styrkeforhold blir ein vurderingssak.

Dersom ein av partane meiner at motparten bryt avtalen som har blitt inngått så er vegen vidare å rette søksmål. Så om dyrebeskyttelsen meiner på at dyreeigaren ikkje forer dyret med rett fôr så må dyrebeskyttelsen gå vegen om søksmål der retten bestemmer om avtalen er gyldig og eventuelt nedlegg pålegg i form av dom.
Eit slikt søksmål vil være både kostbart og tidkrevande særleg for den tapande parten, og det er ikkje gitt at Dyrebeskyttelsen vil kunne vinne fram med at dette var eit gyldig avtalevilkår. Derimot er det ein risiko for dyreeigaren å imøtegå søksmålet, for om Dyrebeskyttelsen vinn fram med at avtalevilkåret er rimeleg og dermed gyldig så vil retten pålegge dyreeigaren både å returnere dyret og å betale saksutgiftene.
Ettersom ein slik dom vil skape rettspraksis så vil nok Dyrebeskyttelsen vurdere nøye kva sak dei eventuelt køyrer til retten, Dyrebeskyttelsen vil ikkje reise søksmål på eit svakt grunnlag som kan føre til at dei ikkje vinner fram og at rettspraksisen då viser at alle slike vilkår er ugyldige. Eg vil tru at av strategiske årsaker så vil Dyrebeskyttelsen vente til dei kjem over ei sak der dyret beviseleg er underernært eller har dårleg helse før dei brukar tid og pengar på eit søksmål.

[Gjest Slettet+6132]

The Avatar har nok også rett der.

Jeg brukte båt som eksempel. Hvis du kjøper en båt, så kan ikke selger pålegge deg noe som helst. Du kan senke båten et minutt etter at oppgjøret er i banken. En båt er ikke et dyr og omvendt. Men den som opptrer normalt og vanlig i tråd med alle andre seriøse private dyreeiere vil aldri kunne ransakes og behøver aldri tillate innsyn så lenge ingen kan bevise eller det synes utenfra eiendommen at lover er brutt, f eks at man kan se eller høre omsorgssvikt, observere det mishandlede dyret fra naboen eller fra veien eller at slakteriet kan se at det er skader på dyra. Verken oppdretter eller mattilsyn kan trampe inn rundt hos private uten rettens kjennelse. For å få kjennelse må de til retten og legge fram sakens fakta og så kontakte politiet. En lovlydig profesjonell eier som driver lovlydig virksomhet må være bundet av regler om offentlig inspeksjon for at noen skal kunne "kikke innom". Heller ikke der kan oppdrettere, dyrebeskyttelsen eller andre uten politimyndighet og gode grunner trampe inn overalt.

Ingen kan kreve å sjekke hvordan våre private 20 høner og en katt har det. Etter min mening har de det bedre enn mange mennesker 🙂

Det autoritære, bombastiske, anklagende og mistenksomme - ofte hatefulle - lynnet til mange dyrevernere gjør ofte vondt verre.

Endret 14. juni 2021 av Slettet+6132