Har du opplevd å ha et døende familiemedlem?

[Gjest c301f...6e2]

Hva følte du da du fikk beskjeden av at ikke noe mer kan gjøres det får gå sin naturlige gang uten væske og annen tilførsel?

Når du ser at den syke har vist fremsteg hver dag siden i dette tilfellet hjerneblødning skjedde. Det føles helt umenneskelig å sitte å se på de og vite at de har ikke sjans i havet i dette gamet? 

jeg sliter vel med å godta at sånn er det bare.

Anonymous poster hash: c301f...6e2

[Gaea]

Ja, flere, blant annet pappa og farmor. Nei, kaos, fortvilelse, sjokk følte jeg vel. Men blir bedre med tiden, sorgen blir mindre intens med tiden

 

[Gjest c301f...6e2]

GiaMahan skrev (10 timer siden):

Ja, flere, blant annet pappa og farmor. Nei, kaos, fortvilelse, sjokk følte jeg vel. Men blir bedre med tiden, sorgen blir mindre intens med tiden

 

Ts her. Vi er på dag 5 etter at det skjedde. Nå syns jeg det er bare vondt å tenke på han skal dø uten noe form for væske. Bli dehydrert osv... syns det er vanskelig når en ser små fremsteg hver dag men vet han er sjanseløs😢. Aldri følt på slik en maktesløshet i mitt liv😞. Lurer på hva han tenker ? Skjønner han det? Er han redd? Vet jo han var livredd for døden før dette skjedde. De trodde han hadde kort tid da det skjedde og hadde jeg visst hva fortsettelsen ble da det vært bra om han dro da. Dette er seigpining å se en man er glad i skal dø...

Denne ventingen på det som vil komme er veldig tungt. 

Anonymous poster hash: c301f...6e2

[Budeia]

Antagelig har han ikke våknet igjen etterpå? En måte å beskytte seg selv kan være å håpe på det umulige. Hvis du framstår som håpefull, kan legen finne på å si at jeg tror ikke du skjønner alvoret, du skjønner ikke hans tilstand. Men det er mørkt å si at alt er... mørkt. 

Andre konstruktive ting kan være å tenke på gode minner, eller noe som kan forberedes til gravferden. Stephen Hawking skal ha sagt at det nytter ikke å fokusere på alt det du ikke kan, du må fokusere på hva du kan. På sett og vis var det en feil tankegang, da det faktisk var mange ting han ikke kunne gjøre. Og han hadde kort tid igjen. Men det var en erkjennelse av at å tenke på dette mørket ville føre ham inn i en depresjon eller galskap.