skatt på salg av aksjer

[simen001]

Hei

Lurer på hvordan man fører skatt på salg av aksjer, bruker en amerikasnk broker som jeg handler gjennom. Må jeg føre inn alle salg og kjøp jeg har gjort, eller er det nok å bare rapporter at jeg har xxx i profit på detter året. Med tanken på at jeg daytrader hos denne brokern her så blir det veldig mange salg og kjøp gjennom uke, mnd og året.

[xitimes864]

Har alltid tenkt at når man tar ut pengene fra brokeren så må man betale skatt av det man tar ut.
Kan være at jeg tar feil.

[Sverre1969]

6 hours ago, xitimes864 said:

Har alltid tenkt at når man tar ut pengene fra brokeren så må man betale skatt av det man tar ut.
Kan være at jeg tar feil.

Siste setningen din er i alle fall korrekt….

[x-ray-cat]

Det finnes mye informasjon om dette hos skatteetaten, skatte-ABC hos dem, også videre. Også kan det variere med skattesats på syntetiske papir, ETN osv. 22% vs. 31,68%. Noe kan en nok velge selv hvor en fører. Har ført ETF under verdipapir (samme post som norske direkteeide fond) Basert på beskrivelse virket det som at om norske aktør rapporterte utenlandsk verdipapir som etf kunne det føres i verdipapirer formatet eller andre verdipapir formatet elns.

Men som svar på spørsmålet. En skal beregne hvert papir. Også er det sammenslåingsprinsippet som gjelder ift. Valutakursgevinst eller tap. Så kostprisen beregner en seg fram til ved å ta utgangspunkt kurs på verdipapir * antall aksjer / andeler tillagt Evt. Kurtasje. (Så er det lurt å finne ut valutakurs på tidspunktet for kjøp og tidspunkt for når aksjer/verdipapir bytter eier fra selger til deg, jo lengre tid som går hvor vanskeligere er det å finne detaljert valutakurs over hele dagen på de fleste oppslagsverk. Mer en daglig kurs) Da har en et utgangspunkt for å regne seg fram til gevinst eller tap ved salg. Kjøper en flere posisjoner i samme aksje/fond/ISIN blir det jo flere verdipapirkurser og valutakurser å ta utgangspunkt i for å omregne kostprisen til norske kroner for dokumasjon i skattesammenheng til skatteetaten. Også er det FIFO som gjelder i det norske skattesystemet på direkteeide verdipapir (På Krypto tror jeg en kan velge mellom LILO og FIFO). Ellers er det visst slik at om en har handlet flere aksjer i samme verdipapir samme dag/dato så tror at en kan hvilken som skal anses som realisert først ift. Skattemessig realisasjon i tilfelle ikke alle blir realisert samtidig. På ulike datoer så blir det kjøpt først, realiseres først. Det er også kostprisen inkludert kurtasje som blir skjermingsgrunnlaget på utenlandske aksjer. Tror en må dokumente, beregne og føre om skjermingsfradrag selv her også hos utenlandske aktører. Nytt i år at norske aktører gjør det også for utenlandske verdipapir som ikke er på VPS. Men ikke alltid. De kan glemme. Ser ut som Nordnet manglet en ETF sin fornueverdi. Er ikke i formueskattposisjon og hadde ikke solgt eller kjøpt i 2020, men la den inn selv. Ved salg så blir det aksjer/andeler * antall fratrukket Evt. kurtasjekostnad * valutakursens verdi norske kroner på salgstidspunktet. Da ditt eierskap opphører/en ikke lengre er aksjonær/andelseier. Legges Evt. Kurtasje til kostpris og trekkes fra kurs * antall ved salg (er slik det skal gjøres, Nordnet osv gjør det vel) så får man i praksis skattefradrag direkte for kurtasjekostnaden. Derfor er det ikke naturlig å føre opp kurtasjekostnad der hvor en kan føre opp kostnader i forbindelse med ervervelse av inntekt eller hva det kalles. F.eks. kostnader til tidsskrifter og abonnement kan. Når en har/vet kostprisen i NOK på kjøpstidspunkt for kjøpte aksjer/andeler (ink. Kurtasje) som vil betraktes som solgte ved et salg ift. FIFO og markedspris på tilsvarende posisjoner på salgstidspunktet fratrukket kurtasjen og omregnet til NOK kan en trekke fra disse beløpene og da vil differansen tilsvare tapet/gevinsten hvor valutagevinst/tap er slått sammen ift. Sammenslåingsprinsippet som er gjeldende ift. Valuta til erverv av formueobjekt. På skattemeldingen er det ikke desimaler så da rundes desimaler over X, 5 opp og under ned. Så da skal en gjøre det med differensen mellom kostpris tillagt kurtasje og markedspris ved salg fratrukket kurtasje på posisjonene som skal betraktes som skattemessig realisert. Er differansen gevinst (markedspris tilsvarende i NOK ved salg mer en kostpris ved kjøp) føres det opp i feltet for gevinst, er det tap (markedspris ved salg i NOK mindre enn kostpris i NOK ved kjøp) så blir det feltet for tap. Ved dokumentasjon med tanke på formue er det vel valutakurs/Norges bank sin kurs 1.1 etter skatteåret som skal benyttes på markedsprisen 31.12 mener jeg. Også på Krypto/omregning av fornueverdi til Krypto. Jeg har lest et sted på skatteetaten at alternativt til å bruke valutakursen ved tidspunkt for ervervelse og salg (som egentlig er rettferdig, logisk, men kan være utfordrende å ha kontroll på, finne detaljert tilbake til osv) kan en også benytte et årlig snitt av daglig publiserte kurser. Jeg fant en nettside med kalkulator som kan beregne snitt hvor jeg antar at daglige offentlige kurser fra Norges bank, ECB , sentralbanker benyttes. Det kan være mer lettvint ift. Rapportering. Men vil det være fordelaktig ift. Beskatning av valutagevinst/tap ift. Faktisk gevinst og tap? Og om det er årlig så gjelder, blir ikke det litt ulogisk og potensielt ufordelaktig/Evt. Fordelaktig ift. Å benytte mest mulig nøyaktig kurs fra kjøps og salgstidspunktet? Om det er årlig snitt en skal bruke men en kun har verdipapiret en kortere periode kan det vel bli ganske lite representativ sluttkurs om en bruker årlig snitt. Antar det er årlig snitt fra 1.1 til 31.12 for et skatteår. Står ikke om at en må bruke snittkurs eller mest nøyaktig kurs for kjøps og salgskurser konsekvent på realisasjonene en fører på skattemeldingen for et år heller. Jeg er også usikker på hvordan det blir med føring av antall fraksjonsaksjer en eide 31.12. Ift. Fornuebeskatning skal en dokumentere antall aksjer/fondsandeler en eier 31.12. Usikker på hvordan hvordan dette lar seg løse ved oppføring av fraksjoner (ikke hele aksjer). Også erfart spesielt i år at gratis/rimelig kurtasje for utenlandske meglere hvor ikke noe dokumenteres på dine vegne til norske skattemyndigheter har gitt en veldig krevende skatterapporteringsjobb. Søkte utsette til 31.12 men rakk ikke alt. Men ser at en visstnok kan korrigere selv om den er levert. Også på skatteoppgjøret for 2019 og 2018 om det skulle være aktuelt. Så for føre opp litt hver dag. Fristen for restskatten er vel ikke før i august uabsett. Prøve å få den ned mest mulig ved å dokumentere tap. (Dokumentere mest mulig. Tenker å begynne med å ha en samlet oversikt i Google sheets eller noe over aksjekjøp, posisjoner jeg innehar og salg og føre mest nøyaktig valutakurs ved kjøpstidspunkt, salgstidspunkt, Norges bank daglige oppdaterte kurs. Da får en en god og systematisk oversikt som er grei ift. Skatterapportering og oversikt over utviklingen, tap og gevinst. Og en kan også se hvordan mest nøyaktig valutakurs ved kjøp og salg vil gi utslag ift. Å benytte årlig snittkurs eller daglig offentlig kurs (usikker på det også er mulig). Med tanke på at en skal runde opp eller ned til heltall så er det ikke alltid at daglige valutafluksjoner vil gi faktiske ulike beløp. Men ofte vil det nok bli variasjoner ift. Årlig Snittkurs og mest nøyaktig kurs ved kjøps og salgstidspunkt. Da det kan svinge mye daglig og periodevis. Ideelt sett så burde skatteetaten gjort det mulig å føre opp eide aksjer og andeler og Evt. Solgte  for skattemeldingen for 2021 allerede nå. Så kan en føre det inn fortløpende/så tidlig som mulig når det er lettest å finne mest nøyaktig valutakurs. Samt slippe at det blir mye, omfattende å føre i perioden skattemeldingen blir tilgjengelig fra mars og frem til frist 30.04. Med sheets kan mye kopieres. Men hadde Skatteetaten lagt til rette for dette kunne en jo plottet inn ting etterhvert som man vet ting så tidlig som mulig og fordelt det. Har jo skattekort nå. Men kunne kanskje fungert som litt kombinert skattekort. En fører inn faktiske posisjoner etterhvert som de har gitt en skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget gevinst også slipper en å igjen måtte føre det opp i skattemeldingen når den blir tilgjengelig påfølgende år mellom 20.03 og 08.04.

 

Det er også litt ting som kan være uklart ift. Ulike skattemessige satser, hvordan skatteetaten beskattet det, og hvordan Nordnet og andre tolker og rapporterer ting. Eller uklarheter rundt dette.

 

For noen år siden ble det klart at syntetiske fond og ETF skattemessig skal behandles som renteinntekt med skattesats 22% fremfor kapitalinntekt med 31,68%. Førstnevnte gir i utgangspunktet ikke rett til å opparbeide skjermingsgrunnlaget.

Nordnet har f.eks Nordnet smart fondene. Syntetiske, kan ikke handles på aksjesparekonto. Samtlige beskattes med 22% slik jeg har forstått. I løpet siste halvåret har de også lansert nye indeksfond som er syntetiske. Men disse kan handles på aksjesparekonto, mener også at disse ikke skal ha samme motpartsrisiko for selv om det er syntetisk så eier fondstilbyderen det underliggende/av forsikringer elns. Virker også som at ETP fra leverage shares fungerer slikt. De er syntetiske men utsteder eier/kan garantere for det underliggende. Og jeg tolker det som at det skal beskattes som kapitalinntekt på 31,68% Står vel physical etter annet. Så står at disse ETP'ene eier tilsvarende x antall Apple aksjer, men de har gearing og kommer i Bull og Bear. Nordnet sine Bull og bear beskattes som derivat, ETN og warrants med 22% . Xact Bull og bear også. Men usikker på om det er slikt at om samtlige ETF'er som bruker derivat skal beskattes som 22% i Norge og betraktes som Derivat ETF. Eller hva som avgjør. Tror TQQQ som er US-registrert etf skal beskattes med 22% pga. Replikeringen. Men usikker på endel av direxion. F.eks tecl med gearing. Står nå at det eier endel aksjer fysisk. Men har stått at det har endel i minus pga. Swaps el. For på kapitalforsikring er det jo slik at om en har 80% rentefond, andre verdipapirer enn aksjer den 1.1 så blir skattesatsen satt til 22% fremfor 31,68% er det mellom 20% og 80% aksjeandel blir skattesatsen satt til en faktisk prosentsats mellom 22% og 31,68%. Så kunne vært greit å hvite hvilke amerikanske etf med giring som kan betraktes som andre renteverdier, eller som ikke betraktes som noe som teller som 100% aksjeverdipapir som vil kunne telle som skjermingsgrunnlag eller ikke eller påvirke aksjefordelingen på fondskonto/kapitalforsikring i ene eller andre retningen. Så kunne vært bra å fått en bekreftelse på dette hos f.eks Nordnet og skatteetaten. Og også ift. Å kunne finne ut med sikkerhet hvordan en vet om noe syntetisk verdipapir skal beskattes som 22% eller ikke og hvordan en kan finne være sikker på hvilken skattesats som gjelder/hvor en skal føre det opp for riktig beskatning.