En tanke om at/hvordan himmellegemer vokser.

[Flin]

Skjoldpadda skrev (16 timer siden):

Ja stjerner kan være forskjellig størrelse å det samme kan sorte hull. Det kan tilogmed være sorte hull nede på kvantenivå.  Jeg vet at nøytronstjerner er mindre, det er jo tross alt slik jeg ser det kjærna til en stjerne som er igjen etter den har "explodert".

 

Jeg skulle kanskje formulert meg bedre. Det at himmellegemer legger på seg av støv er relevant i for eksempel oort skyen der det finnes ca 10000000000000 objekter som samler støv å sakte blir til asteroider og objekter med månestørrelse. Når de blir denne størrelsen har de indre kjernefysiske kreftene startet nok til at de har mye varme i kjernen. Og jo varmere himmellegemene er jo større blir de i volum. Samtidig som jeg ser for meg at de blir tettere i kjernen lignende det en nøytronstjerne er bare i mindre skala spørs hvor stort objektet er.

Det er på en måte sånn stjerner formes, de formes fra enorme gasskyer og når det blir store nok så blir trykket høyt nok til at kjernefysiske prosesser kan starte. 

Man du, er det ikke et problem at Jorda aldri vil legge på seg nok til å bli en stjerne? Om jeg skjønner deg rett så skal disse asteroidene i Oort skyen tilslutt bli planter og stjerner? Hvis du så på det regnestykket mitt så ser du at jorda aldri vil klare å bli en stjerne. Hvorfor blir himmellegemer større av å bli varme? Overflaten til en rødkjempe er kaldere enn overflaten til mange mindre stjerner. Temperaturen til Neptun er lavere en Jordas temperaturen, men Jorda er mindre enn Neptun. 

De samme teoriene som forklarer hvorfor stjerner eksploderer forklarer også hvorfor det ikke er en nøytronkjerne i planetens kjerne. Hva er et nøytron? Jo det er en partikkel vi har observert med gitte egenskaper som beskrives utrolig godt av standard modellen for partikkelfysikk. Du godtar enkelte aspekter av denne teorien, men ikke alle? 

Hvis vi har en teori som beskriver og forklarer det vi observere veldig bra, hvorfor skal vi bytte den ut med en teori som ikke beskriver observasjoner, men som kan forklare noen hypotetiske senarioer du kommer med. Disse senarioene har ingen bevis og det finnes motbevis. Asteroider har ikke nøytronkjerner. Månen er seismisk inaktiv og har heller ikke en kjerne som avgir varme. Du finner opp teorier som det ikke er behov for og som er i konflikt med eksperimentell og teoretiskfysikk. 

Hvis du vil ha lesestoff så kan du begynne med grunnleggende geologi. Hvis du vil forstå fysikken som beskriver nøytroner kan jeg godt anbefale deg en haug med stoff. Du kan begynne med

Kvantemekanikk av PC. Hemmer (https://www.ark.no/boker/PC-Hemmer-Kvantemekanikk-9788251920285).
Grunnleggende kvantefeilt teori http://sites.science.oregonstate.edu/~stetza/COURSES/ph654/ShortBook.pdf
Litt astrofysikk https://en.wikiversity.org/wiki/Introduction_to_astrophysics

Litt mindre teori og med fokus på at alle skal kunne forstå det:
 

 

[PhotonPulse]

Flin skrev (23 timer siden):

Overflaten til en rødkjempe er kaldere enn overflaten til mange mindre stjerner. Temperaturen til Neptun er lavere en Jordas temperaturen, men Jorda er mindre enn Neptun.

Asteroider har ikke nøytronkjerner. Månen er seismisk inaktiv og har heller ikke en kjerne som avgir varme.
 

 

Overflaten ja. Men om du ser på kjernetemperaturen så er det følgende:

Månen: ca 2500C

Jorden: ca 5200C

Neptune: ca 7000C

Jupiter: ca 24000C

 

Jeg mener ikke at asteroider har nok energi til å starte kjenefysiske prosesser i kjerna men måner har det.

Endret 7. juni 2021 av Skjoldpadda

[PhotonPulse]

Flin skrev (23 timer siden):

Du godtar enkelte aspekter av denne teorien, men ikke alle? 
Du finner opp teorier som det ikke er behov for og som er i konflikt med eksperimentell og teoretiskfysikk.
 

 

Du høres ut som du er sikker på at du vet alt å at det jeg gjør er helt utenkelig negativt. Men enda kommer du ikke med spesifike motargumenter til hvorfor det jeg tenker ikke funker. Og du selv kommer med feile antagelser og missforståelsersom for eksempel at månen ikke har en varm kjerne. Men det er nok min feil siden jeg ikke er så flink å forklare helheten slik jeg ser den.

[Flin]

Greit du skal få den, Månens kjerne er litt varmere enn jeg husket/trodde. Er 2500 C varmt nok til å starte kjernefysiske prosesser (på samme måte som i stjerner)? Det finnes smelteovner som overgår de temperaturene der. 

Ingen motargumenter? Hva med alt det andre jeg har påpekt?

[PhotonPulse]

Flin skrev (3 timer siden):

Greit du skal få den, Månens kjerne er litt varmere enn jeg husket/trodde. Er 2500 C varmt nok til å starte kjernefysiske prosesser (på samme måte som i stjerner)? Det finnes smelteovner som overgår de temperaturene der. 

Ingen motargumenter? Hva med alt det andre jeg har påpekt?

Om jeg sjønner det rett så er temperaturen når uranium splittes kontrollert i en fisjonsreaktor 600-1000C

[PhotonPulse]

Det at stjernene bruker fusjon er basert på observasjon av at nøytrinoer frigjøres i stjernen, men nøytrinoer frigjøres også i fisjon. Jeg har ikke funnet noe spesifikt annet enn det om hvorfor de mener stjernene drives av fusjon. Og fusjon har vært prøvd her på jorda i utallige experimenter men det er alltid ""fremtidens"" fornybare energi". De har bevist at fusjon er mulig men ikke at det kan produsere mer energi enn det tar å få det til.

Og tyngre elementer kan i teorien splittes for å lage de lette elementene som fusjon får æren for i stjerner.

[Flin]

Ok, du mener altså at Månens kjerne (og kjernen til Sola) produserer energi gjennom fisjon av Uran og lignende, men er det nok av disse elementene? Du må ha en mye høyere tetthet av fisjons materialet enn det du finner i kjernen av disse objektene. Å varme noen Uran atomer til 2500 C er ikke nok til å opprettholde en kontinuerlig og stødig fisjon reaksjon. 

Grunnen til at man klarte å lage starte fisjon på jorda er teorien som ligger bak nøytroner og atomfysikk. Det er den samme teorien du mener er feil. 

Her er et spørsmål til deg. Hvor kom de grunnstoffene du trenger for å starte fisjon fra? Hvordan ble de produsert? 

[PhotonPulse]

Flin skrev (29 minutter siden):

Her er et spørsmål til deg. Hvor kom de grunnstoffene du trenger for å starte fisjon fra? Hvordan ble de produsert? 

Det er et spørsmål vitenskapen i dag ikke har svar på.

[PhotonPulse]

Flin skrev (35 minutter siden):

Grunnen til at man klarte å lage starte fisjon på jorda er teorien som ligger bak nøytroner og atomfysikk. Det er den samme teorien du mener er feil.

Er ikke sikker på hva du mener jeg mener er feil kan du være spesifik?

[Flin]

Altså, den samme fysikken som forklarer nøytroner, fusjon og fisjon forklare også hvorfor det ikke kan være en nøytronstjerne i sentrum av jorda. Det er gjort en rekke nøytron eksperimenter og man kjenner egenskapene dere ganske godt, de er slik at det trengs et mye høyere trykk en det som finnes i Jordas sentrum for å produsere en nøytronstjerne og for å holde en slik konfigurasjon stabil.

Man kan forresten skjønne at stjerner drives, for det meste, av fisjon fordi det er den eneste prosessen som kan forklare det vi ser. Det er ikke nok fusjons matriale, temperaturene er høye nok til at fisjon av hydrogen er mulig og stjerner består for det meste av fisjon. Man kan regne seg fram til hvordan slike hydrogen fisjonerende konfigurasjoner vil se ut og ja de ser ut som stjerner.

Joda, vitenskapen i dag kan forklare hvor grunnstoffene kom fra. Først er universet en veldigvarm suppe av elementærpartikler, men når utvidelsen setter inn kjøles den fort ned og hydrogen og helium skapes (det skapes også en liten mengde tyngre grunnstoffer, opp til Litium). Små ujevnheter fordelingen av materie i universet fører til at galakser og stjerner kommer sammen, tyngdekraften gjør meste parten av jobben her. De første stjernene brenner hydrogen mot slutten av deres liv produserer noen av de tyngre grunnstoffer. Når disse stjernene eksploderer slynges materialene de har skapt ut i galaksene og nye stjerner blir til fra disse restene.  Senere kolliderer nøytronstjerner og enda tyngre grunnstoffer skapes. Disse prosessene forsetter frem til i dag og danner grunnlaget for alt vi ser rundt oss.