Ektepakt: Trenger litt klarhet rundt begrepene "Fullt særeie" og "Skjevdeling"

[Gjest e24f6...de6]

 

Jeg og min partner aker inngåelse av ekteskap over helga og ønsker i starten så separert økonomi som mulig, har dermed noen spørsmål.

Viser til skjema https://www.brreg.no/wp-content/uploads/GA-4374B.pdf

 

 

Hos brreg står følgende om "Fullt særeie"

Sitat

Fullt særeie

Dette velger dere hvis alt dere eier nå og senere anskaffer skal være særeie. Verdien av alle eiendeler vil da bli holdt utenfor deling når ekteskapet opphører og ingenting vil være felleseie. Her er det ikke nødvendig å spesifisere nærmere hva dere eier på side tre.

Jeg skjønner det slik at jeg da vil eie alt jeg nå eier ved en skilsmisse, inkludert min halvveis nedbetalte leilighet. Men gjelder særeie også ting jeg i fremtiden anskaffer meg? F.eks om jeg kjøper en ny bil. Blir den da bare min ved skilsmisse?
Og hva om jeg betaler ned lånet på boligen selv, forblir neste halvdel av boligen da også 100% min ved skilsmisse? Hva om begge betaler ned?
Burde det foretas noen ny verdivurdering? Da jeg ikke vet hva den er verd i dag. Det er gjort noe oppussing siden kjøp.

Så kommer dette med skjevdeling:

Sitat

Skjevdeling
Det er mulig å kreve skjevdeling ved skilsmisse eller død. Retten til å kreve skjevdeling betyr at du kan kreve å holde bestemte deler av formuen (skjevdelingsformue) utenfor delingen. Dette gjelder verdier som du hadde med inn i ekteskapet, og det du senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Hva er mest hensiktsmessig her? Slik jeg leser det er de mest hensiktsmessig å huke av for Fullt særeie og ikke skrive noe om skjevdeling? 

Anonymous poster hash: e24f6...de6

[Budeia]

Gjest e24f6...de6 skrev (15 timer siden):

Hva om begge betaler ned?

Den som ikke eier noe og betaler ned på lån og forbruksvarer (mat og bensin), bruker egentlig penger som forsvinner. På samme måte som en leietager gjør det. Bortsett fra at denne type leietager har rett på en status som enke eller enkemann dersom den andre dør. Det er ikke alle ektefeller som godtar å bli behandlet økonomisk som en slags leieboere. 

Ved skilsmisse er det opphetede øyeblikk, og de fleste vil forsøke å beholde så mye som mulig av sin formue. Unntak kan være hvis de har en kone som skal bo sammen med 4-5 barn, det kan da være greit å la kona og barna beholde boligen og la dem få en rettferdig del av formuen. Eller hvis den fraskilte ektefellen har noen helseproblemer, og desperat trenger litt av formuen. Kan kanskje enkelte være med å legge til rette for framtida til eksen. Men en vil vel tro at det er ofte er krangling og dårlig klima i forbindelse med en skilsmisse. 

[The Avatar]

Gjest e24f6...de6 skrev (På 26.5.2021 den 10.09):

 

Jeg skjønner det slik at jeg da vil eie alt jeg nå eier ved en skilsmisse, inkludert min halvveis nedbetalte leilighet. Men gjelder særeie også ting jeg i fremtiden anskaffer meg? F.eks om jeg kjøper en ny bil. Blir den da bare min ved skilsmisse?
Og hva om jeg betaler ned lånet på boligen selv, forblir neste halvdel av boligen da også 100% min ved skilsmisse? Hva om begge betaler ned?
Burde det foretas noen ny verdivurdering? Da jeg ikke vet hva den er verd i dag. Det er gjort noe oppussing siden kjøp.

Som det står i teksta som du sitterer så vil også verdiar som du seinare anskaffer deg være ein del av særeiget. Så ting du kjøper for eigne pengar etter ekteskapet vil være ting som du har rett på å få med deg ut av ekteskapet med fullt særeige.
Når det gjeld bustad og bil som er gjeldsfinansiert så blir det litt meir komplisert om dykk har fullt særeige og samtidig samarbeider om å betjene gjelda. Om begge betalar på lånet så vil vil det i praksis bety at den som betalar på lånet kjøper seg inn. Så om du går inn med 50% betalt leiligheit, og dykk betalar 25% kvar undervegs i ekteskapet så vil partneren i praksis ha kjøpt seg inn som deleigar med 25% eigarskap i leiligheita.
Om du går for fullt særeige så bør du også holde øknomien heilt sepparat. Altså at du fortsatt er den einaste eigaren av leiligheita og dermed også den einaste som betalar ned på lånet. Skal ektefellen bu i samme leiligheit så må du gjere ein avtale på korleis det økonomiske skal være. Skal ektefellen kunne bu der heilt gratis som ein gjest i huset? Skal dykk ha leigeavtale slik at ektefellen formelt leiger halve leiligheita? Skal dykk gjere det slik at du betalar alt som har med huset å gjere og at dykk berre deler reine forbruksutgifter som straumrekninga og daglegvarer? Skal forbruksutgiftene delast heilt likt eller basert på inntektsniv? Osv. Her er det fleire muligheiter, alle med unike fordelar og ulemper.

 

Skeivdeling er mest aktuelt når ein går inn i ekteskapet med veldig ulikt utgangspunkt der den eine enten har stor formue, høg lønn eller at ein venter at den eine kjem til å få ei større arv, gåve, premie eller lønn.
Ved skeivdeling så held ein formuen utanfor, medan alt som ein tener under ekteskapet blir delt som lik verdiskapning. Sjølv om ein har veldig ulik lønn, eller det berre er den eine parten som jobber så rekner ein vanlegvis inntekt i ekteskapet som felles inntekt ettersom ein reknar med at den andre parten gjer sin del for å muliggjere at den andre kan jobbe og få høg inntekt. Det typiske eksempelet er at den som kan jobbe lange dagar med mykje overtid og reiseaktivitet kan gjere dette fordi partneren ivaretek hus, heim og famile medan den andre er på jobb. Utan slik tilrettelegging så ville partneren kanskje ikkje hatt muligheit til å bruke like mykje tid på jobb.

Dersom det berre er leiligheita som du vil halde utanfor, og du har intensjon om at dykk etterkvart skal få felles familieøkonomi så vil skeivfordeling være det som er mest hensiktsmessig. Då vil du ved ein skilsmisse behalde heile leiligheita, og andre eigedelar og verdiar blir delt.

 

Hovedregelen ved ekteskap der det ikkje er avtalt noko anna er at alle verdiar som ein har opparbeida seg etter ekteskapet blir sett på som felleseige og delt likt, men at det du hadde med deg inn i ekteskapet får du også ta med deg ut igjen.
Så løysniknga med skeivdeling ligg eigentleg som hovedregelen, men det er likvel greit å stadfeste dette gjennom ein eigen avtale.
Om dykk skal ha heilt sepparat økonomi så må du inngå avtale om fullt særeige.

Du bør også merke deg at det er eit krav at ein slik avtale ikkje er å urimeleg for den andre parten. Ein urimeleg avtale om skeivfordeling vil kunne settast til side uavhengig av kva partane var einige om på avtaletidspunktet. Dette rimelegheitskravet går sjølvsagt også begge vegar, også der det å ikkje ha skeivfordeling vil være klart urimeleg.

[Budeia]

The Avatar skrev (4 timer siden):

og dykk betalar 25% kvar undervegs i ekteskapet så vil partneren i praksis ha kjøpt seg inn som deleigar med 25% eigarskap i leiligheita.

Da skrev jeg feil, men ektefellen må da kunne dokumentere alle disse betalingene, kanskje gjennom flere tiår.