Hvorfor er TU pådriver for fremmed vindkraft­teknologi i norsk natur?

[Esod Mef]

P. Tuvnes skrev (3 timer siden):

Svaret på spørsmålet artikkelforfatteren stiller; "hva har skjedd med TU", er at TU er blitt mer og mer klimahysterisk og fiendtlig innstilt til utslipp av den livsviktige plantenæringen CO2 de siste ti-årene, og omfavner alt som liksom skal redusere CO2-utslipp innen energiproduksjon, som f.eks. naturødeleggende, dyredrepende, skjemmende og helseskadelige monstervindturbiner.

TU-redaksjonen burde lese boken til Kent Andersen "Klima - antiklimaks" eller Steven Koonins "Unsettled: : What Climate Science Tells Us, What It Doesn't, And Why It Matters" omtalt her:

https://www.document.no/2021/05/23/anerkjent-amerikansk-fysiker-plukker-klimamodellene-fra-hverandre/

For dei som held seg til fagfellevurderte vitenskapelege artiklar, publiserte i anerkjende vitenskapelege tidsskrift med høg "impact factor" framfor bloggsfæren som aldri sjekker kjeldene sine. Her er ein kritikk av den sistnemde boka, slik at de slepp å støtte høgreekstremistar med klikk: 

https://www.scientificamerican.com/article/a-new-book-manages-to-get-climate-science-badly-wrong/

[NERVI]

P. Tuvnes skrev (4 timer siden):

Svaret på spørsmålet artikkelforfatteren stiller; "hva har skjedd med TU", er at TU er blitt mer og mer klimahysterisk og fiendtlig innstilt til utslipp av den livsviktige plantenæringen CO2 de siste ti-årene, og omfavner alt som liksom skal redusere CO2-utslipp innen energiproduksjon, som f.eks. naturødeleggende, dyredrepende, skjemmende og helseskadelige monstervindturbiner.

TU-redaksjonen burde lese boken til Kent Andersen "Klima - antiklimaks" eller Steven Koonins "Unsettled: : What Climate Science Tells Us, What It Doesn't, And Why It Matters" omtalt her:

https://www.document.no/2021/05/23/anerkjent-amerikansk-fysiker-plukker-klimamodellene-fra-hverandre/

Det ser ut til at denne boken ikke på noe punkt bestrider CO2 som en drivhusgass, heller ikke at utslippene av fossilt karbon bidrar til global oppvarming. Jeg mener å ha lest at en andel på 1000ppm CO2 i atmosfæren har vært assosiert med katastrofer for faunaen i tidligere omslag på kloden. Denne "plantenæringen" har det ikke vært mangel på i menneskets tid på kloden.

 

[NERVI]

Et spørsmål jeg stadig funderer på er om den "grønne" omstillingen virkelig kan baseres på en eskalerende utvinning av ressurser og tilsvarende utvikling av energikrevende systemer. Det vil skape økonomisk vekst så lenge økonomien kun kan vokse ved økende forbruk, men jeg ser lite av problematisering av dette.

Så har norsk politikk satt seg i baksetet for et tiår ved å binde opp ressurser til olje- og gassvirksomhet. Vi for håpe at investeringene som gjøres av oljefondet treffer bedre.

https://www.theguardian.com/environment/2021/may/26/prepare-for-disorderly-shift-to-low-carbon-era-firms-and-investors-told

 

[Hydraman]

Det står beskrevet i artikkelen:

"Vi kan rehabilitere eldre vasskraftverk og vinne inn ytterligere 10 TWh." og "Den største kraftkilden i Norge, som også gir mest sysselsetting, er likevel energieffektivisering, både i kraftkrevende industri og i bygg, beregnet til 45 TWh."

[Del]

NERVI skrev (11 minutter siden):

Så har norsk politikk satt seg i baksetet for et tiår ved å binde opp ressurser til olje- og gassvirksomhet.

Hva slags ressurser er det du snakker om? Det er vel ikke penger, siden det er børsnoterte selskaper som investerer. Så da er det folk. Du tror du løser et eller annet ved å fjerne jobbene i en bransje, tilfeldigvis de som bidrar med mest penger i kassen. Akkurat hva tror du det vil løse?

[Anders Nermoen]

Er så enig!

Men bare for å styrke din argumentasjon med enda ett moment: Geotermi.

Geotermi - kombinert med varmepumper til oppvarming og nedkjøling har et nasjonalt potensiale på mer enn 40 TWh i følge en analyse fra Ramstad 2011 for NVE (se: http://publikasjoner.nve.no/oppdragsrapportA/2011/oppdragsrapportA2011_05.pdf).

Hun skriver at det fremskrevne varme og kjølebehovet er på hhv 52 og 2 TWh i 2030, hvorav geotermi kan redusere behovet for elektrisk energi med hhv 70 og 90%, hvilket gir et totalpotensiale på 0.7*52 TWh + 0.9*2 TWh = 39 TWh.

Jeg runder opp til 40 TWh, jeg

Uansett, før man ødelegger naturen for å få disse energimengdene bør man utnytte det lokale energipotensialet som har minst økologisk fotavtrykk først.

Jeg venter på en re-start av geovarme-debatten i norge. I hvert fall i alle nye offentlige bygg. Da får det heller koste litt mer, fordi hvis man inkluderer konverterer verditapet for vår felles naturformue - omregnet i pengeverdi, så tror jeg det blir slutt på all landbasert vindkraft i fri natur over natta. Men dessverre er det ikke alle som ser det slik. Vet ikke jeg.

Tanker om dette noen av dere?

Vennlig hilsen,

Anders

[Ketill Jacobsen]

Norske husholdninger bruker ca 40 TWh i året. Dette bør reduseres til nærmere null på følgende måter: 1) Langt bedre isolasjon for nye bygg. Dette kommer mer eller mindre automatisk pga nye byggekrav 2) Fortsatt installasjon av varmepumper og 3) Mest viktig, gigantisk utbygging av solceller på tak. Dette vil ofte føre til at et hus produserer mer strøm enn det bruker i løpet av et år (kombinert med 1) og 2)). Selv om reduksjonen i strømbruk ikke er jevn, verken over året eller døgnet eller på dager med lite sol, så er reduksjonen reell ved at stadig mer strøm må lagres via hydrogen. I Norge har vi også i tillegg vannkraften til å oppta variasjonen i strømbehov på en effektiv måte.

Artikkelforfatter kommer ellers med en rekke tvilsomme påstander! Praksisen med kjøp og salg av vindkraftrettigheter er jo en karusell der også stor norske aktører deltar, som Statkraft og Equinor. At potensialet for store gevinster knyttet til norske vindparker er stort er vanskelig å forstå når vindkraft har hatt elendig lønnsomhet opp til nå (selv når en tar med subsidiene). Men jeg er meget åpen for en debatt om forhold som stjeler penger fra land og deres folk.

Å trekke inn vannkraft som motsetning til vindkraft er ganske meningsløst. Her er det snakk om oppgradering av vannkraft som samlet gir et tilskudd på 4 TWh over mer enn ett tiår. Altså et minimalt tiltak med hensyn til sysselsetting og økt etterspørsel for norsk industri. En må heller se på mulighetene for å få mer av virksomheten knyttet til vindturbinene til Norge (produksjon av hele vindturbiner eller deler som blader, tårn og generatorer).

Artikkelforfatter argumenterer mot vindkraft på følgende områder og alt han sier er feilaktig: arealkrevende, ustabil produksjon, kort levetid og utenlandsk eierskap. Videre: går ut over naturmangfold og allemannsretten. Vindkraft er ikke arealkrevende. Arealet som så langt er nedbygd (veier og oppstillingsplasser) utgjør ca 0,04 promille av Norges areal. Kapasitetsfaktor for de nyeste vindparkene ligger på ca 40 til 45%, hvilket betyr en ganske jevn produksjon. Med hensyn til utenlandsk eierskap, så kan vil vi vedta at bare det offentlige skal bygge ut vindparker fra nå (og innføre hjemfallsrett, grunnrente etc). En skal også huske at konsesjonene kun gjelder over 20 til 30 år. Dagens turbiner representerer en moden teknologi. Etter 25 til 30 år kan turbinene enkelt og billig oppgraderes til ny livslengde på 30 år (om vi vil. Dette skjer allerede i stor omfang i andre land). I en vindpark vil bare en liten del ble nedbygd (typisk 2,5% av vindparkens totale areal). Det vil si at alt er som før med hensyn til naturmangfold i 97,5% av arealet (med hensyn til dyr og deres beiting og planteliv). Allemannsretten blir mer reell ved at det blir lettere å komme til fjellområdene der parkene er, ved at en kan bruke smale grusveier opp.

Artikkelforfatter har noen gode poenger (ref. min innledning), men samlet framstår artikkelen som lettvint og lite informert.

 

Endret 26. mai 2021 av Ketill Jacobsen

[NERVI]

Del skrev (11 minutter siden):

Hva slags ressurser er det du snakker om? Det er vel ikke penger, siden det er børsnoterte selskaper som investerer. Så da er det folk. Du tror du løser et eller annet ved å fjerne jobbene i en bransje, tilfeldigvis de som bidrar med mest penger i kassen. Akkurat hva tror du det vil løse?

Perspektivet mitt er at mange ressurser fra naturen er begrensede, og for norsk økonomi er det en begrensning i kvalifisert arbeidskraft som helt nylig er blitt bundet opp i industri som fases ut. Samtidig snakker man om satsning som har behov for den samme kompetansen. 

[Del]

 

Ketill Jacobsen skrev (11 minutter siden):

Dagens turbiner representerer en moden teknologi. Etter 25 til 30 år kan turbinene enkelt og billig oppgraderes til ny livslengde på 30 år (om vi vil. Dette skjer allerede i stor omfang i andre land)

Det var interessant og nytt for meg. Siste jeg så om dette var at turbinene utgjorde omlag 70% av den totale investeringen, at de i beste fall varte 25 år, og at det typisk ikke lønner seg å bytte dem ut fordi nye turbiner er større. Supert om du har noe dokumentasjon så jeg får oppdatert meg på dette.

NERVI skrev (4 minutter siden):

Perspektivet mitt er at mange ressurser fra naturen er begrensede, og for norsk økonomi er det en begrensning i kvalifisert arbeidskraft som helt nylig er blitt bundet opp i industri som fases ut. Samtidig snakker man om satsning som har behov for den samme kompetansen. 

Så du mener bransjen binder opp kvalifisert arbeidskraft, du har ikke reflektert over at bransjen bygger opp kvalifisert arbeidskraft? Tror du kompetanse lager seg selv? Kanskje vi skal bygge opp nye arbeidsplasser uten å ta fra dem jobbene først. Jobbene vil nok forsvinne raskt nok uansett.

[Ketill Jacobsen]

Del skrev (58 minutter siden):

Det var interessant og nytt for meg. Siste jeg så om dette var at turbinene utgjorde omlag 70% av den totale investeringen, at de i beste fall varte 25 år, og at det typisk ikke lønner seg å bytte dem ut fordi nye turbiner er større. Supert om du har noe dokumentasjon så jeg får oppdatert meg på dette.

Hvis dette er nytt for deg, så har du ikke en gang fulgt med på det som skrives her på TU! Se artikkelen: 

https://tu.no/artikler/demonterer-og-eksporterer-brukbare-vindturbiner-vil-heller-sette-opp-nye/492488?key=kPGe6HX8

I Danmark har et firma eksportert rundt 800 danske turbiner til andre land for at de skal gjenoppsettes der. Turbinene går gjennom en moderat oppgradering og er klare for nye 25 år. Dette kan gjentas i det uendelige om det er økonomisk grunnlag for det!

Et annet forhold er at landbaserte turbiner har funnet sin endelige størrelse (effekt 3 til 5 MW), både pga logistikkutfordringer og estetiske vurderinger. Når i tillegg teknologien er moden, så kan dagens turbiner være konkurransedyktige i mange tiår fremover.

Sitat fra en annen artikkel fra IngDK i 2020: "Vindmøller, som kan holde i op til 50 år, presser nu Energiaftalen fra 2018". 

 

 

Endret 26. mai 2021 av Ketill Jacobsen

[NERVI]

Del skrev (1 time siden):

 

Det var interessant og nytt for meg. Siste jeg så om dette var at turbinene utgjorde omlag 70% av den totale investeringen, at de i beste fall varte 25 år, og at det typisk ikke lønner seg å bytte dem ut fordi nye turbiner er større. Supert om du har noe dokumentasjon så jeg får oppdatert meg på dette.

Så du mener bransjen binder opp kvalifisert arbeidskraft, du har ikke reflektert over at bransjen bygger opp kvalifisert arbeidskraft? Tror du kompetanse lager seg selv? Kanskje vi skal bygge opp nye arbeidsplasser uten å ta fra dem jobbene først. Jobbene vil nok forsvinne raskt nok uansett.

Min tanke er at skal man bli konkuransedyktig på havvind og utvikle annen industri, så bli det feil å prioriter utvikling av olje og gassindustrien. Skatteinsentivene fra 70-tallet har etter dagens økonomiske realiteter feil adressert. Bedre å gi annen utvikling desse. Så må man overføre kompetanse og ressurser tilsvarende. Så vet jeg jo ikke om du har lest artikkelen bak lingen jeg postet. Der står det mye interessant som kan utgjøre en kjemperisiko for norsk økonomi.

Endret 26. mai 2021 av NERVI

[Jarnar]

Hva gjelder vindkraft på land, er den sammenlignet med annen kraftproduksjon i NVEs oversikt over LCOE for ulike varianter.

https://www.nve.no/energiforsyning/kraftmarkedsdata-og-analyser/kostnader-for-kraftproduksjon/?ref=mainmenu

Norseman Wind:

https://e24.no/naeringsliv/i/7KWpeo/vil-legge-35-milliarder-i-havvindprosjekt

[Del]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Hvis dette er nytt for deg, så har du ikke en gang fulgt med på det som skrives her på TU! Se artikkelen: 

https://tu.no/artikler/demonterer-og-eksporterer-brukbare-vindturbiner-vil-heller-sette-opp-nye/492488?key=kPGe6HX8

I Danmark har et firma eksportert rundt 800 danske turbiner til andre land for at de skal gjenoppsettes der. Turbinene går gjennom en moderat oppgradering og er klare for nye 25 år. Dette kan gjentas i det uendelige om det er økonomisk grunnlag for det!

Et annet forhold er at landbaserte turbiner har funnet sin endelige størrelse (effekt 3 til 5 MW), både pga logistikkutfordringer og estetiske vurderinger. Når i tillegg teknologien er moden, så kan dagens turbiner være konkurransedyktige i mange tiår fremover.

Sitat fra en annen artikkel fra IngDK i 2020: "Vindmøller, som kan holde i op til 50 år, presser nu Energiaftalen fra 2018". 

 

 

Nå har jeg lest artikkelen, og jeg er ikke overbevist. Dette er turbiner som demonteres og flyttes til et annet sted. Altså er det turbiner som byttes ut fordi det har kommet større mer lønnsomme turbiner, ikke fordi de er utslitt. At de da kan leve videre en plass hvor det muligens er mye snillere værforhold med noe reparasjon, beviser ikke din påstand. Takker uansett for artikkelen, jeg hadde ikke fått med meg denne. Det var interessant lesing! Gi gjerne bedre kilder om du har.

NERVI skrev (1 time siden):

Min tanke er at skal man bli konkuransedyktig på havvind og utvikle annen industri, så bli det feil å prioriter utvikling av olje og gassindustrien. Skatteinsentivene fra 70-tallet har etter dagens økonomiske realiteter feil adressert. Bedre å gi annen utvikling desse. Så må man overføre kompetanse og ressurser tilsvarende. Så vet jeg jo ikke om du har lest artikkelen bak lingen jeg postet. Der står det mye interessant som kan utgjøre en kjemperisiko for norsk økonomi.

Det er vel nettopp olje og gassindustrien og det at man ikke har rasert den helt, som nå gjør at Norge har muskler til å satse på vind. Overgangen vil ta tid hvis man skal tjene penger. Nei, jeg leste ingen artikkel fra deg. Kanskje du kan gjengi det du mener er vesentlig? Gi gjerne lenken igjen også.

Jarnar skrev (36 minutter siden):

Hva gjelder vindkraft på land, er den sammenlignet med annen kraftproduksjon i NVEs oversikt over LCOE for ulike varianter.

https://www.nve.no/energiforsyning/kraftmarkedsdata-og-analyser/kostnader-for-kraftproduksjon/?ref=mainmenu

Norseman Wind:

https://e24.no/naeringsliv/i/7KWpeo/vil-legge-35-milliarder-i-havvindprosjekt

Takk for lenker. Angående den første, så er det ikke klart akkurat hvilke utgifter som er tatt med, NVE måtte tvinges av politikerne før de ga alle tallene på Fosen vind. Det som derimot er klart er at du tror en kilowatt time når det blåser kan sammenlignes med en kilowatt time regulerbar vannkraft. Dette er selvfølgelig feil, så nei, vannkraften er nok fortsatt billigere å bygge dersom du ser på reelle tall.

Jeg så faktisk artikkelen fra e24, men glemte den i farta. Takk for påminnelsen! Ja, det blir interessant å se om de får til dette og om det virkelig bærer seg uten noen støtte. Ofte skjulte kostnader er preferanse på nettet (altså at annen kraft må vike når det blåser) og nettleie (har du lagt merke til at nettleien din har gått opp de siste årene?). Det står at de ikke trenger statlige subsidier, det står ingenting om andre subsidier.

[Vaniman]

NERVI skrev (4 timer siden):

Min tanke er at skal man bli konkuransedyktig på havvind og utvikle annen industri, så bli det feil å prioriter utvikling av olje og gassindustrien. Skatteinsentivene fra 70-tallet har etter dagens økonomiske realiteter feil adressert. Bedre å gi annen utvikling desse. Så må man overføre kompetanse og ressurser tilsvarende. Så vet jeg jo ikke om du har lest artikkelen bak lingen jeg postet. Der står det mye interessant som kan utgjøre en kjemperisiko for norsk økonomi.

Hva med å overlate utviklingen til det frie markedet? Trenger vi egentlig noen som setter seg selv på toppen av samfunnet, og liksom skal overskue det hele og vite hvordan fremtiden blir? Dagens investorer har sine tidshorisonter og investerer der det er lønnsomt. 

En annen ting: Jeg har lagt merke til at du ofte kritiserer leterefusjonsordningen på olje. Merkelig da at du aldri nevner de høye skatteinntektene samfunnet får tilbake. Men det er sikkert bare en beleilig forglemmelse.  

 

[Windfarmer]

Frank Olsen skrev (På 25.5.2021 den 16.51):

Hva skal løse seg ?
Som artikkelforfatteren skriver så har vi nok strøm i årtier framover.
Vi trenger ikke denne vindkrafta som bare blir eksportert allikevel.

Dette er nr. 2 av idiotargumenter som presenteres av vinkraftmotstandere. Nr. 1 er:

"Vindkraft vil aldri bli lønnsomt og nå med jaggu bli slutt på at utlendingene stikker av med milliardoverskuddene fra norsk vindkraft og gjemmer de i skatteparadiser."

Fornybar kraft, enten det er vann eller vind, er like gode penger som inntekter fra eksport av Olje eller fisk. Skal vi begrense eksporten av olje eller fisk fordi vi har nok til å dekke det innenlandske behovet, eller skal vi gjøre det vi har gjort i tusen år, nemlig å satse på det vi har naturgitte forutsetninger for.

Denne "nasjonalkonservative" ideen om at kraftproduksjonen skal begrenses til det innenlandske forbruket er direkte nasjonaløkonomisk samfunnsskadelig. Bare ca. 1/3 av produksjonen går til husholdningene, resten går til industrien, deriblant den kraftkrevende industri som har vært en bærebjelke i norsk eksportøkonomi i snart 100 år. Norge har fortsatt blant de laveste kraftprisene i verden, særlig hvis en tar hensyn til det norske inntektsnivået. Det er liten risiko for at norske kraftpriser blir høyere ved øket eksport, tvert i mot det gir oss muligheten til å kjøpe billig vindkraft når den er i overskudd av vindkraft i Europa, da kan vi stenge magasinverkene og selge vannkraften dyrt når det ikke er vind i Danmark og Tyskland.  

[Ketill Jacobsen]

Del skrev (3 timer siden):

Nå har jeg lest artikkelen, og jeg er ikke overbevist. Dette er turbiner som demonteres og flyttes til et annet sted. Altså er det turbiner som byttes ut fordi det har kommet større mer lønnsomme turbiner, ikke fordi de er utslitt. At de da kan leve videre en plass hvor det muligens er mye snillere værforhold med noe reparasjon, beviser ikke din påstand. Takker uansett for artikkelen, jeg hadde ikke fått med meg denne. Det var interessant lesing! Gi gjerne bedre kilder om du har.

Nå er ikke artikkelen entydig. Den sier både det ene og det andre. De aller fleste turbinene som er sendt ut av Danmark er sikkert gamle. De er imidlertid små, fra noen hundre kW og oppover til kanskje 1.000 kW. Da blir vedlikehold dyrt i forhold til mengden strøm de produserer. Men allikevel så er det altså godt utviklede land som er interesserte i disse turbinene (som Irland).

Men så sies det: "Men i dag er det mer energieffektive turbiner som får eierne til å skifte ut vindmøller, selv om det ikke kommer til å skje i stor grad fremover, ifølge en analyse fra konsulentfirmaet EMD International". Og hvorfor kommer ikke det til å skje fremover? Jo fordi nye turbiner vil ikke skille seg mye fra gårsdagen med hensyn til teknologi, størrelse og lønnsomhet. Det vil være smartere med en mindre oppgradering som gir ny levetid på 25 år.

Husk også den andre artikkelen  som forutser levetid på 50 år. Det er dessverre en PLUS-artikkel så den er ikke åpen.

[Snowleopard]

JK22 skrev (På 25.5.2021 den 21.23):

Enig, har aldri skjønt meningen med vindkraft i et så selvforsynt land som Norge med eldre fornybare energiproduksjon som kan effektiviseres og fornyes uten å forårsake alvorlige inngrep i naturen, spesielt med noe som er utviklet for meget forskjellige omstendigheter som sletteland med konstant vind som Danmark. Her i Norge ville vindkraft ha kommet til nytte ute på havet fremfor på land, ikke minst ettersom været er forutsigbart til sjøs (spesielt Nordsjøen) enn på land. Det norske innlandsværet er for uforutsigbart, noe som enhver som vokser opp her i Norge, er meget klart over. All form for kraftutbygging betyr enten inngrep i naturen eller infrastrukturendring med konsekvenser for naturen, selv et harmløst lite kraftverk. Vannkraftutbyggingen i Norge tok en meget høy pris ut av naturen, og er så høy at videre ødeleggelse er uakseptert for å bevare det norske landskapet. Fram til 1990-tallet var ideen om energiproduksjon samfunnsforsørging, nå går det ut på ren profitt.

Det meste av vindkraften bygges ikke på steder der vi har innlandsvær. Det meste bygges mot kysten og gjerne høyt i landskapet.

Det er der det er mest effekt av vinden og der man både kan utnytte fralandsvind og pålandsvind som oppstår pga temperaturskille mellom hav og land,  og den vanlige vinden som oppstår pga vandrende høy og lavtrykk, som presses opp når vind treffer land.

Fralandsvind og pålandsvind har man lite av på innlandssoner, så der er det de vanlige høy og lavtrykkene som dominerer.

[Jarnar]

Det var ingen substans i din begrunnelse for at ny vannkraft fremdeles er billigere enn kraft fra landvind. Derimot ser vi at fram til 2030 øker sannsynligvis landvind forspranget signifikant. Fosen-info har ingenting med dette å gjøre, LCOE er ingen konspirasjon.

Preferanse på nett er ingen kostnad av betydning når strømprisene synker mye som følge av mye vind. Andre dager gir det annen kraft meget gunstige vilkår når det er lite vind, så vindkraft i systemene virker begge veier.

Økt nettleie er en naturlig del når gamle kraftlinjer oppgraderes, det bygges nye linjer for bedre kraftleveranse-sikkerhet, og det skal koples på ny kraft. Det siste er nødvendig både ved vannrkaft og vindkraft. Med utbygger blir avkrevd anleggsbidrag.

Brukerne av strømmen har betalt for det eksisterende nettet, og når samfunnet utvikles må brukerne også betale for fornyelse og utvidelse. Det er absolsutt i egeninteresse. og ikke oe problem. Veinettforbedring og flyplasser skal også betales av brukerne. Vi låser oss ikke fast til 1960-standard.

[Snowleopard]

Jarnar skrev (7 timer siden):

Det var ingen substans i din begrunnelse for at ny vannkraft fremdeles er billigere enn kraft fra landvind. Derimot ser vi at fram til 2030 øker sannsynligvis landvind forspranget signifikant. Fosen-info har ingenting med dette å gjøre, LCOE er ingen konspirasjon.

Preferanse på nett er ingen kostnad av betydning når strømprisene synker mye som følge av mye vind. Andre dager gir det annen kraft meget gunstige vilkår når det er lite vind, så vindkraft i systemene virker begge veier.

Økt nettleie er en naturlig del når gamle kraftlinjer oppgraderes, det bygges nye linjer for bedre kraftleveranse-sikkerhet, og det skal koples på ny kraft. Det siste er nødvendig både ved vannrkaft og vindkraft. Med utbygger blir avkrevd anleggsbidrag.

Brukerne av strømmen har betalt for det eksisterende nettet, og når samfunnet utvikles må brukerne også betale for fornyelse og utvidelse. Det er absolsutt i egeninteresse. og ikke oe problem. Veinettforbedring og flyplasser skal også betales av brukerne. Vi låser oss ikke fast til 1960-standard.

Siden du ikke sitere eller på annen måte markerer hvem du svarer, så må jeg bare anta at det er meg du siterer. Mulig du svarer noen andre, men hvor langt bak skal man lete for å finne den du i tilfelle har svart.

Og da får jeg bare fortelle at jeg ikke har nevnt hverken Fosen, eller påstått noe om prisdifferanse mellom hydroenergi vs vindenergi. Heller ikke resten av kritikken berører egentlig noe jeg har skrevet her.

Kort og godt, skal vedkommende du mente å svare, eller vi andre, skal kunne være sikker på hvem du mente å svare, bruk sitering ellar alfakrøll+brukernavn.

[Del]

Jarnar skrev (7 timer siden):

Det var ingen substans i din begrunnelse for at ny vannkraft fremdeles er billigere enn kraft fra landvind. Derimot ser vi at fram til 2030 øker sannsynligvis landvind forspranget signifikant. Fosen-info har ingenting med dette å gjøre, LCOE er ingen konspirasjon.

Preferanse på nett er ingen kostnad av betydning når strømprisene synker mye som følge av mye vind. Andre dager gir det annen kraft meget gunstige vilkår når det er lite vind, så vindkraft i systemene virker begge veier.

Økt nettleie er en naturlig del når gamle kraftlinjer oppgraderes, det bygges nye linjer for bedre kraftleveranse-sikkerhet, og det skal koples på ny kraft. Det siste er nødvendig både ved vannrkaft og vindkraft. Med utbygger blir avkrevd anleggsbidrag.

Brukerne av strømmen har betalt for det eksisterende nettet, og når samfunnet utvikles må brukerne også betale for fornyelse og utvidelse. Det er absolsutt i egeninteresse. og ikke oe problem. Veinettforbedring og flyplasser skal også betales av brukerne. Vi låser oss ikke fast til 1960-standard.

Det er nok meg du skulle sitert, og da ville du kanskje selv sett at du verken hadde lest eller forstått posten min. Da blir din post rene tullball, eller det som populært kalles en stråmann. Dersom du blir gitt informasjon som gir deg ny kunnskap, så er det fornuftige å absorbere den. Hvis ikke fremstår det som om du har en agenda hvor realiteter preller av. Hvis det er noe jeg har sagt som du ikke tror på, så får du bare be om dokumentasjon. Jeg har aldri noe problem med å fortelle hvor grunnlaget for mine påstander kommer fra.