Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Lokal-anestesi


wawa2

Anbefalte innlegg

Jeg husker en gang jeg opererte en tå på et sykehus. Kirurgen satte en liten sprøyte i tåa og opererte den. Jeg kjente ikke noe under inngrepet.

Noen som vet hva slags stoff/væske kirurgene benytter for å sette lokal-anestesi-sprøyter?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei og takk for svar.
Kan du utdype om hvordan man skal vite om et helt område av kroppen er dekt av det smertestillende stoffet?
F.eks hvis jeg injiserer Lidocain i et lår, er hele låret nummet for smerte? I hvor lang tid? Hvordan vet man det?
Mvh

Lenke til kommentar

Adrenalin gjør at små blodkar og blodårer trekker seg sammen - og er dermed effektiv sammen med lokalbedøvelse for å minske blødninger. Tannleger bruker lokalbedøvelse med adrenalin, fordi det sitter mange små blodkar i tannkjøttet. Derfor blør man ikke så mye når man trekker tenner. Noen pasienter bør ikke bruke lokalbedøvelse med adrenalin. 

Det er viktig å flytte på sprøytespissen mens man fører stoffet inn under huden for å unngå store ansamlinger av bedøvelse på et enkelt område. Sprøyten føres inn under huden og ikke direkte i en blodåre. Derfor kreves det svært lite lidokain/bedøvelse for å oppnå effektiv. Alt fra 0,2 ml til 1 ml er vanlig. (10 mg pr 1 ml). Stoffet føres sakte inn i områdene rundt såret (der man skal gjøre et inngrep).

Dette lærte jeg fra en podcast for en stund tilbake. 😁 (Kanskje ikke den beste kilden.)

Jeg tror derimot det krever litt mer å bedøve et større område på kroppen.

Lenke til kommentar
wawa2 skrev (4 timer siden):

Kan du utdype om hvordan man skal vite om et helt område av kroppen er dekt av det smertestillende stoffet?
F.eks hvis jeg injiserer Lidocain i et lår, er hele låret nummet for smerte? I hvor lang tid? Hvordan vet man det?

Kunnskap om nevrologisk fysiologi, erfaring og helt enkelt spørre pasienten om det gjør vondt når man pirker.
Hvis du injiserer Lidokain i fettvev i låret, er det ikke mye mer en fettvevet ved injeksjonsstedet som blir numment. Hvis du skal få et helt lår numment, da må du inn med anestesi i ryggmargen for å lage det man kaller en "blokade". Men hvis du f.eks skal sy sammen et kutt i låret, holder det med å sette Lidokain i huden rundt såret. Hvis du skal få et finger, eller en tå nummen, setter du en blokade med Lidokain på hver side av finger/tå for å blokkere nervene som løper på hver side.

Tiden for hvor lenge man er nummen, varierer etter flere faktorer som f.eks mengde Lidokain, mengde nerver i området, hva som er utført av inngrep, type vev, og noen individualiserende faktorer. Men man regner med at man har ca 30 minutter pr 10 mg Lidokain før det begynner å avta. Etter ca 2 timer regner man med at effekten er helt borte. Dette er også erfaringsbasert eller når pasienten sier: - Au.

Lenke til kommentar

Gode svar over. Dette er et stort emne. Her nevner jeg bare det aller groveste. Kort kan man skille mellom infiltrasjonsanestesi, ledningsanestesi, regionalanestesi, neuraxialanestesi, og selvsagt generell anestesi (narkose). Noen ganger snakkes det om reginalanestesi og neuraksialanestesi litt om hverandre uten at det nødvendigvis er feil. Neuraksialanestesi er en slags regionalanestesi.

Infiltrasjonsanestesi er det som er nevnt oftest over. Det er det tannlegen stort sett også gjør. Du infiltrerer et område, og alle nerveendingene som kommer i direkte kontakt med bedøvelsesmiddelet bedøves/nummes. Fordeler: man trenger lite kunnskap om bruken. Ulempe: kun området du når med bedøvelsesmiddelet, bedøves. Ikke egnet for større områder. Man skal helst ikke injisere direkte i blodbanen, spesielt om man bruker kombinasjonspreparatet lidokain/adrenalin, da adrenalinkomponenten vil (avhengig av dosen) gi kraftig blodtrykksstigning, hjertebank og uvelhet.

Ledningsanestesi vil si å bedøve en av de mindre «hovedveiene» av nerver. Som nevnt i en tråd over har hver finger og tå fire nerver (to på hver side på fremsiden, og to på hver side på baksiden) som ender opp i alle smånervene i huden på fingeren. Bedøver man disse fire nervene korrekt ved fingerbasis, vil hele fingerens smånerver (småveier) bedøves. Obs: det er en gammel regel (myte..) som sier at man ikke skal infiltrere adrenalin sammen med bedøvelsesmiddelet når man bedøver ting som stikker ut av kroppen (fingre, penis, ører, nese etc.). Dette stemmer ikke helt - i alle fall ikke for fingre - men er fortsatt noe man lærer. Redselen var at adrenalinet skulle stoppe blodforskyvningen til fingeren helt, og fingeren råtne. 

Regionalanestesi er litt det samme som ledningsanestesi, men gjelder for større områder. Dersom man e.g. skal operere en ankel, eller en legg, trengs jo ikke full narkose. Da kan man e.g. sette bedøvelsesmiddel på de to store nervene som forsyner foten (nervus ischiadicus/n. poplitea. Og n. saphenus) og på den måten bedøve hele foten. Dette er dype nerver som ikke kan palperes/kjennes frem. I dag brukes oftest ultralyd for å se hvor man setter lokalbedøvelsen, og sjekker spredningen av bedøvelsen rundt nerven for å i større grad sikre god effekt. Regionalanestesi kan settes flere steder på kroppen. Fordeler: syke pasienter som ikke tåler full narkose kan få regionalanestesi og dermed få operert sin kroppsdel. God smertelindring i flere timer etter kirurgi. Ulempe: Pasienten er våken, hører alt på operasjonsstuen (kan hindres med P3 på øret, «slumredose» med narkosemiddel e.g.), kan få liggevondt (ligge lenge på ryggen) m.v.

Neuraksialanestesi ble også nevnt i en tråd over her. Da bedøves nervene som går ut av ryggraden. På denne måten får man en bred, oftest sidelik og god bedøvelse. To vanlige metoder er «spinalanestesi» hvor man stikker med en tynn hul nål inn i ryggmargen hvor hjernevæsken går, og injiserer et par mililiter med bedøvelse (og gjerne tillegg av rent smertestillende). Denne settes nederst i korsryggen og bedøver pasienten fra navelen og ned (dette kan justeres litt). Fordeler spinalanestesi: god og sterk bedøvelse for operasjoner fra navelen og ned. Brukes e.g. ved keisersnitt og ved fotoperasjoner. Ulempe: blodtrykksfall/mindre blod til hjertet. Passer dårlig for hjertesyke eller ved traumer. En annen modalitet er epiduralanestesi. Den kan stikkes i hele ryggens lengde (fra nakken og ned mot rumpen). Den bedøver et område over og under der man stikker, e.g. stikker du høyt på ryggen (mellom skulderbladene) er det en fin bedøvelse/smertelindring for operasjoner i brystkassen. Fordeler epiduralanestesi: brukes oftest som smertelindring (mindre doser), ikke like god - men kan brukes - for operasjonsanestesi e.g. i underekstremiteter. Pas. trenger ikke generell anestesi. Ulemper: prosedyren kan ta litt tid (10-15 minutter typisk). Som ved spinalanestesi kan ikke neuraksialanestesi tilbys pasienter med blødningsrisiko (blodfortynnende medisiner e.g.). 

Generell anestesi er det samme som narkose. Nå sover pasienten. Krever mer av pasientens fysiologi enn reginale- / neuraxiale metoder, slik at veldig syke pasienter helst bør tilbys regional-/neuraxialanestesi. Generell anestesi (egentlig kirurgien, men kirurgene liker å skylde på at pasienten ikke tålte narkosen om noe går galt..) er «et lite maraton». 

Jeg tror det ble nevnt over at det er farlig å sette lokalbedøvelse i blodet. Den mest brukte lokalbedøvelsen heter «lidocain» og er som hovedregel ikke farlig å sette i blodet. Faktisk infunderer vi større mengder lidocain intravenøst (rett i blodet) på pasienter med behandlingsvanskelige smerter. Adrenalin er heller ikke farlig i små mengder, det er jo det binyrene produserer. Men i store mengder (10-15 mcg og oppover, typisk 2-3 ml av kombinasjonspreparatet lidocain/adrenalin som tannlegen bruker) kan være livstruende på syke pasienter (man kan få kjempehøyt blodtrykk, rask hjertefrekvens, deretter hjerneblødning e.g.). Jeg hører flere si de er allergiske mot adrenalin, da de har fått dette hos tannleggen og fikk veldig hjertebank og uvelhet med rødme etc. Dette er ikke en bivirkning, men en direkte effekt av at litt adrenalin (i lidocain med adrenalin (xylocain) bedøvelse) har kommet over i blodbanen litt for raskt. 

Bare spør om noe er uklart. Dette ble en litt lengre post enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Skrevet rett fra levra, forbehold om feil. 

 

Endret av Anterialis
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
sedsberg skrev (2 timer siden):

Er ikke disse livsfarlige hvis de blir satt feil? Hvis de blir satt i blodåre kan man bedøve hjernen eller hjertet og dermed stryke med?

Som hovedregel, nei. I store doser, muligens. I overdrevne doser, ja. 

 

wawa2 skrev (5 timer siden):

Kan du utdype om hvordan man skal vite om et helt område av kroppen er dekt av det smertestillende stoffet?
F.eks hvis jeg injiserer Lidocain i et lår, er hele låret nummet for smerte? I hvor lang tid? Hvordan vet man det?
Mvh

Det avhenger av teknikken. Infiltrasjonsanestesi gir som skrevet kun bedøvelse ca. der du injiserer medikamentet/bedøvelsen. Neuraksialanestesi (spinalbedøvelse) lammer midlertidig alt fra navlen og ned. Treffer du både ischiadicus- og saphenusnervene i låret på riktig måte, bedøves foten fra ca. under kneet og ned. 

Endret av Anterialis
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
wawa2 skrev (14 timer siden):

Noen som vet hva slags stoff/væske kirurgene benytter for å sette lokal-anestesi-sprøyter?

Som skrevet, det vanligste middelet er et kombinasjonspreparat med lidokain + adrenalin (10mg/5mcg pr. ml). Navnet er Xylocain m/ adrenalin. Under kirurgi brukes ofte bupivakain med eller uten adrenalinkomponenten. Dette er de to vanligste. Anestesilegene bruker ofte ropivakain også. Dette er midler fremstilt for å ligne kokainets bedøvende egenskaper, men med mindre bivirkninger. 

Dette var vel egentlig svaret TS ba om…

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Takk for mange gode svar.Det jeg da lurer på konkret er om spinalanestesi er det beste alternativet for å operere et lår. Dette med å injisere er jeg fortsatt usikker på i forhold til dette med å ikke treffe blodåre og å vite om hele området er dekt av anestesien.
Lurer da på hva slags utstyr som trengs for å foreta en spinalanestesi, og evt. alternativer for lokalt i et lår.
Mvh

Lenke til kommentar

Hva skal du operere i låret? Anestesimetoden avhenger av type inngrep. 
 

Dersom du er ung og frisk, og om smertene i timene etter operasjonen trolig vil være enkle å behandle med ordinere smertestillende medisiner, og om inngrepet er kortvarig, er TIVA/narkose et godt og muligens bedre alternativ. Det fordrer at du går med på generell narkose selvsagt. Generell anestesi er ca. dobbelt så trygt som å kjøre bil i Norge. 
 

Dersom du ønsker å være våken, kan spinalanestesi være et godt valg. Da blir det et stikk midt i korsryggen mens du sitter fremoverbøyd med dårlig holdning i ryggen. Det går etter all sannsynlighet veldig bra. Denne metoden fordrer at du ikke har sykdommer i blodsystemet ditt (bløder, etc) da man ikke ønsker blødning ryggmargnært. 
 

Er såret/inngrepet veldig lite (føflekk, fettkul el.l.) gjøres dette på kirurgisk poliklinikk utenfor operasjonsstuen, i lokalbedøvelse. For å hindre å sette bedøvelsen rett i en blodåre pleier man alltid å «aspirere» (suge på sprøyta for å se at det ikke kommer blod) før man injiserer lokalbedøvelsen. Det er veldig lav risiko for at noe skal skje galt med lokalbedøvelsen. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hei Anterialis
Kan du forklare nøyaktig hva slags utstyr dette ville innebære? Hva slags nål (er det en vanlig sprøyte)? Hva slags anestetisk likvid eller kombinasjon av anestetisk likvid? Er det Lidocain man skal sette inn i ryggmargen og er det sikkert at dette vil bedøve alt under navlen?

Lenke til kommentar

Ved spinalanestesi er nålen så tynn at man oftest ikke setter infiltrasjonsanestesi/lokalbedøvelse i huden først. Lokalbedøvelsen settes også med en nål som stikker, så et «første stikk» vil du uansett kjenne. Dessuten kan/vil lokalbedøvelsen (lidokainen) sprenge om det settes for raskt. 
 

For lokalbedøvelse i hud brukes oftest lidokain med adrenalin. Lidokain er et av «-kainene» som virker raskest. Typisk 1-5 ml i huden. Sprøytespiss inn først (stikkeubehag), så aspirere («suge», for å forsikre seg om at man ikke står i en blodåre), så injisere bedøvelsen (sprenge-/brenneubehag). 

Endret av Anterialis
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Og hvordan vet man om man har gjort det rett?

Hvordan vet man om man har fått lidocainen inn i spinalen?

Hvor dypt inn skal man stikke? Fungerer det med en vanlig nål eller må nålen være tynn?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...