Tictakk Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 Interessant. Hvor mye mer CO2 slipper en elbil med piggdekk ut kontra en eksbil med piggfrie? Har du noe seriøs forskning å vise til? 2 1 Lenke til kommentar
2ETE1ZXM Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 Synes artikkelen misser på et viktig poeng. IEA sin analyse har som premiss at FNs mål for utslipp skal nås. De diskuterer ikke sannsynligheten for at dette skjer. Analysen sin konklusjon er jo åpenbar gitt premisset. Sannsynligheten for at premisset oppnås, er etter min mening tilnærmet null. Rapportens figurer 2.5 og 3.2 viser f.eks et ekstremt knekkpunkt i globalt forbruk av energi. IEAs historiske tall viser et lineært jevnt stigende forbruk siste 50 år, til 14 000 millioner oljeekvivalenter i nåtid. Større deler av den fossile energien brukes til konvertering til elektrisitet, med en ca 35% reell gjennomsnittlig virkningsgrad. Søk opp IEAs rapporter så finner dere tallene. At verden plutselig skulle etterspørre betydelig mindre energi, år for år de neste 20 år, er helt urealistisk. U-land skal bli I-land, India, Afrika m.fl. skal ha utvikling. Fornybar energi utgjør svært lite av energimiksen, også inklusive vannkraft. Ingen kan trylle (dessverre). Elektrisitet vil fortsatt måtte produseres av andre energikilder i lang tid fremover. Selv en utflating av økning i energibehov er et under. En markant nedgang, slik IEA må legge inn i analysen for å nå FNs mål, er fullstendig urealistisk. 1 Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 2ETE1ZXM skrev (13 minutter siden): Større deler av den fossile energien brukes til konvertering til elektrisitet, med en ca 35% reell gjennomsnittlig virkningsgrad. Søk opp IEAs rapporter så finner dere tallene. At verden plutselig skulle etterspørre betydelig mindre energi, år for år de neste 20 år, er helt urealistisk. Og akkurat der finner du realismen.. 14000 milioner oljeekvivalenter tilsvarer altså bare 4900 oljeekvivalenter med virkningsgrad på 35%. Om vi sier at fornybar energi har virkningsgrad på 80% vil altså verden trenge 6125 oljeekvivalenter med primærenergi fra fornybart. En ganske drastisk reduksjon der selv om levert energi er lik. 3 3 Lenke til kommentar
Hanhijnn Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 Tictakk skrev (48 minutter siden): Interessant. Hvor mye mer CO2 slipper en elbil med piggdekk ut kontra en eksbil med piggfrie? Interessant hvor søkte problemstillinger dere drar fram... 2 Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 Dubious skrev (14 timer siden): Bare å forby piggdekk på elbiler så sliter de minimalt på veien. Fossilbil med piggfrie kan ha mindre "utslipp" enn elbil med piggdekk. For en rar påstand, finnes da tunge "fossilbiler" også... Forskjellen mellom elbil og tilsvarende bil er ikke så stor som en skal ha det til. 4 Lenke til kommentar
ChrisQ Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 (endret) Kahuna skrev (1 time siden): Hvorfor er dette ugjennomførbart? Blir du forvirret når noen bruker store tall? Tallene *blir* store når noe gjelder hele kloden. Fordelen er at vi er mange til å dra lasset, flere milliarder av oss faktisk. Et grunnleggende spørsmål er om IEA faktisk tror på sitt veikart, eller om de med rapporten egentlig vil illustrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart. Her er noen av forutsetningene (og drømmene, vil jeg hevde) som veikartet er bygd på: Major innovation efforts must occur over this decade in order to bring these new technologies to market in time. The world economy in 2030 is some 40% larger than today but uses 7% less energy Global energy demand in 2050 is around 8% smaller than today, but it serves an economy more than twice as big and a population with 2 billion more people. Annual additions of 630 GW of solar photovoltaics (PV) and 390 GW of wind by 2030, four-times the record levels set in 2020. For solar PV, this is equivalent to installing the world’s current largest solar park roughly every day (fra og med i morgen). Annual battery production for EVs leaps from 160 GWh today to 6600 GWh in 2030 – the equivalent of adding almost 20 gigafactories each year for the next ten years (fra og med i år). The total market size of critical minerals like copper, cobalt, manganese and various rare earth metals grows almost sevenfold between 2020 and 2030 in the net zero pathway. Og som et forsiktig apropos til de tre siste forutsetningene; Hvor skal råvarer og materialer komme fra uten at det får negative konsekvenser i andre deler av samfunn og miljø? Ang. behov for råvarer, antyder IEA at "It also creates new energy security concerns, including price volatility and additional costs for transitions, if supply cannot keep up with burgeoning demand", uten at de gjør noe mer poeng ut av et slik fundamentalt spørsmål (nemlig at det faktisk ikke er mulig å frembringe det påkrevde behov for råstoffer). I IEAs rapport er behovet for konsekvensutredning av bieffekter av idealveikartet fraværende (eksempelvis er det her hjemme ramaskrik overfor planer om en skarve ny kobbergruve). Alle prioriteringer i samfunnet skal fra nå av ene og alene domineres av en altoversyggende frykt for klimaindusert dommedag, uten utredning av andre konsekvenser. Dette er virkelig skremmende! Og hvordan skal en tolke at IEA sier "traditional energy security concerns will not disappear, as oil production will become more concentrated"? Forventer IEA i sitt scenario at de mest tvilsomme av dagens oljeproduserede land vil ha monopol? Er det virkelig dette subtile og skremmende signalet fra IEA som MDG og SV bygger på når de forfekter avvikling av Norges petroleumsvirkomhet og viktigste eksportrettede aktivitet? Oljeselskapene er de første til å redusere sin aktivitet når og i tråd med at etterspørselen for deres produkter faktisk avtar. Norske politikere trenger hverken be eller instruere industrien om dette. Igjen, tror IEA faktisk på sitt veikart, eller vil de med rapporten og sine forutsetninger egentlig demonstrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart? Endret 21. mai 2021 av ChrisQ Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 ChrisQ skrev (5 minutter siden): Et grunnleggende spørsmål er om IEA faktisk tror på sitt veikart, eller om de med rapporten egentlig vil illustrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart. Her er noen av forutsetningene (og drømmene, vil jeg hevde) som veikartet er bygd på: Major innovation efforts must occur over this decade in order to bring these new technologies to market in time. The world economy in 2030 is some 40% larger than today but uses 7% less energy Global energy demand in 2050 is around 8% smaller than today, but it serves an economy more than twice as big and a population with 2 billion more people. Annual additions of 630 GW of solar photovoltaics (PV) and 390 GW of wind by 2030, four-times the record levels set in 2020. For solar PV, this is equivalent to installing the world’s current largest solar park roughly every day. Annual battery production for EVs leaps from 160 GWh today to 6600 GWh in 2030 – the equivalent of adding almost 20 gigafactories each year for the next ten years. The total market size of critical minerals like copper, cobalt, manganese and various rare earth metals grows almost sevenfold between 2020 and 2030 in the net zero pathway. Og som et forsiktig apropos til de tre siste forutsetningene; Hvor skal råvarer og materialer komme fra uten at det får negative konsekvenser i andre deler av samfunn og miljø? Ang. behov for råvarer, antyder IEA at "It also creates new energy security concerns, including price volatility and additional costs for transitions, if supply cannot keep up with burgeoning demand", uten at de gjør noe mer poeng ut av et slik fundamentalt spørsmål (nemlig at det faktisk ikke er mulig å frembringe det påkrevde behov for råstoffer). I IEAs rapport er behovet for konsekvensutredning av bieffekter av idealveikartet fraværende (eksempelvis er det her hjemme ramaskrik overfor planer om en skarve ny kobbergruve). Alle prioriteringer i samfunnet skal fra nå av ene og alene domineres av en altoversyggende frykt for klimaindusert dommedag, uten utredning av andre konsekvenser. Dette er virkelig skremmende! Og hvordan skal en tolke at IEA sier "traditional energy security concerns will not disappear, as oil production will become more concentrated"? Forventer IEA i sitt scenario at de mest tvilsomme av dagens oljeproduserede land vil ha monopol? Er det virkelig dette subtile og skremmende signalet fra IEA som MDG og SV bygger på når de forfekter avvikling av Norges petroleumsvirkomhet og viktigste eksportrettede aktivitet? Oljeselskapene er de første til å redusere sin aktivitet når og i tråd med at etterspørselen for deres produkter faktisk avtar. Norske politikere trenger hverken be eller instruere industrien om dette. Igjen, tror IEA faktisk på sitt veikart, eller vil de med rapporten og sine forutsetninger egentlig demonstrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart? Det er ingenting der som er ugjennomførbart. 40% økonomisk vekst til 2030 er mildt optimistisk men ikke særlig mer. Redusert energibruk trenger ikke bety mer enn en overgang fra bruk av fossil energi med lav virkningsgrad til fornybar energi med høyere virkningsgrad. Forbrukt primærenergi kan altså reduseres samtidig som levert energi kan øke. At vi skal slå rekordene for installasjon av sol- og vindkraft betyr at vi i dag fortsatt er på et lavt nivå. 'Rekordene' blir mindre imponerende om de sammenliknes med installasjon av mer tradisjonelle kraftverk. Oppskalering av batteriproduksjon vil gå 'av seg selv' nå batterier først blir konkurransedyktige uten subsidier, et punkt som sannsynligvis er nært forestående. Gruvevirksomhet *kan* bli utfordrende, om det ikke hadde vært for at dette er noe man har snakket om i mange år allerede. Jeg skal vente med å bekymre meg over dette til noen viser frem en rapport om at nivået på planlegging og utvikling av ny gruvevirksomhet er alt for lavt for fremtidig behov. 3 Lenke til kommentar
ChrisQ Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 (endret) Kahuna skrev (1 time siden): Redusert energibruk trenger ikke bety mer enn en overgang fra bruk av fossil energi med lav virkningsgrad til fornybar energi med høyere virkningsgrad. Disse effektene forventer jeg er implisitt i IEAs modeller. For øvrig vil en stor andel av slike gevinster spises opp av ekstra energikonsum som går med for å gjennomføre forutsatt mengde CCSU og fremstilling av hydrogen, e.g. "Electrolysis absorbs close to 15000 TWh, or 20% of global electricity supply in 2050" "The use of CCUS increases energy consumption to operate the capture equipment, and producing electrolytic hydrogen on‐site requires additional energy than that needed for the main manufacturing process". Andre praktikaliteter som må overkommes: "Global electricity networks that took over 130 years to build need to more than double in total length by 2040" og i tillegg må mye av eksisterende nett oppgraderes: "Replacing ageing infrastructure is an important part of network investment through to 2050". Jeg har sett og opplevd dagens el.nett i byer som Jakarta og Lagos, eksempler på steder der det er svært mye å ta tak i på mange plan før 'alt' kan bli elektrisk. Kahuna skrev (1 time siden): Jeg skal vente med å bekymre meg over dette til noen viser frem en rapport om at nivået på planlegging og utvikling av ny gruvevirksomhet er alt for lavt for fremtidig behov. Og du bekymrer deg heller ikke over at enkelte politikere er villige til å foreta grep med dramatiske, irreversible følger for landets næringsliv og økonomi, før noen legger frem en rapport som viser at fundamentale forutsetninger for IEAs veikart blir mer realitet enn hva som fremsettes med deres vage can be, need to make, may not be able to, could help to develop, needs to get underway, etc. Endret 21. mai 2021 av ChrisQ Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 (endret) IEA legger til grunn at parismålene ligger fast, og at det vil bli ført en politikk som sørger for dette. Om man ikke oppdager noe nytt om mekanismer bak klimaforandringen. Når man ser på hva som skal til av energi fra andre kilder enn varmekraftverk (unntatt reaktorer), så legger de også til grunn at energibruk skal være ubegrenset. Og i tillegg blir heller ikke ressursbegrensningene og prisutviklingen ved et eskalerende uttak av metaller og råvarer diskutert. Slik sett fremstår scenariet nesten ironisk. Og det er det også, siden man legger til grunn at man kan fortsette med å bruke så store ressurser på el-biler og annet forbruk som nå. Det blir spennende å se hvordan veikartet ser ut om 5 år! Per i dag handler det om infrastruktur for lading, selv med et marginalt innslag av elbiler. Så er det effektbehovet som øker lokalt, deretter nettkapasitet osv. I sin tid ble det laget en "samlet plan" for slike endringer, før entreprenøren fikk oppdragene. Endret 21. mai 2021 av NERVI Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 (endret) ChrisQ skrev (2 timer siden): Et grunnleggende spørsmål er om IEA faktisk tror på sitt veikart, eller om de med rapporten egentlig vil illustrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart. Her er noen av forutsetningene (og drømmene, vil jeg hevde) som veikartet er bygd på: Major innovation efforts must occur over this decade in order to bring these new technologies to market in time. The world economy in 2030 is some 40% larger than today but uses 7% less energy Global energy demand in 2050 is around 8% smaller than today, but it serves an economy more than twice as big and a population with 2 billion more people. Annual additions of 630 GW of solar photovoltaics (PV) and 390 GW of wind by 2030, four-times the record levels set in 2020. For solar PV, this is equivalent to installing the world’s current largest solar park roughly every day (fra og med i morgen). Annual battery production for EVs leaps from 160 GWh today to 6600 GWh in 2030 – the equivalent of adding almost 20 gigafactories each year for the next ten years (fra og med i år). The total market size of critical minerals like copper, cobalt, manganese and various rare earth metals grows almost sevenfold between 2020 and 2030 in the net zero pathway. Og som et forsiktig apropos til de tre siste forutsetningene; Hvor skal råvarer og materialer komme fra uten at det får negative konsekvenser i andre deler av samfunn og miljø? Ang. behov for råvarer, antyder IEA at "It also creates new energy security concerns, including price volatility and additional costs for transitions, if supply cannot keep up with burgeoning demand", uten at de gjør noe mer poeng ut av et slik fundamentalt spørsmål (nemlig at det faktisk ikke er mulig å frembringe det påkrevde behov for råstoffer). I IEAs rapport er behovet for konsekvensutredning av bieffekter av idealveikartet fraværende (eksempelvis er det her hjemme ramaskrik overfor planer om en skarve ny kobbergruve). Alle prioriteringer i samfunnet skal fra nå av ene og alene domineres av en altoversyggende frykt for klimaindusert dommedag, uten utredning av andre konsekvenser. Dette er virkelig skremmende! Og hvordan skal en tolke at IEA sier "traditional energy security concerns will not disappear, as oil production will become more concentrated"? Forventer IEA i sitt scenario at de mest tvilsomme av dagens oljeproduserede land vil ha monopol? Er det virkelig dette subtile og skremmende signalet fra IEA som MDG og SV bygger på når de forfekter avvikling av Norges petroleumsvirkomhet og viktigste eksportrettede aktivitet? Oljeselskapene er de første til å redusere sin aktivitet når og i tråd med at etterspørselen for deres produkter faktisk avtar. Norske politikere trenger hverken be eller instruere industrien om dette. Igjen, tror IEA faktisk på sitt veikart, eller vil de med rapporten og sine forutsetninger egentlig demonstrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart? For de norske oljeinvesteringene handler dette scenariet om økonomi og en reell risiko for tap, så lenge politikken i vesten ellers tilpasses parisavtalen. Dette gjelder uansett hva man mener og tror om klimasaken. Det er en kjennsgjerning at norsk oljeutvinning blir dyrere med årene, samtidig som reserver er tilgjengelige til en lavere kostnad i OPEC+ landene. Samtidig gir fornybare kraftkilder mange stater en mulighet til å frigjøre seg fra import av kull- olje og gass til el-produksjon, og saltreaktorer vil komme i tillegg. Endret 21. mai 2021 av NERVI 3 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 ChrisQ skrev (3 timer siden): Et grunnleggende spørsmål er om IEA faktisk tror på sitt veikart, eller om de med rapporten egentlig vil illustrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart. Her er noen av forutsetningene (og drømmene, vil jeg hevde) som veikartet er bygd på: Major innovation efforts must occur over this decade in order to bring these new technologies to market in time. The world economy in 2030 is some 40% larger than today but uses 7% less energy Global energy demand in 2050 is around 8% smaller than today, but it serves an economy more than twice as big and a population with 2 billion more people. Annual additions of 630 GW of solar photovoltaics (PV) and 390 GW of wind by 2030, four-times the record levels set in 2020. For solar PV, this is equivalent to installing the world’s current largest solar park roughly every day (fra og med i morgen). Annual battery production for EVs leaps from 160 GWh today to 6600 GWh in 2030 – the equivalent of adding almost 20 gigafactories each year for the next ten years (fra og med i år). The total market size of critical minerals like copper, cobalt, manganese and various rare earth metals grows almost sevenfold between 2020 and 2030 in the net zero pathway. Og som et forsiktig apropos til de tre siste forutsetningene; Hvor skal råvarer og materialer komme fra uten at det får negative konsekvenser i andre deler av samfunn og miljø? Ang. behov for råvarer, antyder IEA at "It also creates new energy security concerns, including price volatility and additional costs for transitions, if supply cannot keep up with burgeoning demand", uten at de gjør noe mer poeng ut av et slik fundamentalt spørsmål (nemlig at det faktisk ikke er mulig å frembringe det påkrevde behov for råstoffer). I IEAs rapport er behovet for konsekvensutredning av bieffekter av idealveikartet fraværende (eksempelvis er det her hjemme ramaskrik overfor planer om en skarve ny kobbergruve). Alle prioriteringer i samfunnet skal fra nå av ene og alene domineres av en altoversyggende frykt for klimaindusert dommedag, uten utredning av andre konsekvenser. Dette er virkelig skremmende! Og hvordan skal en tolke at IEA sier "traditional energy security concerns will not disappear, as oil production will become more concentrated"? Forventer IEA i sitt scenario at de mest tvilsomme av dagens oljeproduserede land vil ha monopol? Er det virkelig dette subtile og skremmende signalet fra IEA som MDG og SV bygger på når de forfekter avvikling av Norges petroleumsvirkomhet og viktigste eksportrettede aktivitet? Oljeselskapene er de første til å redusere sin aktivitet når og i tråd med at etterspørselen for deres produkter faktisk avtar. Norske politikere trenger hverken be eller instruere industrien om dette. Igjen, tror IEA faktisk på sitt veikart, eller vil de med rapporten og sine forutsetninger egentlig demonstrere hvordan dette teoretiske scenariet i praksis er fullstendig ugjennomførbart? En ting jeg har lagt merke til er at sol og vindkraft ofte blir oppgitt i effekt og ikke forventet produksjon. Hvorfor gjør man det? Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 (endret) Trestein skrev (15 minutter siden): En ting jeg har lagt merke til er at sol og vindkraft ofte blir oppgitt i effekt og ikke forventet produksjon. Hvorfor gjør man det? Jeg mener man oppgir effekten for alle slags kraftkilder. For vannkraft kan man oppgi middelproduksjon basert på middel vannføring i en 30-årsperiode, og nå har man vel tall middelproduksjon for vindkraft og solkraft også, etter hvert. Men vind varierer jo mye mer tilfeldig enn vann med magasinering i grunnen. Endret 21. mai 2021 av NERVI Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 NERVI skrev (Akkurat nå): Jeg mener man oppgir effekten for alle slags kraftkilder. For vannkraft kan man oppgi middelproduksjon basert på vannføringen, og nå har man jo tall middelproduksjon for vindkraft og solkraft også, etter hvert. Poenget er jo at det ikke er det samme. lager man et 1000MW kjernekraftverk gir dette gjerne 3-4ganger så mye energi som et 1000MW solpark Lenke til kommentar
Svein M Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 Både effekt og årsproduksjon er viktige tall. Men årsproduksjonen er vel det som er mest interessant for folk flest fordi det sier hvor mye energi en får produsert. Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 Trestein skrev (2 minutter siden): Poenget er jo at det ikke er det samme. lager man et 1000MW kjernekraftverk gir dette gjerne 3-4ganger så mye energi som et 1000MW solpark Jeg vil tro det blir vanskelig å sette et tall på energiproduksjonen nå det likevel kun er effekten som er fast for vann-, sol- og vindkraft. Man må jo forholde seg til effekten om man skal ta unna produksjonen, selv om den varierer. Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 NERVI skrev (21 minutter siden): Jeg vil tro det blir vanskelig å sette et tall på energiproduksjonen nå det likevel kun er effekten som er fast for vann-, sol- og vindkraft. Man må jo forholde seg til effekten om man skal ta unna produksjonen, selv om den varierer. Om jeg går inn på en nettside for solcellepaneler får jeg raskt kalkulert forventet årsproduksjon. vil tro man har tanker om dette før man bygger anlegget. De fleste vet at norge kan produsere ca 150twh. Hvor mange vet hvor stor effekt vi klarer teoretisk? Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 (endret) Trestein skrev (1 time siden): Om jeg går inn på en nettside for solcellepaneler får jeg raskt kalkulert forventet årsproduksjon. vil tro man har tanker om dette før man bygger anlegget. De fleste vet at norge kan produsere ca 150twh. Hvor mange vet hvor stor effekt vi klarer teoretisk? Trestein skrev (1 time siden): Om jeg går inn på en nettside for solcellepaneler får jeg raskt kalkulert forventet årsproduksjon. vil tro man har tanker om dette før man bygger anlegget. De fleste vet at norge kan produsere ca 150twh. Hvor mange vet hvor stor effekt vi klarer teoretisk? Er det ikke en effekt på 150-200 W per m2 man kan få ut av solpaneler? Jeg bare googlet. Maks 200 kW per mål. Endret 21. mai 2021 av NERVI Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 Svein M skrev (1 time siden): Både effekt og årsproduksjon er viktige tall. Men årsproduksjonen er vel det som er mest interessant for folk flest fordi det sier hvor mye energi en får produsert. Oversatt: Folk flest skjønner ikke at effekt (naturlig timing av effekt og regulerbarhet) er viktige tall. Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 (endret) Simen1 skrev (44 minutter siden): Oversatt: Folk flest skjønner ikke at effekt (naturlig timing av effekt og regulerbarhet) er viktige tall. Det ser ut som installert effekt i norske vannkraftverk er 33GW, og at tilsiget varierte med 65TWh mellom 1990 og 2019, i følge noe som heter Energifakta Norge. I følge NVE er normalproduksjonen av vannkraft nå ca. 135 TWh. Så er det dette nettet da, som skal samle opp og distribuere effekt til utveksling via sjøkablene. Det kan være et dette er et problem som ikke er løst? Endret 21. mai 2021 av NERVI Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 21. mai 2021 Del Skrevet 21. mai 2021 Trestein skrev (6 timer siden): Poenget er jo at det ikke er det samme. lager man et 1000MW kjernekraftverk gir dette gjerne 3-4ganger så mye energi som et 1000MW solpark De senere år har norske vindparker på land hatt en kapasitetsfaktor på +40%. Havturbiner er oppe i 57% nå målt over tre år (Hywind Scotland med 6 MW turbiner) og bunnfaste turbiner i Nordsjøen vil gi i området 60 til 64% fra 2023 (12 til 15 MW). Disse turbinene ligger altså ikke veldig langt fra atomkraftverk som typisk ligger på ca 90%. Atomkraftverk må stoppes regelmessig for brenselsbytte og vedlikehold. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå