Boliglån med to jobber og 150% fast stilling

[Gjest e8122...36f]

Er det noen som har vært borti å søke boliglån med to jobber med mer enn 100% fast stilling til sammen? F.eks 150%.

Dette er mulig med turnus, og jeg tenker at dette er også mulig for de som f.eks jobber på oljeplattform, og har friuker der de kan ha en ekstrajobb, men har aldri hørt noe om hvordan bankene stiller seg til dette.

Vil banken mer eller mindre ukritisk regne med all den faste inntekten, eller vil de steile litt i forhold til å anta at du vil fortsette å jobbe slik i de neste 20-30 årene?

Anonymous poster hash: e8122...36f

[Nimrad]

Jeg har ikke vært borti det med to jobber, men jeg har fått innregnet en andel av overtid fordi jeg jobbet i en bransje med mye, fast overtid. Noen banker ville ikke ta med overtid, men noen gjorde det.

Endret 18. mai 2021 av Nimrad

[Gjest 6ceba...356]

Gjest e8122...36f skrev (3 timer siden):

Er det noen som har vært borti å søke boliglån med to jobber med mer enn 100% fast stilling til sammen? F.eks 150%.

Dette er mulig med turnus, og jeg tenker at dette er også mulig for de som f.eks jobber på oljeplattform, og har friuker der de kan ha en ekstrajobb, men har aldri hørt noe om hvordan bankene stiller seg til dette.

Vil banken mer eller mindre ukritisk regne med all den faste inntekten, eller vil de steile litt i forhold til å anta at du vil fortsette å jobbe slik i de neste 20-30 årene?

Anonymous poster hash: e8122...36f

På flere banker er det ikke lenger et tema hvor inntekten din kommer fra. Du bare svarer at du er arbeidstaker og gir banken tilgang til din økonomiske informasjon på altinn så har du plutselig millioner tilgjengelig! 

Anonymous poster hash: 6ceba...356

[Loko]

De fleste banker godtar 1xx prosent stilling som grunnlag til fast lønn. Jeg jobber selv som finansrådgiver og vi har maks 130% stilling pluss evt faste tillegg. 

Logikken bak dette er at et lån skal betjenes av din faste inntekt over tid og det er stor sannsynlighet for at du blir utbrent eller går til lavere stilling etter hvert hvis du jobber for mye. Siden vi også må beregne en renteøkning på 5% så vil det være en større risiko knyttet til dette lånet.

Blir du feks sykemeldt vil du også kun få sykepenger utifra 100% stilling gjennom nav.

Endret 18. mai 2021 av Loko

[nirolo]

Loko skrev (1 time siden):

Blir du feks sykemeldt vil du også kun få sykepenger utifra 100% stilling gjennom nav.

Blir inntekt over 6G også vurdert som mindre sikker siden NAV ikke betaler sykepenger av lønn over 6G?

[Nimrad]

nirolo skrev (4 minutter siden):

Blir inntekt over 6G også vurdert som mindre sikker siden NAV ikke betaler sykepenger av lønn over 6G?

Betaler ikke de fleste arbeidsgivere ut full lønn uansett her?

[Salvesen.]

Gjest 6ceba...356 skrev (4 timer siden):

På flere banker er det ikke lenger et tema hvor inntekten din kommer fra. Du bare svarer at du er arbeidstaker og gir banken tilgang til din økonomiske informasjon på altinn så har du plutselig millioner tilgjengelig! 

Anonymous poster hash: 6ceba...356

Det er pga de får oversikt over fast inntekt. 

[nirolo]

Nimrad skrev (Akkurat nå):

Betaler ikke de fleste arbeidsgivere ut full lønn uansett her?

Nei, det er et lite mindretall. Ingen av mine arbeidsgivere har gjort det.

[Loko]

nirolo skrev (2 timer siden):

Blir inntekt over 6G også vurdert som mindre sikker siden NAV ikke betaler sykepenger av lønn over 6G?

Nei, men sannsynligheten for at du går ned i lønn eller blir sykemeldt er mindre enn hvis du jobber i en 150% stilling. 

[Loko]

Gjest 6ceba...356 skrev (6 timer siden):

På flere banker er det ikke lenger et tema hvor inntekten din kommer fra. Du bare svarer at du er arbeidstaker og gir banken tilgang til din økonomiske informasjon på altinn så har du plutselig millioner tilgjengelig! 

Anonymous poster hash: 6ceba...356

Banker skal vurdere din låneevne basert på en forsvarlig kredittvurdering (boliglånsforskriftene). Hva som er forsvarlig er nok mulig å tolke forskjellig, men i hovedsak så er nok de grove trekkene like hos de fleste banker. At man regner 200% stillings lønn er nok noe mange banker vil si at ikke er en forsvarlig kredittvurdering, men det kan godt hende noen banker/rådgivere strekker strikken i enkeltsaker. 

Dette er nok et tema på i de fleste banker, men med stadig smartere automatiserte søknadsprosessen så blir nok dette hensyntatt på en eller annen måte. 

Endret 18. mai 2021 av Loko

[TBergh]

Hei.

Det er lenge siden jeg har besvart et innlegg på dette forumet, men TS sin overskrift fant jeg fascinerende og tenkte at dette vil jeg være med på.

Dette blir et utrolig langt innlegg med en fy finger, en del rynker i pannen og med faste tastetrykk på tastaturet, som erstatning for min morske og «særdeles belærende» stemme.

Eller for å si det som sant er, dette er en gammel grinebiters erfaringer.

Det å låne penger basert på 1 og ½ - en og halv stilling, vil medføre, ganske så riktig hva Loko påpeker

«…det er stor sannsynlighet for at du blir utbrent eller går til lavere stilling etter hvert hvis du jobber for mye.»

For en finansinstitusjon å låne ut penger basert på et slik konsept er det som kalles «kreativt bankhåndverk.» Finansinstitusjonene og saksbehandlerne synes sikkert at de «er noen ordentlige smartinger»  Dette kjenner jeg igjen fra «det glade 80 og 90 tallet», som var den største økonomiske krisen Norge har gjennomgått i moderne tider.

Jeg arbeidet som gjeldsrådgiver i Forbrukerne Økonomiske Rådgivningstjeneste, som var underlagt først Forbrukerrådet, så noe senere ble direkte underlagt, det som den gangen het, Barne- og familiedept.

Bankansatte kom opp med det som ble omtalt som «særdeles kreativt bankhåndverk», særlig når det gjaldt å kapre kunder som de kunne bokstavelig talt lure til å ta opp forbrukslån med effektiv rente på over 40%. De bankansattes kreativitet slår nok en gang til. Hurra for dem.

Tilbake i de tidligere omtalte «glade 80 og 90 tallet», ble det ganget, dividert og beregnet skattefradrag som merra den blinde, og «sikker» fremtidig inntektsøkning. Finansinstitusjonene utviste en oppfinnsomhet og kreativitet for å kunne «kaste penger etter folk», som kun nå, i de siste ti tolv årene har klart å bli overgått. Jeg er dypt imponert. Men mest skremt. For å bruke et forslitt uttrykk:

«At de aldri lærer»

Bankansatte beregnet forventet lønnsvekst og økt kjøpekraft, ti til femten år frem i tid.

Ja det var tider det. Det var den gangen en saksbehandler i en finansinstitusjon var en meget godt betalt «spåkjærring». De hadde en egen evne til å «vite alt» og de så, de meget berømte «tegnene» som kun pekte en vei, og det var oppover med boligprisene. «Alle» visste at det å kjøpe egen bolig var den beste investeringen. En investering i fremtiden. En invester i deg selv og din families fremtid, en sikker og trygg investering.

«Alle» visste også at boligmarkedet aldri ville kunne kollapse. Det å kjøpe bolig var den tryggeste, beste og sikreste investeringen en person kunne gjøre. Det kunne ikke slå feil.

Den gangen hadde de aller fleste som arbeidet i banker en egen direkte forbindelse med Gud, som bare de bankansatte visste om. For de bankansatte «visste». Og det var noe mer med dette «visste». De viste det «helt sikkert».

Også var det «plata med hakk i». Saksbehandlerens favorittmelodi: «Ja du skjønner at dette er litt komplisert, så det vil ta veldig lang tid å forklare, og jeg har andre lånesøknader som jeg bare må få behandlet i dag. Skriv bare under nederst, der jeg har krysset av, så har du pengene på konto før dagen er over.»

Du verden som blekket sprutet i bankene.

Det å gi boliglån basert på at skyldneren har mer enn en jobb, er en sikker vei til et betalingsproblem.

Den bankansatte mener sikkert godt, men ikke glem at veien til helvete ofte er brolagt med gode intensjoner.

Når finansinstitusjonene nå gir lån basert på en stillingsprosent som er større enn 100%, da er de historieløse, og gjentar dumhetene fra 80 og 90 årene. Men «den gamle garden» er nå pensjonerte og borte, som er blitt erstattet av nye og kreative saksbehandlere i stort sett de fleste finansinstitusjoner.

Disse «nye» saksbehandlerne er sikre på at de har kommet opp med noe nytt, og at dette er mer enn genialt og banebrytende. «At ingen har tenkt på dette tidligere skjønner jeg ikke» er sannsynligvis saksbehandlernes tanker. For dette er en særdeles smart løsning. De har funnet noen «lure» omveier slik at de kan låne ut mer penger til folk som ikke vil klare å betale det nye lånet, eller sine gamle lån.

Inkassobransjen setter stadig nye rekorder, med antall inkassosaker, og da særlig Kredinor og Lindorff.

Kan dette skyldes at låntakerne har lurt bankene. Alle låntakerne?

Hva sier dette om långiverne?

Finansinstitusjonene og saksbehandlerne synes sikkert de «er noen lure jævler» som klarer å omgå utlånsbestemmelsene. De som tar opp slike lån og ikke klarer å betjene lånene på et senere tidspunkt, blir ofte av kreditorene omtalt som «…har bedrevet et kritikkløst låneopptak…».

Hvis det finnes kritikkløse låneopptak, må det uten unntak også finnes en kritikkløs långiver.

Den ene kan ikke eksistere, uten den andre.

Få SMS-, og nettlån på inntil kr 350 000,00 uten sikkerhet. Få svar innen fem minutter.

Still følgende spørsmål; hva er årsaken til at utlånsvilkårene de siste årene har hele tiden blitt strammet inn? En lånesøker kan ikke få et lån, uten at en saksbehandler godtar søknaden.

Dette kan derfor bare bety en ting. Det kritikkløse lånet starter hos långiver.

Når noen går til en finansinstitusjon, enten på SMS, nettet eller ved fysisk oppmøte, så henvender de aller fleste seg til et sted de med stor rimelighet må kunne få lov til å tro at de ansatte vet hva de gjør.

På lik linje med at du går ikke i en kiosk og ber om hårklipp, du går til frisøren, da dette er stedet med fagkompetente personer som kan klipping.

Så når lånsøker søker om lån, og «fagpersonen» hos finansinstitusjonen innvilger lånet, da må lånsøker kunne få lov til å anta at alt er i orden. For saksbehandleren prøver vel ikke å lure lånesøkeren, eller slurver med kredittsjekken. Eller?

Ikke glem at det er finansinstitusjonen som er den profesjonelle part i saken, og sitter på mange hundre tusen timers praksis og erfaring i forbindelse med lån. (Antall ansatte ganget med antall år finansinstitusjonen har eksiterte ganget med antall timer)

En skyldner kan ikke låne penger kritikkløst, hvis finansinstitusjonene hadde foretatt seriøse kredittvurderinger.

Men gjeldsregistrene som endelig ble opprettet i juli, i fjor, var ikke finansinstitusjonene særlig glade for.

Offentlig klappet de og det var boller og brus til alle og sa: «Ja det var jaggu meg på tide. Dette har vi savnet.»

Finansinstitusjonene savnet et gjeldsregister på lik linje med det å savne pest.

Finansinstitusjonene tjener penger på lån som misligholdes. Finansinstitusjonene kalkulerer med at en viss andel lån går tapt, og kompenserer disse tapte lån med gebyrer, regulere utlånsrenten opp, og andre betalingstjenester.

Så det å låne penger basert på en stillingsprosent som utgjør mer enn 100% er å be om å få fremtidige økonomiske problemer.

Men alle skal, og må ha alt, med en gang. Alle må inn på boligmarkedet. Eier man ikke egen bolig er man en taper. Akkurat som det å eie egen bolig medfører at man kommer nærmere Gud og vil oppleve en opphøyet salighet.

Alle snakker om at man må ta hensyn til at renten kan gå opp. Ja det må man ta hensyn til, men hva med andre utgifter du også er nødt til å betale. Barnehage, SFO, strøm, drivstoff, bompenger, telefon og nettabonnement. Og i den senere tiden har matvareprisene steget ekstremt mye. Bare å sjekke på nettet eller SSB.

«I de gode gamle dagene» før Willochregjeringen slapp kreditten løs i 1984, så lånte man det dobbelte av husstandens brutto årsinntekt. Man gjordet også noe så perverst og totalt rabiat som å spare. Tenk å spare penger til man faktisk hadde råd til å kjøpe tingen. Nei maken til idioter.

Bolig og bil måtte man låne penger til, men resten, TV, nye møbler, klær, de aller fleste måtte spare.

Med lån som utgjorde det dobbelte av husstandens samlede bruttoårsinntekt, betalte man regninger, reiste på ferier, kjøpte det man trengte, og «hadde litt til overs». De fleste hadde ikke romslig økonomi, men de hadde heller ikke økonomiske problemer. De «satte tæring etter næring». Den gangen eksisterte det et uttrykk, som jeg tror den yngre generasjonen ikke har hørt, men jeg kan forsikre om at jeg ikke lyver.

Folk sa: «Nei du det har ikke jeg råd til». Heldigvis eksisterer ikke det uttrykket lengre, for nå heter det: Jeg skal bare sjekke om jeg har dekning på kredittkortet mitt, slik at jeg får kjøpt noe jeg ikke har råd til å kjøpe, langt mindre ha muligheten til å tilbakebetale når regningen fra kredittkortselskapet kommer.»

 

Ja velsignet være Kredittkortet og Forbrukslånet i det Høye.

 

Nei nå er det heldigvis andre tider, kjøp for penger som man ikke har. Kjøp på kreditt, på avbetaling, bruk forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp. Du MÅ ha det NÅ.

Før 1984 eksisterte ikke begrepet gjeldsoffer. Så alle med alvorlige betalingsproblemer og de som er gjeldsofre synes jeg skal skjenke Willochgutten en varm tanke. Typen tanke kan den enkelte velge selv.

«Alle» ville låne penger, og «alle» fikk låne alt hva hjertet begjærte, og mer til.

Når du satt i banken og hadde undertegnet låneavtalen, spurte saksbehandler ofte om du ikke ville låne mer.

Dagens samfunn har kun en målefaktor på suksess. Det er penger. Og hvordan kan naboen, familie og venner se at man på en «diskré» måte har mange penger? Det er nemlig ikke dannet å skryte av hvor mange penger man har. Det er meget vulgært. Dette løser man elegant med at man skaffer seg større bil, gjerne en ny bil hvert år eller hvert andre år, større bolig, hytte, båt, og større kone?

En del av den gamle utlånspolitikken var i noen situasjoner for rigid, men utlånspolitikken som på nytt startet opp etter 2007/08 er rette og slett galskap. Det var også prisregulering på boliger.

Det blir hevdet at det å leie er penger «rett ut av vinduet», men det å eie er en investering for fremtiden.

Hva med renter som betales på boliglånet, forsikring av boligen, vedlikehold, som kun vedlikeholder boligens verdi, for å unngå at boligen taper seg i verdi.

Hva med alt utstyret man må ha for å kunne vedlikeholde boligen.

Jeg vokste opp i en bolig vi bodde i og som var et hjem. I dag vokser barn opp i investeringer, og ikke boliger eller hjem.

Alt i dag skal betraktes og ansees som en investering. Sikkert det samme med en familie også, inkludert barn.

Jeg er sikker på at mange investerer i sine barn, mat og klær. Man tar ikke en utdannelse i dag. Man investerer i en utdannelse.

 

Diskusjonen om leie kontra eie stanser aldri. Det finnes eksempler på at det å leie er langt mer lønnsomt enn det å eie, og omvendt.

 

Det noe jeg lurer på.

Hvorfor må man bo midt i sentrum av de store byene, der hvor boligprisene har gått helt av hengslene.

Er det fordi det er hipt, trendy og coolt? Er det verdt å «bo seg i hjel»?

I dag sitter jeg med et inntrykk av «alle» må få vite hvor mye man har betalt for boligen, og selvfølgelig, spesielt hvor den ligger.

Eiendomsmeglerne sier viss nok at det er boligen beliggenhet som avgjør boligens pris.

Og kan du se sjøen, «ei dråpe med saltvann» da mangedobles boligens pris.

Kjøp en bøtte og en pose salt. Sett bøtten ute på plenen, og du kan se det «magiske saltvannet»

Men jeg er en gammel mann, som har levd i den villfarelsen i å tro at en bolig er et hjem, og ikke en investering. For å si som Petter Solberg, but, but

Det mest fasinerende med de som begynte å låne penger på slutten av nittitallet og fremover, er at de ikke skjønner hva renter er, eller at en låneavtale er et juridisk dokument, og at ved å underskrive på låneavtalen, som de aldri leser, «selger» de seg med «hud og hår» til långiver.

Det eneste som står i hodet på disse er å grafse til seg pengene for så å bruke opp pengene på fornuftige ting, som årets siste iPhonemodell, da den du har er noe gammelt dritt, fra i fjor. Kjøp av dyre biler.

Når regningene begynner å komme inn, og det står mellom å betale en regning eller en «skikkelig fest». Prioriteringen her er ikke vanskelig. Man velger det som er virkelig viktig, og det er selvfølgelig, Fest Først. Man må du kunne få lov til å unne seg litt.

Det kan virke som om de som låner penger, mange ganger ikke skjønner at de som har lånt dem pengene, faktisk kunne tenke seg å få pengene tilbake.

Er det noen som har lagt merke til hvor samstemte alle «ekspertene» er om hvordan renteutviklingen vil være. Alle «ekspertene» vet med etthundre og nittitre prosent sikkerhet at renten vil gå: «opp, ja altså stå stille eller selvfølgelig ned» det er helt sikkert.

Dette kommer til å vare i helt sikkert fem minutter, nei tre år eller tjue år eller kanskje ikke.

Har du noen sinne stilt deg selv spørsmålet om hvor de som sier at det lønner seg å ha lån, arbeider?

Det er kun ett tre som kan vokse inn i himmelen. Det er Jacks bønnestengel. Og det var ikke et tre en gang. Den som tror at renten vil bli lav nærmest i det uendelige og at boligprisene aldri kan bli redusert, bør begynne å søke på nettet etter «bankkrise i Norge».

Alle visste med etthundre prosent sikkerhet at boligprisene ville fortette og stige fra 1985 og fremover.

Boligprisene ville kun gå oppover.

Denne påstanden ble dokumenter med at mange banker i Norge gikk konkurs, mye pga. at boligmarkeder klappet totalt sammen.

Oslo kommune hadde et prosjekt som ble kalt Oslo Byfornyelse, hvor gamle leiligheter ble pusset, slått sammen og solgt som selveierleiligheter. I 1993 fikk man ikke gitt bort mange av disse selveierleilighetene, selv med 1 – ett års forskuddsbetalt fellesutgifter. Mange av disse leilighetene ble solgt av Oslo kommune i 1986-87-88 for godt over en million. For dette var en investering i fremtiden for trygghet og sikkerhet. Så inntraff arbeidsledighet, størrelsen på fradragsmuligheter på renter ble redusert til det halve, og boligene ble solgt på tvangsauksjoner, fortere enn bakeren klarte å selge varme wienerbrød. Og hvem kjøpte? Spekulanter med mye penger. Konsekvensene av alle tvangsauksjonene var at alle boliger falt i pris. Da ble mye av boliggjelden plutselig uten sikkerhet. Og hva skjer med usikret lån. Renten settes kraftig opp. Obs, nå klarte ikke naboen å betjene sitt boliglån lengre, fordi boligen til naboen hadde blitt rammet av «tvangsråte», verdifall, sikret boliggjeld var nå usikret lån og mye høyere renteutgifter, og da klappet denne husstandens økonomi sammen. Nei se, der er en nabo til. Nei, men skulle du ha sett, enda flere naboer. Eller, den berømte dominoeffekten, i boligmarkedet. Alle finansinstitusjoner fikk panikk og det var så mange boliger som ble begjært på tvangssalg at det var lange ventetider hos namsmannen i Oslo.

De kastet hele familier ut på gaten, bokstavelig, ved hjelp av Politiet. 2 – to husstander ble begjært kastet ut av sine leieleiligheter. Dagen for utkastelsen: 24.12. hhv kl 15:00 og kl 15:45. God Jul.

Det er bedre å stå over et boligkjøp, hvor du strekker økonmistrikken langt forbi strikkprodusentens garantier, enn å havne i et gjeldsproblem. Det siste er et sikkert helvete. Du kan miste boligen, skilsmisse, konstant trekk i inntekten og får da ofte for lite penger til det mest nødvendige.

Jeg har sett dette selv, av de mange hundrevis på hundrevis av sakene jeg har arbeidet med.

Kjøp gjerne egen bolig, men sørg for at du hele tiden har økonomisk kontroll. Ha alltid så romslig økonomi at du ikke knekkes økonomisk kun etter tre til fem måneder, hvis du skulle få uforutsette utgifter på boligen. Har til gode å høre om en boligeier som ikke har fått minst en økonomisk overraskelse, og da gjerne på det mest ubeleilige tidspunkt. Dette er loven om tingenes iboende faenskap.

Det er det svarte skapet til høyre, borti hjørne.

Jeg vil ikke bli kjent med deg. Jeg er gjeldsrådgiver.

Dette er mine tanker om dette med å basere lån på mer enn en 100% stilling, pluss litt «pekefinger» og en rynke eller to.

Håper på en reaksjon, tilbakemelding eller to.

 

Med vennlig grinete hilsen

TBergh