Gå til innhold

The Tremendous Trump Thread - Etterspill (Les førstepost)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Poor Old Gil skrev (3 timer siden):

Nei, sniken snor seg nok unna som vanlig.

Og han får hjelp fra den føderale høyesteretten hvor selv liberale dommerne synes å være med Roberts` ønske om å holde seg unna politikken "for enhver pris"; først den merkelige seansen hvor de betvilte hele saken omkring diskvalifiseringen av Trump basert på en konstitusjonell bestemmelse som gjør at mange legale eksperter bare måpe, nå en nylig kjenning 28. februar hvor man har regelrett slått anklageren med en stor knyttneve - som interessant nok ikke rommet dissens som vanlig, om at saken om immunitet skal vurderes - om flere måneder. For Jack Smith er dette nok en stor skuffelse. For det betyr at alle saker mot Trump omkring 6. januar utsettes fram til 22. april når den første høringen skal finne sted. Jeg tror vi kommer til å se høyestedommerne kaste tvil på saken.

Supreme Court stalls Trump’s federal election trial while weighing his immunity bid - POLITICO

For med kjenningen mener det at de vil ikke ha fremgang i prosessene, og dermed i virkeligheten skape fram et scenario som vil åpne for politisk kaos i sommeren og høsten når valgkampen er i gang. Og da kunne høyestedommerne "av hensyn til offentligheten" velge å vente fram til valget er overstått, og kan la sakene faller i januar-februar 2025 når Trump overtar, ettersom han vil være president. De ser ikke ut til å realisere at de med en slik plan i virkeligheten akseptere ubegrenset immunitet for fremtidige presidenter. I strid med den konstitusjonelle ånden. Roberts hadde gjort det klart i 2023 at han ikke vil ha en "politisering" av høyesteretten, som i ører på meget mange virker svært rart og motsigende. 

The Supreme Court’s new order sabotaging Trump’s DC criminal trial, explained - Vox

So much for the rule of law.

The Supreme Court ruled on Wednesday that Trump’s DC criminal trial, the one concerning his attempt to steal the 2020 presidential election, must be delayed for at least another two months. The Court already effectively delayed his trial for an additional two and a half months in an order handed down last December.

This order is a colossal victory for Trump, and could potentially allow him to evade criminal responsibility for his attempts to overthrow the 2020 election altogether. Trump’s goal is to delay his trials until after Election Day. Should he prevail in that election, he can then order the Justice Department to drop all federal charges against him.

Trump was able to secure such an order from the justices by exploiting the fact that the federal judiciary ordinarily does not allow two different courts to have jurisdiction over the same case at the same time. So, when a party to a lawsuit or criminal proceeding appeals a trial court’s decision, the trial court often loses authority over that case until the appeal is resolved.

The ostensible reason for the Court’s order putting the trial on ice is that the Court needs that time to consider a weak appeal challenging a ruling by Judge Tanya Chutkan, the judge presiding over his DC criminal trial.

According to Trump, the Constitution forbids any prosecution of a former president for any “official acts” he engaged in while in office. The implications of this argument are astounding, and Trump’s lawyers haven’t exactly tried to hide them. During one court hearing, the former president’s lawyer told a judge that Trump could not be prosecuted even if he had ordered “SEAL Team 6 to assassinate a political rival,” unless Trump were also impeached and convicted by the Senate.

It’s hard to imagine the Supreme Court signing onto this argument, which has already been rejected by two other courts.

Yet Trump has now, with Wednesday’s ruling, leveraged this ridiculous legal argument to delay his DC trial for at least four and a half months, and the delay will likely extend much longer because the Court will need time to produce an opinion. The Court will hear oral arguments in late April.

Simply put, Wednesday’s order is a disaster for anyone hoping that Trump may face trial before the November election. And, because the nominal reason for this order is to give the justices more time to decide if the president is completely above the law, this decision raises serious doubts about whether this Court can be trusted to oversee Trump-related cases in a nonpartisan manner.

Alle høyesterettsjustitiariuser i den amerikanske historien ville ha reagert negativt på dette. Og med det har John Roberts forårsaket kanskje den største selvskaden på høyesterettens legitimitet siden slutten på 1800-tallet. En utsettelse eller bevisst sabotasje omkring en viktig konstitusjonell prinsippsak om en president kan står over loven (grunnlovsfedrene tabbet seg ut der) eller ikke, om han har absolutt immunitet - et kongelig privilegium som de amerikanske opprørerne i 1775 hadde brukt som en del av sin begrunnelse for å reise opprørsbanneret - er svært fatalt. For da betyr det i praksis at konstitusjonen er underordnet en enslig manns luner. 

Det er jo helt presist hva amerikanerne hadde brukt for å rettferdiggjøre sitt opprør selv om det egentlig var det engelske parlamentet man i virkeligheten reist seg mot. Så når Trump kommer til makten og Roberts bare smiler og lar sakene faller bort, vil dette smilet stivet når Trump forbryter seg mot lovverket uten konsekvenser. For mange av hans valgløftene, spesielt deportasjon av immigranter, er basert på systematisk lovbrudd som den amerikanske rettstaten vil forhindre. Om Trump kunne argumentere med at han står over loven og dermed er gitt fortrinn med hans presidentordrer - det var sett i 2020 at han hadde prøvd å gjøre hans ordrer til lover i strid med konstitusjonen - kan ikke domstolene gripe inn. 

Da er et diktator innført, og John Roberts vil være en edbryter mot den amerikanske konstitusjonen. 

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Det har kommet meget voldsomme reaksjoner. Så voldsomt, at høyestedommerne kan komme under et massiv press - de hadde kunne beskytte seg mot reaksjoner gjennom institusjonell immunitet, men saken er simpelt for alvorlig; så alvorlig at hele den amerikanske intelligentsiaen kan reagere fordi det har aldri vært absolutt immunitet noensinne i den amerikanske historien siden 1775 og den siste som hadde det, var den engelske konge George 3. som opprørsbanneret var reist mot (parlamentet hadde jernhard kontroll på monarkene siden 1688, men dette snakket ingen om).

Det har aldri vært snakk om Trump. Siden han reist spørsmålet om immunitet i alle straffesakene mot ham har det for lengst sluttet med å dreie seg om en enslig manns forbrytelser eller sakreisning mot ham. Det har blitt en konstitusjonell prinsippsak som må tas i størst alvor. Demokratiet i 1974 er langt mye mer voksen enn i 2024, for da Nixon anklages i forbindelse med Watergateskandalen var høyesteretten bevisst på sitt ansvar som edsvorne beskyttere av 1789-konstitusjonen og den politiske forfatningen i den amerikanske føderasjonen. Den gang var høyestedommerne opptatt av upartiskhet, et prinsipp som opprettholdes i lang tid. 

Federalist Society – Wikipedia

American Bar Association – Wikipedia

Dette saboteres av republikanerpartiet. Det var Ronald Reagan som gjort dette mulig, da han kom til makten i 1981 begynte han arbeidet med å dreie landet til høyre, og hans venner stiftet organisasjonen Federalist Society for Law and Public Policy Studies (FedSoc) - som bare hadde kunne skje i USA fordi det er veldige strenge anføringsregler for lekfolk i mange land med århundrer av erfaring omkring rettspraksis, inkludert alle tre skandinaviske landene. 

The Federalist Society was founded in 1982 by a group of students from Yale Law School, Harvard Law School, and The University of Chicago Law School with the aim of challenging liberal or left-wing ideology within elite American law schools and universities. The organization's stated objectives are "checking federal power, protecting individual liberty and interpreting the Constitution according to its original meaning", and it plays a central role in networking and mentoring young conservative lawyers. According to Amanda Hollis-Brusky, the Federalist Society "has evolved into the de facto gatekeeper for right-of-center lawyers aspiring to government jobs and federal judgeships under Republican presidents." It vetted President Donald Trump's list of potential U.S. Supreme Court nominees; in March 2020, 43 out of 51 of Trump's appellate court nominees were current or former members of the society.

In January 2019, The Washington Post wrote that the Federalist Society had reached an "unprecedented peak of power and influence." Of the current nine members of the Supreme Court of the United States, at least five are current or former members of the organization—Brett Kavanaugh, Neil Gorsuch, Clarence Thomas, Samuel Alito, and Amy Coney Barrett. Chief Justice John Roberts previously served as a member of the steering committee of the Washington, D.C., chapter, but denies ever being a member. Politico wrote that the Federalist Society "has become one of the most influential legal organizations in history—not only shaping law students' thinking but changing American society itself by deliberately, diligently shifting the country's judiciary to the right."

Dette er hentet fra wikipedia som en oppsummering; det avslører at FedSoc er i ledertog med Trump og har blitt en politisk støttepartner for ham, ettersom ingen president før ham hadde nominert så mange fra FedSoc. Bush junior kan beskyldes å ha fratatt kontrollorganet ABA (American Bar Association) myndigheten for å vurdere og godkjenne føderale høyesterettskandidater som en del av godkjenningsprosessen (siden 1956) i 2001, Obama returnert til dette i 2009 - bare for å oppleve at Trump omgjort dette. Siden 1878 hadde ABA en sentral rolle innenfor den legale makten, noe som mange republikanerne beklager dypt, fordi det var med ABA liberalkonservative og senere liberale lekfolk kom til og begynte med å ta føringen i 1945-1970. Den legendariske Earl Warrens imponerende karriere var gjort mulig med hans personlighet og ordnede omgivelser rundt hans arbeidsverk som ABA kunne ta æren for. 

Og den store ironien i dag - er at disse av den første generasjonen i FedSoc tar avstand fra Trump og vil ha en rask avgjørelse, bare for å oppleve at de har mistet all kontroll. De har blitt kuppet av sine etterfølgerne som har etter hvert gikk i en konturløs dreining til høyre, man ser at Gorsuch, Thomas og Alito nærmere seg kristenfascismen i det siste. Det nære samarbeidet mellom FedSoc og Trump i 2017-2021 betyr jo at den føderale høyesteretten kan være partisk til fordel for den ene parten, Trump selv. 

Den amerikanske rettsstaten har blitt politisert av republikanerne. 

The Inside Story of Richard Nixon’s Ugly, 30-Year Feud with Earl Warren | History| Smithsonian Magazine

Og dette er sterkt uønsket. Alle vet hvordan Nixon tvinges til å retirere fra vervet, men det er ikke kjent at han og Warren mislikte hverandre meget intenst - den rettskafne og liberalkonservative mannen med høy etisk standpunkt (han var rasist i hans yngre dager) mot den skurkaktige, løgnaktige og amoralske dvergen av en mann (Nixon var tradisjonelt parodiert som en dverg akkurat som Putin hadde vært) uten skrupler. En kamp mellom Godhet og Ondskap i dypeste amerikansk tradisjon. 

Da Warren lå for døden, var det i midten av Watergateskandalen da - han med strenghet og et lite smil - instruert hans disiplinene om å ta hardt på Nixon omkring immunitetsspørsmålet; 

“If Nixon gets away with that, then Nixon makes the law as he goes along – not the Congress nor the courts,” Warren said. “The old Court you and I served so long will not be worthy of its traditions if Nixon can twist, turn and fashion the law.”

Disse ordene var LOV for høyestedommerne med William Douglas og William Brennan i spissen da de holdt ham i høyest aktelse. Og det var den rette konklusjonen, som var til fordel for det amerikanske demokratiet som den gang holdt en høyere standard enn i dag. 

Nixon hatet den rettskafne og populære mannen som var guvernøren i California siden 1946. Og Warren hatet ham i retur spesielt etter “The Great Train Robbery.” da Nixon forrådt ham og gav hans rival, Eisenhower, delegatene fra California i løpet av en togreise i 1952. "Tricky" Nixon - dette nikkenavnet som nå er permanent festet på ham - var Warrens, spesielt med tanke på at han mislikte sterkt Nixons oppførsel og natur som en dobbeltagent og skamløs manipulator, og dette returneres med lik stor intensitet. Da Warren retireres i juni 1969, hadde Nixon på pur faenskap saboterte hans valgte etterfølger som i tillegg var utsatt for mafiametoder, og dette fulgt til et meget anstrengt demokratisk-republikansk forhold i 1969-1974. Dette brøt tradisjonen med tverrpartisk utvelging av høyestedommere. Warren beholdt hans innflytelse i høyesteretten fram til hans død. 

Og det var avgjørende da Watergateskandalen eksplodert. I fakta, det var feiden mellom Nixon og Warren som fulgt til denne skandalen. 

“If Nixon is not forced to turn over tapes of his conversation with the ring of men who were conversing on their violations of the law, then liberty will soon be dead in this nation,” 

Han døde få timer etter å ha utsagt disse ordene som avgjort saken "United States vs Nixon" to uker senere, og som fulgt til at Nixon i risiko for riksrett måtte gå fra det hvite huset for godt. 

Og nå er John Roberts i full gang med å kaste ut Earls Warrens legendariske arv som mer enn noe annet hadde styrket den progressive USA og det amerikanske demokratiet. Siden 1985, da William Rehnquist ble høyesterettsjustitiarius, hadde den føderale høyesteretten gått langt til høyre, men ingen hadde våget - ingen - å angripe legenden før i dag. 

Dette kan ikke John Roberts og FedSoc går fra. De har skapt en meget farlig situasjon hvor Warrens advarsler kan bli gjort til virkelighet - "liberty will soon be dead in this nation." 

  • Innsiktsfullt 5
Lenke til kommentar

Dette er et lite sidespor; etter den delstatlige høyesteretten i Alabama avgjort at embryoer er ufødte mennesker, en slutning som alle vitenskapsmenn helt avviser, hadde republikanerne og demokratene over hele USA kommet ut i kaos da man skulle handle den uventede utviklingen ettersom kunstig befruktning er populært, ikke minst ettersom sædkvaliteten er sterkt fallende (den hvite andelen er mest utsatt). Under en av prosessene ble det satt fram et føderalt senatforslag som skulle beskytte kunstig befruktning, "IVF Bill" den 28. februar. Men det var en hastebehandling slik at en enslig senator kan avvise det, og det hendt da en kvinne - som vekker ikke lite tvil bare ved synet av hennes væremåte - Cindy Hyde-Smith - mener det vil åpne for menneskekloning og "menneske-dyr hybrider". 

Hva? 

Det er ingenting i forslaget - som var skrinlagt i ganske lang tid - om slike ting som Hyde-Smith påsto, når det er snakk om å opprettholde og beskytte en offentlig tjeneste for par som trenger befruktningsassistanse. Dette får alle inkludert meg til å gruble på om denne republikaneren har blitt ganske smårart. Forresten er det tydelig at de fleste republikanske senatorer ikke ønske å tillate kunstig befruktning, men må de la den rareste blant dem går fram og vetoet disse forslagene? Dette gjør folk flest overrasket, og man kan lurer på om de har blitt litt for rart. 

Chimeras, hybrids, and genetically modified animals (msn.com)

Det vist seg at det aktuelt har vært vitenskapelige eksperimenter med hybridsdyr - et resultat ledet til et lite søtt dyr med et morderisk temperatur - og man vet at menneskekloner eksisterer, det bare er forbudt i de fleste landenes lover og er kun tillatt for vitenskapelige eksperimenter. Men "menneske-dyr hybrider"? Dette eksisterer ikke.

Vel, jooo.... det er menneske-rotte hybrider;

A similar experiment was conducted two years later, where scientists implanted human material (pictured) into rats and were able to grow working organs in (and on) living rats

Uansett ser det ut at republikanerne er villig til å forby alt som smaker abort, prevensjon og kunstig befruktning - dessuten risikere dette å stanse genetikkforskningen som er veldig viktig for menneskeheten... 

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
On 28.2.2024 at 7:53 PM, Poor Old Gil said:

Nei, sniken snor seg nok unna som vanlig. Og jeg tror han med stor sannsynlighet kommer til å vinne i november. Og taper han tør jeg ikke tenke på det helvete han kommer til å lage ("frastjålet" valget for andre gang).

Det blir spennende. Han har jo kritisert hardt at rike folk slipper unna og at han skal få slutt på det. Da møter han seg fort i døra nok en gang.

Jeg tror du tar grådig feil om du mener at det er stor sannsynlighet at han vinner. Det er mulig, men det er også godt mulig at han taper. Jeg tror han får dårlig oppslutning, og at Biden dårlig eller dårligere. Dette valget vinnes nok av den beste "taperen" sett på oppslutningen

  • Liker 3
Lenke til kommentar
JK22 skrev (20 timer siden):

Det har kommet meget voldsomme reaksjoner. Så voldsomt, at høyestedommerne kan komme under et massiv press - de hadde kunne beskytte seg mot reaksjoner gjennom institusjonell immunitet, men saken er simpelt for alvorlig; så alvorlig at hele den amerikanske intelligentsiaen kan reagere fordi det har aldri vært absolutt immunitet noensinne i den amerikanske historien siden 1775 og den siste som hadde det, var den engelske konge George 3. som opprørsbanneret var reist mot (parlamentet hadde jernhard kontroll på monarkene siden 1688, men dette snakket ingen om).


At Høyesterett nå plutselig skal vurdere om Trump har immunitet, er intet annet enn maktmisbruk.

Det fremstår særdeles lite sannsynlig at Høyesterett ikke vil opprettholde dommen fra ankedomstolen i Washington DC, og at de kun ønsker å utøve makt ved å legge sine klamme hender over dommen, uten å endre noe.

Skulle de endre på denne dommen, å gi Trump immunitet, så er det en falitterkærling for hele det amerikanske rettsvesenet, og viser at amerikansk Høyesterett er korrupte og inkompente.

Det virkelige problemet, er jo at de ble bedt om å vurdere dette for mange måneder siden, slik at det skulle være avklart på forhånd, men Høesterett valgte da å ikke legge seg opp i saken.

Nå skal de plutselig blande seg inn, og det er forventet at en avgjørelse vil komme tidligst i slutten av juni.
Inntil den tid, er sakene mot Trump satt på vent, og kan ikke gå videre i rettsvesenet.

Da er man så nære valget, at det er tvilsomt om noen rettssak kan settes gang, ettersom det kan anses som valgpåvirkning.

Det betyr at Høyesteretts tåpelige innblanding nå, i siste time, høyst trolig vil føre til at Trump slipper unna.

For å ikke snakke om at amerikanske velgere ikke vil få informasjon om anklagene om valgfusk og opprør før valget, slik de burde hatt, for å ta informerte avgjørelser når de leverer sine stemmer i starten av november.

Forhåpentligvis skjer det noe. Enten at Høyesterett behandler dette raskere, eller at Jack Smith likevel klarer å få i stand en rettssak i god nok tid før valget, slik at Trump forhåpentligvis blir dømt før presidentvalget den 5. november.

 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Sitat

 

Hackergruppa LockBit har de siste dagene truet med å publisere rettsdokumenter i straffesaken mot ekspresident Donald Trump i Georgia, dersom ikke det ble betalt løsepenger.

Fristen hackerne satt, var torsdag 14.49 norsk tid. Men lekkasjen uteblir fortsatt.

Hackerne hevder de stjålne dokumentene fra retten i Fulton County inneholder «en rekke interessante ting» i Trumps sak. Gruppa mener de «kan ha innvirkning på det kommende presidentvalget».

 

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/forsvant-har-ikke-kontroll/81058794

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
0laf skrev (På 29.2.2024 den 10:45 PM):

Det virkelige problemet, er jo at de ble bedt om å vurdere dette for mange måneder siden, slik at det skulle være avklart på forhånd, men Høesterett valgte da å ikke legge seg opp i saken.

Nå skal de plutselig blande seg inn, og det er forventet at en avgjørelse vil komme tidligst i slutten av juni.
Inntil den tid, er sakene mot Trump satt på vent, og kan ikke gå videre i rettsvesenet.

Da er man så nære valget, at det er tvilsomt om noen rettssak kan settes gang, ettersom det kan anses som valgpåvirkning.

Det betyr at Høyesteretts tåpelige innblanding nå, i siste time, høyst trolig vil føre til at Trump slipper unna.

Den mislykkede kuppmaker og velkjente con man siden 1973 blir aldri ny pres. i USA, fordi det oransje avskummet ikke har velgere nok. Det hele blir en reprise av den røde bølgen som aldri kom fordi republikanske kjøtthuer ikke kan få inn i knollen at upopulære lover straffer seg ved valgurnene og blir like overrasket hver bidige gang, som nå med abort og kvinners rettigheter.

Uten russisk valgpåvirkning (advart av en samlet vestlig presse) i 2016 og James Comeys idiotiske brudd på all kutyme og alle uskrevne regler 11 dager før valget med uhørt rapport om Hillary ville Nixondiggeren neppe blitt valgt.

Valget vil bli en ny katastrofe for MAGA'tene, hvis eneste styrke er at hver av dem låter som ti andre på latterlige målinger.

Når 69%av befolkningen ønsker republikansk abortforbud pokker-i vold, kan de ikke vinne uten juks og dette er kun ett av mange parametere.

Arrester meg etter valget om jeg tar feil.

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Skrevet (endret)

Dette er et sidesprang, Vox har en artikkel om republikanernes senatleder Mitch McConnell som foretrakk å gi seg i november 2024 fremfor å bli værende om Trump vinner, som ikke er lite fordømmende. Og som så mange forbrytere hadde han prøvd å gjøre alt godt igjen, bare for å bli overløpet av konsekvensene av hans udådene. Han er mannen som ødela kongressen. Grunnlovsfedrene hadde ønsket at kongressen skulle være toneangivende fordi denne institusjonen skal utarbeide lover, eniges om skatter, utarbeide eller godkjenne traktater og deretter kontrollere presidentadministrasjonen eller utnevne kandidater for domstol som sivile tjenester. Dette er mye makt. Som tappes meget voldsomt nedover da McConnell valgt å sabotere forfatningsordningen i Obamaårene ved å drive med ekskluderingstaktikk. Dette var startet i 1995 da en hykler ved navn Newt Gingrich startet et korstog mot Bill Clinton, men McConnell tok dette til nye høyder. 

Mitch McConnell broke Congress and gave us an all-powerful Supreme Court - Vox

Measured by how many bills he successfully ushered into law, Senate Minority Leader Mitch McConnell (R-KY), who announced Wednesday that he will step down as Republicans’ Senate leader in November, was extraordinarily ineffective.

He famously failed to deliver on the GOP’s years-long promise to repeal the Affordable Care Act in 2017, and more recently clashed with hardline House Republicans who refuse to pass bipartisan legislation supported by McConnell. During his time as majority leader, McConnell’s primary legislative accomplishment is the tax law former President Donald Trump signed his first year in office, and not much else.

And yet, McConnell is likely to be remembered as one of the most consequential leaders in the Senate’s history, and for good reason.

McConnell’s legacy is not that he passed historic laws that transformed American society. It’s that he relegated Congress to second-tier status when it comes to deciding some of the biggest issues of our time. And he did it all while still empowering his Republican Party to dominate the policymaking process.

McConnell achieved this outcome in two ways. The first was a dramatic escalation in filibusters. The second is by filling the federal judiciary with movement conservatives who would bypass Congress altogether and implement Republican policies from the bench.

His legacy will be lasting.

How McConnell ground Congress to a halt

The filibuster allows a minority of senators to veto virtually any legislation, unless the majority can convince 60 of the Senate’s 100 members to break that filibuster. Because it is quite rare for either party to control 60 seats in the Senate — the last time it happened was a seven-month period in 2009–10 — this means that the minority party can block nearly all bills.

Filibusters used to be exceedingly rare. One common method used to measure the frequency of filibusters is to count the number of “cloture” votes, the process used to break a filibuster, taken every year. And from 1917 until 1970, the Senate held less than one a year.

That number started to rise well before McConnell became his party’s Senate leader. But the rate of cloture votes doubled in 2007, when McConnell first became minority leader. And it has grown rapidly since then. Between 2010 and 2020, the Senate took more than 80 cloture votes every year.

This escalation in filibusters, a tactic spearheaded by McConnell, has transformed the role of Congress in society. And it’s similarly transformed what kind of legislation governing parties even attempt to pass.

In the two years when President Joe Biden had a Democratic majority in Congress, for example, all of his major legislative accomplishments — the Inflation Reduction Act, the infrastructure bill, the CHIPS Act, and the American Rescue Plan — were spending bills and not regulatory legislation such as a minimum wage hike or a new voting rights law.

A major reason why is that it is sometimes possible to bypass a filibuster of spending legislation through a process known as “budget reconciliation,” but reconciliation cannot be used to regulate. So presidents who wish to accomplish anything at all in Congress must limit their ambition to taxing and spending unless they can convince their opposition to play ball. Parties try their best to get creative within those categories (and sometimes succeed), but it is a huge constraint on policymaking.

Yet, while McConnell essentially eliminated Congress’s ability to regulate, the Republican Party has still enjoyed tremendous regulatory policymaking success over the last decade or more. And the reason why is that Republicans don’t need a functioning Congress to set policy, so long as they control the courts.

The Supreme Court is the new legislative branch

While McConnell was busy cutting Congress out of the policymaking process, a Supreme Court dominated by Republican appointees racked up an impressive array of conservative policy victories.

The Court dismantled much of America’s campaign finance law. It neutralized key provisions of the Voting Rights Act, allowed red states to opt out of Obamacare’s Medicaid expansion, gave religious conservatives a sweeping new right to defy federal and state laws, sabotaged unions, laid waste to US gun laws, abolished affirmative action at nearly all universities, and eliminated the constitutional right to abortion.

Perhaps most significantly of all, the Court has rapidly consolidated power within itself, at the expense of the two elected branches of government. In many existing federal laws, for example, Congress delegated significant policymaking authority to federal agencies such as the EPA or the Department of Labor. But the Supreme Court gave itself a largely limitless veto power over any of those agency regulations — as long as five justices deem an agency’s action to be too significant.

And so the Supreme Court is now the locus of policymaking in the United States.

This happened in no small part because of McConnell’s Senate leadership. Under President Barack Obama, McConnell’s Republican caucus aggressively blockaded judicial nominees, including holding a Supreme Court seat open for more than a year until Trump could fill it with the archconservative Justice Neil Gorsuch.

Then, once Trump came into office, McConnell transformed the Senate into a factory that rolled out newly confirmed judges almost as fast as the Trump White House could find conservatives to nominate to the bench. The result is a judiciary that routinely engages in political hardball to advance the GOP’s policy priorities.

With the 2024 election looming, there is good reason to fear that Trump may prevail and do irreparable damage to US democracy during a second term. But McConnell deserves as much credit for America’s democratic decline as Trump.

It was McConnell, after all, who enabled a wholesale transfer of power away from the people’s representatives, and toward GOP-appointed officials who serve for life.

Da 6. januar hendt, var McConnell i sjokk - han nektet å snakke med Trump siden den gang, ikke minst etter hans kone var utsatt for rasistiske hets, og da det var bred enighet om riksrett tyder alt på at han var villig til å kaste ut Trump, men det vil koste hans senatlederstillingen. Og det var en av flere episoder i hans karriere som avslørt at han først og fremst bare tenkt på seg selv, uten anlegg for å ofre seg. Da hadde han blitt bitt av monsteret han hadde skapt fram, og det fikk han til å snu helt om etter Biden kom til makten. Han innledet et nært og viktig samarbeid med Biden som i 2020-2023 var en suksess, men kongressen hadde mistet for mye makt som resultat av hans virke, og da MAGA kom sterkt inn i kongressvalget i 2022, mistet han først huset, deretter senatet. 

Inside Mitch McConnell’s Season of Losses - POLITICO

For han hadde ikke realisert før det var for sent, at partiet han var så lojalt mot; hadde gått under etter Trump kom inn og blitt kuppet av ekstremistiske krefter som tok fordel av hans destruktive handlinger i 2010-2020. 

Donald Trump, a person he despises and wrongly concluded was finished after the January 6 riot, is about to reclaim the nomination of the party McConnell loves for the third straight election; that same party is flirting with an isolationism that appalls a man who spends his free hours reading history books that are cautionary tales about the dangers of withdrawing from the world; and, perhaps most cruel of all, the only power McConnell sought when so many of his colleagues eyed the presidency has been ebbing in plain view as some GOP senators make clear they see him as their leader in name only.

In private this year, McConnell has said this is the worst Congress he’s ever served in, according to Republicans who’ve heard the lament. And while always professing to care little about his critics — he made a show of hanging negative editorial cartoons in his Senate personal office — the historian manque cares deeply about his legacy.

In this moment, he knows it will be shaped by the twin pillars of his opposition. As McConnell has put it to friends, “Democrats hate me because of the court, and Republicans hate me because of Trump.”

It’s an irony of history, of course, that he’s conjoined with a figure he loathes precisely because of why it is that Democrats despise him. The most substantial policy heirloom McConnell leaves will not be any legislation but rather a Supreme Court he remade in his right-of-center image, by holding a seat for nearly a year and then rushing another in weeks. Just as ironic, the McConnell Court, by ending legal abortion, may have also ensured that the senator spent his final term as leader in the minority thanks to the galvanizing effect of the decision in 2022.

However, the mistake McConnell made was not realizing that the country’s polarization had all but ended competitive general elections in most states — and that his strategy had to be applied in open-seat races as well as with incumbents. If he had pursued this approach to all races, he would not have been left with as many of the very senators who have reshaped the party and weakened his grip on power.

Det er ikke mulig å ha medfølelse med en mann som skapt hans egne ødeleggelse, han har innsett at Reaganismen som han hadde vært en så sterk forkjemper for, har blitt drept da Trump stjålet partiet fra ham - og at mye av dette var hans skyld. Hans nullstillestrategi mot Obama i 2009-2017 var en total katastrofe da han utnyttet rasistiske undertoner og ekstreme partilojalitet som en forkjemper for "kontrarevolusjonen" som reaganismen er basert på, for å vinne seire for enhver pris uansett omstendigheter og konsekvenser. 

I slutten seiret han seg selv til døden og åpnet døren for monstre som Donald Trump. Dette var forstått av alle historikere og eksperter som bare har forakt til overs for McConnell. Da Hitler kom til makten i 1933, hadde han en døråpner som gjort dette mulig; Franz Joseph Hermann Michael Maria von Papen som i 1932-33 svekket Weimardemokratiet og tvunget Hindenburg til å ta Hitler inn i varmen.

McConnell er USAs svar mot von Papen. 

Endret av JK22
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Nesten garantert at Trump vinner valget. Høyesterett vil ikkje stoppe Trump og Biden er sin egen største fiende. Kan Trump virkelig oppnå diktatorisk makt i USA, dvs at høyesterett ikkje stopper den utviklinga? Vil verden overleve ein allmektig Trump?

Einaste som kan stoppe Trump er om nokon tek han av dage. Det vil dog ikkje forandre at demokratane taper valget. Likefullt er det større sjans for at Biden ikkje evner å forsette som president ut siste rest av perioden sin. Kanskje Harris blir trumpkortet til demokratane...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Maabren skrev (25 minutter siden):

Nesten garantert at Trump vinner valget. Høyesterett vil ikkje stoppe Trump og Biden er sin egen største fiende. Kan Trump virkelig oppnå diktatorisk makt i USA, dvs at høyesterett ikkje stopper den utviklinga? Vil verden overleve ein allmektig Trump?

Einaste som kan stoppe Trump er om nokon tek han av dage. Det vil dog ikkje forandre at demokratane taper valget. Likefullt er det større sjans for at Biden ikkje evner å forsette som president ut siste rest av perioden sin. Kanskje Harris blir trumpkortet til demokratane...

Nei, tror ikke verden vil overleve et amerikansk diktaturstyre uansett om Trump kom til makten eller om en etterfølger av ham gjør det. Det republikanske partiet har endret karakter fra et høyrekonservativ/høyreliberalt parti som var arbeidsgivernes favorittparti i evigheter, til et høyreekstremt parti med underliggende fascistiske tendenser for "drop-out" og arbeidstagerne - Nikki Haley som nå er i samme situasjon som McConnell ved å finne ut at partiet hun tilhørte ikke er mer, var en slags svanesang for arbeidergiverfløyen som besto av rikinger. Det er donasjonstørke hos Trump fordi de tradisjonelle støttefolkene helt utebli i voksende sinne - de har mistet partiet. Da Trump nylig kom med åpenbare trusler mot lobbyfirmaer - noe som er helt utenkelig - symbolisere dette et brudd mellom det gamle partiet før 2016 og det nye "partiet" som hadde gradvis blitt fostret fram i 2020-2024. 

Trump camp warns GOP lobbyists: We’re watching what you do in the DC primary - POLITICO

Og det virker; lobbyistene opplever en atmosfære av frykt slik at de ikke nøle med å slutte seg til Trump. De har blitt skremt til underkastelse. 

Republikanerpartiet splittes for hver dag som går. De moderate bare gir opp, men det kan de angrer meget dypt på fordi de går fra et intakt partiapparat fremfor å ødelegge det. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Det foregår en debatt i Kina omkring Trump og Kina; det er fascinerende at kineserne kaller Biden Shui Wang - den søvnige kongen - mens Trump nærmest som et hån kalles Chuan Jianguo, "Chuan" etter familienavnet og "Jiangou" for landbygging.

How scared is China of Donald Trump’s return? – Chin@Strategy (chinastrategy.org)

Ennå ser det ut at Bidens politikk mot Kina som er mer basert på finesse og systematisk tilrettelegging, betraktes å være en større trussel enn Trumps stupide tollsatsingspolitikken fordi mens Trump tok fram boksehansker, valgt Biden et spyd i sammenligning - og gjør mer målrettet skade. Dessuten hadde Xis politikk svekket Kina så sterkt, at andre land som India som nå er den femte største økonomimakt og kan bli den tredje i 2027 - og Mexico er i ferd med høste frukter av hans "visdomsstyret" som var alt annet enn vis, selv om det vist seg at den amerikansk-kinesiske handelsavhengigheten er simpelt for stor; for ingen kunne eller vil regulere det gigantiske komponentmarkedet - amerikanerne får stadig mindre og mindre amerikanskproduserte komponenter for egne ferdigvareproduksjon; og kineserne har endog gått inn i India som komponentleverandør. 

Shui Wang kunne ta halvparten av æren for at Kinas økonomi går dårlig, den andre halvparten går til Xi Jinping. Men dette ser ut til å ha gått hus forbi republikanerne og MAGA. For de demonstrert at de ikke forstår helhetsbildet og har i stigende grad gått bort fra det sinofobiske perspektivet til fordel for et rent sivilisasjonsrasistisk perspektiv som kan gjøre det verre for alle involverte. 

Mr Lighthizer’s position remains intensely hostile to China, whose totalitarian instincts, he argues, pose an ever greater danger. In a book published last year, “No Trade is Free”, he argues China is “the greatest threat that the American nation and its system of Western liberal democratic government has faced since the American Revolution”. The book contains several tough proposals, including screening of Chinese investments not just on security grounds but also for “long-term economic harm”; the prohibition of any Chinese company from operating in America unless there is reciprocal access for American firms in China, and the banning of TikTok.

Crucially, he recommends another huge increase in tariffs. The goal, Mr Lighthizer argues, should be “balanced trade”—that is, presumably, no goods trade deficit at all. Last year, China still enjoyed a surplus with America of nearly $280bn, down from a record $419bn in 2018, but not far off the $347bn before Mr Trump took office. To correct this Mr Lighthizer recommends undoing “one of the worst mistakes” in America’s history: its decision to enter into “permanent normal trade relations” (PNTR) with China in 2000. This allowed China to pay the same low tariffs America charges most of its trading partners, rather than an alternative, steeper set of levies that appear in “column 2” of America’s tariff schedule and apply to only a handful of countries such as Cuba and North Korea, and now Russia and Belarus.

Ending PNTR with China would raise tariffs on Chinese goods to 61% on average, according to Oxford Economics, a consultancy, assuming the section 301 tariffs remain in place. For Chinese mobile phones, tariffs would jump from 0% to 35%; for Chinese toys from 0% to 70%. Instead of settling for the existing column 2 tariffs, America might write a new tariff schedule just for China. That could be even stricter on some goods (such as cars) but less restrictive on other products dear to American consumers, such as Apple iPhones.

Dette er interessant, for Trump er bare for dum; hans ide om å ha 60 % toll på kinesiskproduserte varer kunne bare ha kommet fra Robert Lighthizer som hadde demonstrert meget dårlig dømmekraft, manglende kunnskap og deretter manglende respekt for den kinesiske motparten som sett under handelssamtalene som munnet ut i ingenting. Han liker ikke frihandel, langt mindre med andre respektverdige handelspartnere som EU og endog India. Dette hadde gjort ham dypt upopulært i det globale markedet, ikke minst ved å knytte nasjonalisme til vareproduksjon - sist gang dette var åpent proklamert, var i Nazi-Tyskland i 1930-tallet. Siden den gang var det mer snakk om nasjonal stolthet og selvberging fremfor identitet knyttet til egenproduksjon. Lighthizer var mannen som sto bak Trumps økonomipolitikk som gjort mye skade for lite i retur. 

During negotiations with China, Mr Trump liked to be both the arsonist and the firefighter, as one observer put it, starting conflagrations with angry tweets then dousing them with diplomatic dinners. These zigzags spooked global markets.

Lighthizer hadde ganske lite kontroll over Trumps selvopptatthet og impulsivitet som frustrerte markedet i flere år, hans ønske om bilaterale handelssamtaler var ofte til stor skade fordi dette åpnet for bølleatferd og maktmisbruk - som hadde derfor bidratt sterkt til svekkelsen av USAs anseelse den dag i dag. 

Den kinesiske økonomien er for stor, den er verdens største kjøpekraftmakt og har 20 % av verdensmarkedet - så den vil ikke kollapse, men sannsynligheten for at kineserne vil får "den japanske sykdommen" vokser for hver dag. I 1980-årene var Japan en vekstøkonomi som så ut til å stige rett opp i været, men fatale feilberegninger fulgt til at veksten flatet ut og stagnasjon etablere seg, da folk flest begynte å spare fremfor å gamble med sine oppsparte formuer. Og det er liknende tendenser i Kina, ettersom det er fallende eiendomspris i et land hvor eiendommer var en livslang investering, betyr det at man vil heller spare og holde ned de hverdagslige utgiftene. 

Så hvis Kina miste sin status som “permanent normal trade relations” (PNTR) handelspartner, vil dette bare få minimal effekt på økonomien som bare vil dels stoppe opp. Overgangsfasen fra kopiering til originalitet innenfor egenproduksjon er snart overstått, noe som kan sees av de elektriske bilkjøretøyene som eskorteres til mange land verden rundt, slik at kineserne kan stå på egne føtter. Det vil svir, men det vil ikke slå kineserne helt ut. 

Hva som teller for Xi er de politiske relasjonene i Øst-Asia. Og selv om han hadde rotet det til med en ubegripelig aggresjon mot nabolandene, hadde han sett hvordan filippinerne, sørkoreanerne og japanerne reagert på Trumps dumhet og nedverdige behandling av dem. Han så hvordan disse bølles til å betale mer, hvordan de militære relasjoner ble skadelidende og hvordan alliansesystemet i Øst-Asia lider som et resultat. 

MAGA ser ut til å ha glemt alt dette i deres iver etter å støtte Trump som de tror vil bli hardere mot Kina enn Biden er, for det er større avstander mellom Øst-Asia og Nord-Amerika enn mellom Nord-Amerika og Europa. Ikke bare er det to kontinenter, kulturelt, mentalt og endog rasemessig er det en avgrunn mellom den hvitedominerende USA og den innfødte orientale befolkningen i Øst-Asia. Østasiatere er smertelig klart over at de må leve med Kina, mens USA er altfor langt vekk på den andre siden av et stort hav. Under en amerikansk-kinesisk konfrontasjon trenger amerikanerne østasiatiske allierte og dermed felles kampsaker som demokrati og relasjonsbånd. 

Mr Trump is probably far less enthusiastic about protecting the islands. In his memoir, John Bolton, who served as Mr Trump’s national security adviser in 2018 and 2019 before a bitter parting of ways, wrote of Mr Trump’s “grousing” about arms sales to Taiwan. Mr Trump was “dyspeptic” about Taiwan, Mr Bolton said, suggesting his boss lacked commitment to a “democratic ally”.

Bolton gikk av i bitterhet fordi han var dypt uenig med Trump omkring Nord-Korea og Kina, da han oppriktig følt at presidenten var mer opptatt med å holde seg med Xi og Kim enn å fremme amerikanske interesser. 

Trump accuses Taiwan of taking away America's semiconductor business (digitimes.com)

I Taiwan vokser tvilen. Det kom som en stort sjokk på dem i juli 2023 da Trump anklaget dem for å "stjele amerikanske arbeidsplasser" innenfor halvledermarkedet.

"Taiwan, they took our business away. We should have stopped them. We should have taxed them. We should have tariffed them,"

Biden hadde startet arbeidet med å åpne halvlederfabrikker på amerikansk grunn med hjelp fra TSMC i Taiwan. Nå som det er klart at Trump kan vinne valget, kan det få taiwaneserne til å gruble på om USA vil beskytte dem, de har sett hvordan Trump stanse en viktig hjelpepakke de trenger, hvordan han forlange mer penger for våpen og hvordan han snakker positivt om Xi i januar-februar 2024.

Det er en sterk mulighet at Trump kan selge ut Taiwan. 

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...