The Tremendous Trump Thread - Etterspill (Les førstepost)

[Red Frostraven]

I Norge velger ikke folket statsminister, de velger stortingsmedlemmer, og stortinget/regjeringen velger statsminister.

Om Quisling ble vekket fra de døde så er det lave odds for at han ville blitt statsminister, ulikt oddsen for at Trump kan bli valgt som president.

Endret 4. januar av Red Frostraven

[jjkoggan]

Red Frostraven skrev (7 minutter siden):

I Norge velger ikke folket statsminister, de velger stortingsmedlemmer, og stortinget/regjeringen velger statsminister.

Om Quisling ble vekket fra de døde så er det lave odds for at han ville blitt statsminister, ulikt oddsen for at Trump kan bli valgt som president.

Selvsagt, valg of politikere generellt i Norge er mindre demokratisk, Partieliten har mer innflytelse 

Men ingenting annet enn politisk støtte ville sto i veien for Quisling ?

 

 

[Mr.M]

jjkoggan skrev (3 minutter siden):

Finnes det ingen kvalifikasjoner for kandidater i Norge som alder, statsborgerskap, kriminelle bakgrunn ?

jo, en som har mistet stemmerett kan heller ikke velges som representant.

Sitat

Ifølge Grunnloven (§ 61) vil den som mister stemmeretten, også miste retten til være representant. Terskelen er høy for å bli fratatt stemmeretten. §53 skisserer to muligheter. Det kan enten skje som del av en dom for straffbare handlinger, men tap av stemmerett er ikke lenger en egen straffereaksjon i ny straffelov (2005).

Den andre muligheten er «å gå i fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke». Dessuten tapes stemmeretten om man mister det norske statsborgerskapet.

 

i praksis er det muligens kun ved "gå i fremmed makts tjeneste" altså landsforræderi som gjør at man mister stemmerett. I tidligere tider kunne det visst omfatte mange forskjellige forbrytelser

https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-067

men felles for dette, er/var vel at man var blitt dømt i domstol på forhånd.

Donald Trump på sin side er formelt ikke dømt for noe, selv om han muligens hadde fortjent det.

[JK22]

Red Frostraven skrev (51 minutter siden):

I Norge velger ikke folket statsminister, de velger stortingsmedlemmer, og stortinget/regjeringen velger statsminister.

Om Quisling ble vekket fra de døde så er det lave odds for at han ville blitt statsminister, ulikt oddsen for at Trump kan bli valgt som president.

Dette er korrekt; Norge er et parlamentarisk monarki der all makt ligger i nasjonalforsamlingen, det vil si Stortinget, basert på pluralistisk flertallsmajoritet gjennom regjeringsrepresentasjon der parti/partiene har regjeringsmandatet eller der partiene godkjenne en regjering (mindretallsregjering) i møte med privilegier som håndheves - etter prinsippet om at regjeringen er på parlamentets nåde. Dette muliggjøre mange partier ettersom en bred konsensuspolitisk aktivitet er nødvendig for det parlamentariske styresettets funksjon og legitimitet. 

Dette systemet fungerer meget godt, slik at dets eneste svakhet er inkompetanse eller korrupsjon bredt fordelt på partiene, og dermed er avhengig av meget striks pluralistiske sjekkemekanismer, en uavhengig rettsstat og frie medier.

USA dessverre var for tidlig ut, allerede da den franske revolusjonen ebbet ut i 1799 var 1789-konstitusjonen som var vedtatt i 1787 etter mange års arbeid og ratifisert for å tre i kraft i 1789, dels utdatert. En av grunnlovsfedrene, John Adams, var bekymret over partipolitisk deling av en eventuell republikk som vi nå ser, men dessverre rommet ikke konstitusjonen partipolitiske anføringsbestemmelser som i nyere konstitusjoner av senere dato - selv den norske 1814-Grunnloven tok hensyn til dette. Istedenfor videreførte de monarkiet med å gjøre presidenten til "en konge på oppsigelse" som en faktisk enmannsregjering, og i praksis likestilte alle tre makter - den lovgivende, den utøvende og den dømmende. 

I flesteparten av de vestlige demokratene utspringer den utøvende makten fra den lovgivende makten gjennom det parlamentariske systemet. Det er veldig få republikanske stater som har samme system som USA og fremdeles beholde folkestyreprinsippet, fordi dette åpner for diktaturutvikling og maktkonsentrering det den ene av de tre maktene kan tilrane seg kontrollen over systemet. Det har vært mange konstitusjonelle kriser i Latin-Amerika hvor den utøvende makten måtte undertvinges den lovgivende maktens regulererede lover. 

USA unngikk dette fordi konsensuspolitiske tradisjoner fra meget gammelt av hadde fått herske i mange generasjoner, samtidig som partilojalitet og partipolitisk fanatisme var nærmest ikke-eksisterende; selv om det hadde vært en periode i 1830-1850 tiden hvor et parti var så xenofobisk og så voldelig, at politisk vold var et stort problem. Så lenge mobiliseringspartiene forbli desentralisert der man tolererte avviklende holdninger og ikke forlangt blind lojalitet, kunne republikken overleve. Dette eksisterer ikke mer i dag. 

Det er så strenge valgbarhetskraver, at det er nærmest umulig for tredjeparter å vinne de føderale valgene - i tillegg til at man måtte mobilisere velgerne fremfor å drive valgkamp etter normale kriterier - som koster så mye, at bare gigantiske støtteapparater med omfattende pengestøtte fra private kunne bekoste en valgkamp. Dessuten hadde "vinneren ta alt"-prinsippet stivet opp valgordningen så meget, at selv lenge etter dette var oppgitt, er det gjeldende konsensus for velgerne å stemme på disse som kan vinne.

I Norge byr man seg ikke om man vinne eller tape; det viktigste er at man bli representert av disse som deler egne overbevisninger og synspunkter. Det store flesteparten av velgerne får ikke mulighet til dette fordi de påtvinges kandidater valgt i nomineringsvalg og må dermed avgi sine stemmer i opportunistisk ånd, mangel på parlamentarisme og at man bare kunne stemme på to alternativer, har gjort at systemet i USA er seriøst UTDATERT! 

Demokratieksperter over hele verden holder det amerikanske systemet i meget lav anseelse. Så lav, at disse stort sett rådet blivende demokratiske land fra å etterape det amerikanske eksemplet. 

USA trenger en ny konstitusjon, men dessverre ser det ut at det kommer til å eksplodere før amerikanerne må erkjenne dette i slutten.

[nebrewfoz]

13 hours ago, jjkoggan said:

Finnes det ingen kvalifikasjoner for kandidater i Norge som alder, statsborgerskap, kriminelle bakgrunn ?

Valgbarhet.
For å være valgbar til Stortinget må man oppfylle kravene til stemmerett (være norsk statsborger, være fylt 18 år ved utgangen av valgåret og være eller ha vært folkeregisterført bosatt i Norge) og ikke være administrativ ansatt i et av departementene, diplomatiet eller være dommer i Norges Høyesterett.

(fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsrepresentant)

[jjkoggan]

Mr.M skrev (15 timer siden):

jo, en som har mistet stemmerett kan heller ikke velges som representant.

 

i praksis er det muligens kun ved "gå i fremmed makts tjeneste" altså landsforræderi som gjør at man mister stemmerett. I tidligere tider kunne det visst omfatte mange forskjellige forbrytelser

https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-067

men felles for dette, er/var vel at man var blitt dømt i domstol på forhånd.

Donald Trump på sin side er formelt ikke dømt for noe, selv om han muligens hadde fortjent det.

Colorado dommerne dømte han skyldig for insurrection.

Kanskje Trump blir populær i Norge, blir statsborger, statsminister og gjør Norge som en delstat til USA.  Ingenting ulovlig imot det ifølge dine lover?

[Hedonism]

jjkoggan skrev (8 minutter siden):

 

Kanskje Trump blir populær i Norge, blir statsborger, statsminister og gjør Norge som en delstat til USA.  Ingenting ulovlig imot det ifølge dine lover?

Trump kan får norsk statsborgerskap ja, bli aktiv i et parti eller starte sitt eget og så bli valgt til Stortinget om partiet får nok stemmer. Og deretter bli statsminister om partiet kommer i posisjon til dette og han er statsministerkandidat. Dette er fullt mulig selv om det er helt søkt eksempel. Han kan ikke gjøre Norge til en amerikansk delstat.

Det virker som du har vanskelig å forstår at personer som er dømt for kriminelle handlinger kan få politiske verv i Norge, men det kan de altså så lenge de har tillit i partiet sitt og folket som stemmer.

[jjkoggan]

Hedonism skrev (8 minutter siden):

 

Det virker som du har vanskelig å forstår at personer som er dømt for kriminelle handlinger kan få politiske verv i Norge, men det kan de altså så lenge de har tillit i partiet sitt og folket som stemmer.

Akkurat som i USA.  Trump kan sitte i et fengsel og styre landet som president.

[Hedonism]

jjkoggan skrev (4 minutter siden):

Akkurat som i USA.  Trump kan sitte i et fengsel og styre landet som president.

Nettopp, så hva er poenget med eksempelet ditt?

[jjkoggan]

Hedonism skrev (19 minutter siden):

Nettopp, så hva er poenget med eksempelet ditt?

En kan ikke satse på våre grunnlover til å hindre korrupte, autoritære ledere som kan ødelegge våre liberale demokratier.  

[AtterEnBruker]

Trumpeten hadde sjølvaste Vanilla Ice som gjesteartist på nyttårsfesten sin.

Kid Rock forguder visst også fyren. Det er to av de største hvite tidlig 90-talls rapperne, klarer han å få med seg Marky Mark også? Han har unngått "has been"-stempelet i en god stund nå bl. a. på grunn av sin sin skuespill-karriere, så kanskje han har vokst seg for stor til nyttårsfest-konsert på Mar A-largo?

Endret 5. januar av AtterEnBruker

[Mr.M]

jjkoggan skrev (5 timer siden):

En kan ikke satse på våre grunnlover til å hindre korrupte, autoritære ledere som kan ødelegge våre liberale demokratier.  

"ingenting varer evig" er det noe som heter.

Kanskje Trump-fenomenet er et symptom på at vi nærmer oss veis ende i så måte, i vår vestlige sfære vedtatte "sannheter"? Nå må vi være beredt på noe nytt?

I tidligere tider, kunne nødvendige omveltninger skje via revolusjoner og opprør, mens det såkalte demokratiet i vår tid/sfære har gradvis beskyttet seg selv med alle slags mulige lover og paragrafer for å forhindre krefter som etablissement ikke liker.

Vårt demokrati har utropt seg selv til den ultimate og absolutt endelige styreformen. Det hele har blitt en tvangstrøye som man ikke kommer ut av men er liksom dømt til å leve under til evig tid?

Jeg synes det er et sunnhetstegn at Trump faktisk kan bli president for andre gang, selv om han er ko-ko. For det beviser at folk/velgere går sine egne veier, og nekter bøye seg for etablissementet.

USA (og land generelt) har de velgerne de fortjener, de har skapt dem sjøl. Hvorvidt det kommer noe godt ut av Trump 2.0 eller blir en tragedie, gjenstår å se.

Dessuten, kanskje lignende skjer i Europa også om ikke lenge.

[Dragavon]

Sitat

 

For Steffen Kretz var det tankevekkende at stormingen 6. januar 2021 faktisk kunne skje.

Han hadde brukt cirka sju år på å dokumentere Trump og hans konstante angrep på demokratiet. Hans undergraving av alle institusjoner i demokratiet, pressen, justisdepartementet, domstolen og kongressen, forteller han.

 

https://www.dagbladet.no/nyheter/midt-i-stormingen-veldig-ubehagelig/80771232

[Apathy]

[JK22]

Trump v. Anderson – Wikipedia

Den føderale høyesteretten har formelt akseptert ankesaken fra Colorado, og har reserverte mye tid for denne, med start den 8. februar når de første høringene vil finne sted. Som sagt i et tidlig innlegg kan ikke høyesterettsdommerne med basis i tidlige kjenninger hvor presidentembetet var stadfestet, akseptere ideen om at presidenten ikke er en "officer" (i norsk er "office" likestilt med "embete") - noe som så ut til å ha gått hus forbi republikanerne - og ettersom alle domstoler kan benytte konstitusjonelle bestemmelser i tråd med saksøkningsretten der enhver kan saksøkes av den enslige borgeren innenfor lovens ramme (presidenten kan ikke saksøkes for handlinger begått i embetstjeneste), kan dette ikke begrenses til kun kongressen. Det har vært dusinvis av saker knyttet til Seksjon 3. av 14, grunnlovtillegget, men bare et av disse var fullbyrdet med domkjennelse, den mot sosialisten Victor Berger i 1919.

Så høyesterettsdommerne som er ikke lenge i stand til å holde seg unna, vil sannsynlig - fordi høyesterettens rolle er å opprettholde den konstitusjonelle balansen - gjør det klart at presidentembetet ikke gir noe unntak i møte med seksjon 3, og kommer definitivt til å avvise selve ideen om kongressen som en dømmende kraft, ettersom lovgiverne i 1868 har lagt inn en amnestimulighet ved at man kan heve diskvalifiseringen ved å gi amnesti - og ettersom selve loven ikke spesifiseres som en separat lov fra resten av lovverket. Med andre ord; høyesterettsdommerne som ikke vil miste sin institusjons autoritet og ikke vil sette konstitusjonen i risiko, kan ikke akseptere noen som helst av republikanerne. 

Dermed faller det på to punkter; partiskhet omkring Colorado-avgjørelsen, men der vist det seg å være vanskelig, ettersom det var republikanerne som trukket Trump inn for retten gjennom "Citizens for Responsibility and Ethics in Washington" og lekfolk i Colorado hadde dessuten gjort leksa sin, slik at høyesterettsdommerne kan finne lite å utsette for. Og sist; om 6. januar-kongress-stormingen kan betegnes som en insurrection i tråd med lovverket også på et føderalt grunnlag. Der er det bokstavelig talt en hett potet fordi det er tusenvis av saker som involvere både føderale og delstatelige rettsinstanser, med mindre enn 750 personer som har erklært seg skyldig eller blitt dømt. Legalt sett, støttet av toneangivende instanser, er stormingen en  "an insurrection, a violent uprising against the government". ("Government" betyr alle tre makter - den utøvende, den lovgivende og den dømmende i USA)

Så høyesterettsdommerne kan ende med å måtte støtte diskvalifiseringsavgjørelsen i tråd med lovverket og dermed suspendere Trump fra å delta i presidentvalget.

Hvis de skulle støtte republikanernes argumentet med at presidentembetet tross den tekstbokstavelige bestemmelsen om "office" gir Trump beskyttelse også mot konstitusjonelle lovbestemmelser og kan deretter lansere opprør mot "the government", risikere de å sette på spill ikke bare konstitusjonen, men også sine egne ed som voktere av Amerikansk Lov.

Hvis de skulle overføre autoriteten fra domstolene til kongressen risikere de en farlig uthuling av den dømmende kraften ettersom selve bestemmelsen i 14. grunnlovstillegget da ikke lenge kan benyttes - og dermed risikere man at domstolene kunne med tiden miste sin makt.

Grunnlovfedrene i 1787 vil MEGET DEFINITIVT ha beordret Trump henrettet og fått det republikanske partiet forbudt fordi de hadde nedlagt et meget voldsomt arbeid i utarbeidingen av konstitusjonen som skal avverge maktakkumulering i maktbalansen mellom de tre - den utøvende, den dømmende og den lovgivende, som må ikke forstyrre hverandre, de vil ha en konge på oppsigelse som en "formann" for det republikanske fåmannsveldet som var gjort valgbart, ikke en konge som kan forbryte seg mot gjeldende lov - som er selve essensen for opprøret mot det britiske veldet i 1775! Den gang mente kolonisatorer at de får ikke medbestemmelsesrett ved å bli fjernstyrt av parlamentet i London, og de hadde en suksessrik propaganda ved å mene at monarkiet var mer egenrådig enn i virkeligheten. De kunne ikke gjøre opprør mot parlamentet; så de gjort opprør mot kongen som var for hardhendt mot dem. 

Konstitusjonen som tre i kraft i 1789 og dermed er fra dette året, er ikke demokratisk i det hele tatt, denne i virkeligheten gir en skinntynt demokratisk forkledning gjennom nyere grunnlovstilleggene fra midten av 1800-tallet fram til nå, som overlappet de første grunnlovstilleggene og selve konstitusjonen, slik at faktisk demokrati først oppsto under "den progressive æren" i 1896-1917, mye av dagens valgordningen er fra denne perioden.

Ifølge en ny bok hadde grunnlovsfedrene ikke bare imperiale ambisjoner og drømmeri om etteraping av det romerske imperiet i bakhodet da de valgt bort grunnpilarene for demokratisk tenkning i Europa; de rett og slett fornekte det athenske demokratiet som tross alt dannet en del av bakgrunnen for republikkstyring i de europeiske bystater der folkelig konsensus og autonome rettigheter var gjeldende. Venezia var en slik bystat. Disse europeiske republikkene trodde på idealet om et formelt suverent folk kan søke konsensus og støtte fra, i likhet med mange adelsmenn og konger som mente folkelig konsensus var essensielt - det må påpekes at enevoldsstyret i 1650-1800 var folkelig støttet i begynnelsen, også i Danmark-Norge. Men det var hele tiden et fokus på å kontrollere pøbelen. 

Amerikanerne i kontrast mente at folkelig medbestemmelse var en invitasjon til kaos og anarki, deres konstitusjon er mye mer preget av å trekke lærdom fra det athenske demokratiets feil fremfor fra den romerske republikken - borgerrettigheter, religiøs toleranse og spesielt ytringsfrihet skyldes et ønske om å unngå fallgropene. I kontrast til 1700-tallets tenkere som valgt å videreføre de antikke tenkernes arv til egne preferanser og tidens samfunn, hadde grunnlovsfedrene med John Adams i spissen falt på en ekstrem konservativ tolkning. 

" - Demokratier vil raskt degenerere til anarki, og til anarkier der hver enkelt vil gjøre det som er rett i hans egne øyne, og ingen manns liv, eiendom, rykte eller frihet vil være trygt. Alle disse demokratiene vil snart omforme seg til systemer der alle moralske dyder og intellektuelle evner, undertrykkes, og rikdom, skjønnhet, vidd og vitenskap overlates til den tøylesløse fornøyelse, den lunefulle vilje og den pinefulle grusomheten til én mann eller noen svært få - "

For grunnlovsfedrene som basert seg på eldre kilder som de hadde til rådighet ("Athenernes forfatning" fra Aristoteles` skole var ukjent for dem) og deretter på John Lockes tanker fra 1689, var et elitistisk styresett basert på eiendomsrett med en ekstrem intoleranse for det de kaller "pøbler" sentralt for 1789-konstitusjonen, slik at det vedvarte helt fram til midten av 1800-tallet. Disse som hadde startet demokratiseringen av det amerikanske samfunnet var anti-føderalistene - som ironisk nok bidro sterkt til utbruddet av borgerkrigen i 1861 da de argumentert for likestilte delstater og mindre avstand mellom styrende og styrte ved å ha bredest mulig representasjon, dvs. direktevalg, folkelig medbestemmelse og minimal delegering. Da året 1861 kom, hadde føderalistene og anti-føderalistene glidd dels over i hverandre med motstridende ideer og tanker, og ideen om bruk av ordet demokrati som definisjon på folkerepresentasjon ble allment akseptert. 

Så det republikanerne i dag gjøre ved å slutte seg bak Trump, og Trumps egne handlinger, vil i øyne på grunnlovsfedrene og de første generasjoner i USA - være å gjenskape det athenske demokratiet og starte et rent pøbelvelde. (dessverre har amerikanerne et problem omkring mobokrati hvor mobb utnyttes for å fremme politiske og voldelige ambisjoner - som er ikke avgått i dag) Som i disses verdensanskuelse var en vederstygghet. For dem er USA en gjenreisning av den romerske republikken, og disses ideer omkring den føderale oppbyggingen er basert på sentraliseringsidealer hentet fra antikke tekster hvor føderasjoner var omtalt, som det akaiske forbundet i antikke Hellas. De vil ha sett Trump sønderrevet fra hverandre med hester og deretter fått hele GOP-partiet erklært som statsfiender, selv hvis de skulle være mange ganger mer konservative enn de meste konservative av vår tid. 

Høyesterettsdommerne som har sverget seg til "originalismen" i sin lovtolkning, dermed automatisk faller på grunnbasisen som er direkte formet av grunnlovsfedrene... 

På mange måter er republikanerne aktuelt en fiendtliginnstilt kraft mot 1789-konstitusjonen med størst mulig frihet for delstatene, minimal sentralisering som kalles "minimumsstat", ennå er disse ikke for skammelig med å utnytte systemet som i virkeligheten er ikke basert på demokratiske eller endog europeiskrepublikansk forbilder. 

1789-konstitusjonen er enda mer utdatert enn jeg trodde ved å være basert på John Lockes "To avhandlinger om Regjeringen" utgitt i 1689 og rigid tolkning av de antikke tekstene - de i praksis skape et konstitusjonelt kongedømme der kongen skiftes ut mot en konge på oppsigelse, som en fortsettelse fra enevoldsidealet innenfor den utøvende makten, og hentet mye av strukturene for det politiske systemet fra det britiske. Dette var en blandingsforfatning hvor monarkiet, aristokratiet og borgerne samspilte innenfor et system - kongen utpeker ministre (rådgivere) ut fra det politiske aktive sjiktet som måtte samarbeide med parlamentet delt i House of Lords og House of Commons, hvor aristokratiet kan protestere mot regjeringmakten eller overstyre borgerskapets ønsker, mens borgerne kan trekke veksler mellom regjeringen og House of Lords. I USA fortsette dette ved at presidenten utpekte hans "rådgivere", men dessverre - mens kongen allerede i 1775 delegerte mye av hans makten til ministerrådet som bli et egne regjeringsorgan i senere tid - fortsetter den amerikanske presidenten med å ha mye mer makt. 

For å hindre "det athenske demokratiet" er mye av innholdet i 1789-konstitusjonen basert på opprettelse av et system kalt "checks and balances" som i virkeligheten var ment for å stive opp systemet som skal ikke kunne endres, og dermed er det nærmest umulig å få gjennom strukturelle endringer selv hvis folkeflertallet ønsker det, dette fulgt deretter til at man må ha grunnlovstillegger som juridisk sett faller på annenplassen etter konstitusjonen, og som sett med 14. grunnlovtillegget kan tilsidesettes og ignoreres, og at de eldste kan ha fortrinn mot de nyeste. Senatet stort sett bare består av velstående mangemillionærer og folk med sterk finansøkonomisk støtte - det viktigste er å verge om det elitistiske idealet der den oligarkiske eliten - som i 1900-tallet forkastet eiendomsidealet til fordel for berikningsidealet - skal ha enerett, og at alle må kunne vegne sine eiendommer, eiendeler og sist formuer. 

Dette er i grell kontrast til nærmeste hele Vesten utenom USA. I alle land, selv i Norge, var eiendomsrett ikke en absolutt rett i møte med folkeflertallet og den progressive statsutviklingen som vil omgjøre århundrers åk som startet da føydalismen begynte for alvor etter Romerrikets fall. Dette var mulig i et utviklingsland hvor de innfødte mistet alle sine rettigheter, endog helt fram til etterkrigstiden, med mye rom og høy utnyttingspotensialitet. Dette har det blitt slutt på for et par generasjoner siden. 

Republikanerne ser ut til å ha et generelt ønske om å forkaste 1789-konstitusjonen, mens demokratene som vil ha sosiale, juridiske og politiske reformer, tvinges til å forsvare konstitusjonen, selv når republikanerne utnyttet "checks and balances"-ordningen og den antidemokratiske mekanismen for egne vinning. 

[Gouldfan]

Mr.M skrev (På 5.1.2024 den 10:28 PM):

"ingenting varer evig" er det noe som heter.

Kanskje Trump-fenomenet er et symptom på at vi nærmer oss veis ende i så måte, i vår vestlige sfære vedtatte "sannheter"? Nå må vi være beredt på noe nytt?

I tidligere tider, kunne nødvendige omveltninger skje via revolusjoner og opprør, mens det såkalte demokratiet i vår tid/sfære har gradvis beskyttet seg selv med alle slags mulige lover og paragrafer for å forhindre krefter som etablissement ikke liker.

Vårt demokrati har utropt seg selv til den ultimate og absolutt endelige styreformen. Det hele har blitt en tvangstrøye som man ikke kommer ut av men er liksom dømt til å leve under til evig tid?

Jeg synes det er et sunnhetstegn at Trump faktisk kan bli president for andre gang, selv om han er ko-ko. For det beviser at folk/velgere går sine egne veier, og nekter bøye seg for etablissementet.

USA (og land generelt) har de velgerne de fortjener, de har skapt dem sjøl. Hvorvidt det kommer noe godt ut av Trump 2.0 eller blir en tragedie, gjenstår å se.

Dessuten, kanskje lignende skjer i Europa også om ikke lenge.

Saken er at det ikke gjør noen forskjell på hvem som leder USA, de fattige får ikke mer feks og ting er som før +- litt symbolpolitikk for og imot våpen,abort, innvandrere etc. Tullesaker som frontes pga at de er billige og eller lobbyert.

Dvs ikke mer penger eller medisiner eller legehjelp for fattige.

Men billig symbolpolitikk som ikke koster noe, men som engasjerer.

Folk bryr seg ikke så mye om trygd eller skattefradrag, om de får lov til å eie en hagle og være mot innvandring.

Endret 9. januar av Gouldfan

[jjkoggan]

Gouldfan skrev (21 minutter siden):

Saken er at det ikke gjør noen forskjell på hvem som leder USA, de fattige får ikke mer feks og ting er som før +- litt symbolpolitikk for og imot våpen,abort, innvandrere etc. Tullesaker som frontes pga at de er billige og eller lobbyert.

Dvs ikke mer penger eller medisiner eller legehjelp for fattige.

Men billig symbolpolitikk som ikke koster noe, men som engasjerer.

Folk bryr seg ikke så mye om trygd eller skattefradrag, om de får lov til å eie en hagle og være mot innvandring.

Har du aldri hørt om Bernie Sanders?

[Gouldfan]

jjkoggan skrev (25 minutter siden):

Har du aldri hørt om Bernie Sanders?

Joda men han er pensjonist..

[jjkoggan]

Gouldfan skrev (3 minutter siden):

Joda men han er pensjonist..

Han er senator og har mye innflytelse.  Han hadde god sjanse tidligere å bli president. 

[Mr.M]

Gouldfan skrev (1 time siden):

Folk bryr seg ikke så mye om trygd eller skattefradrag, om de får lov til å eie en hagle og være mot innvandring.

hehe 

men, selv amerikanske velgere er vel litt mer nyansert i hva som betyr noe, bla. annet jobber, levekostnader, etc.

Trump er neppe rette medisin, men alt er blitt polarisert og det tjener han på. Enkel person, enkle løsninger.