Krangelen står om disse turbinene: Gir strøm til 7000 husstander

[likferd]

Da må du kontakte Enova, som deler ut subsidiene. De delte akkurat ut 2,3mrd kroner til Hywind Tampen vindparken, så pengene sitter løst.

[Simen1]

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Neste gang er det noen andres tur. Derfor oppfordrer jeg folk som ikke er direkte berørt å si sin mening om dette. Derfor er også tallet 7000 totalt irrelevant.

[Windfarmer]

likferd skrev (14 minutter siden):

Da må du kontakte Enova, som deler ut subsidiene. De delte akkurat ut 2,3mrd kroner til Hywind Tampen vindparken, så pengene sitter løst.

Ikke prat deg bort, hvem har betalt for utbygningen på Haramsøya?

[Proton1]

The Very End:

Tror du private aktører brenner penger på bål fordi de synes det er en gøy forretningsstrategi, eller kan det tenkes at det er lønnsomt? Eventuelt sertifikater, subsidier og annet er irrelevant, disse gjelder samtlige former for energi.

Proton svar:

Å tro eller tenke at noe er lønnsomt, når tall sier noe annet, er jo ganske kunnskapsløst og tøvet. Selvfølgelig betyr sertifikater, subsidier og annen støtte til produksjon av energi en hel del. Eller syntes du er gagner landet vårt at Grønne Sertifikater som betales av norske strømkunder, ender som støtte til svensk vindkraft, eller at 346 mill nok Enova-støtte til Midtfjellet Vindpark ender hos tyske eiere? Statnett må investere 6 mrd nok i oppgradering av nettet på Fosen for å kunne koble til vindparken, en regning som belastes oss forbrukere, ikke vindparken. Selvfølgelig kan vi ikke leve av slik "lønnsomhet"?

[The Very End]

11 hours ago, Proton1 said:

The Very End:

Tror du private aktører brenner penger på bål fordi de synes det er en gøy forretningsstrategi, eller kan det tenkes at det er lønnsomt? Eventuelt sertifikater, subsidier og annet er irrelevant, disse gjelder samtlige former for energi.

Proton svar:

Å tro eller tenke at noe er lønnsomt, når tall sier noe annet, er jo ganske kunnskapsløst og tøvet. Selvfølgelig betyr sertifikater, subsidier og annen støtte til produksjon av energi en hel del. Eller syntes du er gagner landet vårt at Grønne Sertifikater som betales av norske strømkunder, ender som støtte til svensk vindkraft, eller at 346 mill nok Enova-støtte til Midtfjellet Vindpark ender hos tyske eiere? Statnett må investere 6 mrd nok i oppgradering av nettet på Fosen for å kunne koble til vindparken, en regning som belastes oss forbrukere, ikke vindparken. Selvfølgelig kan vi ikke leve av slik "lønnsomhet"?

Jeg sitter ikke her og tror at jeg kan fortelle noe om lønnsomheten rundt disse prosjektene, da ingen av oss har direkte innsyn i saken. Jeg overlater det til de som har innsyn. 

Når det angår hva som er økonomisk på et overordnet samfunnsøkonomisk plan, er dette noe som avhenger av mange faktorer. For de som analyserer på nivå med dybden på en softis kan en si at 1 krone innvestert / støttet / subsier / tilskudd er en krone tapt, mens andre vil se helheter, avveininger og ringvirkninger av disse. 

Vi vet alle at vi trenger mer strøm, vi vet alle at den må bli grønnere, og vi vet at ingenting er en perfekt løsning. Den ultimate faliterklæring er å si at vind er en tragedie mens man peiser på med status quo uten å se at dette er en langt verre løsning enn å teppebombe Norge med vindmøller (som forøvrig ikke er aktuelt heller). 

 

Endret 18. mai 2021 av The Very End

[Windfarmer]

Proton1 skrev (18 minutter siden):

Å tro eller tenke at noe er lønnsomt, når tall sier noe annet, er jo ganske kunnskapsløst og tøvet. Selvfølgelig betyr sertifikater, subsidier og annen støtte til produksjon av energi en hel del. Eller syntes du er gagner landet vårt at Grønne Sertifikater som betales av norske strømkunder, ender som støtte til svensk vindkraft, eller at 346 mill nok Enova-støtte til Midtfjellet Vindpark ender hos tyske eiere? Statnett må investere 6 mrd nok i oppgradering av nettet på Fosen for å kunne koble til vindparken, en regning som belastes oss forbrukere, ikke vindparken. Selvfølgelig kan vi ikke leve av slik "lønnsomhet"?

Du innleder med " å tro eller tenke," det er i det minste bedre enn å "føle" slik du gjør.

Har ENOVA støttet noen landvindprosjekter etter 2011?

Hvor mye betaler den norske forbruker for elsertifikater over strømregningen i 2021? Du skal få svaret, langt under 1% av det samlede fakturabeløpet. Prisen på elsertifikater er nå så lav at en vurderer å skrote hele ordningen, det koster snart mer å administrere ordningen enn det den tar inn. For øvrig gjelder sertifikatordningen all fornybar energi, herunder vannkraft.

Og selvfølgelig skal Statnett betale for oppgraderingen av nettet på Fosen, det på lik linje med at Statnett skal betale for nødvendig oppgradering av nettet som følge av ny vannkraft. Det er jo derfor vi har Statnett, og de gjør det ikke gratis, dette må vi betale over strømregningen i kraft av nettleie, og det gjelder uavhengig om det gjelder vannkraft, vindkraft, kjernekraft fra Sverige eller kullkraft fra Polen.

Og skal du snakke om lønnsomhet, skatteinntekter og andre økonomiske virkninger av kraftutbygging nytter det heller ikke på det feltet å "føle" så mye, en må gå inn i regnskapene i NACE-bransje 35.112 - Produksjon av elektrisitet fra vindkraft og lese seg opp, og ja dette synes absolutt interessant fra et økonomisk ståsted, også for det offentlige i form av bedriftsinntektsskatt, og ikke minst for kommunene i form av eiendomsskatt.

Tror du virkelig at de som satser milliarder på dette henter beslutningsgrunnlaget sitt fra Facebook.

[Windfarmer]

The Very End skrev (29 minutter siden):

Jeg sitter ikke her og tror at jeg kan fortelle noe om lønnsomheten rundt disse prosjektene, da ingen av oss har direkte innsyn i saken. Jeg overlater de som har innsyn. 

Jeg har ikke direkte innsyn i noe som helst knyttet til Haramsøya siden det selskapet ikke er i drift, men alle som vil har innsyn i hva de ulike vindkraftselskapene gjør det rent økonomisk kan få det ved å hente regnskapene. Jeg har et system som ligger bak betalingsmur (Proff Forvalt) der jeg kan hente frem alt av regnskaper fra de ulike selskaper ble etablert og frem til siste regnskapsavleggelse, og ja, vindkraft er absolutt lønnsomt, og det uten fem øre i subsidier.

[Pirkko Rygh]

Det finnes flere måter å subsidiere vindkraft, en er at staten garanterer en strømpris som gjør anlegget lønnsomt, (og ofte gjør en avtale til å kjøpe all produsert strøm).

Som her "– Prosjektet er sikret en inntektsstrøm gjennom subsidiering fra den nederlandske staten de neste 15 årene. Det dreier seg om 73 euro per megawattime produsert. Utvikling- og utbyggingsfasen der det er størst risiko er gjennomført og Oljefondet kommer her til dekket bord. Oljefondet kommer her til dekket bord. Denne havvindparken står og produserer strøm utenfor kysten i Nederland og er sikret inntekt de neste 15 årene, med en levetid på nærmere 30 år, sier pareto-analytiker Synne Wakeford-Wesmann." https://www.dn.no/marked/oljefondet/nicolai-tangen/nbim/oljefondet-kjoper-andel-av-havvindpark-for-139-milliarder/2-1-991787

Er kanskje den vanligste måten, også her "Frem til nå har subsidier av havvind bidratt til å øke strømregningene i Storbritannia.

Men dersom havvindens kostnader fortsetter å falle, kan utbyggerne allerede fra midten av 2020-tallet begynne å betale penger til den britiske staten i stedet for å ta imot subsidier, ifølge studien.

«Dette er en slående utvikling», påpeker forskerne ved Imperial College i en melding.

Dersom subsidiene skal snu og gi utbetalinger til staten i stedet, må imidlertid kraftprisen bli en god del høyere enn i dag, påpeker en av forfatterne bak den britiske studien, Dr. Malte Jansen.

– For at negative subsidier skal forekomme, må markedsprisene i Storbritannia fortsette å utvikle seg slik de har gjort de siste 15 årene, skriver Jansen i en e-post til E24.

Avhengig av strømprisen

Akkurat nå er britiske strømpriser nokså lave, men utviklingen de siste 15 årene har vist en viss stigning (se figur lenger nede i saken). Skulle prisene holde seg i ro eller falle de neste årene, tror Jansen at den britiske staten fortsatt må betale ut subsidier til havvinden.

– Hvis prisene holder seg de samme (i reelle termer) som de var, vil det være behov for en liten subsidie til vindparken, sier Jansen." https://e24.no/olje-og-energi/i/aw5dl5/venter-negative-subsidier-om-faa-aar-britisk-havvind-blir-stadig-billigere

Eller, "Det nevnes riktignok langt nede i artikkelen at subsidier litt vagt utgjør «en betydelig andel» av inntektene, men avisas konklusjon er at vindkraft til havs er «god butikk». La meg hjelpe landets fallerte næringslivsavis litt med detaljene.

Et av Equinors prosjekter er Dudgeon, med oppstart 2017. Den britiske avisa Times skrev i 2014 at daværende Statoil ville motta tilsvarende ca. 16 milliarder norske kroner i statlige britiske subsidier i løpet av 15 år. Det tilsvarer et årlig påslag i strømprisen på 15 kroner for hvert eneste hjem i UK.

Statoil fikk statlig garanti for en strømpris som var omtrent tre ganger markedspris. Prosjektet var det første i UK under et da nytt offentlig program for «grønne subsidierte kontrakter» (sic.)

Hywind utenfor Skottland, også med oppstart i 2017, leverer ifølge Bloomberg strøm til ca. fire ganger britisk markedspris. Equinor får to tredeler av denne vanvittige prisen dekket av statlige «fornybarsertifikater», pluss ordinær markedspris på strøm i tillegg!

Det hevdes at ny havvindkraft er blitt så billig at den er konkurransedyktig. Equinor har som kjent satt i gang et norsk Hywind-prosjekt på Tampen. Der har de fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte via Enova, pluss penger fra et industrifond.

Equinors egen «målsetting» er at subsidiene ikke skal overstige 50 prosent av kostnadene."

https://www.derimot.no/havvind-hvem-skal-betale-for-den-ekstremt-dyre-energien-hvem-rydder-opp-etter-eventyret/?fbclid=IwAR24BRe5ErAnTGaoFohnZuPRKBhUe0hvhcIu0rJVgRBDgyJcFkrXVKbOOuY

[Pirkko Rygh]

Glemte dette.

https://enerwe.no/equinor-giek-havvind/equinor-laner-65-milliarder-kroner-til-havvindpark/388327?utm_campaign=Nyhetsbrev&utm_medium=email&_hsmi=101010254&_hsenc=p2ANqtz-_izOkPWc2zzBasmCzkte2uohr33XaDnTK8Fpx7Z9r3_qg7eb7E-W7h5ZXhm95mgq_slQW1Bd0Tevw1lhJqwvCiOwoDnQ&utm_content=101010254&utm_source=hs_email&fbclid=IwAR3Nv0d3Gcjrtqk93JO0sP_A2nMwbUz_mAkW1svRX9HVTPf5BMeSyRwSPcI

[Espen Hugaas Andersen]

14 hours ago, Simen1 said:

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Neste gang er det noen andres tur. Derfor oppfordrer jeg folk som ikke er direkte berørt å si sin mening om dette. Derfor er også tallet 7000 totalt irrelevant.

"Urett"

Men dette er ingen urett.

[Jan Gunnar Garshol]

En årlig produksjon på 113 GWh og installert effekt på 34 MW betyr at vindturbinene produserer i 38 prosent av av årets 8760 timer. I stedet for å skryte av at dette gir strøm til 7000 hus burde TU rette blikket mot den globale verden og fortelle oss hva klimahysteriet betyr. I 2018 var globalt forbruk av fossil energi omtrent 12 tusen Mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter). Det burde være interessant å vite hvor mange vindturbiner på 5 MW f.eks som trengs for å erstatte denne fossile energien. Med en produksjon på 38 prosent av årets timer er svaret 8,4 milloner vindturbiner. Fram til 2050, da Parisavtalen skal være innfridd, betyr det at det må bygges 5400 vindturbiner hver uke. Realistisk? Neppe. Enda mer urealistisk blir det fordi det i den virkelige verden trengs dobbelt så mange vindturbiner sammenlignet med disse beregningene. 

Omforming fra en type energi til en annen medfører nemlig tap. Så jeg tipper at elektrifiseringen av samfunnet krever minst det dobbelte i forhold til det antall Mtoe som CO2-utslippene representerer. Videre må vi regne med en årlig økning av energiforbruket. En årlig økning på 1,25 prosent betyr en økning på nesten 50 prosent fram til 2050. Dette betyr at i 2050 trenger vi ekstra elektrisk energi ifølge denne formelen hvis vi lar klimahysteriet råde: Elektrisk energi tilsvarende 12 tusen Mtoe (2018) x 2 pluss 50 prosent. Realistisk, TU? (1 Mtoe = 11,63 TWh.)

[Espen Hugaas Andersen]

6 minutes ago, Jan Gunnar Garshol said:

En årlig produksjon på 113 GWh og installert effekt på 34 MW betyr at vindturbinene produserer i 38 prosent av av årets 8760 timer. I stedet for å skryte av at dette gir strøm til 7000 hus burde TU rette blikket mot den globale verden og fortelle oss hva klimahysteriet betyr. I 2018 var globalt forbruk av fossil energi omtrent 12 tusen Mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter). Det burde være interessant å vite hvor mange vindturbiner på 5 MW f.eks som trengs for å erstatte denne fossile energien. Med en produksjon på 38 prosent av årets timer er svaret 8,4 milloner vindturbiner. Fram til 2050, da Parisavtalen skal være innfridd, betyr det at det må bygges 5400 vindturbiner hver uke. Realistisk? Neppe. Enda mer urealistisk blir det fordi det i den virkelige verden trengs dobbelt så mange vindturbiner sammenlignet med disse beregningene. 

Omforming fra en type energi til en annen medfører nemlig tap. Så jeg tipper at elektrifiseringen av samfunnet krever minst det dobbelte i forhold til det antall Mtoe som CO2-utslippene representerer. Videre må vi regne med en årlig økning av energiforbruket. En årlig økning på 1,25 prosent betyr en økning på nesten 50 prosent fram til 2050. Dette betyr at i 2050 trenger vi ekstra elektrisk energi ifølge denne formelen hvis vi lar klimahysteriet råde: Elektrisk energi tilsvarende 12 tusen Mtoe (2018) x 2 pluss 50 prosent. Realistisk, TU? (1 Mtoe = 11,63 TWh.)

Elektrisitet er høyverdig energi, så energiforbruket vil gå ned i takt med elektrifiseringen. F.eks bruker en Tesla Model X omkring 2,5 kWh/mil, altså tilsvarende omkring 0,28 l/mil. En tilsvarende fossilbil kan fint bruke tre ganger det. Altså erstatter man bensin med strøm så kan man kutte energiforbruket med 2/3.

Det er også slik at svært mye fossil energi som kull går til å produsere strøm med 30-40% virkningsgrad. Altså her kan energiforbruket reduseres med 60-70% ved å bytte ut kull med ren strøm.

Endret 18. mai 2021 av Espen Hugaas Andersen

[Jan Gunnar Garshol]

Å bytte ut kull med ren strøm er også et eksempel på at transformering fra en type energi til en annen medfører tap. Transponeringen i et kullkraftverk er fra varme til strøm, og energitapet består av varmeenergi. Dersom ønsket sluttprodukt er strøm, så sparer man varmetapet når strømmen produseres i et vannkraftverk. Men du roter sammen redusert energiforbruk med elektrisk energi. For å levere et visst antall MWh (megawattimer) til kraftnettet blir virkningsgraden større og tapene mindre når strømmen produseres i et vannkraftverk. Men du trenger ikke å prøve å innbille meg at behovet for elektrisk energi blir mindre når fossil energi skal erstattes med elektrisk energi. Hvis du får til det, fortjener du en slags nobelpris, i likhet med de strømselgerne som tror at de kan styre kraften fra en kraftstasjon i Norge til en bestemt kunde i Tyskland. 

[Espen Hugaas Andersen]

Behovet for elektrisitet øker når man elektrifiserer, men man bytter f.eks ut behovet for 10 TWh bensin med behov for 3 TWh elektrisitet. Behovet for fossil energi går ned, behovet for elektrisitet går opp, og det totale behovet for energi går ned.

[Simen1]

Espen Hugaas Andersen skrev (På 18.5.2021 den 9.28):

"Urett"

Men dette er ingen urett.

Det kommer an på øynene som ser.

Akkurat som når nabohuset sør for ditt eget blir kjøpt opp og erstattet med en 7-etasjers boligblokk, sånn at ditt havner helt i skyggen bak en betongkloss. Hvis du er alene om protesten så blir du neppe hørt. Men stiller mange opp på dine vegne, om at det er en prinsippiell uting å ødelegge eiendommer på den måten, så kan kommunen legge om praksis og andre kan slippe å oppleve det samme. Kanskje ikke urett rent juridisk dersom prosessen er formelt lovlig, men likevel en opplevd urett. Jeg tar opp akkurat dette eksemplet siden det virker å være standard prosedyre i Tromsø kommune. Etablerte boligfelt med god sjøutsikt og 2-3 etasjers bebyggelse blir gang på gang rammet av utfyllinger i sjøen som får en mur av betongblokker som sperrer sjøutsikten for den etablerte bebyggelsen. Hver gang dette skjer så protesterer de rammede beboerne, mens resten av kommunens innbyggere tenker "ikke mitt problem". Så gjentar det seg gang på gang slik at det til slutt har blitt "alles" problem, mens "alle" var alene da det sto på i deres tilfelle.

Poenget er at det må komme nasjonale retningslinjer for hvordan folk og næringsliv kan rammes av nybygging på ulike måter, inkludert vindturbiner, slik at ikke hele landet rammes som en rekke dominobrikker der protestene gang på gang bare er lokale.

[Svein M]

Grunnet til at disse anleggene har blitt lagt på disse plassene er delvis at en ikke kjente til eller forstod ulempene med vindkraft. For eksempel dette med støy har en ikke tatt tilstrekkelig hensyn til, og det er kanskje fortsatt ikke helt forstått. Et annet poeng er at det er energiloven som brukes og ikke normale lover som ellers regulerer utbygginger på en mer demokratisk trygg måte. Dette er viktige momenter på hvorfor disse sakene har kommet til et katastrofalt resultat.

For litt info om denne saken kan leses her: https://motvind.org/haramsoya/

Her er info om utbyggingen på Frøya: https://motvind.org/froya/

Endret 19. mai 2021 av Svein M

[Jan Gunnar Garshol]

Espen Hugaas Andersen skrev (20 timer siden):

Behovet for elektrisitet øker når man elektrifiserer, men man bytter f.eks ut behovet for 10 TWh bensin med behov for 3 TWh elektrisitet. Behovet for fossil energi går ned, behovet for elektrisitet går opp, og det totale behovet for energi går ned.

Her antyder du at 10 TWh bensin (fossilbil) kan erstattes med 3 TWh elektrisitet (elbil). Du mener altså at under ellers like forhold så trenger elbilen 3 TWh elektrisitet og fossilbilen 10 TWh fossil energi for å kjøre samme strekning? I mitt hode hører jeg da hokus pokus. Teoretisk sett er dette mulig, men det forutsetter at motoren i fossilbilen har ekstremt lav virkningsgrad - f.eks radiator som stadig koker over. Inntil påstanden din kan bevises med en relevant beregning anser jeg påstanden som synsing. 

På Herøya et det planer om å lage biodrivstoff for fly ved hjelp av enorme mengder elektrisk energi. Prosessen sammenligner jeg med produksjon av hydrogen der tapet er 30 prosent ved produksjonen (10 kWh strøm blir til 7 kWh hydrogen-energi), mens tapet fra hydrogen til mekanisk energi (kjøring) er kanskje på 40 prosent. Noe tilsvarende er det vel for biofuel? Eller har du noen gode råd for energisparing? 

[perpyro]

Jan Gunnar Garshol skrev (4 timer siden):

Her antyder du at 10 TWh bensin (fossilbil) kan erstattes med 3 TWh elektrisitet (elbil). Du mener altså at under ellers like forhold så trenger elbilen 3 TWh elektrisitet og fossilbilen 10 TWh fossil energi for å kjøre samme strekning? I mitt hode hører jeg da hokus pokus. Teoretisk sett er dette mulig, men det forutsetter at motoren i fossilbilen har ekstremt lav virkningsgrad - f.eks radiator som stadig koker over. Inntil påstanden din kan bevises med en relevant beregning anser jeg påstanden som synsing.

Det er enkelt.
La oss ta en dieselbil som bruker 0,5 liter på mila mot en elbil som bruker la oss si 2kWh på mila.
0,5liter diesel inneholder 19,3 megajoule med energi eller 5,36kWh energi som gjør at det går med 5,36kWh med energi i dieselbilen for å kjøre 1 mil.
Elbilen har vi jo nettop sagt bruker 2 kWh på mila og er energien elbilen bruker på dette.
Lar vi elbilen bli mere gjerrig på forbruket som ikke er urealistisk med for eksempel Tesla M3 er vi fort på forholdet Espen Hugaas beskriver eller om vi sammenligner med Ford Transit jeg kjørte i jobben før som bruker rundt literen på mila blir regnestykket enda værre for dieselbilen.
Den store radiatoren forran i bilen er utrolig god til å kvitte seg med energi og ettersom temperaturdifferansen mellom vannet i og lufta rundt er såpass stor greier denne radiatoren å kvitte seg med store mengder varmeenergi ved behov.

Endret 19. mai 2021 av perpyro

[Espen Hugaas Andersen]

2 hours ago, Jan Gunnar Garshol said:

Her antyder du at 10 TWh bensin (fossilbil) kan erstattes med 3 TWh elektrisitet (elbil). Du mener altså at under ellers like forhold så trenger elbilen 3 TWh elektrisitet og fossilbilen 10 TWh fossil energi for å kjøre samme strekning? I mitt hode hører jeg da hokus pokus. Teoretisk sett er dette mulig, men det forutsetter at motoren i fossilbilen har ekstremt lav virkningsgrad - f.eks radiator som stadig koker over. Inntil påstanden din kan bevises med en relevant beregning anser jeg påstanden som synsing.

Fossilmotorer har stort sett ganske elendig virkningsgrad. Det er gjerne snakk om 25-40% virkningsgrad, der elbiler er oppe på rundt 80-90% virkningsgrad.

Det er ikke snakk om hokus pokus, vi snakker om en av de største fordelene med elbil.

2 hours ago, Jan Gunnar Garshol said:

På Herøya et det planer om å lage biodrivstoff for fly ved hjelp av enorme mengder elektrisk energi. Prosessen sammenligner jeg med produksjon av hydrogen der tapet er 30 prosent ved produksjonen (10 kWh strøm blir til 7 kWh hydrogen-energi), mens tapet fra hydrogen til mekanisk energi (kjøring) er kanskje på 40 prosent. Noe tilsvarende er det vel for biofuel? Eller har du noen gode råd for energisparing? 

Syntetisk drivstoff og hydrogen har svært dårlig virkningsgrad. Hver kg hydrogen krever fort noe sånt som 50 kWh å produsere, og gir ut noe sånt som 20 kWh på utgangen av en brenselcelle. Altså det er 60% tap, og så kommer i tillegg stort sett de samme tapene i den elektriske drivlinjen som på en elbil.

Syntetisk drivstoff er enda verre, for da er det ytterligere tap i konverteringen fra hydrogen og CO2 til hydrokarboner. Og så i stedet for å bruke en brenselcelle med omkring 60% virkningsgrad så bruker man en fossilmotor med 25-40% virkningsgrad.

Sånn grovt sett kan man si en gitt elbil bruker 2,5 kWh/mil, en tilsvarende bensinbil bruker omkring 7,5 kWh/mil, en tilsvarende hydrogenbil bruker omkring 7,5 kWh/mil og en tilsvarende bil som kjører på syntetisk drivstoff bruker omkring 20 kWh/mil. Dette er veldig grove tall, men de er ikke veldig uriktige.

Endret 19. mai 2021 av Espen Hugaas Andersen

[Jan Gunnar Garshol]

Først vil jeg fortelle hvorfor jeg begynte å interessere meg for dette. I boka Klima Antiklimaks leste jeg at Robert Pielke ved Universitetet i Colorado har gjort en beregning av hvor mye energi som går med for å erstatte all fossil energi innen 2050 med såkalt fornybar energi, dvs. strøm. Utgangspunktet var 12 tusen Mtoe i 2018. 12 tusen Mtoe tilsvarer 150 PWh. Antall vindturbiner på 5 MW som produserer i 38 prosent av årets 8760 timer blir da 8,4 millioner stykk. For å komme i mål innen 2050 må det bygges 5400 stykk per uke i løpet av de 1560 ukene som vi har fram til 2050. 

Budskapet som jeg ønsker å formidle er at bygging av 1560 vindturbiner per uke er helt urealistisk, det kommer ikke til å skje. Vindkraft produserer strøm bare når vinden blåser sånn passe. Derfor må vi ha reservekraft fra vannkraft, kullkraft og kjernekraft i tillegg. Med de enorme mengder elektrisk energi som det grønne skiftet krever, anser jeg kjernekraft som det eneste reelle alternativet. Altså, stopp den unødvendige raseringen av naturen, og sats på kjernekraft med en gang. Omveien om vindturbiner er en blindvei.

Kjernekraftverk kan bygges hvor som helst, uavhengig av vind og vann. Plasseringen bør være nermest mulig steder med stort forbruk for å redusere nettap, for eksempel i Oslo. Jeg er ikke lokalkjent i Oslo, men kanskje er en plassering av et kjernekraftverk nær NVE eller Olje og energidirektoratet en mulighet?

Ellers har diskusjonen vært lærerik. Hvordan er egentlig sammenhengen mellom fossil energi, CO2-utslipp og overgang til elektrisk energi? Det burde være en oppgave for uavhengige vitenskapsfolk som f. eks Klimarealistene. Mine tanker rundt emnet kommer jeg eventuelt tilbake til en annen gang.