Er gud ond eller god - eller nøytral?

[Entern]

Karltorbj skrev (55 minutter siden):

Hvis en leser Paulus sitt brev til korinterne, kapittel 13, "men stoerst av alt, er kjaerligheten", saa forstaar jeg ikke at den bibelske guden, kan vaere saa selvopptatt og doemmende. 

Han er ikke det. Han kan tolkes slik selvfølgelig, særlig hvis man ikke kjenner gamle Midt-Østen. Litt slik noen tolker Huckleberry Finn som rasistisk 😉

Han er dommer, politi* og jury**, men Bibelen ble skrevet lenge før moderne rettsstater var en greie.

*=vel ok strengt tatt er englene politi. Og innimellom mennesker Han snakker til, som Moses.

**=vel ok igjen, i de eldste skriftene sitter Gud som leder i sin forsamling, altså gudenes forsamling. Han er nærmest en parlamentarisk leder, ikke en enevoldskonge eller diktator. Se: Job. Men det skal sies at disse delene ikke nevnes mye i våre dager. 🙃 En ting som hører sammen med dette, er at hvert folk har sin gud, og Gud er Israels. Man bør huske at opprinnelig trodde jødene de andre gudene var virkelige (men at man ikke skal dyrke dem, for de er onde). Dette finner man og rester av i NT med dulgte referanser til voktere og krefter.

Det er en del ting som henger sammen i GT, mye har å gjøre med religion og religionsutøvelse i gamle Midt-Østen generelt og Levanten spesielt. I det som i dag er Israel var det konflikt mellom dem som dyrket himmelguden El og dem som dyrket sønnen hans, stormguden Ba’al. Begge fra samme opprinnelige religion, den ugarittiske. Ba’al-dyrking hadde en del standard gamle Midt-Østen sider som hellig ekteskap, tempelprostitusjon, hellig kongedømme osv + menneskeofring (de ofret barn). El-dyrking hadde ikke disse elementene, selv om El opprinnelig hadde en hustru, Ashaba. (Slik Allah også opprinnelig hadde en hustru.)

[cuberen]

1 hour ago, Karltorbj said:

Hvis en leser Paulus sitt brev til korinterne, kapittel 13, "men stoerst av alt, er kjaerligheten", saa forstaar jeg ikke at den bibelske guden, kan vaere saa selvopptatt og doemmende. 

1Co 13:13  Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.

"Størst blandt dem", men disse 3 er jo fundamenter i Kristentroa. 

Paulus forteller en del om hva kjærligheten gjør og ikke gjør i vers tidligere. Og det er tydelig flere sider ved den, som også noen ganger kan virke motsigende.

Kjærligheten "gjør ikke noe usømmelig" og "den gleder sig ikke over urettferdighet" feks. Er ting noen kanskje ikke mener er Kjærlighet. Sistnevnte ord er et synonym i NT med Lovløshet, da tenkes nok ofte på ting som de 10 bud. Så hvis du Elsker så gleder du deg ikke over ekteskapsbrudd, løgn osv. Det er også usømmelig, og dermed vil jo Gud virke dømmende når han slår ned på det. Siden han er veldig i mot ekteskapsbrudd og gjengifte feks. Så hvis vi mener det er kjærlighet å la noen finne seg noen andre etter de stakk fra feks, så er det ikke det for Gud.
Dermed må balansen taes med for å forstå bedre. Det er ofte mange sider til et vesen, et menneske osv. Det som betyr noe er helheten, eller balansen av alt, tenker jeg. Så ja Gud er kjærlighet, men det inneholder mye og kan virke motsigende, spessielt om en har andre definisioner og tanker rundt det. Det er også flere ord på Gresk(som NT er skrevet orginalt) som kan ha noe nyanse forkskjeller.

I teologien er Gud en som gav og opprettholder alt liv, dermed vil også hans rett til å gjøre ting være på et annet nivå. Blir litt som en Far (og Mor) som var en grunn til at barnet kom til verden, og han er med å brødfør, og holder dem i livet på alle andre måter som kan tenkes han. Da ser vi også at en slik Far kan for noen virke ukjærlig når han oppdrar, taler til rette, stopper ting, og dømmer barnet. Men som regel(oppegående folk) så veit faren best og ikke barnet. Så egentlig er det jo nettopp kjærlighet han har når han tar ansvar slik, og det er ikke alltid "godt" eller hva det barnet vil, mange ganger ikke. Nå er ikke dette bilde fullstendig, men viser noe.

[Entern]

cuberen skrev (13 minutter siden):

1Co 13:13  Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.

"Størst blandt dem", men disse 3 er jo fundamenter i Kristentroa. 

Paulus forteller en del om hva kjærligheten gjør og ikke gjør i vers tidligere. Og det er tydelig flere sider ved den, som også noen ganger kan virke motsigende.

Kjærligheten "gjør ikke noe usømmelig" og "den gleder sig ikke over urettferdighet" feks. Er ting noen kanskje ikke mener er Kjærlighet. Sistnevnte ord er et synonym i NT med Lovløshet, da tenkes nok ofte på ting som de 10 bud. Så hvis du Elsker så gleder du deg ikke over ekteskapsbrudd, løgn osv. Det er også usømmelig, og dermed vil jo Gud virke dømmende når han slår ned på det. Siden han er veldig i mot ekteskapsbrudd og gjengifte feks. Så hvis vi mener det er kjærlighet å la noen finne seg noen andre etter de stakk fra feks, så er det ikke det for Gud.
Dermed må balansen taes med for å forstå bedre. Det er ofte mange sider til et vesen, et menneske osv. Det som betyr noe er helheten, eller balansen av alt, tenker jeg. Så ja Gud er kjærlighet, men det inneholder mye og kan virke motsigende, spessielt om en har andre definisioner og tanker rundt det. Det er også flere ord på Gresk(som NT er skrevet orginalt) som kan ha noe nyanse forkskjeller.

I teologien er Gud en som gav og opprettholder alt liv, dermed vil også hans rett til å gjøre ting være på et annet nivå. Blir litt som en Far (og Mor) som var en grunn til at barnet kom til verden, og han er med å brødfør, og holder dem i livet på alle andre måter som kan tenkes han. Da ser vi også at en slik Far kan for noen virke ukjærlig når han oppdrar, taler til rette, stopper ting, og dømmer barnet. Men som regel(oppegående folk) så veit faren best og ikke barnet. Så egentlig er det jo nettopp kjærlighet han har når han tar ansvar slik, og det er ikke alltid "godt" eller hva det barnet vil, mange ganger ikke. Nå er ikke dette bilde fullstendig, men viser noe.

Beste beskrivelse av Gud som Far er vel lignelsen om den bortkomne sønn.

Som vel å merke kan tolkes på flere forskjellige måter.

(Jeg foretrekker å tolke den som at den handler om ikke-jøder, men synes det er greit å tolke den som en fortelling om individer som faller ned i synd og ulykke men angrer og ønskes velkommen tilbake også. Og regner med at den er ment å skulle tolkes som begge.)

[Capitan Fracassa]

Entern skrev (14 timer siden):

Han er ikke det. Han kan tolkes slik selvfølgelig, særlig hvis man ikke kjenner gamle Midt-Østen. Litt slik noen tolker Huckleberry Finn som rasistisk 😉

Eller kanskje det er akkurat det han er, men at etter hvert som vi mennesker har fått andre idealer, så har vi tolket Gud til å være mer i tråd med disse idealene, til tross for at han faktisk er den selvopptatte og dømmende guden vi leser om, først og fremst i GT.

Hvem vet (inte jag) 😜

[Subara]

Entern skrev (På 10.2.2024 den 23.22):

Det kommer an på hva slags kristendom det er snakk om. Innen den katolske kirke er gode handlinger nødvendig for å komme til himmelen, det er også i den katolske kirke nattverd er viktigst. Innen lutheransk kristendom er det bare tro*. Kalvinistene tror vel det er predestinert.

*=jeg hører til dem som mener Luther misforsto hva grekerne mente med tro. Han mente å tro, de mente å være tro. Det er veldig forskjellige ting. Førstnevnte gjør det hele veldig vanskelig. Sistnevnte er meget enkelt.

(Merk at jeg er ikke helt «standard» kristen. 😅 og for så vidt sympatiserer med katolikkene, men ikke er katolikk (liker ikke konseptet pavedømme).)

Synes og treenigheten er litt rar. Slik jeg ser det er det et eksempel på tre som også er én, Jesus er Gud som lot seg inkarnere som menneske, den hellige ånd er…Guddommelig inspirasjon? Gud som snakker relativt direkte???😅🤔

Muslimer og jøder mener gjerne at treenigheten er et eksempel på at kristne ikke er ordentlige monoteister men det er i utgangspunktet en misforståelse. 

Når det gjelder buddhister kommer det også an på hva slags buddhister det er snakk om. Men hos dem er det jo ikke like svart-hvitt, det er jo ikke frelse vs evig fortapelse, det er «ett skritt nærmere Nirvana» vs «fæl inkarnasjon», for å forenkle litt 😊

Forresten hadde faren din helt rett, og det skal vi alle være svært glade for 😊👍

Jeg tror ikke jeg svarte på denne, og i mellomtiden forsvant teksten min.

Kort oppsummert, jeg liker katolisismens fokus på kvinner, at Maria - en kvinne - er viktig. Gud, Jesus og den Hellige ånd er alle menn - sistnevnte -  i beste fall et intetkjønn. Det tyder på at det er menn som har skrevet historien.

Jeg var tilskuer til franske nonner på en midnattsmesse. Fasinerende med ritualer og vakker gregoriansk, monoton sang.

Paven i Roma. Tenker at han må ha vært veldig opptatt av å bygge kirker og kreve inn penger til gull og mosaikk. Mye flott å se på for turister i dag. Den europeiske kulturarven og vår egen kulturarv gjør det interessant å kunne mer enn et fadervår, for de som liker å se på eldre malekunst eller er interessert i historie.

Enig, det er bra det ikke er presten som bestemmer hvem som kommer til himmelen. Vi har nok korrupsjon i samfunnet fra før, i hvert fall her på forumet😉
Jeg synes norske prester er veldig flinke til å holde begravelser, vel vitende om at de som begraves sjelden tror på Gud + +, eller tror så fast de burde gjøre. Men at de fleste foretrekker kristen begravelse likevel.

Det er spesielt at troen er viktigere enn handlingene i kristendommen (livet etter døden er viktigere enn på jorden), og at man kan få tilgivelse for alle sine synder, selv fæle forbrytelser, og i de siste minuttene før man dør, hvis man ikke angret før det. Men det gjør tilgivelsen og syndforlatelsen enda sterkere.

Man har ikke muligheten til å forbedre seg, når man ligger for døden. Paradiset som fenomen gjør det vel også unødvendig, man blir antagelig et bedre menneske i det man setter foten innenfor porten der.

[Entern]

Subara skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke jeg svarte på denne, og i mellomtiden forsvant teksten min.

Kort oppsummert, jeg liker katolisismens fokus på kvinner, at Maria - en kvinne - er viktig. Gud, Jesus og den Hellige ånd er alle menn - sistnevnte -  i beste fall et intetkjønn. Det tyder på at det er menn som har skrevet historien.

Jeg var tilskuer til franske nonner på en midnattsmesse. Fasinerende med ritualer og vakker gregoriansk, monoton sang.

Paven i Roma. Tenker at han må ha vært veldig opptatt av å bygge kirker og kreve inn penger til gull og mosaikk. Mye flott å se på for turister i dag. Den europeiske kulturarven og vår egen kulturarv gjør det interessant å kunne mer enn et fadervår, for de som liker å se på eldre malekunst eller er interessert i historie.

Enig, det er bra det ikke er presten som bestemmer hvem som kommer til himmelen. Vi har nok korrupsjon i samfunnet fra før, i hvert fall her på forumet😉
Jeg synes norske prester er veldig flinke til å holde begravelser, vel vitende om at de som begraves sjelden tror på Gud + +, eller tror så fast de burde gjøre. Men at de fleste foretrekker kristen begravelse likevel.

Det er spesielt at troen er viktigere enn handlingene i kristendommen (livet etter døden er viktigere enn på jorden), og at man kan få tilgivelse for alle sine synder, selv fæle forbrytelser, og i de siste minuttene før man dør, hvis man ikke angret før det. Men det gjør tilgivelsen og syndforlatelsen enda sterkere.

Man har ikke muligheten til å forbedre seg, når man ligger for døden. Paradiset som fenomen gjør det vel også unødvendig, man blir antagelig et bedre menneske i det man setter foten innenfor porten der.

Mye klokt du skrev her synes jeg 😊👍

Når det gjelder ting å se på som turist, så fikk jeg helt nye syn på gotiske osv kirker og katedraler etter å ha studert historie 😀 det er masse symbolikk der som folk ikke vet om 😊 (de som bygde de gotiske katedralene mente at lyset er Guds språk, og at matematikk er lyset i skrevet form. Derfor alle de store vinduene i de gotiske katedralene)