Er gud ond eller god - eller nøytral?

[Wall Dorf]

IHS skrev (21 timer siden):

Når Jesus sier «La de døde begrave de døde» Vil han få frem at de er mentalt eller åndelig døde. At de ikke har Guds ånd.

Uansett dødsårsak, vil man dø av det man dør av. Ingen har Guds Ånd ennå. Det er forskjell mellom menneskelig ånd, og Guds ånd som er udødelig.

Vår verden beskrives i Rom:8.18-23 at det skapte ble underlagt forgjengeligheten (døden), ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel er det håp om at det skapte vil bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. (det evige liv, ånden som ikke dør)

Her snakkes det også om fødselsriene til kvinnen i Åp.12, og de som får Ånden, er en frukt av høsten som kommer- (selv ikke Johannes får denne ånden før ved den siste basun i Åp.1.9-10) høsten beskrives i Matt.13.39 som verdens ende. - Guds Ånd som deles ut inneholder evig liv og beskrives i 1.Kor.15.22 Slik alle dør pga Adam skal alle få liv ved Kristus – som selv beskriver det som den siste dag... vi er sådd i en kropp med sjel som dør, og det står opp en åndelig kropp ved verdens ende.(se versene 46-49: Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige, deretter kom det åndelige. Det første mennesket var fra jorden, det andre mennesket var fra himmelen. Slik det første jordiske menneske var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære det himmelske menneskets bilde – men det er lengre frem i tid... Bibelen er fortsatt profetisk!

 

[Ipa]

Tionbai skrev (3 timer siden):

2 Mosebok 21:21 (NB) : "21 Men dersom trellen blir i live en eller to dager, skal han ikke straffes, siden han er hans eiendom."

Denne er litt vanskeligere å forstå og utfordrende, men slik jeg tolker det er at det blir gitt beskyttelse for begge parter. At "en eller to dager" representerer at det ikke var på grunn av slaget eller at drapet ikke var med vilje. Siden slaven er hans eiendom så har eieren rett til å straffe slaven - det er ikke snakk om urettferdig behandling, men å straffe for gal oppførsel.

Leser du selv hva du skriver? Kan du ikke se hvor horribelt dette er?

Selvsagt finnes det flere alternativ enn dårlig behandling og elendig behandling av slaver. Dette er en falsk dikotomi  og det opplagte alternativet burde være et bastant forbud.

Hvis denne guden er allmektig, god og rettferdig burde han i det minste hatt tid til å putte inn en lov som sier: Du skal ikke eie et annet menneske! Men det ble da vel vanskelig å få tid til siden han hadde over 600 (mose)lover som han måtte ha på plass - tenk om noen kom i skade for å samle ved på Sabbaten og han var opptatt av å skrive en lov som forbød slaveri - han kunne  komme til skade for å ikke få tid til fortelle folket sitt at de måtte steine den perverse vedsankeren til døde 4 Mosebok 15:32-36.

[cuberen]

4 hours ago, Wall Dorf said:

Uansett dødsårsak, vil man dø av det man dør av. Ingen har Guds Ånd ennå. Det er forskjell mellom menneskelig ånd, og Guds ånd som er udødelig.

Vår verden beskrives i Rom:8.18-23 at det skapte ble underlagt forgjengeligheten (døden), ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel er det håp om at det skapte vil bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. (det evige liv, ånden som ikke dør)

Her snakkes det også om fødselsriene til kvinnen i Åp.12, og de som får Ånden, er en frukt av høsten som kommer- (selv ikke Johannes får denne ånden før ved den siste basun i Åp.1.9-10) høsten beskrives i Matt.13.39 som verdens ende. - Guds Ånd som deles ut inneholder evig liv og beskrives i 1.Kor.15.22 Slik alle dør pga Adam skal alle få liv ved Kristus – som selv beskriver det som den siste dag... vi er sådd i en kropp med sjel som dør, og det står opp en åndelig kropp ved verdens ende.(se versene 46-49: Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige, deretter kom det åndelige. Det første mennesket var fra jorden, det andre mennesket var fra himmelen. Slik det første jordiske menneske var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære det himmelske menneskets bilde – men det er lengre frem i tid... Bibelen er fortsatt profetisk!

 

Jeg opplever at du har lest mye og studert og skriver interessant og man får noe tenke over, men at du "drar for langt" med noen av dine koblinger og misforstår noe. 

Du kan ikke si ut fra NT at ingen har Guds Ånd ennå. Det er helt bak mål.

 

[IHS]

10 hours ago, Wall Dorf said:

Uansett dødsårsak, vil man dø av det man dør av. Ingen har Guds Ånd ennå. Det er forskjell mellom menneskelig ånd, og Guds ånd som er udødelig.

Vår verden beskrives i Rom:8.18-23 at det skapte ble underlagt forgjengeligheten (døden), ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel er det håp om at det skapte vil bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. (det evige liv, ånden som ikke dør)

Her snakkes det også om fødselsriene til kvinnen i Åp.12, og de som får Ånden, er en frukt av høsten som kommer- (selv ikke Johannes får denne ånden før ved den siste basun i Åp.1.9-10) høsten beskrives i Matt.13.39 som verdens ende. - Guds Ånd som deles ut inneholder evig liv og beskrives i 1.Kor.15.22 Slik alle dør pga Adam skal alle få liv ved Kristus – som selv beskriver det som den siste dag... vi er sådd i en kropp med sjel som dør, og det står opp en åndelig kropp ved verdens ende.(se versene 46-49: Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige, deretter kom det åndelige. Det første mennesket var fra jorden, det andre mennesket var fra himmelen. Slik det første jordiske menneske var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære det himmelske menneskets bilde – men det er lengre frem i tid... Bibelen er fortsatt profetisk!

 

Jo, de kristne har Guds udødelige ånd.

1 Kor 3:16 «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere»

1 Joh 4:1 «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden»

Når en kristen blir født på ny, blir han født av Gud, født av ånd. Han har da del i den første oppstandelsen, åndens oppstandelse.

Åp 20:6 «Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt«

 

[Wall Dorf]

cuberen skrev (13 timer siden):

Jeg opplever at du har lest mye og studert og skriver interessant og man får noe tenke over, men at du "drar for langt" med noen av dine koblinger og misforstår noe. 

Du kan ikke si ut fra NT at ingen har Guds Ånd ennå. Det er helt bak mål.

 

Hei og takk for kommentar!

Fint å høre at du får noe å tenke på av det jeg skriver. Har hørt noe lignende før også, at det bringes mer klarhet over tekstene og at sammenhengene ikke er til å ta feil av. Derfor kan det være lurt å følge teksthenvisningene til vers som kan synes å være alt for oppløftende. En må da rett og slett glemme alt man har lært for å forstå det bedre, og sette det som man mener ligger bakenfor og hendt foran som ikke hendt, først da faller mesteparten på plass. For å vise til at jeg kanskje ikke er så bak mål kan jeg vise til 1.Kor.2.14: Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bare bedømmes på Åndelig vis. 15 Men det mennesket som har Ånden (Kristus) kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. 16 For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? 17 Men vi har Kristi sinn!

Igjen - «vi» er ikke alle som er utenfor permene til denne boken, Kristus er nevnt flere ganger i NT i flertallsform (Immanuel i Matt.1.23 som betyr «Gud er med oss») Se for øvrig mitt svar til IHS nedenfor.

 

[Wall Dorf]

IHS skrev (6 timer siden):

Jo, de kristne har Guds udødelige ånd.

1 Kor 3:16 «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere»

1 Joh 4:1 «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden»

Når en kristen blir født på ny, blir han født av Gud, født av ånd. Han har da del i den første oppstandelsen, åndens oppstandelse.

Åp 20:6 «Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt«

 

Jeg har ingen problemer med å se at kristne leser og forstår det slik at de har Guds ånd, og også tar det til seg, men Bibelen må forstås i sammenheng.

Ikke alle som kaller seg kristne, er kristne, «for de som blir kalt «dere» i tekstene er ikke de som Bibelen kaller for « de mange». Eller de som nevnes i Åp.7. - den store hvite skare som var så mange at ingen kunne telle... - Nei, Guds tjenere og medhjelpere som det skrives om i 1.Kor.3.16 er jo det hellige presteskapet (følg henvisningene i): 1.Kor.3.16 = 1.Pet.2.5 Og i 1.Kor.6.19-20, her kommer det et hint til: Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er ikke lengre dere selv. Dere er kjøpt, og prisen er betalt. Bruk da kroppen til Guds ære.

Fri kjøpelsen handler ikke om alle folk på jorden som selv kaller seg kristne, men de 144 000. Se de som er frikjøpt fra jorden Åp.14.1-5.

[cuberen]

39 minutes ago, Wall Dorf said:

Jeg har ingen problemer med å se at kristne leser og forstår det slik at de har Guds ånd, og også tar det til seg, men Bibelen må forstås i sammenheng.

Ikke alle som kaller seg kristne, er kristne, «for de som blir kalt «dere» i tekstene er ikke de som Bibelen kaller for « de mange». Eller de som nevnes i Åp.7. - den store hvite skare som var så mange at ingen kunne telle... - Nei, Guds tjenere og medhjelpere som det skrives om i 1.Kor.3.16 er jo det hellige presteskapet (følg henvisningene i): 1.Kor.3.16 = 1.Pet.2.5 Og i 1.Kor.6.19-20, her kommer det et hint til: Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er ikke lengre dere selv. Dere er kjøpt, og prisen er betalt. Bruk da kroppen til Guds ære.

Fri kjøpelsen handler ikke om alle folk på jorden som selv kaller seg kristne, men de 144 000. Se de som er frikjøpt fra jorden Åp.14.1-5.

Jeg kjenner NT veldig godt så det står heller ikke på å sjekke og vite om henvisninger.
Jeg har sagt det før, kristne kan lære av alle andre grupper, innen kristenheten også. 

Sniker det seg inn en form for Jehovas vitne her? Eller er det en egen form for tolkning? Mener du 144.000 er bokstavelig?

 

Endret 1. august 2021 av cuberen

[IHS]

1 hour ago, Wall Dorf said:

Jeg har ingen problemer med å se at kristne leser og forstår det slik at de har Guds ånd, og også tar det til seg, men Bibelen må forstås i sammenheng.

Ikke alle som kaller seg kristne, er kristne, «for de som blir kalt «dere» i tekstene er ikke de som Bibelen kaller for « de mange». Eller de som nevnes i Åp.7. - den store hvite skare som var så mange at ingen kunne telle... - Nei, Guds tjenere og medhjelpere som det skrives om i 1.Kor.3.16 er jo det hellige presteskapet (følg henvisningene i): 1.Kor.3.16 = 1.Pet.2.5 Og i 1.Kor.6.19-20, her kommer det et hint til: Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er ikke lengre dere selv. Dere er kjøpt, og prisen er betalt. Bruk da kroppen til Guds ære.

Fri kjøpelsen handler ikke om alle folk på jorden som selv kaller seg kristne, men de 144 000. Se de som er frikjøpt fra jorden Åp.14.1-5.

Alle tall i Åpenbaringsboken er symbolske. Det hellige presteskapet, Kristi medregenter (konger og profeter) er ikke bare 144 000 personer, men et symbolsk tall,  akkurat som de 1000 år.

[Tionbai]

18 hours ago, Ipa said:

Leser du selv hva du skriver? Kan du ikke se hvor horribelt dette er?

Selvsagt finnes det flere alternativ enn dårlig behandling og elendig behandling av slaver. Dette er en falsk dikotomi  og det opplagte alternativet burde være et bastant forbud.

Hvis denne guden er allmektig, god og rettferdig burde han i det minste hatt tid til å putte inn en lov som sier: Du skal ikke eie et annet menneske! Men det ble da vel vanskelig å få tid til siden han hadde over 600 (mose)lover som han måtte ha på plass - tenk om noen kom i skade for å samle ved på Sabbaten og han var opptatt av å skrive en lov som forbød slaveri - han kunne  komme til skade for å ikke få tid til fortelle folket sitt at de måtte steine den perverse vedsankeren til døde 4 Mosebok 15:32-36.

Hvorfor kritiserer du hva jeg skriver uten å åpenbart ha lest hele innlegget?

Jeg argumenterer ikke for at det er bra å behandle mennesker dårlig. Jeg argumenterer for at det er bra at det blir gitt lovgivning som sikrer bedre vilkår for alle mennesker enn hva israelittene hadde i Egypt da de var slaver der.

5 Mosebok 15:12-18 (NB) : "

 12 Når noen av ditt folk, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg*, da skal han tjene deg i seks år. Men i det sjuende året skal du gi ham fri, så han kan gå hvor han vil. 13 Når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra deg.

14 Du skal sørge vel for ham med gaver av ditt småfe og fra din treskeplass og fra din vinpresse. Du skal gi ham av det som Herren din Gud har velsignet deg med. 15 Husk at du selv har vært trell i landet Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor byr jeg deg dette i dag. 16 Men sier han til deg: Jeg vil ikke gå fra deg! - fordi han har det godt hos deg og holder av deg og dine,

17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom hans øre inn i døren, og så skal han være din trell for all tid. Det samme skal du gjøre med din trellkvinne. 18 La det ikke falle deg tungt å gi din trell fri og la ham gå! For i seks år har han opptjent for deg dobbelt så mye som du måtte ha gitt en dagarbeider i lønn. Og Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du gjør."

 

Hvordan kan du si at dette er forferdelig, når slavene selv tydeligvis iblant valgte å bli værende hos sin mester fordi de hadde det godt? Ordet "slave" har fått en veldig dårlig klang etter alt det gale som har skjedd igjennom historien, og hva vi forbinder med det i vår moderne kultur. Det betyr ikke nødvendigvis at alle som levde som slaver hadde det forferdelig.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Slavery_in_antiquity:

"During the Republic, Roman military expansion was a major source of slaves. Besides manual labor, slaves performed many domestic services, and might be employed at highly skilled jobs and professions. Teachers, accountants, and physicians were often slaves. Greek slaves in particular might be highly educated. Unskilled slaves, or those condemned to slavery as punishment, worked on farms, in mines, and at mills."

 

"The lives of slaves were normally better than that of peasants. Slaves only attempted escape when their treatment was unusually harsh. For many, being a slave in Egypt made them better off than a freeman elsewhere.^[2] Young slaves could not be put to hard work, and had to be brought up by the mistress of the household.

[Ipa]

Tionbai skrev (1 time siden):

Hvordan kan du si at dette er forferdelig, når slavene selv tydeligvis iblant valgte å bli værende hos sin mester fordi de hadde det godt? Ordet "slave" har fått en veldig dårlig klang etter alt det gale som har skjedd igjennom historien, og hva vi forbinder med det i vår moderne kultur. Det betyr ikke nødvendigvis at alle som levde som slaver hadde det forferdelig.

 

Nei, nei og atter NEI. Det å eie et annet menneske vil ALLTID være umoralsk. Det å forsvare praksisen er umoralsk. Det finnes ikke et eneste aspekt rundt slaveri som er moralsk riktig og hvis det er dette guden din står for har han ingen (moralske) bein å stå på.

Du mener at han ikke ønsket å forlate sin kone (han er tildelt) og sine barn (de er tross alt slaveeierens eiendom) så må han gå med på å bli slave for resten av livet for å kunne beholde dem? Det er DETTE du mener med at han vår så glad i eieren sin at han bare MÅTTE fortsette å være en eiendel? (2 Mosebok 21 4-6)

Dette er faktisk kun et smutthull for å kunne forlenge eierskapet av jødiske slaver - alle vers du gi oss ovenfor omhandler faktisk jødiske slaver. Slaver fra andre folkeslag (du kan for øvrig kjøpe disse av hedningene omkring deg) er din eiendom, samme med deres barn og barnebarn. (3. Mosebok 25 44-46)

Endret 1. august 2021 av Ipa

[Wall Dorf]

cuberen skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner NT veldig godt så det står heller ikke på å sjekke og vite om henvisninger.
Jeg har sagt det før, kristne kan lære av alle andre grupper, innen kristenheten også. 

Sniker det seg inn en form for Jehovas vitne her? Eller er det en egen form for tolkning? Mener du 144.000 er bokstavelig?

 

Nei, Jhv er ikke med i sammenhengen, jeg viser kun bare til bibeltekster som skriver om dette. De 144 000 er 12 000 av her av Israels 12 stammer (Åp.7.1-8)

Endret 1. august 2021 av Wall Dorf

[Wall Dorf]

IHS skrev (1 time siden):

Alle tall i Åpenbaringsboken er symbolske. Det hellige presteskapet, Kristi medregenter (konger og profeter) er ikke bare 144 000 personer, men et symbolsk tall,  akkurat som de 1000 år.

Hvis du betrakter oppsummeringen av Israels 12 stammer i Åp.7, skal det visstnok være 12000 av hver stamme som utgjør de 144 000 (12000 x12) Det står ingen steder at dette er en omregning slik lengden av tid er. Hvis det var en omregning ville det også fulgt med en forklaring som det gjør med årssammenhengen.

[Tionbai]

8 minutes ago, Ipa said:

Nei, nei og atter NEI. Det å eie et annet menneske vil ALLTID være umoralsk. Det og forsvare praksisen er umoralsk. Det finnes ikke et eneste aspekt rundt slaveri som er moralsk riktig og hvis det er dette guden din står for har han ingen (moralske) bein å stå på.

Du mener at han ikke ønsket å forlate sin kone (han er tildelt) og sine barn (de er tross alt slaveeierens eiendom) så må han gå med på å bli slave for resten av livet for å kunne beholde dem? Det er DETTE du mener med at han vår så glad i eieren sin at han bare MÅTTE forsete å være en eiendel? (2 Mosebok 21 4-6)

Dette er faktisk kun et smutthull for å kunne forlenge eierskapet av jødiske slaver - alle vers du gi oss ovenfor omhandler faktisk jødiske slaver. Slaver fra andre folkeslag (hedningene omkring deg) er din eiendom, samme med deres barn og barnebarn. (3. Mosebok 25 44-46)

Det stemmer ikke. Du siterer 2 Mosebok 21, jeg siterte 5 Mosebok 15. Det er da ikke samme skriftsted. 2 Mosebok tar opp kone og barn, 5 Mosebok nevner ikke dette i det hele tatt, kun at slaven var glad i eieren sin.

Og du må gjerne mene at slaveri er forferdelig, jeg argumenterer ikke rundt dette i det hele tatt. Det eneste jeg går ut fra er et samfunn hvor dette er vanlig. Da er det bra at det blir gitt lovgivning og regler som sikrer trygg behandling og sikkerhet for alle parter involvert.

Hva med fysisk avstraffelse på skolen og i hjemmet, som var lovlig i Norge frem til 1900-tallet?

https://www.aftenposten.no/norge/i/6qk5o/Lang-vei-til-barns-rettsvern:

"1936: Fysisk straff i skolen ble forbudt, men var tillatt i barnehjem, arbeidsstuer og feriekolonier frem til 1954.

"1972: I 99 år hadde den gamle loven om refs gitt foreldre rett til klype og klapse barna sine, nå ble refselsesretten opphevet, men uten at det ble innført direkte forbud mot fysisk avstraffelse i oppdragelsen.

"2010: Alle former for fysisk vold mot barn ble forbudt, også som ledd i oppdragelsen. Det er straffbart etter de vanlige bestemmelsene i straffeloven."

Jeg argumenterer ikke noe rundt fysisk avstraffelse i seg selv, kun at når det først er lov så er det bra at det er lovgivning og regler som forsikrer at ikke alle kan gjøre hva enn de vil og behandle hverandre dårlig uten konsekvenser.

Moseloven gir for eksempel skilsmisselover. Det betyr ikke at Gud er for skilsmisse:

Matteus 19:2-11 (NB) : "2 Og mye folk fulgte ham, og han helbredet dem der. 3 Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn? 4 Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, 5 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? 6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. 7 De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi ektefellen skilsmissebrev og skille seg fra henne? 8 Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. 9 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd. 10 Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til ektefellen slik, er det ikke godt å gifte seg! 11Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ordet, bare de som det er gitt.

Poenget er at Gud møter oss der vi er. Hvorfor skal vi ha lover rundt drap, tyveri, voldtekt osv.? "Det burde jo bare ikke skje". Nei, selvfølgelig burde ikke disse tingene skje. Men det er bra at vi har lover rundt det som regulerer det.

Når det gjelder slaveri så er det som sagt umulig for oss av oss selv å forstå hvordan og hvorfor dette fungerte som det gjorde for flere tusen år siden. Det er også vanskelig for oss å forstå fysisk avstraffelse. Men å hoppe inn som moralpoliti og peke finger uten forståelse for de faktiske forholdene hjelper fint lite. Du kan jo si det samme i dag: Hvorfor skal noen ha mer enn andre på noe plan? Er din løsning da å ta alt fra alle og fordele jevnt til alle mennesker uten noe som helst opplæring, omstilling, gradvis tilnærming eller strategisk planlegging? Hva tror du skjer da? Fullstendig kaos. Hvis 30% av en befolkning er slaver, hva tror du skjer hvis alle blir tvunget sin frihet på dagen uten noe som helst omstilling eller plan for hvordan det skal gjennomføres? Dette er nok en litt mer komplisert affære enn du skal ha det til. I tillegg så er jo slaveri avskaffet i store deler av verden nå, så det har jo tydeligvis forbedret seg massivt. Hva får deg så til å mene at Gud ikke har vært med på den prosessen? Gud absolutt fordømmer dårlig behandling av andre mennesker, og det er helt tydelig hvis du faktisk leser Bibelen og ikke plukker ut noen vers ut av kontekst du kan arrestere Ham på.

3 Mosebok 15:13 (NB) : "13 Du skal ikke frata din neste noe med urett og ikke rane noe fra ham. Du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos deg til om morgenen."

3 Mosebok 15:15 (NB) : "15 Dere skal ikke gjøre urett i dommen. Du skal ikke holde med noen fordi han er ringe, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Du skal dømme din neste med rettferdighet."

3 Mosebok 15:16-18 (NB) : "16 Du skal ikke gå omkring og baktale folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren.
18 Du skal ikke hevne deg og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren."

Helt ærlig, hvilken Gud bryr seg med å ha en egen lov om baktaling (baksnakking) hvis Han ikke er opptatt av at mennesker skal bli behandlet godt? Og forresten så gjelder disse lovene alle, ikke bare frie mennesker.

En annen ting som er helt sikkert er at formuleringene i gamle testamentet kan være utfordrende å forstå, fordi de bruker et språk som er langt fra vår egen. Men hvis jeg for eksempel skriver "Det er helt utrolig" til noe, er det riktig av hvem som helst å hoppe inn og hyle "Personen trodde ikke på det!!!!!", eller går det an å være litt ydmyk i sin tilnærming og forsøke å se hva som faktisk blir skrevet - at det skjedde noe merkverdig, og at dette er en kjent uttrykksmåte for oss i Norge i dag?

[Ipa]

Tionbai skrev (47 minutter siden):

"1936: Fysisk straff i skolen ble forbudt, men var tillatt i barnehjem, arbeidsstuer og feriekolonier frem til 1954.

"1972: I 99 år hadde den gamle loven om refs gitt foreldre rett til klype og klapse barna sine, nå ble refselsesretten opphevet, men uten at det ble innført direkte forbud mot fysisk avstraffelse i oppdragelsen.

"2010: Alle former for fysisk vold mot barn ble forbudt, også som ledd i oppdragelsen. Det er straffbart etter de vanlige bestemmelsene i straffeloven."

En av grunnene til at det tok så lang tid å bli kvitt barnemishandling kan kort oppsummeres med: (Ordspråkene 13,24) "Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig."

Eksemplet på skilsmisse presiserer at ENESTE grunn for dette er utroskap. Mishandling, misbruk, forsømmelse osv. er ikke grunn nok. Igjen viser boken hva som er viktig.... Må bare nevne at man hører veldig lite om kritikk av folk som har giftet seg igjen - av en eller annen grunn? edit: Glemte en annen måte å kvitte seg med kona - man kan bli slave, gifte seg og få barn med en annen slave og så forlate dem når hans tid som eiendom er over...

Vi snakker ikke om en klok konge eller om en omsorgsfull reformator. Vi snakker om Gud med en stor G. Den allmektige, allvitende og rettferdige skaperen! Det finnes ingen god grunn for en ultimat autoritet som Gud ikke kunne befale folket sitt til å ende slaveriet. Men når resten av lovene handler om hengivelse, underordning, lydighet er det ikke overraskende at han beholder et system som er den ultimate underkastelse.

Endret 1. august 2021 av Ipa

[Tionbai]

On 7/31/2021 at 7:06 PM, Quetzalcoatl said:

Gratulerer med mislykket rosemalingsforsøk da dette er hundre prosent feil.

Det var slaveeiernes rettigheter som ble ivaretatt her. Kvinner, slaver og buskap var mannens eiendom, så selvfølgelig tilfalt erstattningen ham.

Hele moseloven er rappet fra Mesopotamia-kongen Hammurabis lov-stele med 282 reviderte lover fra 1770 fvt. som stammer fra enda eldre lovtavler med kileskrift fra 2100 fvt.

Selv i U.S. Capitol henger Hammurabis portrett.

Takk for kilde.

Og viktig kritikk, jeg skal rette opp i historiepåstandene mine. Jeg tok utgangspunkt i egypternes behandling av israelittene og rettigheter de hadde i f.eks. det romerske imperiet:

https://en.wikipedia.org/wiki/Slavery_in_ancient_Rome

"Slaves were considered property under Roman law and had no legal personhood. Most slaves would never be freed. Unlike Roman citizens, they could be subjected to corporal punishment, sexual exploitation (prostitutes were often slaves), torture and summary execution. Over time, however, slaves gained increased legal protection, including the right to file complaints against their masters."

Så selv om de kunne ha gode jobber, så hadde de ikke her rettigheter eller beskyttelse, i hvert fall i en periode.

Riktignok fordømmer ikke Moseloven fysisk avstraffelse, men seksuell utnyttelse og tortur vil jo være helt uaktuelt på grunn av loven de var under fra Gud. Og jeg mener at den fysiske avstraffelsen uansett ikke vil handle om å utøve smerte og pine, men om en rettferdig straff. Det er vanskelig å vurdere hva som er en rettferdig fysisk straff når vi i vår kultur fordømmer all form for fysisk avstraffelse, men jeg vil anta at det på den tiden for dem var veldig annerledes. Litt som å rise barna dine hvis de har vært ulydige. Det var jo ikke fullt forbud mot fysisk avstraffelse av egne barn før i 2010 i Norge heller.

Jeg skal rette opp innlegget mitt knyttet til historie.  

Ellers er jeg uenig i resten av hva du skriver. 

On 7/31/2021 at 4:45 PM, Tionbai said:

2 Mosebok 21:20 (NB) : "20 Når en mann slår sin trell eller trellkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det."

2 Mosebok 21:21 (NB) : "21 Men dersom trellen blir i live en eller to dager, skal han ikke straffes, siden han er hans eiendom."

2 Mosebok 21:16 (NB) : "16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal dø."

2 Mosebok 21:26-27 (NB) : "26 Når en mann slår sin trell eller trellkvinne i øyet så det blir ødelagt, da skal han til vederlag for øyet gi dem fri. 27 Slår han ut en tann hos en trell eller trellkvinne, da skal han til vederlag for tannen gi dem fri."

Hvordan er vers 20, 16 og 26-27 beskyttelse for slavemesterne? Jeg forstår dette som beskyttelse for slavene.

Og hele Moseloven er selvsagt ikke rappet fra Hammurabis lover når Moseloven hadde over 600 lover og Hammurabi hadde 282 lover. Hvis en lov er bra så kan vel flere nasjoner bruke den loven uten at det skal anses som at den ene "rappet" den fra den andre.

Moseloven vs. Hammurabis lov:

Spoiler

(https://www.patheos.com/blogs/christiancrier/2017/10/25/the-code-of-hammurabi-and-the-law-of-moses-similarities-differences-and-common-purposes/)

"There is also a shared common purpose because both contain serious consequences for those who break the law(s), so the consequences act as a deterrent to crime. For example, both share in the protection of marriage, family, property damage, injury, murder, robbery, theft, kidnapping and even in commerce, so they both act as stabilizers of society."

"Different too was the fact that God was interested in creating a kingdom of priests, a holy nation, but Hammurabi's motivation is for prosperity and longevity on the throne. Therein lies significant differences...the Covenant protects the disenfranchised members of society, regardless of their place or rank in society, while the Code of Hammurabi is interested only in the free men class and gives special protection to the middle and higher social classes of Babylon. This is seen in the laws of the Code as the awilu (free person of the upper class) are given special status and protection but the lower classes, the wardu (slaves) and the mushkenu (free person of low estate) have no such protection. That makes the lowest classes of the Babylonion society significantly more liable. While Biblical law sees human life as more valuable than material possession, the Code treated significant material loss as sometimes worthy of death (Code of Hammurabi, p 338). Conversely, God requires a life for a life, but the laws of Hammurabi may only require financial compensation, and the life of a slave might only bring a fine."

"The death penalty for thievery for thievery in Babylon seems to indicate that the nation valued goods over human life, while the Covenant valued people over things, not requiring a thief to die. Another example was when anyone caused a pregnant woman's child to die. The Book of the Covenant required a life for a life while the Code required they pay a fine."

"If it were true that ancient Israel copied and used the Law of Hammurabi for the basis of the Book of the Covenant, it begs the question; why did the Israelites only use some of their law and not all of it? They certainly didn't take part of the Code that provided for the poor, widowers, and orphans. The Code had no such protection to help, protect and defend those who could not help or defend themselves. Moses certainly didn't copy the laws from the Code which favored the wealthy like the Law of Hammurabi had.

(https://avalon.law.yale.edu/ancient/hamframe.asp😞

196. If a man put out the eye of another man, his eye shall be put out. [ An eye for an eye ]

200. If a man knock out the teeth of his equal, his teeth shall be knocked out. [ A tooth for a tooth ]

Hvis det er disse du mener som er rappet, så handler vel dette om at du skal betale tilbake samme pris for noe som er skadet, og er et prinsipp om rettferdighet.

282. If a slave say to his master: "You are not my master," if they convict him his master shall cut off his ear.

For eksempel denne loven er veldig interessant. Fordi dette kan lett forstås på flere måter.

a) En slave sier til sin mester at de ikke er hans mester: De finner ut at det er riktig, og kutter av øret til slaven.

b) En slave sier til sin mester at de ikke er hans mester: De finner ut at det er riktig, og kutter av øret til mesteren.

c) En slave sier til sin mester at de ikke er hans mester: De finner ut at det er riktig, og gir slaven fri.

Er c) en stretch? Vel:

2 Mosebok 21:6 (NB) : "6 da skal hans herre føre ham fram for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennom øret hans, og han skal tjene ham for alltid."

Så det virker tydelig at det er noe knyttet til øret og symbol for slavehold.

https://www.hatanakh.com/node/40745:
Piercing the ear, which symbolizes the transition from hired servitude to eternal slavery, is a strange and unusual act. It can be explained by means of historical background – in ancient times, piercing the ear was considered to be a symbol of the master's control and mastery over his slave (Code of Hammurabi, 282). In contrast with the Mesopotamian laws, however, the Torah permits piercing the slave’s ear only when the suggestion to do so is initiated by the slave. On the basis of this significant difference, our sources view the act of piercing in a negative light, attributing it to the distorted choice of the slave.

Så det er et prakteksempel på hvordan noe kan misforstås når du ikke ser det i sin rette kontekst.

 

Endret 1. august 2021 av Tionbai

[Tionbai]

19 minutes ago, Ipa said:

En av grunnene til at det tok så lang tid å bli kvitt barnemishandling kan kort oppsummeres med: (Ordspråkene 13,24) "Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig."

Eksemplet på skilsmisse presiserer at ENESTE grunn for dette er utroskap. Mishandling, misbruk, forsømmelse osv. er ikke grunn nok. Igjen viser boken hva som er viktig.... Må bare nevne at man hører veldig lite om kritikk av folk som har giftet seg igjen - av en eller annen grunn?

Vi snakker ikke om en klok konge eller om en omsorgsfull reformator. Vi snakker om Gud med en stor G. Den allmektige, allvitende og rettferdige skaperen! Det finnes ingen god grunn for en ultimat autoritet som Gud ikke kunne befale folket sitt til å ende slaveriet. Men når resten av lovene handler om hengivelse, underordning, lydighet er det ikke overraskende at han beholder et system som er den ultimate underkastelse.

Jeg synes dette er et godt eksempel vi kan lære fra:

(282 er fra Hammurabis lov (Babylons lov fra ca. 1771 f.Kr)):

9 minutes ago, Tionbai said:

282. If a slave say to his master: "You are not my master," if they convict him his master shall cut off his ear.

For eksempel denne loven er veldig interessant. Fordi dette kan lett forstås på flere måter.

a) En slave sier til sin mester at de ikke er hans mester: De finner ut at det er riktig, og kutter av øret til slaven.

b) En slave sier til sin mester at de ikke er hans mester: De finner ut at det er riktig, og kutter av øret til mesteren.

c) En slave sier til sin mester at de ikke er hans mester: De finner ut at det er riktig, og gir slaven fri.

Er c) en stretch? Vel:

2 Mosebok 21:6 (NB) : "6 da skal hans herre føre ham fram for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennom øret hans, og han skal tjene ham for alltid."

Så det virker tydelig at det er noe knyttet til øret og symbol for slavehold.

https://www.hatanakh.com/node/40745:
Piercing the ear, which symbolizes the transition from hired servitude to eternal slavery, is a strange and unusual act. It can be explained by means of historical background – in ancient times, piercing the ear was considered to be a symbol of the master's control and mastery over his slave (Code of Hammurabi, 282). In contrast with the Mesopotamian laws, however, the Torah permits piercing the slave’s ear only when the suggestion to do so is initiated by the slave. On the basis of this significant difference, our sources view the act of piercing in a negative light, attributing it to the distorted choice of the slave.

Så det er et prakteksempel på hvordan noe kan misforstås når du ikke ser det i sin rette kontekst.

Bibelen er veldig tydelig på at disiplin er viktig. Jeg har ikke nok kunnskap til å mene hvilken type disiplin som er best. Er det best/verst å få et ris på rumpa, eller å få en form for psykisk straff som silent treatment eller skammekrok, eller noe annet?

Jeg har hørt mange som har fått ris under oppveksten som har ment at det har vært bra for dem og at de lærte av det. Problemet er jo når autoritet blir misbrukt, og disiplin faktisk ikke er rettferdig eller gjort med kjærlighet, men det er gjort for å skade eller i sinne. Det skaper bare frykt, og disiplinerer ikke.

Ordspråkene 1:8-9 (NB) : "8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning, og forlat ikke din mors lære! 9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals."

Ordspråkene 22:6 (NB) : "6 Lær den unge den veien han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel."

Ordspråkene 29:15, 17 (NB) :

"15 Ris og tukt gir visdom, men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam.

"17 Tukt din sønn, så skal han gi deg ro og bringe glede til din sjel!"

Efeserne 6:4 (NB) : "4 Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos deres barn, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning."

Og siden du tydelig har lest Ordspråkene, så ser du jo at det generelt handler om rettferdighet, ydmykhet, visdom, å ikke handle i sinne, men tålmodighet osv. Så å "lære noen veien de skal gå" er jo å lede dem på veien som ellers blir vist i Ordspråkene. Å disiplinere barna sine som viker av fra den veien er vel en bra ting.

For eksempel for Ordspråkene 29:15:

(ESV) : "The rod and reproof give wisdom, but a child left to himself brings shame to his mother."

(NLT) : "To discipline a child produces wisdom, but a mother is disgraced by an undisciplined child."

ESV er en word-for-word oversettelse, og NLT er en thought-for-thought oversettelse. Det viser at NLT-oversettelsen forstår teksten å bety å disiplinere generelt, selv om ESV-oversettelsen viser at ordene som er brukt er "rod" (eller "stokk"). Ordet stokk kan være brukt for å vise til hvordan en gjeter leder sauene sine, som ville vært enkelt å forstå for de som leste teksten på den tiden den ble gitt.

Jesus er jo også vår gjeter:

Johannes 10:14-15 (NB) : "14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene."

Eksemplet du bruker er jo Ordspråkene 13:24:

(ESV): "Whoever spares the rod hates his son, but he who loves him is diligent to discipline him."

I Salmene 23:4 brukes dette om "rod":

(ESV): "Even though I walk through the valley of the shadow of death, I will fear no evil, for you are with me; your rod and your staff, they comfort me."

(NB) : "Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.

Jeg vil neppe forstå dette som at i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke, fordi Herren min Gud trøster meg med sine slag med kjeppen.

[Ipa]

Jeg er enig, bibelen oppfordrer bare til et dask på rumpa... Ops 5. Mosebok 21:18-21

[Baranladion]

Barneoppdragelse som medfører enten mental og/eller fysisk vold, er noe vi har skjønt er galt. Faktisk så fører det bare til at vondt blir verre. Vold avler vold, og skaper et dårlig liv for de som er utsatt for det. I moseloven Ipa siterer over, er begge representert.. først bruker du vold, hvis ikke det funker er trusselen altså steining og død. 

Jeg finner det merkelig, at noen prøver å forklare at dette var en fornuftig måte å oppdra sine barn på? Jeg kunne skjønt det utifra at vi tidligere var primitive mennesker, men dette er altså guds ord. 

 

 

 

Endret 1. august 2021 av Baranladion

[Tionbai]

4 minutes ago, Ipa said:

Jeg er enig, bibelen oppfordrer bare til et dask på rumpa... Ops 5. Mosebok 21:18-21

Dette handler om at barnet er "ustyrlig og gjenstridig" over hva virker å være en lenger tid, og nekter å lære å handle rett. Foreldrene tar ham til de eldre og gir en rapport, hvor de håndterer det. Usikker på hvordan du får dette til å bli til at Moseloven oppfordrer til vold.

Salmene 11:5 (NB) : "5 Herren prøver den rettferdige. Men hans sjel hater den onde og den som elsker vold."

Salmene 72:12-14 (NB) : " 12 For han skal frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har. 13 Han skal spare den hjelpeløse og fattige, og frelse de fattiges sjeler. 14 Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold. Deres blod skal være dyrt i hans øyne."

Her er også noe interessant om steining og bruken av formaning på den tiden:

Spoiler

https://www.equip.org/article/stoning-adulterers/

GRUESOME DEEDS OR GENRE DEVICES?

Comparisons between Leviticus and Deuteronomy and other ancient Near Eastern law codes written around the same time suggest they are all of the same genre. One feature of such codes is seemingly harsh penalties. In old Babylonian law, the hand that assaults was severed; a man who kissed another’s wife was to have his lips cut off; a person who stole bees was to be stung by bees; a man who raped another’s wife would be sentenced to having his own wife or daughter raped; a negligent builder whose house collapsed and killed another’s son would be sentenced to having his own son killed, and so on.

Raymond Westbrook, an expert on the ancient Near East, notes that these prescribed punishments are both inconsistent with the actual legal practice known to have occurred in these cultures and are often internally inconsistent. He notes, “some law codes impose physical punishments and others payments for the same offenses, while some codes have a mixture of the two.” The contradiction is only apparent because, “in high- lighting one or the other alternative, the codes are making a statement as to their view of the gravity of the offence.” He argues that the laws “reflect the scribal compilers’ concern for perfect symmetry and delicious irony rather than the pragmatic experience of the law courts.” Westbrook concludes that the method used in ancient Near Eastern legal texts was “to set out principles by the use of often extreme examples.

Old Testament scholar John Goldingay suggests that many of these laws “were not intended to be enforced” but rather were “promulgated to indicate the moral and social priorities of the law giver.” They functioned to express certain ideals of behavior, to denounce actions, such as adultery, as being really bad rather than to define precise penalties for these actions.

Westbrook points to the practice of “ransoming” as an explanation of how this worked in application. In ancient Near Eastern legal practice, a person who committed a serious crime would be considered to have forfeited their life or limb, but this did not mean they were executed or mutilated. Instead, they could “ransom” their life or limb by making a monetary payment and/or agreeing to some lesser penalty usually set by the courts. These texts were written and read with the background assumption that penalties would often be ransomed and not literally carried out.”

An Absurd Assumption. Westbrook is not alone in this view. In a study of ancient Near Eastern laws, J. J. Finkelstein noted the absurdity and impossibility of putting many of these laws into practice. One Babylonian law, for example, stated that a physician whose patient died in surgery or was blinded by treatment was to have his hand cut off. Finkelstein remarked that “it is inconceivable that any sane person in ancient Mesopotamia would have been willing to enter the surgeon’s profession if such a law were literally enforced.” However, “if a system of ransom were assumed where the life of the builder or his son could be redeemed and the hand of the physician could be redeemed by pecuniary ransom, these laws would not only have an admonitory function (for which the more graphic statement of the penalty—execution or mutilation—is more effective), but would also be practical as law.”

He concluded that the laws “were not meant to be complied with literally even when they were first drawn up, [but rather they] serve an admonitory function. If one would be bold enough to restate Hammurabi’s 230 as a direct admonition it might run to this effect: ‘woe to the contractor who undertakes construction and in his greed cuts corners.’"

From early rabbinical times, commentators have noted that the Torah appears to operate with the same assumption. For example, Exodus 21:29–32 addresses a case where if an ox gored another person to death due to negligence on the part of the owner, “the owner also must be put to death,” but the very next verse states that “if payment is demanded of him, he may ransom his life by paying whatever is demanded.” The text literally demanded a person be put to death but assumed the punishment would be substituted for a fine set by the courts."

2 Mosebok 29-30 (NB) : "29 Men dersom det er en okse som har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper en mann eller kvinne, da skal oksen steines, og dens eier skal også dø. 30 Men blir han ilagt bøter, skal han betale så mye i løsepenger for sitt liv som det blir pålagt ham."

Hvordan kan en okses eier som er dø etterpå bli ilagt bøter istedenfor å dø?

1 hour ago, Ipa said:

Eksemplet på skilsmisse presiserer at ENESTE grunn for dette er utroskap. Mishandling, misbruk, forsømmelse osv. er ikke grunn nok. Igjen viser boken hva som er viktig.... Må bare nevne at man hører veldig lite om kritikk av folk som har giftet seg igjen - av en eller annen grunn?

Jesus viser til at det ikke var Guds plan fra begynnelsen av at det skulle være ekteskapsbrudd. Jesus forteller hva som var Guds perfekte vilje fra begynnelsen av; at mannen og kvinnen skulle komme sammen og de to skulle bli ett kjød. Det var ikke Guds plan at det skulle være mishandling, misbruk eller forsømmelse, så argumentet ditt angriper luften.

Denne loven ble jo gitt om skilsmisse:

5 Mosebok 24:1 (NB) : "1 Dersom en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, da kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne i hånden og sende henne bort fra sitt hus."

Så hvis vi tar det bokstavelig så kan en mann skrive skilsmissebrev til sin kone hvis han ikke er fornøyd med henne. Altså oppfordrer det til skilsmisse hvis de ikke har det bra sammen, men på ingen måte vold og mishandling. Så selv om det aldri er meningen at to mennesker skal gifte seg og ikke komme overens og dermed skille seg, så blir denne loven gitt for å regulere de tilfellene hvor dette skjedde. Jeg skriver ikke at dette er den rette måten å tolke lovgivningen, men den er definitivt mer på linje med hva vi ellers ser av Guds ønske for menneskene, rettferdig behandling og nåde enn at en kvinne skal bli mishandlet og at det anses å være helt greit.

Efeserne 5:25, 29-31 (NB) : "25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, 26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, 27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. 28 Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. 30 For vi er lemmer på hans legeme. 31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32 Dette mysteriet* er stort - jeg taler her om Kristus og menigheten. 33 Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann. 

[Baranladion]

Gjelder dette også dersom hustruen ikke brydde seg om sin mann lenger? Kunne hun skrive skilsmissebrev og sende mannen på dør? 

Virker som gud mener mannen er mer verdt? Det er jo gjennomgående i bibelen.