Vindkraftdebatten i Norge har nærmest sporet av. Derfor faktasjekker vi ni påstander

[Pirkko Rygh]

Windfarmer skrev (48 minutter siden):

Du sitter jo bare å fantaserer.

Temaet i denne strengen er i utgangspunktet norsk vindkraft. Norske vindkraftverk har ikke statsgaranterte priser, ENOVA har ikke finansiert norsk landvind siden 2011, og "subsidiene" til norske vindkraft er det samme "subsidiene" som blir gitt ny vannkraft. Disse "subsidiene" er i form av el sertifikatene utgjør under 1% av strømregningen til forbrukerne. Avgiftsprovenyet er nå så lavt at en vurderer å skrote hele ordningen.

Fasiten er altså at den vindkraft som bygges nå og, og har blitt bygget de siste årene i praksis er subsidiefri, og må være bedriftsøkonomisk lønnsom uten hjelp av det offentlige. Så du kan roe deg helt ned, det er ikke dine penger som er i risikosonen.

Og fra hvor har du at de "får rimelige lån," dette er jo bare en ny fantasi. La vi ta dette vindkraftverket som er så mye omtalt på Haramsøya. På grunn av alle løgnene og feilinformasjonen vindkraftfjottende sprer, har de nå gått offentlig ut og måtte nærmest forsvare at de ikke har noen billig finansiering:

"Haram Kraft er 100% eid av finske Taaleri Energia. Utbygging av vindkraft er svært kapitalkrevende og utbyggingen vil bli finansiert med egenkapital fra Taaleri Energia og med lån fra bank."

Haram - Zephyr

Zephyr har også laget eget informasjonsskriv der de går i rette med alt det vrøvlet vindkraftfjottene har spredd;

haram_frakt_15_feil_orginal.pdf (zephyr.no)

Jeg har lest gjennom dette informasjonsskrivet og en skulle tro at dette var hentet rett fra Monty Phyton. Bl.a. har vindkraftfjottene laget et stort nummer av at "noen" i forbindelse med legging av forsyningslinjene på fastlandet, 10 - 12 kilometer fra vindkraftanlegget, muligens skal ha kunne ha forstyrret noen elvemuslinger mens de la tilførselskablene over Hildreelva, og dette benyttes som argument mot å bygge vindkraft på Haramsøya?

Jeg gjentar det jeg har hevdet i mange år; psykiatrien bør styrkes og Facebook bør betale for det.

Og den siste påstanden din om at de i Tyskland nedlegger vindparkene etter at subsidiene er gått ut, er så tåpelig at jeg ikke gidder å kommentere den.

 

Dersom subsidiene skal snu og gi utbetalinger til staten i stedet, må imidlertid kraftprisen bli en god del høyere enn i dag, påpeker en av forfatterne bak den britiske studien, Dr. Malte Jansen.

– For at negative subsidier skal forekomme, må markedsprisene i Storbritannia fortsette å utvikle seg slik de har gjort de siste 15 årene, skriver Jansen i en e-post til E24.

https://e24.no/olje-og-energi/i/aw5dl5/venter-negative-subsidier-om-faa-aar-britisk-havvind-blir-stadig-billigere

 

"

• Rapporter innlegg
•  
•  

Skrevet 16 timer siden

Det finnes flere måter å subsidiere vindkraft, en er at staten garanterer en strømpris som gjør anlegget lønnsomt, (og ofte gjør en avtale til å kjøpe all produsert strøm).

Som her "– Prosjektet er sikret en inntektsstrøm gjennom subsidiering fra den nederlandske staten de neste 15 årene. Det dreier seg om 73 euro per megawattime produsert. Utvikling- og utbyggingsfasen der det er størst risiko er gjennomført og Oljefondet kommer her til dekket bord. Oljefondet kommer her til dekket bord. Denne havvindparken står og produserer strøm utenfor kysten i Nederland og er sikret inntekt de neste 15 årene, med en levetid på nærmere 30 år, sier pareto-analytiker Synne Wakeford-Wesmann." https://www.dn.no/marked/oljefondet/nicolai-tangen/nbim/oljefondet-kjoper-andel-av-havvindpark-for-139-milliarder/2-1-991787

Er kanskje den vanligste måten, også her "Frem til nå har subsidier av havvind bidratt til å øke strømregningene i Storbritannia.

Men dersom havvindens kostnader fortsetter å falle, kan utbyggerne allerede fra midten av 2020-tallet begynne å betale penger til den britiske staten i stedet for å ta imot subsidier, ifølge studien.

«Dette er en slående utvikling», påpeker forskerne ved Imperial College i en melding.

Dersom subsidiene skal snu og gi utbetalinger til staten i stedet, må imidlertid kraftprisen bli en god del høyere enn i dag, påpeker en av forfatterne bak den britiske studien, Dr. Malte Jansen.

– For at negative subsidier skal forekomme, må markedsprisene i Storbritannia fortsette å utvikle seg slik de har gjort de siste 15 årene, skriver Jansen i en e-post til E24.

Avhengig av strømprisen

Akkurat nå er britiske strømpriser nokså lave, men utviklingen de siste 15 årene har vist en viss stigning (se figur lenger nede i saken). Skulle prisene holde seg i ro eller falle de neste årene, tror Jansen at den britiske staten fortsatt må betale ut subsidier til havvinden.

– Hvis prisene holder seg de samme (i reelle termer) som de var, vil det være behov for en liten subsidie til vindparken, sier Jansen." https://e24.no/olje-og-energi/i/aw5dl5/venter-negative-subsidier-om-faa-aar-britisk-havvind-blir-stadig-billigere

Eller, "Det nevnes riktignok langt nede i artikkelen at subsidier litt vagt utgjør «en betydelig andel» av inntektene, men avisas konklusjon er at vindkraft til havs er «god butikk». La meg hjelpe landets fallerte næringslivsavis litt med detaljene.

Et av Equinors prosjekter er Dudgeon, med oppstart 2017. Den britiske avisa Times skrev i 2014 at daværende Statoil ville motta tilsvarende ca. 16 milliarder norske kroner i statlige britiske subsidier i løpet av 15 år. Det tilsvarer et årlig påslag i strømprisen på 15 kroner for hvert eneste hjem i UK.

Statoil fikk statlig garanti for en strømpris som var omtrent tre ganger markedspris. Prosjektet var det første i UK under et da nytt offentlig program for «grønne subsidierte kontrakter» (sic.)

Hywind utenfor Skottland, også med oppstart i 2017, leverer ifølge Bloomberg strøm til ca. fire ganger britisk markedspris. Equinor får to tredeler av denne vanvittige prisen dekket av statlige «fornybarsertifikater», pluss ordinær markedspris på strøm i tillegg!

Det hevdes at ny havvindkraft er blitt så billig at den er konkurransedyktig. Equinor har som kjent satt i gang et norsk Hywind-prosjekt på Tampen. Der har de fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte via Enova, pluss penger fra et industrifond.

Equinors egen «målsetting» er at subsidiene ikke skal overstige 50 prosent av kostnadene."

https://www.derimot.no/havvind-hvem-skal-betale-for-den-ekstremt-dyre-energien-hvem-rydder-opp-etter-eventyret/?fbclid=IwAR24BRe5ErAnTGaoFohnZuPRKBhUe0hvhcIu0rJVgRBDgyJcFkrXVKbOOuY

 

Skal finne linken om tyske anlegg, vil ta litt tid. Den var på tysk, naturlig nok.

[EremittPåTur]

On 5/16/2021 at 8:29 PM, havsula said:

Den visuelle skade frå hyttefelt er ikkje problemet. Problemet med hyttefelt og alt anna som vi bygger i naturen er at det øydelegger leveområde. Det gjelder også vindmølle men dei har tross alt meir nytte for oss ein hytter. Hyttefelt kan jo sjå tilsynelatande grønne ut med sine torvtak og hyttehagar, men viktige leveområder er øydelagte. Eit eksempel er reinsdyr som er såpass folkesky at dei holder seg langt unna folk. Så sjølv om det er gress mellom hyttene vil reinen aldri våge seg ned for å beite.

 

Og når de beiter i Vindturbin områder beiter de i seg mikroplast. Jupp flotte greier. Vet noen forsøker å tone ned den fadesen.  Mikroplasten vakje så viktig lenger plutselig. 

Og gnager bestanden øker siden den naturlige balansen forrykkes i.o.m att rovfuglend trekker unna. Gjøkke no det heller. Er bare natur.

Og turbinene strekkjer seg bare 150m over bakkenivå, omtrent som en normal hytte. Ingen som bryr seg om det. Nei da er det viktigere med det visuelle uttrykket på arkitekturen i oslo, tigerstaden vettu .  Grrrrr. .... Ikke så farlig med visuelt uttrykk i natur. Her gnyr vi på så godt det lar seg gjøre.

Og at vindturbiner krever dobbel produksjons kapasitet, nei det talar me ikkje om. For det krever jo bare 2 gangen i areal, og tallet 2 e jo so lite. Ingenting det vettu.

[Pirkko Rygh]

Alle nye vindkraftanlegg som fullføres før 2021, får «grønne» sertifikater fram til midt på 30-tallet (i alt 70 milliarder som norske strømkunder skal betale). Men den viktigste grunnen til at vindkraftanleggene unngår å bli slått konkurs det første året etter oppstart, skyldes at de slipper å betale de skatter og avgifter som annen kraftproduksjon må bidra med.

https://www.itromso.no/meninger/2019/02/27/Vindkraft-–-også-et-økonomisk-problem-18550151.ece

"

Elsertifikater er en teknologinøytral støtteordning som gjør det mer lønnsomt å investere i kraftproduksjon basert på fornybare energikilder, som vann, vind, sol og bioenergi. Ordningen er regulert i Lov om elsertifikater og forskrift om elsertifikater.

Norge ble fra 1. januar 2012 del av et felles elsertifikatmarked med Sverige. Landene har et felles mål om 28,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen utgangen av 2020. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Kraftverk som godkjennes i ordningen får tildelt elsertifikater i inntil 15 år. Norske kraftverk må settes i drift innen utgangen av 2021 for å bli godkjent i ordningen. I Sverige er det vedtatt å videreføre ordningen med en ny nasjonal målsetning mellom 2020 og 2030.

Elsertifikater er en støtteordning for produksjon av fornybar strøm. Et kraftverk godkjent for elsertifikater vil motta ett elsertifikater per produserte megawattime (MWh). Etterspørselen etter elsertifikater dannes ved at kraftleverandører og visse strømkunder (elsertifikatpliktige) er pålagt å dekke en gitt andel av strømmen de selger med kjøp av elsertifikater. Fornybarprodusentene får på den måten inntekten fra salg av elsertifikater i tillegg til kraftprisen, noe som øker lønnsomheten av produksjonen. Kraftleverandørene legger kostnaden for elsertifikater inn i strømregningen. På den måten er det i praksis strømkundene som finansierer elsertifikatordningen. Det finnes noen typer kraftforbruk som ikke er unntatt elsertifikatplikten som følge av fritak fra elavgift, men som likevel kan søke om unntak fra elsertifikatplikten.

NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Eventuelle endringer i elsertifikatordningen skal gjøres i forbindelse med en såkalt kontrollstasjon, i fellesskap mellom Norge og Sverige."

https://www.nve.no/energiforsyning/elsertifikater/?fbclid=IwAR23Ao51n5_Oc7IRhdMaABkU7AmNS-MZrKA4peL_NqZt5qpFv6CH4lwl3C8

"Allein in Niedersachsen werden Hunderte alter Windräder im Laufe des Jahres abgeschaltet: Ihr Betrieb wird nach 20 Jahren nicht mehr über die EEG-Umlage gefördert und der Weiterbetrieb wäre daher unwirtschaftlich. In den kommenden fünf Jahren stehe die Hälfte der Anlagen vor dem Aus, schätzt der Bundesverband Windenergie." https://www.ndr.de/nachrichten/niedersachsen/hannover_weser-leinegebiet/Niedersachsen-draengt-Bund-Windenergie-staerker-foerdern,windrad834.html?fbclid=IwAR1OFTOhOwd8UBL3l8jhN5PJ2G-e3tYoNBRlIjtgGFseYSslUiD_8KI1Mow

Endret 18. mai 2021 av Pirkko Rygh

[Pirkko Rygh]

Og dette med staten, sier jo rett ut "Vinner milliardkontrakter i havvind – med statlig hjelp"

https://www.giek.no/presse-og-nyheter/nyheter/vinner-milliardkontrakter-i-havvind-med-statlig-hjelp?utm_campaign=GIEK_Brand_Native_CatS__2020%3A28-31%3A14808&utm_medium=cpm&utm_source=dbm&utm_term=291043037&utm_content=134432036_2513460_havvind&fbclid=IwAR2RCpXp5SxeV7rqHaNiNeE8mnVknUMCnn6WrNEWPhIGZjWnFwWWQAhogL0

[Windfarmer]

Pirkko Rygh skrev (35 minutter siden):

Skal finne linken om tyske anlegg, vil ta litt tid. Den var på tysk, naturlig nok.

Jeg foreslår at du får orden på faktaene dine knyttet til den norske debatten, å trekke inn Storbritania, Tyskland og Nederlands muligheter og behov, er totalt uinteressant for hvordan norsk vindkraftutbygning kan tjene norske økonomiske interesser. Norge står i en særstilling i Europa, vi har de beste vindkraftresursene, i tillegg har vi den  unike muligheten til å kombinere lagerkapasiteten i vannkraftverkene med vindkraft der Norge har 40% av den europeiske kapasiteten, og dette kan vi tjene masse penger på hvis folk slutter å surre med "at vi har nok kraft." 

At Equinor mottar subsidier fra andre Europiske nasjoner kan neppe skade norske interesser.

[EremittPåTur]

1 hour ago, Windfarmer said:

Jeg foreslår at du får orden på faktaene dine knyttet til den norske debatten, å trekke inn Storbritania, Tyskland og Nederlands muligheter og behov, er totalt uinteressant for hvordan norsk vindkraftutbygning kan tjene norske økonomiske interesser. Norge står i en særstilling i Europa, vi har de beste vindkraftresursene, i tillegg har vi den  unike muligheten til å kombinere lagerkapasiteten i vannkraftverkene med vindkraft der Norge har 40% av den europeiske kapasiteten, og dette kan vi tjene masse penger på hvis folk slutter å surre med "at vi har nok kraft." 

At Equinor mottar subsidier fra andre Europiske nasjoner kan neppe skade norske interesser.

Den der er alltid like interesant. Vi berre supplerer med eksisterende vannkraft når det ikke blåser. For den bruker vi ikke alikavel. Hey! For en gliiiitrende ide...

Glemt var alle miljøproblemend med vannkraft og glemt var faktumet att skal vi ha pumpekraft så må vannet pumpes ett sted i fra.... med turbiner som kan reverseres, noe vi ikke har, eller med ytrerlig utbygging av dedikerte pumper og tuneller som vi heller ikke har.

Glemt var også det faktum at den produksjons kapasiteten vi har i vannkrafta pr i dag står for 96% av hele vår strømproduksjonen. Den trenger vi sef. Ikke lenger for nå skal magasinene ikke brukes til kraft produksjon, men for mellomlagring av kraft. Ja for eller så må vi bygge ut produksjonskapasiteten også for vannkraft. Det er nemmlig ikke bare å fylle på, det skal produseres også. Og øker man prodkapasiteten for vannkrafta for å bøte på vindturbin problemet, ja da kan man jo lure på hva vitsen med vindturbinene egentlig var i utgangspunktet. Men, shitt på, utbygging av vannkraft for å supplere vindkraft er jo så grønt så...

Og så var det kilden da... hvor skal vannet hentes i fra? Skal det gå i loop? Skal du tappe vann fra lavlandet? I såfall hvor er de vanna i dag og hva med miljøet i de vanna ? Skal du pumpe saltvann til fjells??? Ja det var miljøhensynet sitt det...

Pumpekraft er døfødt og daukjøtt..

[Pirkko Rygh]

Windfarmer skrev (1 time siden):

hvordan norsk vindkraftutbygning kan tjene norske økonomiske interesser.

Det kan den ikke, og den tjener ikke heller norske strømkunder, som er forventet til å betale så utenlandske firmaer kan høste sine subsidier. Norge har ingen fordeler nordmenn flest direkte negative følger.

Storbritannia, Tyskland og alle de andre i EU (nesten da) har akkurat samme opplegg, subsidiere og kaste bort penger.

Mens Kina, etter Parisavtalen øker med 450 %, reduserer EU med 55 %, er det ingen som ser at noe er galt?

Les dette, det er sant, men det er også ganske underholdende. Forbes er kjent, og seriøs.

"The West Intends Energy Suicide: Will It Succeed?"

https://www.forbes.com/sites/tilakdoshi/2020/10/10/the-west-intends-energy-suicide-will-it-succeed/?fbclid=IwAR1MTzOyfTBGWHukJIHVZRGnr8JWmprv5tAlZK8wY1Ymqzqw1RKjR5TKdP8&sh=84074b0490e8

[Windfarmer]

EremittPåTur skrev (18 minutter siden):

Den der er alltid like interesant. Vi berre supplerer med eksisterende vannkraft når det ikke blåser. For den bruker vi ikke alikavel. Hey! For en gliiiitrende ide...

Glemt var alle miljøproblemend med vannkraft og glemt var faktumet att skal vi ha pumpekraft så må vannet pumpes ett sted i fra.... med turbiner som kan reverseres, noe vi ikke har, eller med ytrerlig utbygging av dedikerte pumper og tuneller som vi heller ikke har.

Glemt var også det faktum at den produksjons kapasiteten vi har i vannkrafta pr i dag står for 96% av hele vår strømproduksjonen. Den trenger vi sef. Ikke lenger for nå skal magasinene ikke brukes til kraft produksjon, men for mellomlagring av kraft. Ja for eller så må vi bygge ut produksjonskapasiteten også for vannkraft. Det er nemmlig ikke bare å fylle på, det skal produseres også. Og øker man prodkapasiteten for vannkrafta for å bøte på vindturbin problemet, ja da kan man jo lure på hva vitsen med vindturbinene egentlig var i utgangspunktet. Men, shitt på, utbygging av vannkraft for å supplere vindkraft er jo så grønt så...

Og så var det kilden da... hvor skal vannet hentes i fra? Skal det gå i loop? Skal du tappe vann fra lavlandet? I såfall hvor er de vanna i dag og hva med miljøet i de vanna ? Skal du pumpe saltvann til fjells??? Ja det var miljøhensynet sitt det...

Pumpekraft er døfødt og daukjøtt..

Praktisk alt du skriver er tøv.

En stor del av den norske vannkraften er i likhet med vindkraft intermittent i den forstand at elvekraftverkene ( de uten magasin) har omtrent samme kapasitetsfaktor som vindkraftverkene (jeg tipper du ikke vet hva "kapasitetsfaktor" betyr, i så fall les deg opp.) Vi greier altså å balansere magasinverkene sammen med elvekraftverkene slik at magasinverkene stenges når elvekraftverkene produserer og vise versa, det var nettopp for å utnytte denne muligheten at Samkjøringen ble etablert i 1932. Det er også slik at energibehovet endrer seg en del gjennom døgnet, da gjøres det på samme måte. Og på nøyaktig samme måte kan vindkraftverkene gå når det blåser slik at en kan spare på energien i magasinverkene. Norge har vanligvis flere måneders kraftbehov liggende ubrukt i magasinene til senere bruk, ofte i form av svært lønnsom eksport.

Når det gjelder om Norge har pumpeverk, hvordan disse fungerer, hvor en skal hente vannet fra osv. kan du lese deg opp på her;

Pumpekraftverk – Wikipedia

Norge er Europas billigste batteri - SINTEF

Jeg finner det oppsiktsvekkende at du nærmest harselerer omkring temaet pumpekraftverk, påstår at de ikke finnes Norge og i tillegg avslører at du er totalt kunnskapsløs uten en gang først å ha umaket deg med å slå opp på Wikipedia. 

Skriv mindre, les mer.

[Windfarmer]

Pirkko Rygh skrev (50 minutter siden):

Det kan den ikke, og den tjener ikke heller norske strømkunder, som er forventet til å betale så utenlandske firmaer kan høste sine subsidier. Norge har ingen fordeler nordmenn flest direkte negative følger.

Da må jeg bare konstatere at du er totalt fakta resistant. Jeg har vist at norsk landbasert vindkraft ikke mottar andre subsidier enn norsk vannkraft og at disse subsidiene - el avgiften - utgjør en helt ubetydelig del av inntekstgrunnlaget for både vann og vindkraft. Like fullt bare "føler" du i vei og greier til og med å innbille deg at både norsk (ca. 40%) og utenlandsk kapital (ca. 60%) står i kø for å tape milliarder på norsk vindkraft.

Finner du virkelig dette sannsynlig? 

Endret 18. mai 2021 av Windfarmer

[OlavEH]

Pirkko Rygh skrev (1 time siden):

Forbes er kjent, og seriøs.

Et partsinnlegg fra en fyr som jobber som forsker på et saudiarabisk instituttet for petroleumsstudier og har jobbet i olje- og gassbransjen i 25 år. Dette er jævlig troverdig ja!

[Pirkko Rygh]

Windfarmer skrev (1 time siden):

Finner du virkelig dette sannsynlig? 

De står ikke i kø til å tape, og det er det ingen fare for, de gjør akkurat som oljefondet, kjøper turbiner som er garantert minstepris, som oftest er ikke prisen liten.

Tror du virkelig at Taaleri har tenkt å berike Norge, selvfølgelig ikke, de har hovedsted i Luxenburg, og det er dit pengene går, ikke til lokalbefolkning eller staten. De er på øya for å tjene penger, og tjener de ikke går de konkurs og forsvinner.

Akkurat det samme alle andre steder, Tyskland har sitt subsidiesystem. Og det melkes.

Verken staten, eller bransjen tenker på strømkunder, dvs. de ønsker å øke prisene, så det blir fortjeneste. Det gikk litt dårlig i fjor, prisene var lave pga manglende utelandskabler, nå er kablene på og prisene skyter i været, og det er ikke på grunn av kulden eller noe annet like tåpelig, Det er pga Europas høye priser, Tyskland har nå verdens høyeste strømpriser, det ønskes for oss også.

https://www.berliner-zeitung.de/news/internationaler-vergleich-deutschland-hat-die-hoechsten-strompreise-der-welt-li.106876?fbclid=IwAR2MNF7Ri5gVfFzIcfV9kMwsgX4UrLV8GjGTwXY8rkmaywsnKYkKzjLWYq4

Og planen til strømmen vår vises i dette bildet 

Alle veier går til Tyskland.

Dette viser at politikere kan være utrolig dumme, det som jeg synes er ille er at norske politikere har gått inn, med åpne øyne, for de må ha sett hvordan det gikk der.

"

Canadas mest folkerike provins, Ontario, med over 12 millioner innbyggere, har levert et skrekkens eksempel på mislykket, grønn energipolitikk. Og det er dyrt å rydde opp etter fiaskoen.

Provinsen vedtok loven om grønn energi (GEA) i februar 2009. Den skulle starte en grønn gjenreisning etter finanskrisen. Det var ikke måte på hvor bra alt skulle bli.

Integrasjon av vind- og solenergi i elektrisitetsnettet skulle skape 50 000 nye arbeidsplasser allerede de 3 første årene. Urinnvånerne (les: indianerne) skulle styre sin egen strømforsyning. Det ble kalt «dekolonisering av energien». Politikerne lovet billigere strøm for de fattige.

Hva gikk galt? Praktisk talt alt sammen. GEA ble avskaffet i 2019, rett før den rundet 10 år. De 50 000 garanterte jobbene ble aldri noe av. Strømprisen ble mer enn doblet, og er nå blant de høyeste i hele Nord-Amerika. En tredel av indianerne er kastet ut i energifattigdom.

Vindkraftgribbene i Ontario har hatt enda lettere spill enn i Norge: – Inngåtte avtaler og forpliktelser kommer til å belaste provinsens innbyggere i ennå et tiår framover, ifølge kommentatoren Babatunde Williams i Spiked. Hvorfor gikk det så galt?

De første kontraktene under GEA garanterte produsentene, i hovedsak vind- og solkraftverk, betalt for nesten 100 prosent av installert kapasitet, enten strømmen ble produsert eller ikke. I 2015 opererte vindkraftverkene f. eks. med mindre enn en tredels kapasitet i 58 prosent av tida.

GEA-kontraktene garanterte i tillegg en kraftpris langt over markedspris, i mange tilfeller 40 ganger så høy! I de nyere kontraktene får kraftverkene fortsatt betalt for all strøm som genereres, enten den konsumeres eller ikke. Hårreisende nok, men det er altså en forbedring fra tidligere.

Allerede i 2015 kom delstatens riksrevisor Bonnie Lysyk til at befolkningen hadde betalt 37 milliarder canadiske dollar (ca. 250 mrd. NOK) over markedspris for strømmen, og at det ville bli nye 133 milliarder (vel 900 mrd. NOK) i perioden 2015-2032.

I april i år var markedsverdien av all kraft fra vindkraftverkene i Ontario på bare 4,3 mill. dollar (28 mill. NOK). Myndighetene betalte likevel ut nesten 185 mill. dollar (1,2 mrd. NOK). Dette er over 40 ganger markedspris, så hvor er forbedringene?

Jeg tror det er for naivt å kalle politikere som inngår slike kontrakter med skattebetalernes penger naive. Det lukter av korrupsjon og organisert kriminalitet, av ymse typer kickbacks og returprovisjoner. Mye lukter også i utbyggingen av norsk vindkraft." 

https://steigan.no/2020/09/dyr-gronn-laerepenge-i-canada/?fbclid=IwAR2f5OauMaSe95qsXR5o1JK88L53mtPSeYPTE8xqDJYDBRPaXS6et9g8JKw

En kan sikkert si mye om Steigan, men dette er faktisk sant.

[Pirkko Rygh]

OlavEH skrev (2 timer siden):

Et partsinnlegg fra en fyr som jobber som forsker på et saudiarabisk instituttet for petroleumsstudier og har jobbet i olje- og gassbransjen i 25 år. Dette er jævlig troverdig ja!

Ja, det er faktisk helt troverdig, Kina lover å øke 450 % i Parisavtalen, EU/Norge redusere 55 %, noen er dumme, og det er ikke Kinesere, og nei, de lurer ingen, de er helt åpne om det.

"

Here are the renewable energy facts:

1. Five of the world’s top-10 wind turbine manufacturers are Chinese-owned or operated
2. Nine of the world’s top-10 solar panel manufacturers are Chinese-owned or operated
3. More than two-thirds (2/3rds) of the world’s solar panels and one-half of wind turbines are produced in China
4. In 1954, the United States was 100% dependent on imports for eight minerals listed in the Strategic Minerals Act of 1939; today the United States is 100% reliant for 17 strategic minerals and depends on imports for over 50% of 28 widely used minerals. China is a significant source for half of those 28 minerals.
5. China is responsible for 37% of passenger electric vehicles and 99% of e-buses sold globally since 2011
6. China controls 90% of the battery industry’s cobalt supply-chain
7. The things China makes are produced from an energy stack that is two-thirds (2/3ds) coal-fired"   
8. https://cornwallalliance.org/2021/04/renewable-energys-china-problem/

Og når de har fjernet det fossile mangler de halvparten, blir et problem, for det nytter ikke å ha dobbelt så mange turbiner, når det ikke blåser.

Noter biomass, der gikk først skogene som blir nevnt over, så gikk skogene i naboland, og nå importerer de fra Brasil og USA.

https://www.tichyseinblick.de/kolumnen/klima-durchblick/ist-holz-die-neue-kohle-der-grosse-oekoschwindel-durch-holzverbrennung/?fbclid=IwAR0txfSEUI2fYi0ESUUArOBLdfz3iU6YDDqWJm6FjYKhqAIyzUtOtupnYUU

http://biomassmagazine.com/articles/16371/report-eu-demand-for-wood-pellets-continues-to-grow

Endret 18. mai 2021 av Pirkko Rygh

[knutinh]

Budeia skrev (På 15.5.2021 den 20.01):

Som noen skrev i en kommentar tidligere, er det kanskje ikke så lurt å bruke energi til å se på kattevideoer. Selv om kattevideoer naturligvis kan gjøre livet verdt å leve. 

Men hvis energi er så dyrebart, er det rart at mange unge vokser opp til å bli "gamere". Hvorfor lages det nye spill, og hvorfor tilbys det spill hvis det er mangel på elektrisitet. For ikke å snakke om musikk og andre ting. Det er store spillsamfunn, som spiller simulert fotball, simulerte gårder og selvsagt Candy Crush og "fire på rad-spillene". Disse spillsamfunnene betyr mye for mange folk med sykdommer. Men burde ingen se på denne energibruken, da en strengt tatt kunne møttes til brettspill i stedet. 

Hvis du spiller candy crush på telefonen din så snakker vi om noen få Watt. iPhonen min har et batteri på 12 watt-timer, og en oppgitt batteri-levetid på 9 timer. Si grovt sett 2 Watt ved aktiv bruk. En times candy crush er da 2 watt-timer.

En 5min dusj beskrives her som 2500 watt-timer. Hvis du kutter litt ned på dusjingen så er det langt mer energi besparende enn å kutte ut gaming på telefonen.

https://www.quora.com/How-can-I-estimate-the-kWh-of-electricity-when-I-take-a-shower

Hvis du spiller et nettverksspill så forbrukes energi i servere der ute som er vanskelig å tallfeste.

-k

[Windfarmer]

Pirkko Rygh skrev (9 timer siden):

De står ikke i kø til å tape, og det er det ingen fare for, de gjør akkurat som oljefondet, kjøper turbiner som er garantert minstepris, som oftest er ikke prisen liten.

Tror du virkelig at Taaleri har tenkt å berike Norge, selvfølgelig ikke, de har hovedsted i Luxenburg, og det er dit pengene går, ikke til lokalbefolkning eller staten. De er på øya for å tjene penger, og tjener de ikke går de konkurs og forsvinner.

 

Jeg tror du fullstendig har misforstått hvilket forum du er inne på. TU.no's debattfelt er ikke ment for folk som har planer om å skrive romaner om Oljefondet eller utenlandske selskapers planer. Bl.a. er litt av poenget at en opererer med fakta, og ikke den type fiksjon som er vanlig i skjønnlitteraturen. Så jeg tillater meg en liten realitetsorientering;

Nei, Oljefondet kjøper ikke turbiner som er garantert minstepris og Taaleri sitt hovedkontor (jeg antar det er det du mener når du skriver "hovedsted" siden Taaleri ikke er en nasjonalstat men et selskap) ligger ikke i Luxenburg men her;

Taaleri Energia
Kasarmikatu 21 B
00130 Helsinki, Finland

Taaleri Energia - Etusivu

Endret 19. mai 2021 av Windfarmer

[Pirkko Rygh]

Windfarmer skrev (33 minutter siden):

Nei, Oljefondet kjøper ikke turbiner som er garantert minstepris og Taaleri sitt hovedkontor (jeg antar det er det du mener når du skriver "hovedsted" siden Taaleri ikke er en nasjonalstat men et selskap) ligger ikke i Luxenburg men her;

Når Nederlands stat garanterer en minstepris på strøm "Oljefondet opplyser til DN at årlig produksjon er 3000 gigawattimer. Prisen er fastsatt til 72,7 euro per megawattime i de første 15 årene av prosjektets levetid." så er det garantert minstepris. Og i praksis subsidier.

Når det gjelder Taaleri så hadde de i alle fall en finanssenter eller noe i Luxemburg, dvs skatteparadis, ikke så veldig god lønnsomhet i Norge, det var interessant lesning linken, mange prosjekter, og mye selvskryt (jeg er finsk). 

Er forresten interessant at alle "vindparker" opererer utad med Installert energi, i Haram 34 MW, da den virkelige produksjonen er 

Installert effekt34MW

Årlig produksjon113GWh

Når det gjelder det med å operere med fakta så har jeg som regel en original link fra pålitelige steder.

Og regner meg mer faktabasert enn gjennomsnittlig vindkraftfolk.

 

[Windfarmer]

Pirkko Rygh skrev (2 minutter siden):

. 

Er forresten interessant at alle "vindparker" opererer utad med Installert energi, i Haram 34 MW, da den virkelige produksjonen er 

Installert effekt34MW

Årlig produksjon113GWh

 

 

 

Alle kraftverker, enten det er vann, vind eller hva som helst annet opererer med begrepene "installert effekt" og "årlig produksjon." "Installert effekt" er et uttrykk for hvor mye energi kraftverket kan produsere så lenge det får tilført vann eller vind. For varmekraftverkene hvor mange timer i løpet av året de fyres enten det er med kull eller noe annet. 

Den årlige produksjonen regnes ut ved å gange opp installert effekt med den tiden anlegget går i løpet av et år, går det halvparten av tiden har verket en kapasitetsfaktor på 50%, går det 1/3 av tiden er kapasitetsfaktoren 33% osv.

Det er en stor misforståelse at norske vannkraftverk "går hele tiden," en stor del av norsk vannkraftproduksjon har omtrent samme kapasitetsfaktor som vindkraft. Der er altså langt mer installert effekt tilgjengelig enn det den samlede årlige kraftproduksjonen skulle tilsi. Hadde alle norske vannkraftverk gått "hele tiden" hadde norsk vannkraftproduksjon vært nesten dobbelt så høy.

Vannkraft med magasiner kan i prinsippet oppnå en kapasitetsfaktor på 100% hvis der er tilstrekkelig med tilsig, men dette er bare ren teori da noe med poenget med magasinverkene er at de ikke skal gå hvis der er andre intermittente kilder tilgjengelig, da kan en spare på energien til senere der de intermittente kildene ikke går (når der ikke er vann eller vind.) 

Mange elvekraftverk - vannkraftverk uten magasiner - har lavere kapasitetsfaktor enn Equinors Hywind Scotland som i 2020 leverte i over 50% av tiden. Og det er hele poenget. Argumentet om at vindkraftverkene " produserer ikke strøm når det ikke er vind" er ikke verdt mer enn argumentet om at elvekraftverkene " ikke produserer strøm når det ikke er vann i elven." 

Men dette åpenbare poenget synes det umulig å få inn i skallen på vindkraftmotstandere.

[OlavEH]

Pirkko Rygh skrev (3 timer siden):

Er forresten interessant at alle "vindparker" opererer utad med Installert energi, i Haram 34 MW, da den virkelige produksjonen er 

Dette gir en brukstid på 113 GWh/34 MW = 3323 timer.

Vi kan sammenligne med Kvilldal kraftverk, det vannkraftverket i Norge med størst installert effekt:

https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/kvilldal-vannkraftverk/

Her blir det en brukstid på 3131 GWh/1240 MW = 2525 timer.

Altså har den forferdelige vindparken på Haram langt høyere brukstid enn Norges største vannkraftverk.

[OlavEH]

Dobbelpost.

Hvordan sletter man innlegg?

Endret 19. mai 2021 av OlavEH

[trikola]

49 minutes ago, OlavEH said:

Dobbelpost.

Hvordan sletter man innlegg?

Kan tenke meg: rapportere sin egen post og be om sletting i kommentaren som man da kan skrive.

[Pirkko Rygh]

OlavEH skrev (1 time siden):

Dette gir en brukstid på 113 GW

Dette er vel den årlige produksjonen, dvs mengden strøm, ikke noe annet. Det er jo vesentlig.