Sant og usant om vindkraft: Er det egentlig miljøvennlig? [Ekstra]

[Kahuna]

Theo343 skrev (4 minutter siden):

Noen som har troa på at det vil skje?

Eneste muligheten til å slippe unna er om konsjesjonshaver går konkurs og ingen er villig til å kjøpe konkursboet.

[Svein M]

Tårnet og kraftlinjer kommer i hvertfall til å bli revet i verste fall på statens regning. Ingen vil vel ha de stående. Men i de fleste tilfeller så vil vel plassene bli brukt på ny for nytt vindkraftanlegg i samme størrelse om det fortsatt er aktuelt (om det er lønnsomt).

Endret 10. juli 2021 av Svein M

[Dubious]

Kahuna skrev (1 time siden):

Eneste muligheten til å slippe unna er om konsjesjonshaver går konkurs og ingen er villig til å kjøpe konkursboet.

Det er dette som kommer til å skje.

Like før de skal fases ut, så selger man turbinene til et selskap de nettopp har laget, så slår de det konkurs.

[Theo343]

2 hours ago, Dubious said:

Det er dette som kommer til å skje.

Like før de skal fases ut, så selger man turbinene til et selskap de nettopp har laget, så slår de det konkurs.

Definitivt. Alt som ikke ser pent ut i regnskapet sniker man seg unna.

[Kahuna]

Dubious skrev (16 timer siden):

Det er dette som kommer til å skje.

Like før de skal fases ut, så selger man turbinene til et selskap de nettopp har laget, så slår de det konkurs.

Da er det 'gå rett i fengsel, om du passerer start mottar du ikke 1000 kr'.

Du tror vel ikke den slags lureri funker? Da bli det ramaskrik og hoderulling!

[Dubious]

Kahuna skrev (3 timer siden):

Da er det 'gå rett i fengsel, om du passerer start mottar du ikke 1000 kr'.

Du tror vel ikke den slags lureri funker? Da bli det ramaskrik og hoderulling!

Selfølgelig fungerer det.

Alt for lett å slå seg konkurs i Norge.
Mange som starter selskaper for å skaffe penger, for deretter å slå de konkurs og starte på nytt.

[The Very End]

18 hours ago, Dubious said:

Selfølgelig fungerer det.

Alt for lett å slå seg konkurs i Norge.
Mange som starter selskaper for å skaffe penger, for deretter å slå de konkurs og starte på nytt.

Du kan ikke sammenlikne store internasjonale selskaper med små ENK og AS (det er der det hovedsaklig oppstår problemer med folk som bare slår seg konkurs for å starte opp under nytt navn kort tid etter).

[OPLQC90R]

Vindturbiner på land fører til store plager. Vi bør heller bygge ut flytende vindturbiner i det tildelte feltet Utsira Nord. Det kan få kapasitet nok til å dekke de behovene Norge har utenom vannkraften og solkraften. Alle de milliardene Norge bruker til å subsidiere leting etter olje og naturgass, bør heller brukes her. Etter hvert bli lønnsomheten bedre. Dessuten får samfunnet pengene tilbake gjennom skattepenger fra mange nye arbeidsplasser f.eks. batterifabrikker, datalagring, oppdrett av fisk på land osv.

[asshole]

Det er uansett mijøforurensning, de er stygge, blinker, bråker, krever annleggsveier, har kort levetid, må deponeres når levetiden er over,  koster mye å demontere/deponere med fare for vindkraftkirkekårder, eies av tyske pensjonsfond, subsidieres av norske kraftkunder, ikke lønnsome uten subsidiering etc.

 

Så veldig mange ulemper. Kunne til nød godt med på ulempene hvis det var noen direkte fordeler for oss/meg, feks. gratis støm. I praksis har det motsatte skjedd.

[elysium74]

En svakhet med artikkelen er at den ikke tar opp utslipp relatert til produksjon av vindmøllene.

Men viktigst er at det ikke er troverdige fagfolk som intervjues. Det er feks helt uinteressant hva direktøren for NTNUs forskning på bærekraftig omstilling mener, han er helt sikkert av de som stolt går med bærekraft-pin på dressjakka og har som direktør for dette området et meningsrom som er identisk lik null. Han er FOR forybar energi, punktum. Det samme kan sies om energifolkene fra Sintef. Forskning dreier seg ikke om fag men om finansiering. Sintef og andre energiinstitutter har NFR og industri finansiering på prosjekter som omhandler nettopp mere fornybar energi. Fforskningsledere fra Sintef etc kan man altså forutse meningene til med 100% nøyaktighet. Tilsvarende har nok mulitconsult aldri konkludert med noe som oppdragsgiver ikke vil like, isåfall blir rapportene plassert i en skuff og ingen får høre om det.

De dere må intervjue for å få noen intressante perspektiver er typisk fagfolk som er ute av den konforme og politisk korrekte virkelighet (pga bevilgningsmekanismene) i akademia/instituttsektor, professor emeritus er et godt sted å lete.

[TorHansen]

elysium74 skrev (På 27.12.2021 den 9.20):

En svakhet med artikkelen er at den ikke tar opp utslipp relatert til produksjon av vindmøllene.

Men viktigst er at det ikke er troverdige fagfolk som intervjues. Det er feks helt uinteressant hva direktøren for NTNUs forskning på bærekraftig omstilling mener, han er helt sikkert av de som stolt går med bærekraft-pin på dressjakka og har som direktør for dette området et meningsrom som er identisk lik null. Han er FOR forybar energi, punktum. Det samme kan sies om energifolkene fra Sintef. Forskning dreier seg ikke om fag men om finansiering. Sintef og andre energiinstitutter har NFR og industri finansiering på prosjekter som omhandler nettopp mere fornybar energi. Fforskningsledere fra Sintef etc kan man altså forutse meningene til med 100% nøyaktighet. Tilsvarende har nok mulitconsult aldri konkludert med noe som oppdragsgiver ikke vil like, isåfall blir rapportene plassert i en skuff og ingen får høre om det.

De dere må intervjue for å få noen intressante perspektiver er typisk fagfolk som er ute av den konforme og politisk korrekte virkelighet (pga bevilgningsmekanismene) i akademia/instituttsektor, professor emeritus er et godt sted å lete.

Du har helt rett. 
 

Den største miljøutfordringen med vindkraft har TU hoppet rett over / misforstått via sin feilaktige arealbeslagvurdering.
 

Dyreliv er avhengig av store områder med relativ uberørt natur. Å plasserer veier og vindmøller i store og relativt uberørte områder, svekker livsgrunnlaget for større dyr / rovdyr. Fordi områdene forstyrres. Det er ikke det direkte arealmessige fotavtrykket til en vei eller vindmølle som er viktig (slik TU feilaktig tror), men forstyrrelsene anleggene og aktivitetene skaper over et større område. Leveområdene for store dyr / rovdyr fragmenteres og ødelegges.

Store og relativt uberørte naturområder er truet i Europa. Neste alt er nedbygd, og det lille vi har igjen har vi et ansvar om å verne. Ikke fragmentere det og ødelegge det med vindkraft.

Slik går det når et teknisk magasin ikke snakker med kompetente biologer.

Endret 29. desember 2021 av TorHansen

[Ketill Jacobsen]

TorHansen skrev (4 minutter siden):

Det er ikke det direkte arealmessige fotavtrykket til en vei eller vindmølle som er viktig (slik TU feilaktig tror), men forstyrrelsene anleggene og aktivitetene skaper over et større område. 

TU tror naturligvis ingenting! Hvor naiv er det lov å være?

[TorHansen]

Ketill Jacobsen skrev (11 timer siden):

TU tror naturligvis ingenting! Hvor naiv er det lov å være?

Nå forstår jeg ikke hva du mener @Ketill Jacobsen.

 

I artikkelen skriver TU en konklusjon der de selektivt velger kilder under hver påstand. Det er vel umulig å konkludere basert på et sammensatt grunnlag uten å tro noe?
 

Og hvorfor er jeg naiv?

Endret 28. desember 2021 av TorHansen

[Kahuna]

TorHansen skrev (17 minutter siden):

Dyreliv er avhengig av store områder med relativ uberørt natur. Å plasserer veier og vindmøller i store og relativt uberørte områder, svekker livsgrunnlaget for større dyr / rovdyr.

Det er korrekt men jeg tror du overvurderer effekten av tekniske installasjoner. Når anleggsperioden er over og arbeiderne gått hjem vil en vindmøllepark stort sett være tom for folk. Og det er *folk* som får rovdyr til å holde seg unna. Et hyttefelt vil forstyrre dyrelivet i *mye* større grad enn en vindmøllepark siden det vil være folk der nesten hele tida.

[TorHansen]

Kahuna skrev (32 minutter siden):

Det er korrekt men jeg tror du overvurderer effekten av tekniske installasjoner. Når anleggsperioden er over og arbeiderne gått hjem vil en vindmøllepark stort sett være tom for folk. Og det er *folk* som får rovdyr til å holde seg unna. Et hyttefelt vil forstyrre dyrelivet i *mye* større grad enn en vindmøllepark siden det vil være folk der nesten hele tida.

Veier som bygges blir brukt og vedlikeholdt. De blir brukt til drift og vedlikehold av anleggene, av lokalbefolkningen (tidligere vanskelig tilgjengelig areal blir relativt lett tilgjengelig for bruk), mm. Vindturbiner i drift forstyrrer dyrelivet.

 

Hytteområder forstyrrer dyrelivet, men de plasseres gjerne i områder der det allerede finnes mye annet. Nær veier, skisenter, butikker, mm. Vindparker ødelegger store relativt jomfruelige områder med lite / ingen annen infrastruktur.

Endret 27. desember 2021 av TorHansen

[Kahuna]

TorHansen skrev (5 minutter siden):

Veier som bygges blir brukt og vedlikeholdt. De blir brukt til drift vedlikehold av anleggene, av lokalbefolkningen (tidligere vanskelig tilgjengelig areal blir relativt lett tilgjengelig for bruk), mm. Vindturbiner i drift forstyrrer dyrelivet.

 

Hytteområder forstyrrer dyrelivet, men de plasseres gjerne i områder der det allerede finnes mye annet. Nær veier, skisenter, butikker, mm. Vindparker ødelegger store relativt jomfruelige områder med lite / ingen annen infrastruktur.

Vindmølleparker vil med andre ord være omtrent som skogsbilveier. Noen bruker dem av og til, sannsynligvis mindre siden skogen hugges kontinuerlig mens vindmøller vedlikeholdes mer sporadisk.  Hyttefelter brukes mer eller mindre hele tiden. Hyttefeltene spiser seg dessuten inn i uberørte områder, deler dem opp og snevrer dem inn, de kommer gjerne samtidig med skiløyper som bare øker trykket. 

[Ketill Jacobsen]

TorHansen skrev (11 timer siden):

Nå forstår jeg ikke hva du mener @Ketill Jacobsen.

 

I artikkelen skriver TU en konklusjon der de selektivt velger kilder under hver påstand. Det er vel mulig å konkludere basert på et sammensatt grunnlag uten å tro noe?
 

Og hvorfor er jeg naiv?

Her må jeg gi deg rett. Dette er en av få artikler som er initiert av TU og der TU har regien. TU har angrepet temaet på en liknende måte som faktisk.no gjør det. Det er temmelig ambisiøst for TU. Hvorvidt de lykkes med jobben er det sikkert delte meninger om! Men du har helt rett og du er ikke naiv og jeg skulle sett det jeg skriver her før jeg kom med denne kommentaren.