Gå til innhold

Sant og usant om vindkraft: Er det egentlig miljøvennlig? [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg savner en grundig gjennomgang av samspillet mellom magasinert vannkraft, elvekraft og vindkraft. Mens både vindkraft og elvekraft har den ulempen at den ikke kan lagres, så kan jo magasinert vannkraft brukes som batteri (mye bedre enn hydrogen), enten ved å spare på vannet når det er vindkraft tilgjengelig, eller ved å pumpe vann tilbake. Men det krever selvsagt at det er plass i magasinene. Hvis vannet renner over, så er det lite å hente på å ha vindkraft tilgjengelig i samme område, eller i havområdet utenfor. Dermed er det et sterkt samspill mellom vindkraft, nedbørsmengder, magasinstørrelse , tilhørende vannkrafteffekt og overføringskapasiteter.

Industri som kan tilpasse effektuttak etter tilgang og pris har også en betydning, men en slik tilpasning vil ofte ha en kostnad i form av redusert ROI.

Endret av J-Å
  • Liker 5
Lenke til kommentar

"Vi har sett på spørsmålet: kunne du tenke deg å bo nær en vindmøllepark"

Et RIMELIG subjektivt spørsmål, eller?

Ser ut som artikkelen har forsøkt å se på noen teorier/myter som er reist rundt vindkraft på en relativt objektiv måte.

At enkelte synes vindmøller ødelegger når de skal på tur i skog og mark har lite interesse ift. spørsmålene om miljøeffekt, arealbehov, helsemessige problemer og inngripen i naturens fauna.

At Norge er en pådriver for slik fornybar energi er mer enn rett og rimelig, da vi bidrar ettertrykkelig til fossile utslipp forøvrig.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ad 4,3 millioner tonn direkte fremstilt microplast bare i EU.... At det blir brukt mellom 5 og 10 kg microplast til kosmetiske produkter per individ i EU, Sveits og Norge, det tror jeg ikke på.

 

Endret av NERVI
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hovedproblemet med vindkraft er den enorme arealbruken, og også det at store områder blir ødelagt ikke bare pga. selve vindturbinene, men fordi det anlegges veier bort til disse. Flotte nesten uberørte friluftsområder blir i praksis helt ødelagt. I tillegg er det støy etc. for de som bor i nærheten og forringelse av verdier på eiendom i nærheten. Og det går ut over dyreliv, spesielt store rovfugler som ofte er fredede arter som kan være utryddlingstruet.

Jeg har tidligere sett mest vindmøller i Danmark i flatt landskap og der jeg har faktisk ikke synes at det har vært stygt. Men mye av det jeg har sett i Norge er ikke spesielt pent og vi må huske på at størrelsen på vindmøllene har økt kraftig i forhold til det jeg har sett i Danmark for noen år siden. Det kan godt hende det hadde sett bedre ut med maksimalt tak på størrelsen av vindmøllene og at de ikke spredde seg ut over så stort område. Så jeg er i mot vindkraft på land slik det praktiseres i Norge i dag. Dette kan bli bedre hvis man tar mer hensyn til hvor de plasseres og minsker dimensjonene på vindkraftanleggene, men da blir det vel ikke så lønnsomt og utbyggere og energiselvskapene tjener mindre penger.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

De trenger brede veier for å frakte delene til vindturbinene.

Veiene til demningene synes stort sett ikke, da de ikke trenger brede veier da dammen bygges på plassen.
Veien blir senere benyttet til å bygge hytter i omårdet.
Vannet kan brukes til mange fritidsaktiviteter.
Så det eneste minuset er at noen daler fylles med vann.

Ingen som vil bygge hytter eller hus langs veier laget for vindturbiner.

Finnes ikkenoe pluss med vindturbiner.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
J-Å skrev (4 timer siden):

Jeg savner en grundig gjennomgang av samspillet mellom magasinert vannkraft, elvekraft og vindkraft. Mens både vindkraft og elvekraft har den ulempen at den ikke kan lagres, så kan jo magasinert vannkraft brukes som batteri (mye bedre enn hydrogen), enten ved å spare på vannet når det er vindkraft tilgjengelig, eller ved å pumpe vann tilbake. Men det krever selvsagt at det er plass i magasinene. Hvis vannet renner over, så er det lite å hente på å ha vindkraft tilgjengelig i samme område, eller i havområdet utenfor. Dermed er det et sterkt samspill mellom vindkraft, nedbørsmengder, magasinstørrelse , tilhørende vannkrafteffekt og overføringskapasiteter.

Industri som kan tilpasse effektuttak etter tilgang og pris har også en betydning, men en slik tilpasning vil ofte ha en kostnad i form av redusert ROI.

Greia med det norske kraftsystemet er at behovet er størst om vinteren mens vannet vi bruker kommer med snøsmeltinga på våren. Altså omtrent nå. Så sparer vi på smeltevannet i 6-9 måneder før vi bruker det(omtrent 30% tap fra avrenning og fordamping). Vindkraft er positivt på den måten at det produserer mest om vinteren, altså når vi faktisk trenger strømmen. Med vindkraft kan vi øke kraftproduksjonen ganske mye uten å øke størrelsen på demningene. Total kapasitet på vannkraftverkene våre er 30GW-ish, de kan enkelt reguleres ned men siden vi ikke har noe pumpekraft å snakke om vil 30GW også bli en øvre grense for hvor mye vindkraft vi kan ha. Det vil si, det er ikke en hard grense, i praksis vil det ikke blåse i hele Norge samtidig, vi vil ha muligheten for å eksportere noe og vi kan dessuten regne med at industrien på sikt øker sin bruk av fornybar kraft. På andre siden er det allerede flaskehalser i nettet som begrenser hvor mye som kan produseres, dessuten har mange elvekraftverk begrenset reguleringsmulighet(dog er vannføringen ofte lav om vinteren)

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Er det noe rart at en forening som Motvind plages av store indre problemer? Denne foreningen er basert på løgner, overdrivelser og faktaresistens. I tillegg er en stor andel av medlemmene fundamentalister, fantaster og hysterikere.

Om man aksepterer de konklusjoner TU her drar, så er det fortsatt problemer med vindkraft. Det mest opplagte er at det går ut over urørt natur. Om vi ender med ca 40 TWh landvind i 2030, så vil bare ca 0,4 % av Norges areal brukes til vindparker og bare 0,01% direkte nedbygd (veier og oppstillingsplasser).

Jeg skulle ønske man fokuserte på å diskuterte reelle utfordringer. Vindparker vil ikke stå der til evig tid og de bør derfor utformes slik at naturen rundt dem kan tilbakestilles i høyest mulig grad. Dette er enkelt å få til. Fire meters bredde er tilstrekkelig (litt mer i krappe svinger). Det bør være forbudt å lage skjæringer. Betong for fundamenter bør være under bakkenivå, slik arealet kan fylles med naturstein og jord i forhold til det som er naturlig for området. Og så videre.

Vindkraft bør etter hvert komme under samme regler som vannkraft, altså norsk offentlig eierskap, hjemfallsrett, grunnrente og kompensasjon til kommunene det parkene ligger.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Udust: Arealbehovet er i følge artikkelen ikke ubetydelig, gjør vi en sammenligning med vannkraft. Mye er sagt om fugledød, men det er nå engang slik at om det drepes noen få store fugler, utgjør det en mye større andel av bestanden, enn om man sammenligner med katters drap av en del av millioner småfugl.

Det står også at man bør bli mer nøye med plasseringen av turbinene. Alt kan leses kritisk.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Kahuna: Det er ikke mulig oppnå en andel uregulert kraft i samme størrelsesorden som den regulerte. Det blir også et problem å selge tilstrekkelig med systemtjenester til naboland hvis vi skal benytte hurtigregulerende kraftverk til å balansere stadig mer av vår innenlands "stokastiske" kraftproduksjon. Vindkraft har kanskje høy produksjon om vinteren, men vi så tydelig at den sviktet i årets kaldeste timer, som gjerne var vindstille. Ei heller var det effektimport å hente i disse timene (altså eksport) fra land med høy vindkraftandel (les Tysklan (Nord))

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå er det vel kritikken de har faktasjekket. Mao, kritisk vinkling er så absolutt tilstede.

De subjektive betraktningene om man liker synet av dem eller ikke, det er en helt annen sak. Benekter du fakta de har tallfestet?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Arealbetraktningen er landmålerens, men berørt areal i betydningen visuell- og lydstøysammenheng er jo noe helt annet. Verdt en diskusjon det og. På samme måte; n hytte på "fjellet" tar ikke stor plass, men den "fortrenger" telting i en radius av minst 150 meter.

Det ser ut som artikkelen ganske ganske konsekvent velger sammenligningsgrunnlag som moderer de faktiske ulempene ved vindmøllene. Og det er uten at levtidsbetraktninger og avfallshåndtering er nevnt.

Så er det spørsmålet om bidrag til forsyningssikkerhet i samvirke med vannkraften. Den norskproduserte energien handles nå som en hvilken som helst vare i "kraftmarkedet", basert på pris/lønnsomhet for kraftprodusenten. Det er kanskje mulig å spare vann, men da kan man vel få refs for "prissamarbeid" eller lignende?

Endret av NERVI
  • Liker 1
Lenke til kommentar
XRHOR38K skrev (33 minutter siden):

Nå er det vel kritikken de har faktasjekket. Mao, kritisk vinkling er så absolutt tilstede.

De subjektive betraktningene om man liker synet av dem eller ikke, det er en helt annen sak. Benekter du fakta de har tallfestet?

Selvsagt ikke ! Men alt kan leses subjektivt, alt etter erfaringsbakgrunn. Ytterkantene vil alltid søke forenklede "argumenter".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
XRHOR38K skrev (41 minutter siden):

Nå er det vel kritikken de har faktasjekket. Mao, kritisk vinkling er så absolutt tilstede.

De subjektive betraktningene om man liker synet av dem eller ikke, det er en helt annen sak. Benekter du fakta de har tallfestet?

Er det faktisk bare det fysiske arealbehovet som er berørt av vindmøllene? Støy og visuell "støy" er også fenomener som avgrenses av et areal.

Endret av NERVI
  • Liker 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (13 minutter siden):

Og det er uten at levtidsbetraktninger og avfallshåndtering er nevnt.

Vindturbiner har nådd en høy grad av modenhet. Det vil si at de i liten grad erstattes på grunn av økonomiske betraktninger. Det vil igjen si at de ved moderat oppgradering kan få forlenget levetiden med 25 år og deretter en ny runde og så videre.

Betongen i fundamentet bør ligge noe under bakken slik at den ikke er synlig etter sanering.

Det meste av en vindturbin er både enkelt å og lønnsomt å resirkulere. Med Akerbedrift i spissen vil også turbinbladene kunne enkelt og lønnsomt resirkuleres om få år. I dag blir brukte blader i stor grad lagret på kompakt vis i påvente av sirkuleringsteknologi.

Kort sagt NERVI, det finnes utmerkede svar på levetidsbetraktninger og avfallshåndtering!

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
XRHOR38K skrev (1 time siden):

Nå er det vel kritikken de har faktasjekket. Mao, kritisk vinkling er så absolutt tilstede.

De subjektive betraktningene om man liker synet av dem eller ikke, det er en helt annen sak. Benekter du fakta de har tallfestet?

Meget grundig artikkel (og ganske nøytral) som så ofte fra TU. Men leser altså at ikke alt er rosenrødt selv om Motvind svartmaler mye. Har du kommet frem til noen annen konklusjon ?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...