Hvordan skrive en ektepakt, og hvor mye advokatbistand?

[Gjest fd197...3c7]

Hei.

 

Jeg og min kjæreste skal gifte oss. Egentlig alt for tidlig, men det er et nødvendig grep i en familieinnvandringssak.
I den forbindelse er det så klart ekstra viktig å sikre sine verdier og eiendeler.

Jeg jobber, har leilighet, bil og generelt "alt av verdi". Hun har ikke så mye, men skal bo i samme leilighet. Det gjør hun allerede.

Ønsker at dersom noe skal skjære seg i fremtiden så sitter jeg igjen med alt jeg har, samt leiligheten. 

Hvordan går man frem for å lage en ektepakt? Hva kan man gjøre selv, og hva burde man få en advokat til å gjøre? Hva er ca pris på dette? Ønsker også tinglysning som jeg har skjønt er viktig i slike saker.

Anonymous poster hash: fd197...3c7

[Mohdaw]

Ektepakten må være skriftlig. Det bør også fremgå av ektepakten hva som skal holdes adskilt fra fordeling ved et eventuelt ekteskapsbrudd (særeie.) Du kan også velge å ha ulik fordeling basert på typen brudd. F.eks egne regler ved død og egne regler ved ordinært brudd. 

ektepakten må også signeres av to vitner som er ved «full sans og samling» i nærvær av, og samtidig som når du og ektefellen din signerer ektepakten. 
 

tinglysning er kun nødvendig for å beskytte mot såkalt tredjemannsvern. F.eks kreditorer o.l. Det har ingenting å si for gyldigheten av ektepakten. 
 

Fordelen med en advokat er at du får en fagkyndig til å kvalitetssikre formkravene og ordlyden i ektepakten, slik at det er lite til ingen rom for mistolkning av ektepakten. Generelt skal det gå bra å skrive sin egen ektepakt spesielt når det ikke er snakk om omfattende verdier og eiendeler, men ja ønsker du den ekstra tryggheten så får du det ved hjelp av en advokat. 

[arne22]

On 5/14/2021 at 3:17 PM, Guest fd197...3c7 said:

Hvordan går man frem for å lage en ektepakt? Hva kan man gjøre selv, og hva burde man få en advokat til å gjøre?

Man kan vel ganske enkelt lage en ektepakt på egen hånd i samsvar med Ekteskapsloven § 54

https://lovdata.no/lov/1991-07-04-47/§54

Ulempe: Når det kommer til stykket så er det ikke sikkert at den er verdt mer enn det papiret den er skrevet på, på grunn av andre bestemmelser i den samme loven, for eksempel § 46 som sier at ektepakten kan settes til side hvis den er urimelig for en av partene:

https://lovdata.no/lov/1991-07-04-47/§46

Her er vel kanskje litt mer detaljer i den forbindelse:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60702/1/731.pdf

Hvis man skal få utarbeidet en ektepakt som man kan regne med at fungerer etter hensikten, så kan det vel sikkert være lurt å bruke en advokat til den jobben. Aner ikke hva det koster når de fisker fram et gammelt dokument fram fra PC og skriver regning med gaffel, slik som de pleier å gjøre. Det tar sikkert mange timer å hente fram det dokumentet og så å fylle inn nye navn. 

Edit: Ser at det ellers finnes et "Ektepakt gjør det selv kit" som kanskje kan være til hjelp.

https://www.norli.no/ektepakt

For en kvart advokat time så kan man også sette opp testament i samme slengen.

Endret 15. mai 2021 av arne22

[arne22]

Her har vi en enda billigere "do it yourself", men som nevnt, hvis damen kommer for dårlig ut, så er det ikke sikkert at dokumentet har gyldighet. Det kan settes til side hvis innholdet er "urimelig".

https://www.brreg.no/wp-content/uploads/GA-4374B.pdf

[Gjest 7d495...ebb]

Skjevdeling

Skjevdeling er et viktig unntak fra lovens utgangspunkt om at felleseiet skal deles likt. Regelen om skjevdeling betyr at verdiene som ektefellene tok med inn i ekteskapet eller har fått i gave eller arv underveis i ekteskapet skal holdes utenfor den økonomiske delingen. Skjevdeling skjer ikke automatisk, men må kreves av en ektefelle.

Bakgrunnen for skjevdelingsregelen er at lovgiver har ment at formue som ikke er et resultat av felles innsats ikke skal deles likt, men skal komme den som har tilført verdiene til gode. Det vil si at det i praksis kun er verdier som har oppstått under ekteskapet som skal likedeles ved en skilsmisse/separasjon.

Det er nettoverdien av det partene hadde med inn i ekteskapet som skal skjevdeles. Det betyr at dersom en gjenstand har vært befestet med gjeld skal dette trekkes fra.

Det kan være vanskelig å beregne verdiene av hva hver av ektefellene har brakte med seg inn i ekteskapet. Dette gjelder særlig hvis ekteskapet har vart lenge og verdiene er reinvestert. For at midler skal kunne skjevdeles må verdiene være i behold og kunne identifiseres på separasjonstidspunktet.

Det det er dessuten viktig å merke seg at skjevdelingskravet er en verdiregel, hvilket betyr at selve gjenstanden ikke kan kreves skjevdelt. Dersom du ønsker å holde selve gjenstanden utenfor delingen, må dette nedfelles som særeie i ektepakt

http://www.juridiskabc.no/familierett/skilsmisse/skilsmisse-slik-gjennomfores-skilsmisseoppgjoret/

 

Når er en ektepakt «urimelig» – og hvilke konsekvenser får i så tilfelle det?

(...)

Spørsmålet om ektepakten vil virke urimelig overfor en av partene, må baseres på en helhetsvurdering ut fra situasjonen ved samlivsbruddet. Terskelen for å anse ektepakten urimelig er høy, og Høyesterett har med henvisning til lovens forarbeider gitt uttrykk for at bestemmelsen må brukes med «forsiktighet».

 

Kortvarige versus langvarige ekteskap
Ekteskapets varighet vil kunne være et moment i urimelighetsvurderingen. Hvis ekteskapet har vært kortvarig er terskelen høyere for å nå frem med at en ektepakt vil virke urimelig, enn i de tilfeller hvor ekteskapet har vært langvarig.

Ektefellenes økonomiske stilling og hvordan ektefellene har innrettet seg under ekteskapet
Ektefellenes økonomiske stilling vil være et moment i vurderingen. Det er imidlertid ikke i seg selv urimelig at den ene ektefellen blir bedre stilt økonomisk etter skilsmissen enn den andre. Dersom den ene ektefellen gikk inn i ekteskapet med betydelig større verdier enn den andre ektefellen er det ikke nødvendigvis urimelig at vedkommende også går ut av ekteskapet med større verdier enn den andre. 

(...)

Hvordan ektefellene har innrettet seg under ekteskapet kan også være relevant i vurderingen. Dersom den ene ektefellen har dårlig inntektsevne som følge av hvordan ektefellene har organisert samlivet på, vil det kunne være et moment i urimelighetsvurderingen. Dersom den ene ektefellen har vært i inntektsgivende arbeid, mens den andre har vært hjemme og hatt ansvaret for hjem og barn vil det etter omstendighetene kunne virke urimelig om den som har vært hjemme skal gå ut av samlivsbruddet «tomhendt».

Hva slags type eiendeler det er snakk om vil også kunne ha betydning, og boligen vil typisk stå i en særstilling. At kun den ene ektefellen skal få med seg verdistigning på den bolig som har tjent som den felles bolig vil særlig ved lengre ekteskap etter omstendighetene kunne virke urimelig.

Forholdene ved inngåelsen av ektepakten
Forholdene ved inngåelsen av ektepakten, for eksempel press og overrumpling, anføres ofte som grunnlag for urimelighet og vil selvsagt kunne være relevante. Slike forhold kan også danne selvstendige grunnlag for å sette ektepakten til side. Utgangspunktet er at ektefellene har en gjensidig lojalitetsplikt ved opprettelsen av ektepakter og kravene til lojalitet er strengere enn det som gjelder når forretningsmessige avtaler inngås. Illojal opptreden i forbindelse med inngåelsen kan dermed føre til at ektepakten settes helt eller delvis til side som urimelig.

(...)

I noen tilfeller blir ektepakten presentert nærmest som et ultimatum like før ekteskapsinngåelsen og dette kan naturligvis oppleves pressende.

Anonymous poster hash: 7d495...ebb

[Gjest 7d495...ebb]

Kilde til siste del av innlegget: https://www.bull.no/nar-er-en-ektepakt-urimelig-og-hvilke-konsekvenser-far-i-sa-tilfelle-det/

Anonymous poster hash: 7d495...ebb

[arne22]

11 hours ago, Guest 7d495...ebb said:

I noen tilfeller blir ektepakten presentert nærmest som et ultimatum like før ekteskapsinngåelsen og dette kan naturligvis oppleves pressende.

 

11 hours ago, Guest 7d495...ebb said:

Hvordan ektefellene har innrettet seg under ekteskapet kan også være relevant i vurderingen. Dersom den ene ektefellen har dårlig inntektsevne som følge av hvordan ektefellene har organisert samlivet på, vil det kunne være et moment i urimelighetsvurderingen.

 

Så hvis for eksempel den ene part er innflytter fra utlandet, må godta vilkårene for å få oppholdstillatelse, er lite kjent med norsk regelverk og sedvane, er hjemmeværende for å ta seg av felles barn, har derfor ikke egne inntekter, osv. Da er vi vel kanskje ved en typisk situasjon der fordelingen kan bli litt annerledes enn det som framgår av ordlyden i ektepakten.

Det skulle vel på den annen side ikke ha noen større negativ effekt å bruke standardformularet til Brønnøysund reg selv om det ikke er sikkert at "sluttresultatet etter skilsmisse" blir eksakt slik som man trodde. Det skulle man i alle fall tro.

En problemstilling vil vel også være hva var familiens samlede formue ved ekteskapets inngåelse og hva er den tilsvarende status for samlet formue ved ekteskapets slutt. Hvordan forholder det seg med hensyn til rettigheter til den formue som har blitt opparbeidet i den perioden der den ene ektefelle har vært hjemmeværende mens den andre har hatt inntektsgivende arbeide og verdistigning på eiendom?  

En "god advokat" vil nok ha en litt bedre oversikt. 

Endret 16. mai 2021 av arne22

[The Avatar]

I ei slik sak så kjem du nok ikkje utenom å måtte få hjelp frå advokat om du skal ha ein sikker avtale.

Som arne22 viser til så kan du enkelt lage ei slik avtale etter ekteskapsloven, men både ekteskapsloven og avtaleregelverket generelt seier at avtalen kan bli erklært ugyldig om avtalen er å sjå på som urimeleg.

I ditt tilfelle så er dette særleg relevant ettersom mykje av grunnen til at du gifter deg er for å sikre ho som blir din kone får oppholdsløyve og etterkvart varig oppholdsløyve. Ettersom du skriv at det er ei familieinvandringssak så forstår eg det slik at det også er andre familiemedlemmer av henne som ønsker å bruke hennar oppholdsløyve til å søke om familieinvandring til Norge.

Dette gjer at det fort kan bli stilt spørsmål ved om ekteskapet er reelt eller om det er eit proformaeksteskap.
Ein ekteskapsavtale som medfører at det einaste ho får ut av ekteskapet er opphaldsløyve taler nok i retning av at ekteskapet ikkje er reelt. At dykk skal bu saman i samme leiligheit talar for derimot for at dykk har til formål å bu saman.
Særleg påpasseleg må du være dersom avtalen går utover at du har særeige på det du tek med deg inn i ekteskapet, altså at også det du tener etter ekteskapet skal skeivfordelast. Vanlegvis så reknar ein det som er tent under ekteskapet som felles verdiskapning der begge partar har bidrege i like stor grad til inntektene. Skal også slike ting skeivfordelast slik at ho står heilt på bar bakke ved eit eventuelt samlivsbrudd med kun det ho sjølv har klart å spare opp så må du være forberedt på at det stilles spørsmål både ved rimelegheita av ein slik avtale og at det kjem spørsmål om oppholdsløyvet.

[Gjest fd197...3c7]

TS her.

Takk for gode svar. For å presisere. Dersom hun får opphold vil hun med sin utdanning kunne tjene godt, slik at det blir rettferdig fordeling fremover.

I tidsrommet fra vi gifter oss til hun får en akseptabel inntekt kan være alt fra 6MND til 24MND (spørs på UDI). I denne perioden vil jeg stå for verdiskapningen, det er her jeg ønsker at verdiskapning skal tilfalle meg.
Dersom hun ønsker dele boliglånet 50/50 etter inngåelse av ekteskap vil det være rimelig at hun får eierskap i boligen, alt ettersom.
Dersom hun ikke ønsker betale ned lånet på boligen er det etter min vurdering ikke riktig at hun skal kunne eie noe av den.
Den er nedbetalt om 8 år hvis jeg betaler alene med dagens rate.

Anonymous poster hash: fd197...3c7

[arne22]

22 minutes ago, Guest fd197...3c7 said:

Dersom hun ikke ønsker betale ned lånet på boligen er det etter min vurdering ikke riktig at hun skal kunne eie noe av den.
Den er nedbetalt om 8 år hvis jeg betaler alene med dagens rate.

Dette blir jo noe av det man skal diskutere i forbindelse med skilsmissen. Foreløpig så gjelder det jo ekteskapet, og da gjelder det jo å få til en ektepakt som sikrer best mulig i forhold til det som kommer. Da kan det nok høres ut som et det er en god ide å få hjelp til det fra en person med riktig kompetanse og erfaring i forhold til denne typen problemstillinger.

[Zeph]

Om to personar inngår i eit ekteskap og skriv ektepakt der ein del har verdiar i form av bustad og kanskje eit fond som ikkje skal inngå som ein del av felles eige, kva skulle vere urimeleg med det?

Etter inngått giftemål kan begge bruke av inntektene og alt som er erværva etter giftemål blir delt. Om det skulle bli skilsmisse så blir det som den eine parten tok med inn haldt utanfor. Før dei var gift var det ikkje tvil om kven som eigde kva og i tida som gift har alt dei har erværva blitt delt likt, der parten som eig bustad nødvendigvis må bruke delar av si inntekt på å betale på lån, men at det ikkje påverkar vedkomande sitt bidrag til fellesskapet. Den andre part kan bruke ein tilsvarande sum til kva h*n vil.

Kva skulle grunnen vere for at det som er definert i ektepakt ikkje blir haldt utanfor? Den situasjonen er ikkje noko meir urimeleg enn det den var før dei gifta seg, og har heller ikkje blitt meir urimeleg gjennom tida dei var gift, så lenge bidraget til parten som betalar på sitt lån ikkje er påverka av det.

Eks.: Dei har ei samla netto inntekt på 60 000, der 20 000 går til felles utgifter kvar månad. Parten med bustadlån betalar  10 000 på det i månaden og den andre parten kan bruke 10 000 til kva som helst. Resterande 20 000 kan dei spare til ferie, innkjøp eller ev. dele 50/50 om dei vil. Parten med bustad eigde 100% av den då dei gifta seg og har bustaden blir haldt utanfor ved skilsmisse.

Hadde parten med lån brukt 20 000 på lånet og den andre parten kunne bruke 10 000 fritt så ser eg at det kan vere meir urimeleg, men samtidig får den andre parten bu i huset utan å dekke kostnadene av det.

[Gjest fd197...3c7]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg @Zeph, eller ikke i utgangspunktet, faktisk helt enig. Men  etter slik jeg tolker loven blir alt etter ekteskapsinngåelse felleseie med mindre annet er avtalt.
Etter hva jeg leser blir også alle fremtidige inntekter felleseie, uavhengig av hvem som betaler hva.

Siden jeg likevel er anonym, slik står min økonomi tdd mot hennes *ingenting av betydning*

- Bolig kjøpt i 2015 for 1,27,- Mill,
- Gjennværende lån: 730k,-
- BSU innestående: 300k,-
- Div andre konto: 50-100k,-
- Penger på krypto børs: 50-60k,-

Bolig er noe (men ikke vesentlig) pusset opp i ettertid, verdistigningen i området har vært marginal. Er en verivurdering hensiktsmessig i forbindelse med opprettelse av ektepakt?


Og burde man i ektepakten skrive hva man eier og hva man har av kapital?

Anonymous poster hash: fd197...3c7