Mer fornybar kraft i verden ved å bygge om dammer

[Redaksjonen.]

Vi kan få mer fornybar ved å bygge om dammer

[Ketill Jacobsen]

Fra artikkelen: "Disse 5 anleggene vil kunne produsere 47 GWh pr år, noe som tilsvarer forbruket til om lag 4-5000 husstander".

Dette er oppsiktsvekkende lite strøm fra fem dammer. 47 GWh tilsvarer ca 2940 norske husstanders forbruk (16.000 kWh per husstand). Håper at det er feil i artikkelen (kanskje 47 GWh per dam?).

[IoH]

Vil tro det stemmer. Husk at disse ikke er vanlige dammer for kraftproduksjon, det er kun normalt forbruk (slik som det benyttes i dag) som brukes til kraft produksjon. Sammenlikning med kraftproduserende dammer i Norge eller andre steder blir helt feil.

[Ketill Jacobsen]

IoH skrev (2 timer siden):

Vil tro det stemmer. Husk at disse ikke er vanlige dammer for kraftproduksjon, det er kun normalt forbruk (slik som det benyttes i dag) som brukes til kraft produksjon. Sammenlikning med kraftproduserende dammer i Norge eller andre steder blir helt feil.

Ut fra kartet ser det ut som det er korte elveløp (lite nedfallsområde), så du har nok rett i at dette er langt fra et normalt norsk vannbasseng. Men det vil også si at det er meget gode grunner til at en ikke har bygd ut krafterk her!

[ArnieO]

Det er gammelt nytt at mange demninger ikke brukes til strømproduksjon men til f.eks. vann- eller vanningsmagasiner, flomvern el.l. Det nye her må være at såpass mange anses som økonomisk drivverdige. Og at dette skal være den første studien som ser på det har jeg mine tvil om.

47 GWh per år fra 5 demninger er ikke lite, men mye - når det skal produseres fra kun demningens fallhøyde ("eksisterende bunntappeløp" i artikkelen).

Antakelse 1: Produksjon hele året. Da er det i gjennomsnitt 5 MW per dam.

Antakelse 2: Fallhøyde 50 m. Det er antakelig for mye. Demninger som samler opp vann til vanning og vannforsyning har gjerne betydelige sesongvariasjoner på fyllingsgrad/nivå.

Med de to antakelsene må det tappes ca 10 m3 per sekund fra hver dam.

Det er en betydelig tapping fra en dam som ikke er laget for å produsere strøm, men for å for eksempel samle opp regnvann til vanning/jordbruk og/eller drikkevann i den tørre delen av året.

Jeg stusser derfor veldig på om det er gjort realistiske estimater.

[Snowleopard]

Her må det sies at snittforbruket i Spania nok ligger et godt stykke under et gjennomsnittlig norsk forbruk, da vi skal varme vann og boliger også under til tider streng vinter. 

Neste steg i denne prosessen vil dessuten være å se på de som allerede produserer strøm, for å se om enkle endringer og nye turbiner med mer effektive blader og mindre indre friksjon, og kanskje turbin bak turbin, vil kunne gi økt strømproduksjon uten at strømmen blir for dyr. 

I Norge har vi f.eks. endel gamle vannkraftverk som ville vært lønnsomme å oppgradere, og kanskje med et sekundært kraftverk i eller bak det opprinnelige kraftverket, for å produsere strøm på fallhøyden av vannet som slippes ut bak de første turbinene.

Men det er ofte ikke lønnsomt nok på kort tid, sammenlignet med annen investering (i utlandet f.eks.), så kraftprodusentene sliter veldig med viljen til å gjøre det som burde vært gjort for lenge siden.

De er likevel flinke til å benytte argumenter for å oppgradere disse, for å få endret hvordan disse oppgraderingene skal skattlegges For å si det kort, det fiskes godt etter både subsidier og direkte skatte og avgiftslette, og i stor grad er mva-fradrag en høythengende frukt for disse selskapene.

[Selvstendigsaas]

Så blir spørsmålet om det er andre motivasjoner enn bare å produsere ren elektrisitet. For de som følger litt med vet man at det opprettes "vannbørser" for kjøp og salg av vannkvoter i flere og flere land nå. Dette har ført til at vann blir en "mangelvare" som folk må betale svært dyrt for. Da er det viktig at det ikke finnes ukontrollerte vannmagasiner som potensielt kan gi tilgang på vann.

Man kan f. Eks. Se til australia hvor finansmarkedet kjøper store vannkvoter når man har tro på tørre perioder, noe som fører til at bønder må betale ekstremt mye penger for å få tilgang til vann i disse periodene.

I europa har det vært en kamp mot at dette skal kunne etableres her, men som vanlig er eu ikke folkets venn og gjør ingenting.

Med digitale vannmålere som det installeres mer og mer av er vi snart klare for at vann blir benhandlet på samme måten som kraft i Norge. Vi har statlige aktører som "produserer" vannet og vi har private aktører som blir vannleverandører. Så tror vi at vi får en kjempe deal fordi vannleveransen nå er konkurranseutsatt.

[-Birger-]

Selvstendigsaas skrev (8 timer siden):

Så blir spørsmålet om det er andre motivasjoner enn bare å produsere ren elektrisitet. For de som følger litt med vet man at det opprettes "vannbørser" for kjøp og salg av vannkvoter i flere og flere land nå. Dette har ført til at vann blir en "mangelvare" som folk må betale svært dyrt for. Da er det viktig at det ikke finnes ukontrollerte vannmagasiner som potensielt kan gi tilgang på vann.

Hvorfor blir det spørsmålet? En helt bemerkelsesverdig unødig kommentar som ikke angår teksten i det hele tatt.
Prøv å holde deg til saken og ikke din politiske agenda.

[Selvstendigsaas]

Fordi ting er mer sammensatt enn det man ofte påstår og i de fleste tilfeller så forteller man om sine gode intensjoner for å gjennomføre sin elendige handlinger og da er det greit at man faktisk ikke bare navlebeskuende som du ønsker at man er.