Oversettelser av Bibelen

[ikkesidet]

DOKU skrev (47 minutter siden):

Du svarer ikke på mitt spørsmål: Hvorfor tror du at LXX spesialbehandlet Guds navn på den måten som de gjorde, at de lot Guds navn bare stå i den greske tekst med fire hebraiske tegn?

Doku

Jehova regjerer i all evighet over hele universet. Han fortjener all heder og ære og en av Bibelens inspirerte forfattere sier med rette: Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet.

Fordi han er evig og udødelig, er han i den forstand det eneste virkelige vesen. Det er dem som mener at navnet Jehova betyr evig, eller den som eksisterer i kraft av selv og den jødiske lærde, I. Leeser,  så vel som J: Moffatt, gjengir i sine bibeloversettelser det hebraiske navnet på engelsk med den Evige i stedet for Jehova.

[DOKU]

ikkesidet skrev (10 minutter siden):

Jehova regjerer i all evighet over hele universet. Han fortjener all heder og ære og en av Bibelens inspirerte forfattere sier med rette: Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet.

Fordi han er evig og udødelig, er han i den forstand det eneste virkelige vesen. Det er dem som mener at navnet Jehova betyr evig, eller den som eksisterer i kraft av selv og den jødiske lærde, I. Leeser,  så vel som J: Moffatt, gjengir i sine bibeloversettelser det hebraiske navnet på engelsk med den Evige i stedet for Jehova.

Ennå svarer du ikke på mitt konkrete faktiske spørsmål: Hvorfor tror du at LXX spesialbehandlet Guds navn på den måten som de gjorde, at de lot Guds navn bare stå i den greske tekst med fire hebraiske tegn?

Doku

[Wall Dorf]

DOKU skrev (14 timer siden):

 

 

DOKU skrev (14 timer siden):

Hvorfor tror du at LXX spesialbehandlet Guds navn på den måten som de gjorde, at de lot Guds navn bare stå i den greske tekst med fire hebraiske tegn?

Mens du avventer svar fra Ikkesidet, kan jo vi se på hva skriften selv kan berette om det den kaller for "Guds mysterium" som nevnes i Åp.10.7 "I de dager - (se v5-6: Tiden er ute/kommet til en ende) - skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene. 1.Kor.2.7 forteller at før tidens begynnelse hadde Gud bestemt at hans mysterium, Guds skjulte visdom, skulle føre oss frem til herligheten. Kol.2.2 forteller at Guds mysterium er Kristus, men som  Åp.10.5-7 forteller oss ikke er fullført før ved tidens slutt hvor også tidens begynnelse også ligger. - Det er en ny begynnelse. Guds mysterium handler altså om Kristus, som sin sønn, som ene og alene skal beseire dødens makt, som i Heb.2.14-17 beskrives som djevelen. 

Djevelen har hos Job 2.1-3 fått en ny tittel og kalles her for anklageren som var en av gudesønnene. Herren fremstiller Job for anklageren som en Kristusfigur: På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt.

Alt i alt er Bibelen en meget hemmelighetsfull bok, hvor Gud blant annet blir beskrevet som en profet (i 1.Sam.9.9) Og Kristus er i Heb.6.1 beskrevet som en barnelærdom - (som i andre sammenhenger sammenlignes med å drikke melk som føde, mens de som er avvent spiser fast føde) - som skal legges vekk/ gå forbi og tro på Gud. - På en måte er Kristus også Gud, og det står faktisk at han utgir seg for å være ham - det er en opphøyelse av seg selv som fører til døden (i Fil.2.5-8/ 2.Tess.2.3-4) Dette er selvfølgelig forenelig med Jes.45.7 som er Guds salvede: 

Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke.
Jeg, Herren, gjør alt dette.

I tillegg til dette: 1.Kor.1.26-29 & Apg.15.13-15: Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:

Det er nok en god grunn for at det må skje et navnebytte ved overgangen til en ny æra?

Endret 31. oktober 2021 av Wall Dorf

[ikkesidet]

DOKU skrev (16 timer siden):

Ennå svarer du ikke på mitt konkrete faktiske spørsmål: Hvorfor tror du at LXX spesialbehandlet Guds navn på den måten som de gjorde, at de lot Guds navn bare stå i den greske tekst med fire hebraiske tegn?

Doku

Det er interessant å merke seg at Guds navn, i form av tetragrammet, også forekommer i Septuaginta i Origenes seksspaltete bibelverk, Hexapla, som ble fullført omkring 245 e.kr. I en kommentar til Salme 2:2 skrev Origenes om Septuaginta: I de mest pålitelige håndskrifter blir NAVNET skrevet med hebraiske bokstaver, altså ikke med moderne hebraiske bokstaver men med bokstaver av det eldste slaget. 

Alt tyder på at det på at tidlig tidspunkt ble foretatt endringer i Septuaginta, idet ordene kyrios ( Herre ) og Theos ( Gud ) ble satt inn istedet for tetragrammet. Ettersom de første kristne brukte håndskrifter som innholdt Guds navn, kan vi ikke gå ut fra at de fulgte den jødiske tradisjon og lot være å uttale NAVNET når de forkynte. De må ha vært i stand til å vitne om Jehovas navn direkte fr den greske Septuaginta.

[DOKU]

ikkesidet skrev (16 minutter siden):

Det er interessant å merke seg at Guds navn, i form av tetragrammet, også forekommer i Septuaginta i Origenes seksspaltete bibelverk, Hexapla, som ble fullført omkring 245 e.kr. I en kommentar til Salme 2:2 skrev Origenes om Septuaginta: I de mest pålitelige håndskrifter blir NAVNET skrevet med hebraiske bokstaver, altså ikke med moderne hebraiske bokstaver men med bokstaver av det eldste slaget. 

Alt tyder på at det på at tidlig tidspunkt ble foretatt endringer i Septuaginta, idet ordene kyrios ( Herre ) og Theos ( Gud ) ble satt inn istedet for tetragrammet. Ettersom de første kristne brukte håndskrifter som innholdt Guds navn, kan vi ikke gå ut fra at de fulgte den jødiske tradisjon og lot være å uttale NAVNET når de forkynte. De må ha vært i stand til å vitne om Jehovas navn direkte fr den greske Septuaginta.

Vi er enige i at Guds navn stod i de tidligste håndskrifter av LXX, men bare i form av fire hebraiske konsonanter (יהוה). Derfor kunne ikke en gresk leser som ikke var hebraiskkyndig få noen lyd ut av disse fire hebraiske bokstaver. Og spørsmålet er: Hvorfor LXX-oversetterne spesialbehandlet Guds navn på denne måten? Hvorfor vokaliserte disse 70 oversetterne i Aleksandria ikke Guds navn til gresk, slik de jo gjorde med alle andre egennavn? (Oversettelsen ble påbegynt ca i år 280 og ferdig ca 100 f.Kr.)

Doku

[ikkesidet]

DOKU skrev (53 minutter siden):

Vi er enige i at Guds navn stod i de tidligste håndskrifter av LXX, men bare i form av fire hebraiske konsonanter (יהוה). Derfor kunne ikke en gresk leser som ikke var hebraiskkyndig få noen lyd ut av disse fire hebraiske bokstaver. Og spørsmålet er: Hvorfor LXX-oversetterne spesialbehandlet Guds navn på denne måten? Hvorfor vokaliserte disse 70 oversetterne i Aleksandria ikke Guds navn til gresk, slik de jo gjorde med alle andre egennavn? (Oversettelsen ble påbegynt ca i år 280 og ferdig ca 100 f.Kr.)

Doku

De hebraiske alfabetet består av 22 konsonanter og har ingen vokaler. Opprinnelig måtte leseren selv forsyne teksten med vokallyder ut fra sin kjennskap til språket. De hebraiske skriftspråket var som en rekke forkortelser. Også på norsk har vi mange vanlige forkortelser som bare inneholder konsonanter. Vi har for eksempel kgl. , som er en forkortelse for kongelig.

Navnet Jehova er et hebraisk verbunn og betyr ordrett ( han setter i verk) det vil si, i en bestemt hensikt. Da han på en særlig måte gjorde sitt navn kjent for sin profet Moses, gjorde han det i forbindelse med en erklæringen om sin hensikt med sitt utvalgte folk, som da var i trelldom i Egypt. Vi ser derfor at hans navn Jehova foruten den rent bokstavelige betydning, også viser hans hensikt med skapningene.

[DOKU]

ikkesidet skrev (48 minutter siden):

De hebraiske alfabetet består av 22 konsonanter og har ingen vokaler. Opprinnelig måtte leseren selv forsyne teksten med vokallyder ut fra sin kjennskap til språket. De hebraiske skriftspråket var som en rekke forkortelser. Også på norsk har vi mange vanlige forkortelser som bare inneholder konsonanter. Vi har for eksempel kgl. , som er en forkortelse for kongelig.

Navnet Jehova er et hebraisk verbunn og betyr ordrett ( han setter i verk) det vil si, i en bestemt hensikt. Da han på en særlig måte gjorde sitt navn kjent for sin profet Moses, gjorde han det i forbindelse med en erklæringen om sin hensikt med sitt utvalgte folk, som da var i trelldom i Egypt. Vi ser derfor at hans navn Jehova foruten den rent bokstavelige betydning, også viser hans hensikt med skapningene.

Hvorfor svarer du ikke på det jeg spør om? Hvorfor spesialbehandlet LXX-oversetterne Guds navn på denne måten at Gudsnavnet ikke ble oversatt på gresk, men bare lot Navnet stå med sine fire gammelhebraiske kvadratskrift?

Endret 31. oktober 2021 av DOKU

[ikkesidet]

DOKU skrev (2 timer siden):

Hvorfor svarer du ikke på det jeg spør om? Hvorfor spesialbehandlet LXX-oversetterne Guds navn på denne måten at Gudsnavnet ikke ble oversatt på gresk, men bare lot Navnet stå med sine fire gammelhebraiske kvadratskrift?

De hebraiske skrifter ble først oversatt til gresk omkring år 285-247 f.kr. Men litt før tiden var Jødene begynt å la være å uttale navnet, ut fra en overtroisk frykt for å misbruke det. Når de leste og traff på navnet, uttalte de det derfor alltid Adonai ( Herre) eller Elohim (  Kana anittiske guder). Da den første oversettelsen til gresk ble utført, kjent som Septuaginta-oversettelsen ( LXX) fulgte derfor oversetterne den jødiske skikken og fikk de samme erstatningene for Guds navn inn i sin greske oversettelse.

Endret 31. oktober 2021 av ikkesidet

[DOKU]

ikkesidet skrev (49 minutter siden):

De hebraiske skrifter ble først oversatt til gresk omkring år 285-247 f.kr. Men litt før tiden var Jødene begynt å la være å uttale navnet, ut fra en overtroisk frykt for å misbruke det. Når de leste og traff på navnet, uttalte de det derfor alltid Adonai ( Herre) eller Elohim ( Gud). Da den første oversettelsen til gresk ble utført, kjent som Septuaginta-oversettelsen ( LXX) fulgte derfor oversetterne den jødiske skikken og fikk de samme erstatningene for Guds navn inn i sin greske oversettelse.

Dette er ganske viktig å observer. LXX viser tydelig en vegring mot å uttale Navnet. Med bakgrunn i kanskje overdrevent frykt og respekt og ta dette hellige navnet i sin urene munn. Navnet skulle bare uttales i rituell sammenheng én gang i året. Slik var det etablert på Jesu tid. Det finnes interessant nok ingen ting i NT hvor Jesus protesterte mot denne ordningen i evangeliene eller brevene. Jesus refset de jødiske religiøse lederne for mange brudd på Guds lov i nedtegnet i Moseloven, men ikke noe om at jødene hadde innført et navnforbud mot å uttale Guds hellige navn i dagligtale!  (Se Matt 23 hvor Jesus kritiserer Fariseerne for mye, men ikke deres navnforbud er nevnt) Og vi ser av hele NT at Guds navn aldri blir uttalt i de eldste og beste håndskrifter som våre bibeloversettelser er basert på. Ikke en gang finnes tetragrammet i NT. Det nærmeste av Navnet er Åp 19: 1-6 hvor det hebraiske uttrykket "Halelujah" er nevnt. Men der finne bare Navnet i kort form "Jah". Dette utropet var også lov for jødene å ta i sin munn, men ikke selve Navnet. Dette gjelder for troende jøder til denne dag! (Ikke gjelder dette for kristne) Heller ikke  ser vi noen gang at Jesus uttalte Navnet, heller ikke de øvrige bibelskribentene, Peter, Jakob, Paulus osv. Navnforbudet er fullstendig fraværende i NT.

Navnforbudet hos jødene er fullstendig taust i NT. Hvorfor det, dersom dette var av stor viktighet? Ja, vi ser et eksempel i Mar 14:60-62, hvor Jesus faktisk taler til ypperstepresten på samme måte som ypperstepresten selv gjør, at de unngår å uttale Guds navn, men bruker erstatningsord. La meg sitere fra Markus, min understrekning der erstatningsordene brukes:

"Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: 'Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?' Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: 'Er du Messias, Sønn av Den velsignede?' Jesus svarte: 'Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer'." (Mark 14:60-62)

Du ser at Jesus henviser til Salme 110:1 hvor JHWH står, men Jesus bruker ikke Guds navn, han bruker en erstatning for Navnet: "Kraften". Alt i NT tyder på at de første kristne slett ikke brydde seg om å kjempe for at Guds egennavn var det viktige. Det var helt andre ting de la vekt på. Ja, hva kan du se at de første kristne la vekt på, ut fra NT?

Doku
 

Endret 31. oktober 2021 av DOKU

[ikkesidet]

DOKU skrev (34 minutter siden):

Dette er ganske viktig å observer. LXX viser tydelig en vegring mot å uttale Navnet. Med bakgrunn i kanskje overdrevent frykt og respekt og ta dette hellige navnet i sin urene munn. Navnet skulle bare uttales i rituell sammenheng én gang i året. Slik var det etablert på Jesu tid. Det finnes interessant nok ingen ingen til at Jesus protesterte mot denne ordningen i evangeliene eller brevene i hele NT. Jesus refset de jødiske religiøse lederne for mange brudd på Guds lov i nedtegnet i Moseloven, men ikke noe om at jødene hadde innført et navnforbud mot å uttale Guds hellige navn i dagligtale!  (Se Matt 23 hvor Jesus kritiserer Fariseerne for mye, mevner ikke deres navnforbud) Og vi ser av hele NT at Guds navn aldri blir uttalt i de eldste og beste håndskrifter som våre bibeloversettelser er basert på. Heller ikke  ser vi noen gang at Jesus uttalte Navnet, heller ikke de øvrige bibelskribentene, Peter, Jakob, Paulus osv.

Navnforbudet hos jødene er fullstendig taust i NT. Hvorfor det, dersom dette var av stor viktighet? Ja, vi ser et eksempel i Mar 14:60-62, hvor Jesus faktisk taler til ypperstepresten på samme måte som ypperstepresten selv gjør, at de unngår å uttale Guds navn, men bruker erstatningsord. La meg sitere fra Markus, min understrekning der erstatningsordene brukes:

"Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: 'Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?' Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: 'Er du Messias, Sønn av Den velsignede?' Jesus svarte: 'Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer'." (Mark 14:60-62)

Du ser at Jesus henviser til Salme 110:1 hvor JHWH står, men Jesus bruker ikke Guds navn, han bruker en erstatning for Navnet: "Kraften". Alt i NT tyder på at de første kristne slett ikke brydde seg om å kjempe for at Guds egennavn var det viktige. Det var helt andre ting de la vekt på. Ja, hva kan du se at de første kristne la vekt på, ut fra NT?

Doku
 

Etter at jødene hadde vært i denne begunstigende stilling i mer enn 900 år, var de til slutt blitt fullstendig ugudelige og opprørske.

Jehova har valgt sine vitner ut av fra verden for at de skal være hans rikes sendemenn i alle land på jorden og derfor er de ikke en del av denne verden. Da de har lovt den allmektige Gud og hans rike troskap, tar de ikke del i lokale, nasjonale eller internasjonale valg eller noen slags politisk virksomhet. De er er fritatt for dette ifølge den allmektige Guds lov, som byr dem å holde seg uplettet av verden. ( Jakob 1:27)

I likhet med Jesus  og hans apostler som ga det eksempelet de må følge, er de i verden, men ikke en del av den. ( Joh 17:16-17) En annen grunn til at de holder seg borte fra verden, er at Djevelen er dens usynlige hersker og de vet at ved å være denne verdens venn, pådrar de seg den allmektige Guds fiendskap. ( Jakob 4:4)

[DOKU]

ikkesidet skrev (16 minutter siden):

Etter at jødene hadde vært i denne begunstigende stilling i mer enn 900 år, var de til slutt blitt fullstendig ugudelige og opprørske.

Jehova har valgt sine vitner ut av fra verden for at de skal være hans rikes sendemenn i alle land på jorden og derfor er de ikke en del av denne verden. Da de har lovt den allmektige Gud og hans rike troskap, tar de ikke del i lokale, nasjonale eller internasjonale valg eller noen slags politisk virksomhet. De er er fritatt for dette ifølge den allmektige Guds lov, som byr dem å holde seg uplettet av verden. ( Jakob 1:27)

I likhet med Jesus  og hans apostler som ga det eksempelet de må følge, er de i verden, men ikke en del av den. ( Joh 17:16-17) En annen grunn til at de holder seg borte fra verden, er at Djevelen er dens usynlige hersker og de vet at ved å være denne verdens venn, pådrar de seg den allmektige Guds fiendskap. ( Jakob 4:4)

La oss nå ta en ting av gangen. Angående Guds navn, viser NT at det var ikke det som var av viktighet. Jeg spurte deg: hva du kan se at de første kristne la vekt på, hva som var viktig for å kommer inn under Guds nåde til frelse, ut fra NT?

Doku

[ikkesidet]

DOKU skrev (17 minutter siden):

La oss nå ta en ting av gangen. Angående Guds navn, viser NT at det var ikke det som var av viktighet. Jeg spurte deg: hva du kan se at de første kristne la vekt på, hva som var viktig for å kommer inn under Guds nåde til frelse, ut fra NT?

Doku

I de senere år er det blitt utgitt en rekke moderne bibeloversettelser som i høy grad har hjulpet dem som elsker Guds ord, til lett å få tak i meningen i det som står i grunnteksten. Mange oversettelser har imidlertid fjernet Guds navn fra den hellige beretning.

New World Translation derimot opphøyer og ærer den høyeste Guds navn ved å gjeninnføre det der det hører hjemme i teksten. Navnet forekommer nå 6973 ganger i de hebraiske skrifter og 237 ganger i de greske skrifter til sammen 7210 ganger. Hebraiskkyndige foretrekker gjerne formen Jahve ( på engelsk Yahweh) men det er ikke mulig i dag å si med sikkerhet hvordan navnet opprinnelig ble uttalt. Den latiniserte formen Jehova ( på engelsk Jehovah) blir fortsatt benyttet ettersom den er blitt brukt i mange hundre år og er den mest alminnelige gjengivelsen av tetragrammet, de fire hebraiske bokstavene som utgjør navnet.

Den hebraiskkyndige R.H. Pleiffer har sagt: Uansett hva som kan sies om denne formen usikre herkomst, er Jehovah den rette engelske gjengivelse av Yahweh og bør fortsatt være det.

[Lodium]

On 9/1/2021 at 7:18 PM, Capitan Fracassa said:

Det må ha vært en skikkelig inkompetent Gud som ville gi menneskene sitt budskap, men framførte det på en sånn måte at menneskene ikke skjønner hva Guds budskap er, uten hjelpemidler… 🤔

Dersom en hadde skrevet boken med moderne språk for den tids publikum så hadde jo ikke dens tids publikum fortått en dritt heller.

Jeg kan også forestille meg kranglene det hadde blitt om en slik moderne versjon hadde blitt vurdert som kjettersk eller vranglære blant enkelte religøse kretser

Det er jo ikke slik at det er fullstendig enighet i hvordan tekster skal oversettes eller forstås

Det er jo mye fortidens mennesker ikke hadde navn på og mange konsepter om ting vi har navn på idag som de ikke hadde da

da har jeg ikke tatt med at boken er full av metaforer, ligninger, symboler etc.

For å dra en liten sammenligning kan jeg nevne den Norske grunnloven

den ble skrevet for den tids publikum da folk hadde andre utrykk og språket var anderledes

for en tid tilbake kranglet jo en dog til og med om en burde omskrive den norske grunnloven for å gjøre den mer forståelig for ett moderne publikum.

https://lovdata.no/artikkel/forslag_om_modernisering_av_spraket_i_grunnloven/106

https://www.nrk.no/ytring/bor-grunnloven-moderniseres_-1.11454445

Eksempel : 

Rarere og rarere er Grunnloven blitt. En av de mest ugjennomtrengelige paragrafene for de fleste av oss, er nummer 104; « Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes». Finn-Erik Vinje har fjernet store bokstaver, lagt inn doble konsonanter og erstattet –d’en med en -t, og anbefaler dermed formuleringen «Jord og boslodd kan ikke forbrytes». Men blir vi klokere, og føler vi oss verdigere?

Nei. Derimot hjelper det en legmann å lese Hans Petter Gravers forslag til paragraf 104; «Ingen skal bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue på grunn av en forbrytelse.»

 

 

 

Endret 31. oktober 2021 av Lodium

[DOKU]

ikkesidet skrev (11 timer siden):

I de senere år er det blitt utgitt en rekke moderne bibeloversettelser som i høy grad har hjulpet dem som elsker Guds ord, til lett å få tak i meningen i det som står i grunnteksten. Mange oversettelser har imidlertid fjernet Guds navn fra den hellige beretning.

New World Translation derimot opphøyer og ærer den høyeste Guds navn ved å gjeninnføre det der det hører hjemme i teksten. Navnet forekommer nå 6973 ganger i de hebraiske skrifter og 237 ganger i de greske skrifter til sammen 7210 ganger. Hebraiskkyndige foretrekker gjerne formen Jahve ( på engelsk Yahweh) men det er ikke mulig i dag å si med sikkerhet hvordan navnet opprinnelig ble uttalt. Den latiniserte formen Jehova ( på engelsk Jehovah) blir fortsatt benyttet ettersom den er blitt brukt i mange hundre år og er den mest alminnelige gjengivelsen av tetragrammet, de fire hebraiske bokstavene som utgjør navnet.

Den hebraiskkyndige R.H. Pleiffer har sagt: Uansett hva som kan sies om denne formen usikre herkomst, er Jehovah den rette engelske gjengivelse av Yahweh og bør fortsatt være det.

Jeg spurte deg: hva du kan se at de første kristne la vekt på, hva som var viktig for å kommer inn under Guds nåde til frelse, ut fra NT?

Til svar skriver du om Guds navn, men det er da vel ikke Guds navn som er Jesus og apostlenes hovedbudskapet. Det må vel være noe helt annet de forkynte. Er det ikke evangeliet om riket, som er det sentrale, tror du? 

Jo visst er det det! "Og de gode nyhetene om riket skal forkynnes i hele verden, slik at alle folk får høre dem, og siden skal endelig enden komme."  (Matteus 24: 14) I Jesu forkynnelse handlet disse gode nyheter om "riket" eller "Guds rike". "Himmelenes rike" eller "Guds rike er nær", hadde Johannes Døperen forkynt, og Jesus forkynte det samme budskapet. - Matt 3: 2; 4: 17; Mark 1: 15. Og apostelen Paulus beskrev i stedet det kristne budskapet som "evangeliet om riket" taler han om Guds "Sønn".

 

"[budskapet] om hans Sønn, som etter kjødet utsprang fra Davids ætt, men som med kraft ble erklært å være Guds Sønn etter hellighets ånd ved oppstandelse fra de døde - ja, Jesus Kristus, vår herre, ... (v. 9) For Gud, som jeg yter hellig tjeneste med min ånd i forbindelse med det gode budskap om hans Sønn, ..." Rom 1: 3, 4, 9.

"Da jeg nå kom til Tro'as for å forkynne det gode budskap om KRISTUS, og en dør var åpnet for meg i Herren, ..." 2Kor 2: 12.

"blant hvem denne tingenes ordnings gud har blindet de ikke-troendes sinn, for at lyset fra det herlige gode budskap om KRISTUS, som er Guds bilde, ikke skal skinne igjennom." 2Kor 4: 4.

"På grunn av det bevis som denne tjenesten utgjør, ærer de Gud fordi dere underordner dere under det gode budskap om KRISTUS, slik dere offentlig kunngjør at dere gjør, og fordi dere er gavmilde ved DERES bidrag til dem og til alle; ..." 2Kor 9: 13.

"Vi strekker oss virkelig ikke for langt, som om vi ikke hadde nådd fram til dere, for vi var de første som kom endog så langt som til dere og forkynte det gode budskap om Kristus." 2Kor. 10: 14.

"Men det er ikke noe annet; det er bare noen som gjør dere urolige og ønsker å fordreie det gode budskap om KRISTUS." (v. 16) "å åpenbare sin Sønn i forbindelse med meg, for at jeg skulle forkynne det gode budskap om ham for nasjonene, gikk jeg ikke straks for å rådføre meg med kjøtt og blod." Gal 1: 7, 16.

"Oppfør dere bare på en måte som er det gode budskap om KRISTUS verdig, for at jeg, enten jeg kommer og ser dere eller er fraværende, kan høre om ting som gjelder dere, at dere står fast i én ånd og med èn sjel kjemper side om side for troen på det gode budskap". Fil 1: 27.

Betyr dette at apostlene forandret på Kristi budskap etter hans død? Nei, men etter Jesu død og oppstandelse kom budskapets innhold i et nytt perspektiv. Før hadde Jesus vært forkynneren av riket. Men nå, etter sin opphøyelse, var han i besittelse av det rike han forkynte. Han kom på en måte til å legemliggjøre sitt budskap. Han ble budskapet.

På hvilken måte ble han det, og hvilke følger hadde det for menneskeheten? Skal klargjøres her.

Hva er "de gode nyhetene"?

Hva var det sentrale innholdet i det første kristne budskapet? Hva gikk "de gode nyhetene" - om "riket" eller om "Kristus" - egentlig ut på?

Apostelen Paulus gir oss en kort summering av det evangelium eller de gode nyheter han forkynte, på to steder:

I Rom. 1: 1-6 beskriver han sitt budskap, som han kaller "Guds evangelium", som "evangeliet om hans Sønn", som til sin menneskelige herkomst var av Davids ætt og ved sin ånds herlighet ble innsatt som Guds sønn i makt og velde ved sin oppstandelse fra de døde: Jesus Kristus, vår herre.

I 1Kor 15: 1-17 sier han at "først og fremst" (v. 3) i det evangelium han har forkynt i Korint "at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dag etter skriftene," og at denne oppstandelsen (som kunne bevitnes av mange øyevitner) er garantien for at vi er frelst fra våre synder (vers 1, 3, 4, 17).

Jesu frelsergjerning - hans død for våre synder, hans oppstandelse og opphøyelse - var altså det grunnleggende innholdet i evangeliet. Paulus kaller det derfor også for "evangeliet om deres frelse" (Ef 1: 13) og beskriver det som "Guds kraft til frelse" (Rom 1: 16).

Men hvis frelsen er det kristne evangeliets kjerne og innhold, hvordan kan det da kalles "de gode nyhetene om riket"? Hva menes det med dette riket og hva har det med Jesu frelsergjerning å gjøre?

Hva er "Guds rike"?

Guds velde og makt er absolutt og uinnskrenket: "Han rår som konge over alt." (Sl 103: 19) Guds suverene allmakt kan ikke forstyrres av at syndige skapninger fornekter dette, og gjør seg uavhengig av den. Han skulle når som helst, i ett øyeblikk, kunne knuse all motstand og gjendrive total lydighet etter sin vilje. En hver myndighet som finnes eksisterer bare fordi han tillater det. (Joh 19: 11) "Gud er kjærlighet" (1Joh 4: 8). Han opprettholder ikke sin suverenitet bare ved makt. Han vil at hans skapninger frivillig, med innsikt og kjærlighet, skal erkjenne og underordne seg hans vilje. Guds store hensikt eller plan er derfor å "forsone alle ting med seg selv, ... alt i himmelen og på jorden". (Kol. 1: 20) En slik forsoning er gjort mulig ved Jesu offerdød. Kristus er derfor sentralpersonen i denne gjenopprettelsesplan. Måten, å igjen innordne hele skapningen under Guds suverenitet, skal derfor oppnås ved at "hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne til Gud Faders ære: Jesus Kristus er Herre!". (Fil 2: 10, 11)

Denne storslåtte plan, "å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmelen og på jorden" (Ef. 1: 10), kalles i Ef. 3: 11 "tidsalderens plan" (B. Wilsons The Emphatic Diaglott), "Guds forsett fra evighet", norsk 1978. Planen holdes hemmelig inntil Jesu offergjerning var fullbyrdet. Først da åpenbares de for hans etterfølgere. (Ef 1: 9; 3: 1-9; Kol 1: 26) Det er hans disiplers, eller menighetens, oppgave å gjøre denne Guds frelsesplan kjent for verden. Hele denne plan ligger i evangeliet. Det kalles derfor "evangeliets hemmelighet". - Ef 3: 9, 10; 6: 19 Jfr. Åp 10: 7 "... skal Guds hemmelige plan være fullført, slik som han kunngjorde for sine tjenere profetene." Ifølge dette vers skal planen fullbyrdes når den syvende engel lar sin basun lyde - Åp 11: 15.

Det er altså gjennom Jesus Kristus som hele skapningen til slutt skal gjenforenes med Gud og under hans myndighet. "Guds rike" er derfor i nytestamentlig mening den myndighet Kristus har fått på grunnlag av sin offerdød å forsone hele verden med Gud.

Det er det Gode budskap.

Doku

[DOKU]

ikkesidet skrev (14 timer siden):

New World Translation derimot opphøyer og ærer den høyeste Guds navn ved å gjeninnføre det der det hører hjemme i teksten. Navnet forekommer nå 6973 ganger i de hebraiske skrifter og 237 ganger i de greske skrifter til sammen 7210 ganger. Hebraiskkyndige foretrekker gjerne formen Jahve ( på engelsk Yahweh) men det er ikke mulig i dag å si med sikkerhet hvordan navnet opprinnelig ble uttalt. Den latiniserte formen Jehova ( på engelsk Jehovah) blir fortsatt benyttet ettersom den er blitt brukt i mange hundre år og er den mest alminnelige gjengivelsen av tetragrammet, de fire hebraiske bokstavene som utgjør navnet.

Bibeloversetterne kan med full rett gjenninnsette de fire hebaiske tegn יהוה. Gjerne transkribere til våre latinske YHWH som finnes omkring 7000 ganger i Det gamle testamente (GT).

Grunnen til at de fleste oversettelser ikke har fulgt grunteksten på dette punkt, er, som du sikkert vet, at oversetterne har fulgt den jødiske tradisjon som oppstod på 300-tallet f.Kr. Dette ser vi av jødenes greske oversettelse av GT som heter Septuaginta (LXX). Der ser vi at Guds navn ikke er oversatt til gresk. Navnet stod bare med sine gammel-hebraiske fire konsonant-tegn. Det var ikke en gang transkribert til fire greske konsonat-bokstaver (YHWH). Jødene hadde i tiden etter eksilet i Babylon tillagt Guds navn en noe overdreven ærefrykt mot å ta Gudsnavet i sin urene munn. Da den greske oversettelsen, LXX, ble til (ca 280 – 100 f.Kr.) var det forbudt å uttale Guds hellige navn. Derfor lot oversetterne være med å oversette dette navnet til gresk. Dette for å hindre en evt. høytleser i å uttale Guds hellige navn. Leseren skulle erstatte Navnet med Kyrios (Herren).

Sannheten er at det er de jødiske oversetterne av LXX, i tiden 280 år -100 år f.Kr., som på en måte «fjernet» Guds navn! Jødene begynte å spesialbehandle Guds navn på en slik måte at leseren ikke uforvarende komme til å uttale Guds hellige navn. Det var også denne oversettelse som for det meste ble sitert fra i Det nye testamente (NT). Det er også en av grunnen til at Guds navn ikke finnes i hele NT. Navnet finnes kun i kortform (YAH) fire steder i NT, det vi har duskutert, fra Åp 19: 1,3, 4, 6. Hallelujah. I NT finnes kun erstatningsord for Guds egennavn. Slike ord som Herren (Kyrios), Himmelen, Kraften, Den Velsignede osv.

Ettersom vi observerer at NT-forfatterne og de første kristne ikke la noe vekt på å bruke Guds egennavn, har de kristne i ettertiden konkluderte at det heller ikke var noe stort poeng for de.

Men det finne noen seriøse GT-oversettelser hvor flere har satt inn Gudsnavnet, Jahve eller Jehova der grunnteksten har יהוה. Det kritiserer jeg derfor heller ikke NWT for å gjør i deres GT. Men som sagt, er det ikke riktig å gjøre det i NT, en oversettelse som bedyrer å være grunntekstnær. Det er ikke en seriøs oversettelse! Guds navn står ingen steder i grunntekstene til NT. Ikke en gang tetragrammet står noe sted i NT, slik det f.eks. står i LXX.

Doku

Endret 1. november 2021 av DOKU

[ikkesidet]

DOKU skrev (5 timer siden):

Bibeloversetterne kan med full rett gjenninnsette de fire hebaiske tegn יהוה. Gjerne transkribere til våre latinske YHWH som finnes omkring 7000 ganger i Det gamle testamente (GT).

Grunnen til at de fleste oversettelser ikke har fulgt grunteksten på dette punkt, er, som du sikkert vet, at oversetterne har fulgt den jødiske tradisjon som oppstod på 300-tallet f.Kr. Dette ser vi av jødenes greske oversettelse av GT som heter Septuaginta (LXX). Der ser vi at Guds navn ikke er oversatt til gresk. Navnet stod bare med sine gammel-hebraiske fire konsonant-tegn. Det var ikke en gang transkribert til fire greske konsonat-bokstaver (YHWH). Jødene hadde i tiden etter eksilet i Babylon tillagt Guds navn en noe overdreven ærefrykt mot å ta Gudsnavet i sin urene munn. Da den greske oversettelsen, LXX, ble til (ca 280 – 100 f.Kr.) var det forbudt å uttale Guds hellige navn. Derfor lot oversetterne være med å oversette dette navnet til gresk. Dette for å hindre en evt. høytleser i å uttale Guds hellige navn. Leseren skulle erstatte Navnet med Kyrios (Herren).

Sannheten er at det er de jødiske oversetterne av LXX, i tiden 280 år -100 år f.Kr., som på en måte «fjernet» Guds navn! Jødene begynte å spesialbehandle Guds navn på en slik måte at leseren ikke uforvarende komme til å uttale Guds hellige navn. Det var også denne oversettelse som for det meste ble sitert fra i Det nye testamente (NT). Det er også en av grunnen til at Guds navn ikke finnes i hele NT. Navnet finnes kun i kortform (YAH) fire steder i NT, det vi har duskutert, fra Åp 19: 1,3, 4, 6. Hallelujah. I NT finnes kun erstatningsord for Guds egennavn. Slike ord som Herren (Kyrios), Himmelen, Kraften, Den Velsignede osv.

Ettersom vi observerer at NT-forfatterne og de første kristne ikke la noe vekt på å bruke Guds egennavn, har de kristne i ettertiden konkluderte at det heller ikke var noe stort poeng for de.

Men det finne noen seriøse GT-oversettelser hvor flere har satt inn Gudsnavnet, Jahve eller Jehova der grunnteksten har יהוה. Det kritiserer jeg derfor heller ikke NWT for å gjør i deres GT. Men som sagt, er det ikke riktig å gjøre det i NT, en oversettelse som bedyrer å være grunntekstnær. Det er ikke en seriøs oversettelse! Guds navn står ingen steder i grunntekstene til NT. Ikke en gang tetragrammet står noe sted i NT, slik det f.eks. står i LXX.

Doku

Guds navn forekommer også i de fleste bibeloversettelser i Åp 19:1-6 som en del av uttrykket halleluja. Det betyr pris Jah. Jah er en forkortet form for Jehova. Noen blir overrasket når de får se Guds navn i Bibelen. De er kanskje vant til å lese en oversettelse hvor Guds navn sjelden eller aldri forekommer.

Det betyr ikke at det ikke har vært gjort forsøk på å forandre Guds ord. Det har det vært. Et eksempel på dette har vi i 1.Joh 5:7:  i følge en oversettelse som er trykt i Christiania i 1873, lyder den siste delen av dette verset: I Himmelen; Faderen, Ordet og den Hellig-Aand og disse Tre ere Eet. Men disse ordene forekommer ikke i noen av de eldste avskriftene av Bibelen. De er blitt tilføyd av noen som prøvde å underbygge treeninghetslæren. Ettersom det er helt klart at disse ordene ikke hører hjemme i Guds Ord, er de ikke tatt med i nyere oversettelser av Bibelen.

Hvis noe påstår at Bibelen ikke inneholder de samme opplysninger nå som da den opprinnelig ble skrevet, kjenner de ikke de faktiske forhold. Jehova Gud har sørget for at hans Ord er blitt beskyttet, ikke bare mot feil avskriverne kunne gjøre, men også mot forsøk på å komme med tilføyelser. Bibelen inneholder også Guds eget løfte om at hans Ord skulle bli bevart rent og uforfalsket. ( Salme 12:7) ( Daniel 12:4) (1.Peter 1:24-25) ( Åpenbaringen 22:18-19) Jesus sa i en bønn til Gud: Ditt ord er sannhet ( Joh 17:17)

[DOKU]

ikkesidet skrev (2 timer siden):

Hvis noe påstår at Bibelen ikke inneholder de samme opplysninger nå som da den opprinnelig ble skrevet, kjenner de ikke de faktiske forhold. Jehova Gud har sørget for at hans Ord er blitt beskyttet, ikke bare mot feil avskriverne kunne gjøre, men også mot forsøk på å komme med tilføyelser. Bibelen inneholder også Guds eget løfte om at hans Ord skulle bli bevart rent og uforfalsket.

Jo, det er fint og riktig at Gud har bevart sitt ord. Men mener du da også at Han har bevart sitt ord i NT, når Hans Navn ikke finnes i de eldste og beste håndskrifter. Det finnes som sagt ikke i NT, ikke heller tetragrammet. Ikke finner vi Guds hellige navn i GT-sitatene hvor det i GT virkelig står  יהוה. Det oversettes i alle sitatene med Kyrios eller Theos. Når vi forutsetter at Gud har bevart sitt ord, som du sier, må vi ikke sette inn "Jehova", når det ikke står der, ikke sant! Men likevel setter NWT inn "Jehova" 237 ganger?

Jeg forstår ikke hvorfor dere fraviker grunnteksten. Den grunntekst dere sier at NWT er basert på er Westcott and Hort, https://www.jw.org/en/library/bible/kingdom-interlinear-greek-translation/books/matthew/1/

Se f.eks. i Matt 1: 20 hvor NWT oversetter på følgende måte:

"Men etter at han hadde tenkt over disse ting, se, da viste Jehovas engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria, din hustru, hjem til deg, for det som er blitt avlet i henne, er ved hellig ånd."

Men i Westcott and Hort står det ikke Jehova, men Kyrios (Herren). Dette verset er ikke engang et GT-sitat! 

Westcott and Hort 1881
Ταῦτα δὲ αὐτοῦ ἐνθυμηθέντος ἰδοὺ ἄγγελος Κυρίου κατ' ὄναρ ἐφάνη αὐτῷ λέγων Ἰωσὴφ υἱὸς Δαυείδ, μὴ φοβηθῇς παραλαβεῖν Μαρίαν τὴν γυναῖκά σου, τὸ γὰρ ἐν αὐτῇ γεννηθὲν ἐκ πνεύματός ἐστιν ἁγίου· (Matt 1:20 uthevet av meg)

NWT er ikke en seriøs oversettelse, ikkesidet!

Doku

Endret 1. november 2021 av DOKU

[DOKU]

ikkesidet skrev (2 timer siden):

Guds navn forekommer også i de fleste bibeloversettelser i Åp 19:1-6

Uttrykket "halleluja" er ikke Guds navn, men bare siste del er en kortform av Guds navn.

Doku

Endret 1. november 2021 av DOKU

[DOKU]

ikkesidet skrev (3 timer siden):

Det betyr ikke at det ikke har vært gjort forsøk på å forandre Guds ord. Det har det vært. Et eksempel på dette har vi i 1.Joh 5:7:  i følge en oversettelse som er trykt i Christiania i 1873, lyder den siste delen av dette verset: I Himmelen; Faderen, Ordet og den Hellig-Aand og disse Tre ere Eet. Men disse ordene forekommer ikke i noen av de eldste avskriftene av Bibelen.

Du har rett i at dette ikke er i overensstemmelse med grunnteksten!

1Joh 5: 7 «For det er tre som vittner ... disse tre samstemmer» Noen få, sene håndskrifter har her istedet «For det er tre som vitner i himmelen: Far, Ordet og Den hellige ånd, og disse tre er ett. Og det er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.» Utsagnet kalles cómma johannéum, «det johanneiske avsnitt».

«Det er trolig tilføyd som en kommentar i margen, som i senere avskrifter kom inn i selve teksten. Gjennom sin plass i den latinske bibeloversettelsen Vulgata kom utsagnet til å spille en stor rolle i den tidlige kirkes treenighetsstrider. Det er tatt med i noen bibeloversettelser.»

Dette er et sitat fra Det nye testamentet, studieutgave, Det norske bibelselskap, 2008, side 1208.

Takket være at vi har en tekstkritisk konstruksjon, som vi kaller grunnteksten, f.eks Westcott and Hort 1881, eller Nestle GNT 1904 m.fl., blir falske oversettelser avslørt! 

Doku

Endret 1. november 2021 av DOKU

[ikkesidet]

DOKU skrev (1 time siden):

Jo, det er fint og riktig at Gud har bevart sitt ord. Men mener du da også at Han har bevart sitt ord i NT, når Hans Navn ikke finnes i de eldste og beste håndskrifter. Det finnes som sagt ikke i NT, ikke heller tetragrammet. Ikke finner vi Guds hellige navn i GT-sitatene hvor det i GT virkelig står  יהוה. Det oversettes i alle sitatene med Kyrios eller Theos. Når vi forutsetter at Gud har bevart sitt ord, som du sier, må vi ikke sette inn "Jehova", når det ikke står der, ikke sant! Men likevel setter NWT inn "Jehova" 237 ganger?

Jeg forstår ikke hvorfor dere fraviker grunnteksten. Den grunntekst dere sier at NWT er basert på er Westcott and Hort, https://www.jw.org/en/library/bible/kingdom-interlinear-greek-translation/books/matthew/1/

Se f.eks. i Matt 1: 20 hvor NWT oversetter på følgende måte:

"Men etter at han hadde tenkt over disse ting, se, da viste Jehovas engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria, din hustru, hjem til deg, for det som er blitt avlet i henne, er ved hellig ånd."

Men i Westcott and Hort står det ikke Jehova, men Kyrios (Herren). Dette verset er ikke engang et GT-sitat! 

Westcott and Hort 1881
Ταῦτα δὲ αὐτοῦ ἐνθυμηθέντος ἰδοὺ ἄγγελος Κυρίου κατ' ὄναρ ἐφάνη αὐτῷ λέγων Ἰωσὴφ υἱὸς Δαυείδ, μὴ φοβηθῇς παραλαβεῖν Μαρίαν τὴν γυναῖκά σου, τὸ γὰρ ἐν αὐτῇ γεννηθὲν ἐκ πνεύματός ἐστιν ἁγίου· (Matt 1:20 uthevet av meg)

NWT er ikke en seriøs oversettelse, ikkesidet!

Doku

På Jesu apostlers tid ble slike guder som Zevs og Hermes tilbedt. Bibelen er følgelig enig i at det er mange guder.  Men Satan blir også kalt en gud. ( 2.kor 4:4) Hva er Guds navn , noen sier Jesus. han er Herren sier mange. Han er en ånd i himmelen. Et Leksikon kaller Gud det høyeste vesen. Andre tenker seg ikke Gud som en person men som en mektig kraft som er i alle ting.

NWT oversettelse på Matt 4:  8-10: Djevelen tok ham også med seg til et usedvanlig høyt fjell og viste ham all verdens riker og deres herlighet og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg. Da Jesus til ham: Gå bort Satan,  For det står skrevet: Det er Jehova din Gud du skal tilbe og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.

De fleste oversettelse  : Herren din Gud, hvem ?