Oversettelser av Bibelen

[Gjest Slettet+513]

Denne tråden handler om oversettelser av Bibelen. Den handler IKKE om hvorvidt Gud finnes eller ikke.
Det finnes det nok millioner av tråder om på dette forumet som dere kan boltre dere i istedenfor, siden alle tråder der man nevner Bibelen, Gud eller Jesus, til slutt ender opp i denne samme ekstremt kjedelige og meningsløse diskusjonen.

[Uderzo]

What he said. Tilbake til trådens tema er dere greie
 

[Hugo_Hardnuts]

Hapi er en she

Men uansett, relevant til dette med oversettelser: Man ser ofte at oversettelser blir unøyaktige fordi direkte oversettelser mellom ulike språk blir vanskelig, samt at ord og begreper endrer sin mening over tid. Jeg tror det var i boka "In the shadow of the sword" som handler om Islam sin begynnelse og fremvekst, at det beskrives hvordan begrepet "72 jomfruer" fra Koranen mulig bygger på en grov feiloversettelse, og at det i virkeligheten var ment å være "72 rosiner"! Kontroversen rundt begrepet "jihad" er vel også velkjent. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke også vil være flust med slike problemstillinger også rundt bibelen, et eksempel er vel hvorvidt profetien om en jomfrufødsel egentlig sa at Jesus skulle fødes av en jomfru og ikke bare av en ung kvinne.

[ikkesidet]

Hugo_Hardnuts skrev (På 2021-9-8 den 13.37):

Hapi er en she

Men uansett, relevant til dette med oversettelser: Man ser ofte at oversettelser blir unøyaktige fordi direkte oversettelser mellom ulike språk blir vanskelig, samt at ord og begreper endrer sin mening over tid. Jeg tror det var i boka "In the shadow of the sword" som handler om Islam sin begynnelse og fremvekst, at det beskrives hvordan begrepet "72 jomfruer" fra Koranen mulig bygger på en grov feiloversettelse, og at det i virkeligheten var ment å være "72 rosiner"! Kontroversen rundt begrepet "jihad" er vel også velkjent. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke også vil være flust med slike problemstillinger også rundt bibelen, et eksempel er vel hvorvidt profetien om en jomfrufødsel egentlig sa at Jesus skulle fødes av en jomfru og ikke bare av en ung kvinne.

Maria kan ikke med rette kalles evig jomfru, for hun hadde født andre barn.

Matt 13:55-56: Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas og hans søstre, er de ikke alle her hos oss.

[IHS]

On 9/9/2021 at 4:35 PM, ikkesidet said:

Maria kan ikke med rette kalles evig jomfru, for hun hadde født andre barn.

Matt 13:55-56: Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas og hans søstre, er de ikke alle her hos oss.

Luk 1:48 "fra nå av skal alle slekter prise meg salig"

Endret 10. september 2021 av IHS

[ikkesidet]

IHS skrev (33 minutter siden):

Luk 1:48 "fra nå av skal alle slekter prise meg salig"

Mariadyrkelse på grunnlag av den falske lære om de helliges samfunn finnes ikke engang i de første former av den frafalne kristendoms apostoliske trosbekjennelse og var fullstendig ukjent for de sanne kristne.

Jesu mor, Maria var ikke ubesmittet eller fri for nedarvet synd. Bare Jesus var det. ( Sal 51:7)

[IHS]

2 hours ago, ikkesidet said:

Mariadyrkelse på grunnlag av den falske lære om de helliges samfunn finnes ikke engang i de første former av den frafalne kristendoms apostoliske trosbekjennelse og var fullstendig ukjent for de sanne kristne.

Jesu mor, Maria var ikke ubesmittet eller fri for nedarvet synd. Bare Jesus var det. ( Sal 51:7)

Har du lest bibelen ?

2 Kor 13,13 "Den hellige ånds samfunn"
1 Kor 14,33 "de helliges menigheter"
Fil 4,22 "Alle de hellige hilser dere"
Hebr 13,24 "Hils alle deres ledere og alle de hellige!" 
Ef 3,8 "Jeg som er den minste av de hellige"
1 Kor 16,1 "de hellige i Jerusalem"
Ef 2,19 "dere er de helliges medborgere og Guds familie"
Rom 16,2 "alle de hellige som er sammen med dem"

Åp 5,8 Åp 8,3 Åp 8,4 "de helliges bønner"

Apg 9,32 "de hellige"
Apg 9,41 "de hellige"
Apg 26,10 "de hellige"
Rom 8,27 "de hellige"
Rom 12,13 "de hellige"
Rom 15,25 "de hellige"
Rom 15,31 "de hellige"
1 Kor 6,2 "de hellige"
1 Kor 16,15 "de hellige"
2 Kor 1,1 "de hellige"
2 Kor 8,4 "de hellige"
2 Kor 9,1 "de hellige"
2 Kor 9,12 "de hellige"
2 Kor 13,12 "de hellige"
Ef 1,1 "de hellige"
Ef 1,16 "de hellige"
Ef 1,18 "de hellige"
Ef 3,18 "de hellige"
Ef 4,12 "de hellige"
Ef 6,18 "de hellige"
Fil 1,1 "de hellige"
Fil 4,21 "de hellige"
Kol 1,2 "de hellige"
Kol 1,4 "de hellige"
Kol 1,12 "de hellige"
Filem 1,5 "de hellige"
Filem 1,7 "de hellige"
Tit 2,3 "de hellige"
1 Tim 5,10 "de hellige"

Endret 10. september 2021 av IHS

[ikkesidet]

IHS skrev (19 timer siden):

Har du lest bibelen ?

2 Kor 13,13 "Den hellige ånds samfunn"
1 Kor 14,33 "de helliges menigheter"
Fil 4,22 "Alle de hellige hilser dere"
Hebr 13,24 "Hils alle deres ledere og alle de hellige!" 
Ef 3,8 "Jeg som er den minste av de hellige"
1 Kor 16,1 "de hellige i Jerusalem"
Ef 2,19 "dere er de helliges medborgere og Guds familie"
Rom 16,2 "alle de hellige som er sammen med dem"

Åp 5,8 Åp 8,3 Åp 8,4 "de helliges bønner"

Apg 9,32 "de hellige"
Apg 9,41 "de hellige"
Apg 26,10 "de hellige"
Rom 8,27 "de hellige"
Rom 12,13 "de hellige"
Rom 15,25 "de hellige"
Rom 15,31 "de hellige"
1 Kor 6,2 "de hellige"
1 Kor 16,15 "de hellige"
2 Kor 1,1 "de hellige"
2 Kor 8,4 "de hellige"
2 Kor 9,1 "de hellige"
2 Kor 9,12 "de hellige"
2 Kor 13,12 "de hellige"
Ef 1,1 "de hellige"
Ef 1,16 "de hellige"
Ef 1,18 "de hellige"
Ef 3,18 "de hellige"
Ef 4,12 "de hellige"
Ef 6,18 "de hellige"
Fil 1,1 "de hellige"
Fil 4,21 "de hellige"
Kol 1,2 "de hellige"
Kol 1,4 "de hellige"
Kol 1,12 "de hellige"
Filem 1,5 "de hellige"
Filem 1,7 "de hellige"
Tit 2,3 "de hellige"
1 Tim 5,10 "de hellige"

Kvinnen i 1.Mosebok 3:15 er ikke Maria, men Guds himmelske usynlige organisasjon.

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt, den ( hun, Doway katolsk oversettelser) skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

Doway : Hun skal knuse slik leser flere av kirkefedrene dette stedet i samsvar med latinen men ikke med det opprinnelige hebraiske. Det er ved sin ætt, Jesus Kristus, at kvinnen knuser slangens hode.

[Wall Dorf]

Hapi70 skrev (På 2021-9-8 den 1.35):

Denne tråden handler om oversettelser av Bibelen. Den handler IKKE om hvorvidt Gud finnes eller ikke.
Det finnes det nok millioner av tråder om på dette forumet som dere kan boltre dere i istedenfor, siden alle tråder der man nevner Bibelen, Gud eller Jesus, til slutt ender opp i denne samme ekstremt kjedelige og meningsløse diskusjonen.

Hei Hapi 70!

Jeg bruker bare Bibelselskapet | Nettbibelen - her kan man velge blant flere bibelutgaver og de deuterakoniske bøkene er også med (Apokryfiske skrifter) Kjempefin til å studere i, jeg bruker vekselvis 2011 og 1930 utgaven for å sammenligne. Det er også slik at vers som ikke har henvisninger i 2011 har det i 1930 utg. Er man inne på Apokryfene, finner man henvisninger til Bibelen, men ikke omvendt fordi disse bøkene ble fjernet fra Bibelen av trosmessig hensikt. - Men her kan man studere i fred og fordragelighet etter egen oppfatning. Jeg vil minne om Jes.46.10: Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd det som ikke har hendt... (Jes 46,10 viser til Jes 42,9 = Luk.21.22) Enkelte vers har forklaringer ved å klikke på versnr. - noe er bra, og noe er dårlig. Eksempel fra Joh.12.32: Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide. - Klikk på vers 32 og du får opp en link til en meget god forklaring: Note: løftet opp: >3,14. Note: bli løftet opp: Det gr. ordet betyr både løfte opp (korsfeste) og opphøye. Jf. 8,28; 12,32.

Nevner dette som kuriositet til oversettelse, brukervennlighet og opplysning til henvisningsteknikker.

Så her kan man ha misforstått ordet, for Paulus skriver at verden forkynner en korsfestet Kristus, og at verden forkynner dårskap. (1.Kor.1.20-23) Han er dessuten forkynt av Paulus i Gal.4.4 som født av en kvinne (se Gal.4.22-24) i TIDENS FYLDE = Ef.1.10.

Vi kan alltids bli litt klokere av å studere Bibelen, og det som er fint med nettbibel er at man har tilgang til søkefunksjoner som eks: Jorden var øde og tom... (Bibelsøk...= 1.Mos.1.2  og Jer.4.23 (Luk.1.1-4 forklarer at Bibelen er ikke skrevet sammenhengende) Så vi har bruk for hele skriften for å forstå sammenhengen og da helst på data.

[ikkesidet]

Wall Dorf skrev (På 11.9.2021 den 15.54):

Hei Hapi 70!

Jeg bruker bare Bibelselskapet | Nettbibelen - her kan man velge blant flere bibelutgaver og de deuterakoniske bøkene er også med (Apokryfiske skrifter) Kjempefin til å studere i, jeg bruker vekselvis 2011 og 1930 utgaven for å sammenligne. Det er også slik at vers som ikke har henvisninger i 2011 har det i 1930 utg. Er man inne på Apokryfene, finner man henvisninger til Bibelen, men ikke omvendt fordi disse bøkene ble fjernet fra Bibelen av trosmessig hensikt. - Men her kan man studere i fred og fordragelighet etter egen oppfatning. Jeg vil minne om Jes.46.10: Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd det som ikke har hendt... (Jes 46,10 viser til Jes 42,9 = Luk.21.22) Enkelte vers har forklaringer ved å klikke på versnr. - noe er bra, og noe er dårlig. Eksempel fra Joh.12.32: Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide. - Klikk på vers 32 og du får opp en link til en meget god forklaring: Note: løftet opp: >3,14. Note: bli løftet opp: Det gr. ordet betyr både løfte opp (korsfeste) og opphøye. Jf. 8,28; 12,32.

Nevner dette som kuriositet til oversettelse, brukervennlighet og opplysning til henvisningsteknikker.

Så her kan man ha misforstått ordet, for Paulus skriver at verden forkynner en korsfestet Kristus, og at verden forkynner dårskap. (1.Kor.1.20-23) Han er dessuten forkynt av Paulus i Gal.4.4 som født av en kvinne (se Gal.4.22-24) i TIDENS FYLDE = Ef.1.10.

Vi kan alltids bli litt klokere av å studere Bibelen, og det som er fint med nettbibel er at man har tilgang til søkefunksjoner som eks: Jorden var øde og tom... (Bibelsøk...= 1.Mos.1.2  og Jer.4.23 (Luk.1.1-4 forklarer at Bibelen er ikke skrevet sammenhengende) Så vi har bruk for hele skriften for å forstå sammenhengen og da helst på data.

Jødene aldri uttaler på grunn av ærefrykt, men stedet for det leser de Adonai som betyr herren, hver gang det forekommer i Bibelen. Og derfor setter de punktene eller vokalene som tilhører navnet Adonai, til de fire boksatvene i det andre, usigelige navnet , jod, he, vav, he. I nyere tid har noen dannet navnet Jehova som var ukjent for alle i oldtiden, både jøder og kristne, for den riktige uttalen av navnet, som står i den hebraiske tekst har nå gått helt tapt fordi den i lang tid ikke har vært brukt. ( www.gudsnavnet.no)

Jesus svarte ( jødene) Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingen ting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. ( Joh 8:54)

De hebraiske skrifter viser klart at Jehova var den Gud som jødene hevdet at de tilbad. Jesus sa ikke at han var Jehova men at Jehova var hans Far. Jesus gjorde det her helt klart at han og hans Far var to atskilte enkeltvesener.

[Wall Dorf]

ikkesidet skrev (2 timer siden):

Jødene aldri uttaler på grunn av ærefrykt, men stedet for det leser de Adonai som betyr herren, hver gang det forekommer i Bibelen. Og derfor setter de punktene eller vokalene som tilhører navnet Adonai, til de fire boksatvene i det andre, usigelige navnet , jod, he, vav, he. I nyere tid har noen dannet navnet Jehova som var ukjent for alle i oldtiden, både jøder og kristne, for den riktige uttalen av navnet, som står i den hebraiske tekst har nå gått helt tapt fordi den i lang tid ikke har vært brukt. ( www.gudsnavnet.no)

Jesus svarte ( jødene) Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingen ting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. ( Joh 8:54)

De hebraiske skrifter viser klart at Jehova var den Gud som jødene hevdet at de tilbad. Jesus sa ikke at han var Jehova men at Jehova var hans Far. Jesus gjorde det her helt klart at han og hans Far var to atskilte enkeltvesener.

Hvis man skal utgrunne Guds navn er også det mulig slik jeg har beskrevet det i sitatet ditt av meg. Jeg vil ikke røpe hva jeg har funnet frem til hvis ikke noen tilfeldig skulle ha oppdaget det samme som meg. Mye kommer også an på hvilken tid man lever i (Jefr,: Forkynneren - sønn av David – her går det også frem at tiden (den bibelske) skal gjentas. 1.9-11 og 3.15)

Allikevel vil jeg røpe forskjellige navn Gud Herren kaller seg med i oversatt tekst.

Moses i samtale med Gud spør: Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.

Gud kaller seg her for (jeg) - «Er» (2.Mos.3.13-15) Er var Juda's førstefødte – 1.Krøn.2.3/ Heb.7.14

«Jeg er» og «Herren» er navn «Jesus» også kaller seg for (i Joh.8.24, Mark.16.19) I tillegg kaller han seg for «Veien» som hos Apg.24.5, 14 – og som består av både menn, kvinner. - PS: Nyoversettelser bruker ordet "sektslære" (Apg.24.14)

Det finnes en mengde interessante opplysninger, bare man ser disse i sammenheng.

Endret 29. oktober 2021 av Wall Dorf

[ikkesidet]

Wall Dorf skrev (4 timer siden):

Hvis man skal utgrunne Guds navn er også det mulig slik jeg har beskrevet det i sitatet ditt av meg. Jeg vil ikke røpe hva jeg har funnet frem til hvis ikke noen tilfeldig skulle ha oppdaget det samme som meg. Mye kommer også an på hvilken tid man lever i (Jefr,: Forkynneren - sønn av David – her går det også frem at tiden (den bibelske) skal gjentas. 1.9-11 og 3.15)

Allikevel vil jeg røpe forskjellige navn Gud Herren kaller seg med i oversatt tekst.

Moses i samtale med Gud spør: Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.

Gud kaller seg her for (jeg) - «Er» (2.Mos.3.13-15) Er var Juda's førstefødte – 1.Krøn.2.3/ Heb.7.14

«Jeg er» og «Herren» er navn «Jesus» også kaller seg for (i Joh.8.24, Mark.16.19) I tillegg kaller han seg for «Veien» som hos Apg.24.5, 14 – og som består av både menn, kvinner. - PS: Nyoversettelser bruker ordet "sektslære" (Apg.24.14)

Det finnes en mengde interessante opplysninger, bare man ser disse i sammenheng.

Det finnes ikke noe menneske i vår tid som kan si med sikkerhet hvordan Guds navn ( Jehova) ble uttalt på hebraisk. Hvorfor ikke. Bibelens hebraiske språk ble opprinnelig skrevet bare med konsonanter uten vokaler. Så lenge språket var i alminnelig bruk, var det ingen sak for leserne å sette inn de riktige vokalene. Men med tiden fikk jødene den overtroiske ide at det var galt å si Guds personlige navn høyt og så brukte de andre uttrykk i stedet for det.

Da Moses sto foran  Egypts Farao og førte fram Guds krav til ham, uttalte han navnet på den Gud som hadde sendt ham. Moses sa ikke: Herren sier det og det , for Farao og egypterne dyrket og anerkjente sine egne falske guder som herrer.

[DOKU]

ikkesidet: "Da Moses sto foran  Egypts Farao og førte fram Guds krav til ham, uttalte han navnet på den Gud som hadde sendt ham. Moses sa ikke: Herren sier det og det , for Farao og egypterne dyrket og anerkjente sine egne falske guder som herrer."

Hva Moses sa til Farao, dersom vi skal tro 2Mos. var følgende: "Siden gikk Moses og Aron til farao og sa: 'Så sier JHWH, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan feire høytid for meg i ørkenen!' ^'Hvem er JHWH?' spurte farao. 'Skulle jeg lyde ham og la folket dra? Jeg kjenner ikke JHWH, og jeg vil ikke la Israel dra'." (2Mos 5:1,2) Det er sannsynlig, som du sier, at Moses uttalte Guds navn. Dette navn som ligger i det de fire hebraiske konsonantene יהוה tilsvarende våre latinske bokstaver JHWH.

Men på et senere tidspunkt, etter jødiske eksilet i Babylon, utviklet det seg en kanskje overdreven ærefrykt for å uttale Guds hellige navn. Dette ser vi også i den første oversettelse av Det gamle testamente (GT), Septuaginta (påbegynt ca. 280 - 100 f.Kr.). Der er Guds navn ble ikke oversatt slik som andre hebraiske navn ble, f.eks. Moses, Jeremia, Jesaja osv., disse egennavnene ble vokalisert slik at en gresk leser kunne uttale egennavnet, men Guds egennavn ble ikke vokalisert. Dette for at ikke leseren skulle uttale Guds egennavn.

Septuaginta (LXX) var den meste siterte oversettelsen i Det nye testamente (NT). Det er intet i NTs grunntekster som indikerer at bibelskribentene la vekt på å fremme Guds navn ved å oversette tetragrammet (יהוה) de fire hebraiske tegn. Når de siterte LXX der יהוה stod, skrev de enten Kyrios (Herren) eller Theos (Gud).

Jeg kan ikke se at de la noe vekt på å uttale Guds egennavn. De omtalte ham som Faderen eller som Gud. Og heller ikke finner vi noen steder at Jesus eller hans disipler uttalte Guds navn. Matteusevangeliet omtaler til og med det kommende Guds rike som "himmelens rike", ingen steder som JHWHs rike eller "Jehovas rike". Det ser ut til at Matteus brukte uttrykket "himmelens rike" som en er stiftning for JHWHs rike.

Til slutt bør vi huske på at Jødene ikke hatet Guds navn, nei, de satte det tvert imot så høyt at de ikke ville ta dette hellige navnet i sin urene munn. Navnet ble kun uttalt under den store soningsdagen av kun ypperstepresten, inne i Det aller helligste. Så kan man jo spørre seg om dette var etter Guds vilje. Og hvorfor ikke Jesus og de første kristne kritiserte dette jødiske Guds navnforbudet.

Vennlig hilsen

Doku

Endret 30. oktober 2021 av DOKU

[ikkesidet]

DOKU skrev (3 timer siden):

ikkesidet: "Da Moses sto foran  Egypts Farao og førte fram Guds krav til ham, uttalte han navnet på den Gud som hadde sendt ham. Moses sa ikke: Herren sier det og det , for Farao og egypterne dyrket og anerkjente sine egne falske guder som herrer."

Hva Moses sa til Farao, dersom vi skal tro 2Mos. var følgende: "Siden gikk Moses og Aron til farao og sa: 'Så sier JHWH, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan feire høytid for meg i ørkenen!' ^'Hvem er JHWH?' spurte farao. 'Skulle jeg lyde ham og la folket dra? Jeg kjenner ikke JHWH, og jeg vil ikke la Israel dra'." (2Mos 5:1,2) Det er sannsynlig, som du sier, at Moses uttalte Guds navn. Dette navn som ligger i det de fire hebraiske konsonantene יהוה tilsvarende våre latinske bokstaver JHWH.

Men på et senere tidspunkt, etter jødiske eksilet i Babylon, utviklet det seg en kanskje overdreven ærefrykt for å uttale Guds hellige navn. Dette ser vi også i den første oversettelse av Det gamle testamente (GT), Septuaginta (påbegynt ca. 280 - 100 f.Kr.). Der er Guds navn ble ikke oversatt slik som andre hebraiske navn ble, f.eks. Moses, Jeremia, Jesaja osv., disse egennavnene ble vokalisert slik at en gresk leser kunne uttale egennavnet, men Guds egennavn ble ikke vokalisert. Dette for at ikke leseren skulle uttale Guds egennavn.

Septuaginta (LXX) var den meste siterte oversettelsen i Det nye testamente (NT). Det er intet i NTs grunntekster som indikerer at bibelskribentene la vekt på å fremme Guds navn ved å oversette tetragrammet (יהוה) de fire hebraiske tegn. Når de siterte LXX der יהוה stod, skrev de enten Kyrios (Herren) eller Theos (Gud).

Jeg kan ikke se at de la noe vekt på å uttale Guds egennavn. De omtalte ham som Faderen eller som Gud. Og heller ikke finner vi noen steder at Jesus eller hans disipler uttalte Guds navn. Matteusevangeliet omtaler til og med det kommende Guds rike som "himmelens rike", ingen steder som JHWHs rike eller "Jehovas rike". Det ser ut til at Matteus brukte uttrykket "himmelens rike" som en er stiftning for JHWHs rike.

Til slutt bør vi huske på at Jødene ikke hatet Guds navn, nei, de satte det tvert imot så høyt at de ikke ville ta dette hellige navnet i sin urene munn. Navnet ble kun uttalt under den store soningsdagen av kun ypperstepresten, inne i Det aller helligste. Så kan man jo spørre seg om dette var etter Guds vilje. Og hvorfor ikke Jesus og de første kristne kritiserte dette jødiske Guds navnforbudet.

Vennlig hilsen

Doku

En amerikansk oversettelse  ( American standard Version ) forklarer i sitt forord hvorfor den brukes Guds navn, Jehova og hvorfor navnet i lang tid ikke ble brukt. Den amerikanske revisjonskomiteen kom etter omhyggelig overveielse til den enstemmige overbevisning at en jødisk overtro, som betraktet det guddommelige navn som altfor hellig til å bli uttalt, ikke lenger burde få påvirke engelske eller andre oversettelser.

Dette egennavnet, med dets rikdom av hellige tankeforbindelser, blir nå gjeninnsatt på den plass i den hellige tekst som det har et ubestridelig krav på. Ja, de som laget denne oversettelsen av Bibelen, var av den oppfatning at oversettere som hadde utelatt Guds navn, ikke hadde hatt gode grunner for å gjøre det. De satte det derfor inn igjen der hvor det hørte hjemme.

Jesus bad til sin Far : Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem. ( Joh 17:26)

Jesus kristus gav de sanne kristne i oppdrag å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler. Hvordan skulle de kunne vise at den sanne Gud var en annen enn folkeslagenes falske guder, når de underviste folk? Bare ved å bruke Guds personlige navn slik Bibelen gjør. ( Matt 28:19-20)

[Wall Dorf]

ikkesidet skrev (16 timer siden):

Det finnes ikke noe menneske i vår tid som kan si med sikkerhet hvordan Guds navn ( Jehova) ble uttalt på hebraisk. Hvorfor ikke. Bibelens hebraiske språk ble opprinnelig skrevet bare med konsonanter uten vokaler. Så lenge språket var i alminnelig bruk, var det ingen sak for leserne å sette inn de riktige vokalene. Men med tiden fikk jødene den overtroiske ide at det var galt å si Guds personlige navn høyt og så brukte de andre uttrykk i stedet for det.

Da Moses sto foran  Egypts Farao og førte fram Guds krav til ham, uttalte han navnet på den Gud som hadde sendt ham. Moses sa ikke: Herren sier det og det , for Farao og egypterne dyrket og anerkjente sine egne falske guder som herrer.

Det du nevner her setter meg på tanken om det som står i Bibelen angående navnebytte. Det går nemlig en rød tråd gjennom hele Bibelen at Guds navn trengs å renses. Man finner det uttrykt i Salm.12: (v1 Til korlederen. Etter den 8.) v7: Herrens ord er rene ord, sølv som er renset i en smelteovn, sju ganger renset.(* Matt.13.36-51) (Den åttende gjenfinnes i Åp.17.9.- 11, Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte.) - Guds plan med dette nevnes i Åp.17.15 > 16> 17-18. Deretter en navneendring:

Åp.2.17: Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer*, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det. (*1.Kor.15.56-57 Seier ved vår Herre Jesus Kristus - (begge navn betyr «Frelser» - Denne seieren er nevnt tidligere i samme kapittel # - (som handler om oppstandelsen på Herrens dag (= ved sist basun = 7 basun i Åp.10.7/ Åp.1.9-10) ) - # 1.Kor.15.22-28 = Fullstendig seier og overgivelse av makt til Gud.

Årsak og tilknytninger til navneendring finner du her: Jes.65.15;

Bible Search: /searchnorw.php?q=et annet navn (biblescan.com)

Bible Search: /searchnorw.php?q=nytt navn (biblescan.com)

Mer info om dette er å finne om dette hvis du begynner å lese fra Hoseas!

Endret 30. oktober 2021 av Wall Dorf

[ikkesidet]

Wall Dorf skrev (48 minutter siden):

Det du nevner her setter meg på tanken om det som står i Bibelen angående navnebytte. Det går nemlig en rød tråd gjennom hele Bibelen at Guds navn trengs å renses. Man finner det uttrykt i Salm.12: (v1 Til korlederen. Etter den 8.) v7: Herrens ord er rene ord, sølv som er renset i en smelteovn, sju ganger renset.(* Matt.13.36-51) (Den åttende gjenfinnes i Åp.17.9.- 11, Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte.) - Guds plan med dette nevnes i Åp.17.15 > 16> 17-18. Deretter en navneendring:

Åp.2.17: Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer*, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det. (*1.Kor.15.56-57 Seier ved vår Herre Jesus Kristus - (begge navn betyr «Frelser» - Denne seieren er nevnt tidligere i samme kapittel # - (som handler om oppstandelsen på Herrens dag (= ved sist basun = 7 basun i Åp.10.7/ Åp.1.9-10) ) - # 1.Kor.15.22-28 = Fullstendig seier og overgivelse av makt til Gud.

Årsak og tilknytninger til navneendring finner du her: Jes.65.15;

Bible Search: /searchnorw.php?q=et annet navn (biblescan.com)

Bible Search: /searchnorw.php?q=nytt navn (biblescan.com)

Mer info om dette er å finne om dette hvis du begynner å lese fra Hoseas!

www.gudsnavnet.no

[DOKU]

ikkesidet skrev (3 timer siden):

En amerikansk oversettelse  ( American standard Version ) forklarer i sitt forord hvorfor den brukes Guds navn, Jehova og hvorfor navnet i lang tid ikke ble brukt. Den amerikanske revisjonskomiteen kom etter omhyggelig overveielse til den enstemmige overbevisning at en jødisk overtro, som betraktet det guddommelige navn som altfor hellig til å bli uttalt, ikke lenger burde få påvirke engelske eller andre oversettelser.

Dette egennavnet, med dets rikdom av hellige tankeforbindelser, blir nå gjeninnsatt på den plass i den hellige tekst som det har et ubestridelig krav på. Ja, de som laget denne oversettelsen av Bibelen, var av den oppfatning at oversettere som hadde utelatt Guds navn, ikke hadde hatt gode grunner for å gjøre det. De satte det derfor inn igjen der hvor det hørte hjemme.

Jesus bad til sin Far : Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem. ( Joh 17:26)

Jesus kristus gav de sanne kristne i oppdrag å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler. Hvordan skulle de kunne vise at den sanne Gud var en annen enn folkeslagenes falske guder, når de underviste folk? Bare ved å bruke Guds personlige navn slik Bibelen gjør. ( Matt 28:19-20)

Det er jeg enig i, at skal vi gjengi grunnteksten, og det i grunnteksten står יהוה/JHWH, bør det også stå i målspråket som det oversettes til. Det er jo praktisert i flere oversettelser til forskjellige språk. Navnet er vokalisert i forskjellige former, "Yahweh", "Jahve", "Jehova" osv. Men de fleste oversettelser har riktig nok fulgt den jødiske tradisjon, og erstattet Guds navn med HERREN. Dette ser det også ut til at dette ble praktisert da de første bibelskribenter skrev det vi kaller Det nye testamente (NT). De siterte fra LXX hvor tetragrammet יהוה stod uoversatt med sine hebraiske fire tegn. I grunntekstene Westcott og Horts greske tekst  eller den nyere grunnteksten,  Nestle-Aland, til NT finnes det hverken tetragrammet יהוה, "Jehova" eller "Jahve". Som sagt i forrige innlegg gjengir grunnteksten til NT Guds navn med enten Kyrios eller Theos. Da mener jeg også at vi må følge grunnteksten til NT, syns du ikke?

Hvorfor tror du at LXX spesialbehandlet Guds navn på den måten som de gjorde, at de lot Guds navn bare stå i den greske tekst med fire hebraiske tegn? Har du noen synspunkter på det?

Doku

Endret 30. oktober 2021 av DOKU

[ikkesidet]

DOKU skrev (2 timer siden):

Det er jeg enig i, at skal vi gjengi grunnteksten, og det i grunnteksten står יהוה/JHWH, bør det også stå i målspråket som det oversettes til. Det er jo praktisert i flere oversettelser til forskjellige språk. Navnet er vokalisert i forskjellige former, "Yahweh", "Jahve", "Jehova" osv. Men de fleste oversettelser har riktig nok fulgt den jødiske tradisjon, og erstattet Guds navn med HERREN. Dette ser det også ut til at dette ble praktisert da de første bibelskribenter skrev det vi kaller Det nye testamente (NT). De siterte fra LXX hvor tetragrammet יהוה stod uoversatt med sine hebraiske fire tegn. I grunntekstene Westcott og Horts greske tekst  eller den nyere grunnteksten,  Nestle-Aland, til NT finnes det hverken tetragrammet יהוה, "Jehova" eller "Jahve". Som sagt i forrige innlegg gjengir grunnteksten til NT Guds navn med enten Kyrios eller Theos. Da mener jeg også at vi må følge grunnteksten til NT, syns du ikke?

Hvorfor tror du at LXX spesialbehandlet Guds navn på den måten som de gjorde, at de lot Guds navn bare stå i den greske tekst med fire hebraiske tegn? Har du noen synspunkter på det?

Doku

Da den første oversettelsen til gresk ble utført, kjent som Septuaginta-oversettelsen ( LXX) , fulgte derfor oversetterne den jødiske skikken og fikk de samme erstatningene for Guds navn inn i sin greske oversettelse. Forfatterne av de greske kristne skrifter brukte denne Septuaginta-oversettelsen og de siterte dens greske tekst, som utelot den allmektige Guds virkelige navn. Dette forklarer delvis hvorfor ikke selve navnet forekommer i de kristne greske skrifter.

For eksempel: I vår norske bibel står det i salme 110:1-2: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter. Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion, hersk midt iblant dine fiender.

Men i Amerikansk standard oversettelse gjengis den samme salmen av kong David slik: Jehova sa til min Herre: Sitt de ved min høyre hånd, inntil jeg gjør dine fiender til din fotskammel. Jehova vil sende ut din styrkes stav fra Sion: Hersk midt iblant dine fiender.

På den måten gjør denne siste oversettelsen det av med all forvirring angående meningen fordi den på en redelig måte legger den tilbørlige vekt på Guds navn. Den viser at han som David kaller min Herre, er Messias, som Jehova gjør til konge og prest etter Melkisedeks vis.

King James-oversettelsen gjengir Guds navn med Herren eller Gud, setter den dette navnet med bare store bokstaver, som Herren og Gud i den vanlige betydning.

[Wall Dorf]

ikkesidet skrev (2 timer siden):

www.gudsnavnet.no

Dette sier meg svært lite, annet enn at det er tetagrammet fra gresk τετραγράμματον som  på norsk betyr «de fire bokstaver», og benyttes særlig i jødedommen, men også enkelte ganger blant kristne som betegnelse for egennavnet til Gud JHVH .(Jahve, hebraisk יהוה).
*                         *                           *

Jeg er i grunnen skeptisk til at Gud har et egennavn i og med at Gud bruker pronomenet "oss" en rekke ganger i Bibelen (Eksempel: 1.Mos.3.22: Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss... )

Og med ordene til den greske oversetteren av Sirak's skrifter er jeg ganske sikker på at disse bokstavene betyr noe helt annet!

Sirak's oversetter til gresk informerer om at Jesus som viet sitt liv til studier av loven, profetene og de øvrige skriftene fra fedrene og skaffet seg innsikt i dem, og kjente seg derfor drevet til skrive litt om dannelse og visdom. Slik at de som gjerne vil vinne visdom kunne lese også dette og ha større fremgang ved å leve etter loven.

Oversetteren skriver videre denne anbefalingen i forordet til Sirak: 
Jeg ber dere derfor å lese med velvilje og oppmerksomhet og å bære over med meg dersom jeg til tross for iherdig arbeid med oversettelsen ikke har truffet den rette meningen med enkelte uttrykk. For det som opprinnelig er sagt på hebraisk, mister noe av meningen når det blir oversatt til et annet språk. Det gjelder ikke bare denne boken, men også loven selv og profetene og de øvrige skriftene; de tar seg ganske annerledes ut når man leser dem på grunnspråket.

Disse fire bokstavene kan gjerne være forbokstavene til de fire livsvesnene som sitter foran tronen i Åp.4.6

 

 

[DOKU]

ikkesidet skrev (56 minutter siden):

Da den første oversettelsen til gresk ble utført, kjent som Septuaginta-oversettelsen ( LXX) , fulgte derfor oversetterne den jødiske skikken og fikk de samme erstatningene for Guds navn inn i sin greske oversettelse. Forfatterne av de greske kristne skrifter brukte denne Septuaginta-oversettelsen og de siterte dens greske tekst, som utelot den allmektige Guds virkelige navn. Dette forklarer delvis hvorfor ikke selve navnet forekommer i de kristne greske skrifter.

For eksempel: I vår norske bibel står det i salme 110:1-2: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter. Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion, hersk midt iblant dine fiender.

Men i Amerikansk standard oversettelse gjengis den samme salmen av kong David slik: Jehova sa til min Herre: Sitt de ved min høyre hånd, inntil jeg gjør dine fiender til din fotskammel. Jehova vil sende ut din styrkes stav fra Sion: Hersk midt iblant dine fiender.

På den måten gjør denne siste oversettelsen det av med all forvirring angående meningen fordi den på en redelig måte legger den tilbørlige vekt på Guds navn. Den viser at han som David kaller min Herre, er Messias, som Jehova gjør til konge og prest etter Melkisedeks vis.

King James-oversettelsen gjengir Guds navn med Herren eller Gud, setter den dette navnet med bare store bokstaver, som Herren og Gud i den vanlige betydning.

Du svarer ikke på mitt spørsmål: Hvorfor tror du at LXX spesialbehandlet Guds navn på den måten som de gjorde, at de lot Guds navn bare stå i den greske tekst med fire hebraiske tegn?

Doku