I et av Bergens største museer er nasjonal­romantikken erstattet av nedstøvet ingeniørkunst

[Paal Kvamme]

I et av Bergens største museer er nasjonal­romantikken erstattet av nedstøvet ingeniørkunst

[1P4XZQB7]

Har observert det samme – skal man finne vakker mekanikk, eller i hvert fall komplisert mekanikk, så må man langt tilbake.
 

Mekaniske ildgivningskalkulatorer for krigsskip [YouTube] Prøv be dagens ingeniører komme opp med mekanikk som beregner kvadratroten av påtrykt utslag. Nå skal det sies at denne umiddelbart og med rette bare ville replisere «Hvorfor…?» Under er flytdiagrammet for amerikanernes MkIV elektromekaniske torpedokalkulator:

Faktisk har også elektronikken rukket å bli utsatt for samme problem… fenomen. Man kan få tårer i øynene av å plukke fra hverandre gamle lab-instrument fra e.g. Hewlett-Packard fra 70- og 80-tallet. Den kompetanse datidens ingeniører oppviste i hvordan omgå de iboende defekter og ulinæriteter i elektroniske komponenter, gjennom kløktig kretsdesign, gir meg fortsatt ærefrykt. Eksempelvis HP 5061A [YouTube], verdens første slepbare atomklokke. 

 

Nå til dags skal i stedet alt fikses i SW. Sukk.

 

Elektronikkkompetansen er ikke tapt, men jeg får ikke samme ærefrykten av dagens designere som sitter gjør de samme omgående bevegelser og kompenserende tiltak inne i et ASIC [CAD] design. Uten at jeg med det skal devaluere jobben de gjør – integrerte kretser har aldri vært bedre enn de er nå. Men det er alltid i begynnelsen historien er på det mest spennende, også innen ASIC design. 

Endret 5. mai 2021 av 1P4XZQB7

[Lab Roy]

Vi hadde en slik stensil maskin som dette i foreningen i sin tid (en gang i forrige århundre).

Det var mulig å overføre bilder/tegninger (av grov kvalitet) over på stensiler vhja en elektrisk brenne/skjære kopi-maskin som de hadde på studentsamskipnaden.

.

En gang hadde vi trykk med fire farger (i svart, rødt, blått og brunt) hvor vi hadde en stensil pr farge. Samme ark måtte stensileres/kopieres fire ganger, en gang pr farge. Det fungerte faktisk ganske bra (men mye jobb med bla å rense stensil maskinen mellom hver farge, og noe jobb med innstilling av papirtrauet for å få fargene til ikke å overlappe innbyrdes for mye ved påføring av neste farge). Men det ble faktisk et ganske bra resultat. Vi gjorde dette bare en gang for å slippe utgifter til trykkeri, men da fikk vi samtidig råd til å kjøpe stensilmaskin.

[KalleKanin]

Mange av oss som gikk på skolen for litt tid siden husker nok stensilene fra skolehverdagen.

Arkene var litt varme og hadde en egen lukt når de kom rett fra "trykken".

[OPV]

Artikkelen nevner en utfordring med gammelt utstyr: tilgangen på forbruksmateriell. Når ingen lenger produserer dette, blir produktene til slutt kun museumsgjenstander.

Deler til selve enhetene kan enten hentes fra reservedelsmaskiner eller lages for hånd. Mens forbruksmateriellet krever en lengre industriell produksjonsprosess som blir for dyr å starte opp igjen.

Om interessen er stor nok, finnes det entusiaster som får til ting. The Impossible Project er et godt eksempel. Se https://en.wikipedia.org/wiki/Polaroid_B.V.. Handler om å starte produksjon av Polaroid-film etter at opprinnelig produsent la ned.