SPØRSMÅL OM ANDRE VERDENSKRIG

[Realfags]

Hei, jeg skriver en oppgave om andre verdenskrig. Jeg lurer på følgende:

 

-Hvordan fant totalitære styresett effektive svar på den økonomiske krisen i 1929?

 

-Hvordan bidro vilkårene i Versailles-traktaten til krig?

 

 

[torbjornen]

Det var vel slik at tyskarane vart audmjuka av vilkåra i Versailles-traktaten. Sidan var det hyperinflasjon og dårlege økonomiske tider, noko som er oppskrift på revolusjon eller kaos. Til slutt vart det problem å få styringsdyktige regjeringar, og nasjonalsosialistane tilbydde ein sterk førar. Han rusta opp og fekk folk i arbeid.

Det står mykje om mellomkrigstida her:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tysklands_historie_(1918–1933)

Og her:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tysklands_historie_(1933–1945)

Endret 1. mai 2021 av torbjornen

[Hugo_Hardnuts]

Realfags skrev (På 1.5.2021 den 13.02):

-Hvordan fant totalitære styresett effektive svar på den økonomiske krisen i 1929?

Man kan diskutere hvorvidt de gjorde det, spør du meg. Politisk tilbød man en løsning, fordi man tok kontrollen (dog ikke på legitimt vis) i en situasjon preget av kaos. Dette medførte også at man kunne iverksette tiltak rettet mot å løse den økonomiske krisen. Disse tiltakene var dog ikke noe unikt for de totalitære styresettene. Ser man på tiltakene feks. nazistene innførte, ser man mange likhetstrekk til "The New Deal" fra USA i samme periode, med store statlige prosjekter for å få de økonomiske hjulene i gang igjen. Der nazistene skilte seg ut, var et særlig fokus på opprustning. Og dette var jo ikke bærekraftig økonomisk - man bygget politikken på lånte penger so man antok at man skulle få dekket gjennom erobringer av nye landeområder når krigen man planla skulle komme i gang. Ei heller var tiltakene og økonomisk vekst noe alle de totalitære styresettene klarte å innføre. Mens særlig Tyskland, men også Italia, klarte å ta en del grep rundt de respektive landenes økonomiske situasjon, var dette noe fascistene i Spania ikke maktet. Nå var det en pågående borgerkrig der på 30-tallet, hvor resten av verden kom seg etter depresjonen, men Spania klarte først å komme seg økonomisk utpå 60-tallet, og da fordi man gikk bort fra mange av de fascistiske politiske idealene.

Sitat

-Hvordan bidro vilkårene i Versailles-traktaten til krig?

Den skapte, sammen med depresjonen, et politisk klima (les: kaos) som la til rette for at et totalitært styresett ble attraktivt for ganske mange, og var dermed medvirkende til at de kom til makten. I Italia ga den fascistene et påskudd til å gå til krig, fordi italienerne opplevde å bli snytt for lovnader de hadde fått ila. krigen mtp. landområder som skulle tilfalle dem hvis de allierte vant. Og den ga også nazistene et godt påskudd ettersom Tyskland ble sittende igjen med hele ansvaret for en krig egentlig hele Europa hadde vært med på å starte, både mtp. landområder som måtte avstås (både i Europa og mtp. koloniene) og økonomiske sanksjoner. Dette handlet igjen om en langvarig maktkamp mellom ulike fraksjoner og stater, og man så vel trolig sitt snitt til å prøve sette en endelig sluttstrek på denne ved å eliminere den ene partens evne til krigføring - en null sum-tankegang. Samtidig må man huske at strategien faktisk fungerte når det kom til Østerrike-Ungarn (som opphørte å eksistere som imperium) og Tyrkia (som måtte avstå fra store landområder og krympet voldsomt). Man kan kanskje like gjerne hevde at man ikke gikk langt nok i Versailles ovenfor Tyskland ettersom de fikk lov til å eksistere som én stat og dermed klarte å bygge seg opp igjen til en trussel. Men hva som hadde skjedd hvis, får vi aldri svar på. Det vi i hvert fall vet, er at det å gjøre land som tidligere har vært bitre fiender økonomisk avhengig av hverandre - som var det man gjorde etter 2. vk. med Tyskland og Frankrike gjennom kull- og stålunionen som senere er blitt til EU - har resultert i at det har vært fred i Vest-Europa i historisk lang tid.

[torbjornen]

Dette var ein god analyse.

Når det gjeld Austerrike og det osmanske riket bestod desse av mange ulike nasjonalitetar, og politikken på byrjinga av 1900-talet hadde ei målsetjing om at kvar nasjonalitet skulle ha sin eigen stat. Difor var det heller ikkje like naturleg å splitte opp Tyskland som f.eks. Austerrike-Ungarn og det Osmanske riket. Denne tankegangen legitimerte også tyskarane sitt ynskje i opptakten til 2. verdskrigen om å samle område med tysk befolkning i eitt rike.

Det kan nok også diskuterast kor effektiv denne oppsplittinga i ulike nasjonalstatar har vore for å hindre krig. Midtausten har iallefall vore ei kruttønne sidan. Britane lova vekk Palestina til både jødar og arabarar. Kurdarane fekk aldri sin eigen stat.  Elles hadde ein krigane i det tidlegare Jugoslavia på 90-talet, der gamle konfliktlinjer frå starten av 1. verdskrigen kom opp att på nytt. Krigen byrja som kjent ved at ein serbisk nasjonalist skaut den austerikske kronprinsen under eit besøk til Sarajevo. Så gjorde alliansepolitikken at krigen i løpet av nokre få dagar utvikla seg til ein verdskrig.

Endret 6. mai 2021 av torbjornen

[torbjornen]

Stalin var nok redd for ei oppsplitting av Sovjetunionen. Løysinga vart å tvangsflytte folk og å dra grenselinjene på ein slik måte at det vart vanskelegare å dele opp unionen i nasjonalstatar. I tillegg har folk sidan flytta til andre område av meir naturlege årsaker. Alt dette har medvirka til mange av dei fastlåste konfliktane som har vore etter at Sovjetunionen gjekk i oppløysing.