Noen som har fått med deg diskusjonen i Venstre om borgerlønn?

[lada1]

Jeg ser at Venstre-landsmøtet vil ha forsøk med borgerlønn enkelte steder:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/04/25/venstre-vil-ha-forsok-med-borgerlonn/

Det er tynnt me dinformasjon om dette. Hvordan tenker de?

Tenker man seg en minstelønn som alle i alle mulige situasjoner kan leve av - hvor som helst i landet? Tenker man å kutte ut NAV eller bare redusere behovet for NAV?  Rotevatn sitt argument mot minsteinntekt er at det ikke er et (100 prosent?) alternativ til sosial-stønad. Dette tyder på at noen i Venstre har argumentert for at en minste-inntekt skal erstatte sosial-stønad 100 prosent?

Jeg lurer på om Venstre her kommer med noe politisk lite effektivt/urealistisk - som altså bare blir en flopp. En minste-inntekt kan ikke nå erstatte NAV 100 prosent nå - men redusere behovet for NAV for de mest friske. Det skal gi en følelse av *økt* sosial sikkerhet for de som er rimelig friske. Det skal også være en tilpassning til behovet for mer fleksibilitet i arbeidslivet. Satsen må være akurat stor nok til at man *ser* fordelene og unngår eventuelle ulemper i starten (samfunnet/arbeidslivet trenger jo tid til å tilpasse seg en norm med minste-inntekt). Dvs den må være stor nok til å redusere behovet for sosial-stønad med f.eks. 80 prosent og fjerne behovet for studie-stipend etc.  Det er jo forøvrig urettferdig at enkelte med gode karakterer fra VGS blir gitt gratis studie-plasser og stipend - mens ande ikke får noe. Dette betyr at minste-inntekt-satsen må være 10-12000 kr/mnd - og helst samkjøres med Skatteetaten slik at dette ikke blir noen gave til de som har nok fra før. Da unngår man å ha NAV med i loopen. 

Å få vekk "sosial-stønad" med f.eks. 80 prosent er også et poeng fordi slik dette praktiseres nå så går dette for mye til å betale husleie i kostbare områder for innvandrere som aldri vil få råd til å bo slik ved å betale selv senere. Dagens sosial-hjelp legger opp til at for mange innvandrere får en "diagnose" som uaktuelle for arbeidslivet med de følgene det har. Mer fleksibilitet kan lette inngangen til arbeidslivet.

Endret 27. april 2021 av lada1

[Morromann]

Ifølge konspirasjonsteoretikerne er dette en del av den onde planen som verdenseliten vil tvinge på befolkningen verden over gjennom "coronasvindelen"- å skaffe et nytt føydalsystem hvor "bermen" lever kun på borgerlønn mens det globale adelskapet grafser til seg det som en gang var vårt. Ikke mine ord, det er hva konspifolket sier. Rart da at det kun er småpartier som Venstre og MDG som ønsker dette da; når det er noe den onde verdenseliten vil tvinge på oss?

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Må nok samkjøres på lignende måte som bostøtte om det skal fungere. Husbanken henter informasjon fra Aa registeret. For å beregne hver måned om du tjener lite nok til å kunne få bostøtte. Så etterskuddet er på en måned. Dvs at utbetalingen i mai er vurdert ut fra inntekten du hadde i april.

Det må også legges inn flere kontrollmekanismer for å sørge for at de som ikke trenger dette får det. Kontroll mot formue må legges inn, og akkurat hva grensa skal være der må diskuteres, men Kjell Inge Røkke bør vel ekskluderes. Jeg mener i hvert fall at formuesverdien av primærbolig må unntas i beregningen. For å unngå at noen som bor i egen eid bolig men ellers ikke har nåla i veggen, eller arbeidsinntekt, faller utenfor ordningen. Du har også de som ikke får lønn hver måned, men som fortsatt over ett år har en høy nok lønn til å ekskluderes. Dette gjelder f.eks. mange som jobber i oljeindustrien. Ett eksempel er å kontrollere mot gjennomsnittslønna siste 3/6/12 måneder. At det utbetales og skal inndrives i etterkant mot f.eks. skatteoppgjøret tror jeg blir lite hensiktsmessig. Der kan mange ende opp i økonomiske problemer, om de skulle få en stor restskatt som må betales til staten. Og det kan verken være ønskelig, eller målet med borgerlønn.

Men er noe skepsis til borgerlønn. Men jeg mener definitivt at økonomisk sosialhjelp må gjennom en reform. 

Endret 27. april 2021 av Kron

[Red Frostraven]

Samboeren min sin jobb hadde i en prøveperiode 6-timers arbeidsdag.

Det var en suksess.
Mindre sykefravær, samme mengde arbeid ble gjort.

Det eneste argumentet for å ikke beholde ordningen var mangel på tilstedeværelse -- som i seg selv er et tulleargument.

...ordningen ble fjernet og returnerte ikke.
Lederene hadde ikke tro på at resultatene kom til å fortsette.

...

Borgerlønn må innføres trinnvis og over generasjoner for å ikke gjøre enkelte folk redde og skape unødvendig motstand og konflikt.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

lada1 skrev (4 timer siden):

Jeg ser at Venstre-landsmøtet vil ha forsøk med borgerlønn enkelte steder:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/04/25/venstre-vil-ha-forsok-med-borgerlonn/

Det er tynnt me dinformasjon om dette. Hvordan tenker de?

Tenker man seg en minstelønn som alle i alle mulige situasjoner kan leve av - hvor som helst i landet? Tenker man å kutte ut NAV eller bare redusere behovet for NAV?  Rotevatn sitt argument mot minsteinntekt er at det ikke er et (100 prosent?) alternativ til sosial-stønad. Dette tyder på at noen i Venstre har argumentert for at en minste-inntekt skal erstatte sosial-stønad 100 prosent?

Jeg lurer på om Venstre her kommer med noe politisk lite effektivt/urealistisk - som altså bare blir en flopp. En minste-inntekt kan ikke nå erstatte NAV 100 prosent nå - men redusere behovet for NAV for de mest friske. Det skal gi en følelse av *økt* sosial sikkerhet for de som er rimelig friske. Det skal også være en tilpassning til behovet for mer fleksibilitet i arbeidslivet. Satsen må være akurat stor nok til at man *ser* fordelene og unngår eventuelle ulemper i starten (samfunnet/arbeidslivet trenger jo tid til å tilpasse seg en norm med minste-inntekt). Dvs den må være stor nok til å redusere behovet for sosial-stønad med f.eks. 80 prosent og fjerne behovet for studie-stipend etc.  Det er jo forøvrig urettferdig at enkelte med gode karakterer fra VGS blir gitt gratis studie-plasser og stipend - mens ande ikke får noe. Dette betyr at minste-inntekt-satsen må være 10-12000 kr/mnd - og helst samkjøres med Skatteetaten slik at dette ikke blir noen gave til de som har nok fra før. Da unngår man å ha NAV med i loopen. 

Å få vekk "sosial-stønad" med f.eks. 80 prosent er også et poeng fordi slik dette praktiseres nå så går dette for mye til å betale husleie i kostbare områder for innvandrere som aldri vil få råd til å bo slik ved å betale selv senere. Dagens sosial-hjelp legger opp til at for mange innvandrere får en "diagnose" som uaktuelle for arbeidslivet med de følgene det har. Mer fleksibilitet kan lette inngangen til arbeidslivet.

Skjønner problemstillingen din der. Men samtidig så blir dette en mer helhetlig politikk. Skal de med tilhørighet jages ut av ett område fordi det har blitt for dyrt å bo der? Med den politikken skaper man store kontraster mellom boområder i en by, og er dårlig integreringspolitikk. Det er vel hovedsakelig Oslo som har denne utfordringen, men er til stede i andre byer også. Å stue alle innvandrere på sosialhjelp i en del av byen er en svært dårlig løsning. Det skaper ofte svært store problemer for denne bydelen. 

Det finnes også en løsning. Kommunale boliger. Som kan ha en rimeligere leiepris for å hjelpe de som ikke har mulighet til å leie selv i ett dyrt boområde/by. For store familier med mange barn kan det bli voldsomt dyrt å leie i privatmarkedet, er da utgangspunktet sosialhjelp så blir det ett vanskelig dilemma. Men her må vi innse at ordningen økonomisk sosialhjelp er dårlig, og ikke har den tiltenkte midlertidigheten ved seg. Med rimeligere kommunal bolig er det heller ikke noe i veien for at de kan bli bedre stilt ved å velge jobb fremfor å få økonomisk sosialhjelp. Alternativt kunne man tenke seg at sosialhjelpen ikke ble redusert krone for krone når ett familiemedlem får en jobb, for å faktisk gi ett insentiv. For slike tilfeller hvor det ikke lønner seg å jobbe på grunn av økonomisk sosialhjelp må man til livs.

Endret 27. april 2021 av Kron

[Baranladion]

Red Frostraven skrev (12 minutter siden):

Samboeren min sin jobb hadde i en prøveperiode 6-timers arbeidsdag.

Det var en suksess.
Mindre sykefravær, samme mengde arbeid ble gjort.

Det eneste argumentet for å ikke beholde ordningen var mangel på tilstedeværelse -- som i seg selv er et tulleargument.

...ordningen ble fjernet og returnerte ikke.
Lederene hadde ikke tro på at resultatene kom til å fortsette.

...

Borgerlønn må innføres trinnvis og over generasjoner for å ikke gjøre enkelte folk redde og skape unødvendig motstand og konflikt.

Ja, i enkelte yrker, så kan man fint klare jobben sin ved å jobbe effektivt i 6 timer, kontra å jobbe litt mindre effektivt (kaffepauser, røykepauser, prating i gangene osv), men i større skala så er det vel en utfordring? feks ved sykehus, og andre steder som krever kontiunerlig høy bemanning?  Det kan føre til et større behov for arbeidere, men vil også bety at disse må ha en utdanning. I tillegg så er ikke arbeidsledigheten særlig høy. 

Over tid, kanskje ikke en så dum tanke, men vil det ikke føre til dårligere vilkår for gjengen på gulvet? De vil få færre timer, men man sprer pengene til flere folk, om igjen kan føre til et negativt press på lønninger? 

Altså, skal folk i "24 timersbedrifter" jobbe 25% mindre så må noen dekke disse 25% også, og slike yrker er det jo mange av. 

Endret 27. april 2021 av Baranladion

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Red Frostraven skrev (2 timer siden):

Samboeren min sin jobb hadde i en prøveperiode 6-timers arbeidsdag.

Det var en suksess.
Mindre sykefravær, samme mengde arbeid ble gjort.

Det eneste argumentet for å ikke beholde ordningen var mangel på tilstedeværelse -- som i seg selv er et tulleargument.

...ordningen ble fjernet og returnerte ikke.
Lederene hadde ikke tro på at resultatene kom til å fortsette.

...

Borgerlønn må innføres trinnvis og over generasjoner for å ikke gjøre enkelte folk redde og skape unødvendig motstand og konflikt.

Kan kanskje fungere i noen yrker. Men i jobben jeg har, ville jeg fått gjort mindre med færre arbeidstimer. Og det måtte ha blitt ansatt flere for å holde liv i driften den tiden jeg og mine kolleger skulle ha gått ned i timeantall.

Mye av verden har 12 timers dager og 6 dagers uke. Vi har sikkert allerede verdens beste arbeidsforhold.

Kostnaden ved å innføre 6-timers arbeidsdag ville vært stor. Og jeg er helt i mot dette per dags dato. Det blir også svært umusikalskt med tanke på arbeidsforhold i resten av verden. Og vi kan ikke distansere oss fra dette da det meste av hva vi forbruker av ting kommer fra resten av verden. Vi blir allerede sett på av mange som ett selvopptatt og bortskjemt land. Det bilde verden har av nordmenn bare forsterkes negativt med ting som dette, og med rette etter min mening. Globale arbeidsforhold er også sterkt knyttet til vårt eget økosystem og velstand i at nesten alt vi forbruker av varer er produsert i andre land. Så vi kan kjøpe telefoner og luksusvarer billig, fordi arbeidsforholdene der det er produsert er noe helt annet enn her. I noen land er det eksempler på barnearbeid og 14-16 timers arbeidsdager 6-7 dager i uka, ofte kombinert med altfor lav lønn. Dette er moderne slaveri. Og der ligger det en dobbeltstandard, som jeg ikke synes skal bli større enn hva den er. Hadde vi hatt anstendighet så skulle vi skattelagt disse varene tilsvarende hva det ville kostet å produsere med norske arbeidsforhold, og så øremerket denne skatten til bistand. Så kunne man hatt en godkjenningsordning for å slippe denne tilleggsskatten, som ville gitt ett insentiv for at produsenten ryddet opp i forholdene. Det ville vakt stor oppsikt internasjonalt. Men de fleste nordmenn er ikke opptatt av akkurat dette, vi er mest opptatt av at vi skal kunne fortsette å velte oss i billig luksus, og kunne kjøpe så mye vi bare kan. Ikke bærekraftig i en global skala i det hele tatt. Hadde alle verdens mennesker levd som oss hadde klimaet allerede vært for sent å redde. Likevel så ser mange av nordmenn seg selv som klimaforkjempere. Når vi er blant de 1-5% verste i verden på dette. Ganske utrolig hele greia egentlig.

Absolutt en del av problemet selv, selv om jeg langt fra er noen versting. Men jeg ser i hvert fall egen rolle i det, i motsetning til veldig mange andre. MDG medlemmer som skal ha den nyeste telefonen hvert år for eksempel er bare en svært dårlig spøk.

Mange vil tenke seg om en del ganger før de åpner en fabrikk i ett land med 6 timers dag. Det er etter min mening så mye annet vi heller burde gjøre noe med først.

Endret 27. april 2021 av Kron

[lada1]

Men hva tenker de i *Venstre* angående borgerlønn (eller inntekts-gulv). Skal det erstatte *all* sosial-stønad - eller skal det bare begrense behovet for sosial-stønad med f.eks. 80 prosent? *Det* er et springende punkt her. Poenget er forøvrig å gjøre livet bedre for de fleste uten at det koster for mye og slik at en tilpasser seg nye utfordringer i arbeidslivet.

Skal  et inntektsgulv erstatte *all* sosial-stønad så blir satsen for høy og det hele blir politisk urealistisk/uinteressant de kommende 20 åra. Kontroversiell politisk markering og symbol-snakk er ikke jeg interessert i.

Merk også at sosial-stønad i dag gir rom for lettvint saksbehandling og det kan være mye å hente via korrupsjon. Har forstått at man sliter med slikt i Sverige. Det er mindre fare for korrupsjon innen skattevesenet som kan spille en rolle i denne sammenhengen.

Endret 27. april 2021 av lada1

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

lada1 skrev (19 minutter siden):

Men hva tenker de i *Venstre* angående borgerlønn (eller inntekts-gulv). Skal det erstatte *all* sosial-stønad - eller begrense behovet for det med f.eks. 80 prosent? *Det* er et springende punkt her. Og poenget er å gjøre livet bedre for de fleste uten at det koster for mye og slik at en tilpasser seg nye utfordringer i arbeidslivet.

Skal det et inntektsgulv erstatte *all* sosial-stønad så blir satsen for høy og det hele blir politisk urealistisk/uinteressant de kommende 20 åra.

Merk også at sosial-stønad i dag gir rom for lettvint saksbehandling og det kan være mye å hente via korrupsjon. Har forstått at man sliter med slikt i Sverige.

Det kan ikke erstatte all økonomisk sosial hjelp. Det er ikke mulig uten å legge borgerlønn på ett altfor høyt nivå. Og det ville blitt for dyrt igjen. Har du en aleneforelder med 4 barn sier det seg selv at 10-12 tusen ikke er nok. Så det må bestå ett tilbud om å søke supplerende økonomisk sosialhjelp.

For mottaker av økonomisk sosialhjelp er det langt fra lettvint med saksbehandlingen. Det er så tungrodd byråkrati som man kommer, og noe som må gjentas hver fjerde måned. Lange behandlingstider, og ett NAV som er på sitt absolutt verste. Alle kommuner har sin egen måte å gjøre det på, så du kan ha flaks eller uflaks alt etter hvilken kommune du oppholder deg i når du søker. Systemet er så ille at det gjør syke og vanskeligstilte mennesker enda dårligere. Økonomisk sosialhjelp er ekspresstoget til uførepensjon. Det er nødvendig med reform.

Det burde være statlig, for kommunene har ikke vist at de kan ha ansvaret for jobben. Det burde være like lett å søke på som bostøtte. Og med en slik løsning hadde du også frigjort mange ressurser på det lokale NAV-kontoret til å gi bedre oppfølging av den enkelte. 

Endret 27. april 2021 av Kron

[Sampson]

Er det blitt slik i politikken nå at jo mindre relevant et parti er - jo mer mediaomtale og presse får de? V, MDG, SV er kraftig overrepresentert sammenlignet med hvor lav oppslutning de har. https://www.nrk.no/vestland/nrk-maling_-venstre-mister-6-av-8-mandat_-mdg-slit-utanfor-oslo-omradet-1.15466651

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Sampson skrev (8 minutter siden):

Er det blitt slik i politikken nå at jo mindre relevant et parti er - jo mer mediaomtale og presse får de? V, MDG, SV er kraftig overrepresentert sammenlignet med hvor lav oppslutning de har. https://www.nrk.no/vestland/nrk-maling_-venstre-mister-6-av-8-mandat_-mdg-slit-utanfor-oslo-omradet-1.15466651

Det er slik på stortinget også med utjevningsmandater. Det er viktig å slippe mindre partier frem for å sikre at alle grupper blir hørt, uansett om de tilhører en stor eller liten gruppe. Dette er for å motvirke at flertallet for lett skal kunne overkjøre mindretallet. (Flertallets tyranni)

Jeg mener det blir bedre demokrati av dette.

Endret 27. april 2021 av Kron

[Baranladion]

Jeg skjønner ikke tanken eller hensikten med det. Er det for å heve de som allerede går på trygd til ett bedre nivå, og erstatte all trygd med en flat sum? utjevne forskjeller mellom de fattige og de som er mer bemidlede?

 Hva gjør man med de som er lavtlønnende som  tjener under borgerlønnssummen. skal de få toppet lønna si med borgerlønn? 

Må bli uhorvelig dyrt med borgerlønn, uten at jeg ser verdiskapningen i det. Folk som allerede sitter greit i det, kunne jo bare "førtidspensjonert" seg og levd på borgerlønnen. 

Jeg tenker det er mye bedre å justere på det velferdssystemet vi har idag, selvom det skulle innebære noe høyere skatter.

 

 

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Baranladion skrev (57 minutter siden):

Jeg skjønner ikke tanken eller hensikten med det. Er det for å heve de som allerede går på trygd til ett bedre nivå, og erstatte all trygd med en flat sum? utjevne forskjeller mellom de fattige og de som er mer bemidlede?

 Hva gjør man med de som er lavtlønnende som  tjener under borgerlønnssummen. skal de få toppet lønna si med borgerlønn? 

Må bli uhorvelig dyrt med borgerlønn, uten at jeg ser verdiskapningen i det. Folk som allerede sitter greit i det, kunne jo bare "førtidspensjonert" seg og levd på borgerlønnen. 

Jeg tenker det er mye bedre å justere på det velferdssystemet vi har idag, selvom det skulle innebære noe høyere skatter.

 

 

Nei, det er ikke for de som har en langvarig og trygg trygd fra før.

Tjener man opp til ett visst nivå så faller borgerlønn bort. Er lønnen lavere enn denne grensen blir man toppet opp med borgerlønn. For å ha insentivet til å velge arbeid kan ikke lønn redusere borgerlønn krone for krone. Da ville mange velge å ikke jobbe når det ikke er en økonomisk fordel i det. La oss si borgerlønn havner på 10000,-. Du kan tjene la oss si 4000,- i måneden uten at borgerlønn blir redusert. Så du har insentivet til å ta småjobber før du lander den større stillingen du kanskje ønsker på sikt. Kanskje lønn over 4000,- begynner å redusere borgerlønn gradvis. Men fortsatt ikke bortfaller helt før du f.eks har en inntekt på 20000,- i måneden. Bare eksempel tall, men jeg tenker noe slikt.

Jeg mener også at borgerlønn må behovsprøves etter formue også. Du sier de som sitter greit i det bare kan førtidspensjonere seg. Om du mener at noen har stor formue og mye penger på konto mener jeg også at det bør være en grense der for hvor mye formue du kan ha. Minus formuesverdi primærbolig etter min mening.

Det gjør jo at de som ender opp med å få borgerlønn er lavtlønnede og arbeidsløse uten andre rettigheter. De arbeidsløse uten andre rettigheter må i dag søke om økonomisk sosial hjelp. Men det er en dårlig, skambelagt, stigmatiserende og tungrodd ordning, og er svært belastende å være i. Vanskelig å jobbe seg ut av en slik situasjon, og man blir egentlig bare sykere og mer ut av stand til å få orden på livet sitt. Borgerlønn kunne gitt denne gruppen bedre forutsetninger for å komme seg ut i arbeid, og egentlig bare økt livskvaliteten betraktelig. NAVs rolle ovenfor denne gruppen er ikke lenger økonomisk bistand, men bistand i veien videre til jobb. Som de også vil ha flere ressurser til, fordi mange på NAV nå er frigjorte fra sine arbeidsoppgaver i forhold til økonomisk sosialhjelp.

Så er det jo de lavtlønnede. Enten fordi de har en jobb som betaler dårlig, eller at de har en lav stillingsprosent. Kanskje en kombinasjon. Borgerlønn ville kunne gi en fallskjerm som sikrer at man har ett visst nivå å leve for uten å måtte gå igjennom de tingene jeg skrev om i forrige avsnitt. Mindre bekymring og ett godt utgangspunkt for å jobbe mot bedre jobber og høyere stillingsprosenter.

Så er det jo også ett spørsmål om hvordan vi skal gjøre det med tanke på utdanning. Skal lånekassen avvikles og erstattes av borgerlønn? Eller skal borgerlønn falle bort om man studerer. Der er jeg litt usikker.

Dette er hva jeg mener om borgerlønn. Vet ikke om alt er likt som hvordan Venstre ønsker det. 

[lada1]

45 minutes ago, Kron said:

Jeg mener også at borgerlønn må behovsprøves etter formue også. Du sier de som sitter greit i det bare kan førtidspensjonere seg. Om du mener at noen har stor formue og mye penger på konto mener jeg også at det bør være en grense der for hvor mye formue du kan ha. Minus formuesverdi primærbolig etter min mening.

Dette kan være et spørsmål om *skatteregler* - fint om en unngår det belastende begrepet "behovsprøving". Er et nedre inntektsgulv bare for fattige - så vil de rike stemme det ned. Da har man tapt. Smart å være politisk smart 🙂  De rike kan se på nedre inntekt-gulv som en (for)sikring for seg og sine. En resurs som muliggjør satsing.

Endret 27. april 2021 av lada1

[lada1]

2 hours ago, Baranladion said:

 Hva gjør man med de som er lavtlønnende som  tjener under borgerlønnssummen. skal de få toppet lønna si med borgerlønn? 

Mange av fattigste har på en måte allerede "borgerlønn" - uten mye krav om bevisførsel av behov. Assylsøkere f.eks. - en slik familie kan få utbetalt f.eks. tilsvarende lønn på 5-700.000 kr/år.  Husleie for sentral enbolig dekket etc. Bare et eksempel.

Endret 27. april 2021 av lada1

[WiiBoy]

Hovedargumentet for borgerlønn, er at de "enkle" jobbene står for fall. 

I relativt nær fremtid vil vi få langt mer automatisert handel, både via netthandel og via ubetjente butikker/kasser. Handelsnæringen sysselsetter mange personer, som ikke automatisk kan gå over i andre yrker som krever utdanning.

Dersom selvkjørende enheter kommer innen transport, en teknologi som nesten er bra nok allerede, så er  det nok en stor gruppe arbeidere som ikke automatisk kan gå over i andre yrker som krever utdanning.

Dersom alle disse menneskene går uten inntekt, så vil vi få et massivt klasseskille i samfunnet. Store klasseskiller fører til opprør, kriminalitet og revolusjoner. 

Jeg kan derfor ikke se for meg en fremtid der ikke borgerlønn og sekstimersdager er en viktig del av samfunnsstrukturen.  

[lada1]

3 hours ago, WiiBoy said:

Hovedargumentet for borgerlønn, er at de "enkle" jobbene står for fall. 

Mindre "enkle" jobber ville lettere stå for fall dersom de som hadde dem var mer marginale i samfunnet. Makta råder. Undervisning/skole og sertifisering av kompetanse kan rasjonaliseres mye. Som et eksempel.

Og et annet argument er behov for fleksibilitet i arbeidslivet kombinert med sosial sikkerhet og et bedre liv.

Endret 27. april 2021 av lada1

[lada1]

Men hva mener egentig partiet Venstre?

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

lada1 skrev (27 minutter siden):

Men hva mener egentig partiet Venstre?

De ønsker en prøveordning av borgerlønn i noen utvalgte kommuner. Og de vil utrede borgerlønn etter erfaringer andre land har gjort seg med borgerlønn. Hvilke land de mener da kommer ikke så klart frem.

Det er ikke så mange spesifikke detaljer rundt dette enda som jeg kan finne. Det ligger nok i at Venstre ønsker en grundig utredning før det vil bli klart

Du kan ellers lese litt mer om det her https://www.venstre.no/tema/teknologi/det-nye-arbeidslivet/

Endret 27. april 2021 av Kron

[lada1]

22 hours ago, Kron said:

De ønsker en prøveordning av borgerlønn i noen utvalgte kommuner. Og de vil utrede borgerlønn etter erfaringer andre land har gjort seg med borgerlønn. Hvilke land de mener da kommer ikke så klart frem.

Det er ikke så mange spesifikke detaljer rundt dette enda som jeg kan finne. Det ligger nok i at Venstre ønsker en grundig utredning før det vil bli klart

Du kan ellers lese litt mer om det her https://www.venstre.no/tema/teknologi/det-nye-arbeidslivet/

Det var da noe. Mitt håper er at de bruker sin politiske kløkt i denne sammenheng og ikke faller inn i noe lettvint noe. Billige slagord har vi nok av fra før 🙂 Dersom jeg skulle delta i debatten som de inviterer til, så mener jeg at det er viktig at de bruker den riktige terminologien her. Kanskje bør en ikke kalle det "borgerlønn". Og det er viktig at en ikke assosierer ordningen med "trygd forbeholdt de de fattige".  Dette skaper motstand blant de rike.

Ordningen må være universiell. Samtidig bør det ikke selges inn som en "unødvendig gave" (som også de rike får).  Slikt skaper motstand hos mange. Kompromisset blir da at Skatteetaten/skattereglene *erstatter* eventuell behov for "behovsprøving" som mange vil kunne skrike opp om.

Mange - inkludert de i AP - vil vel sikkert ha egne "fattigfolk-ordninger" og prøve å ødelegge det universielle preget til en ordning med universiellt nedre inntektsgulv fordi dette kan bli sett på som en trussel mot fagbevegelsen.  Dette kan bli en utfordring/felle.

Den økonomiske overklassen er vant til å tenke skatt, så hele ordningen med nedre inntektsgulv ville vel gli lettest inn der dersom det ble sett på som en enkel justering av skattereglene.

Og så har vi EU da. Ordningen må selvsagt gjelde hele EU. Så her blir det uansett å tenke små satser (10.000 kr/mnd ?) som erstatter sosial-hjelp for ganske mange - men som er i sitt vesen veldig forskjellig da NAV ikke er med i loopen og en kan arbeide fritt og altså ikke bli tatt som kriminell om en jobber samtidig 🙂  Dagens ordninger inviterer til mye juks og irrasjonelle tilpasninger som en kan slippe unna.

Endret 28. april 2021 av lada1