Forslag fra regjeringen: Du skal betale for videreutdanning selv

[Hanhijnn]

PingEnt skrev (14 timer siden):

Ja, men folk som vil ta en vanlig mastergrad som etterutdanning kan fortsatt gjøre det gratis og da kjempe om samme studieplasser som vanlige studenter. Det er først når en går for den tilrettelagte masteren/bacheloren at en betaler, men da kjemper en uansett ikke om studieplasser for vanlige studenter.

Det kan være det vil bidra til å legge mer press på de vanlige kursene siden de er gratis. 

Skal samfunnet tilpasse seg utdanningsinstitusjonene, eller skal utdanningsinstitusjonene tilpasse seg samfunnets behov?

[OlavEH]

PingEnt skrev (På 27.4.2021 den 11.17):

Mja, et forsiktig estimat sier 133 milliarder. Men alle som har fulgt offentlige prosjekter vet at en nok må gange med minst pi for å få et riktig estimat. Tror tau*133 milliarder NOK er mer realistisk.

De fleste offentlige byggeprosjekter går ikke med store overskridelser. De få man leser om i media utgjør kun en mindre andel av de mange store offentlige byggeprosjektene. De fleste går omtrent på, litt over eller litt under budsjett. Og for noen kan man faktisk gå ganske godt under budsjett. Det man leser om i avisene er imidlertid de som går med budsjettsprekker. Da bør man ikke gjøre den logiske feilslutningen å anta at det betyr at alle prosjekter går med overskridelser.

Ang Nord-Norgebanen er jeg forøvrig ganske sikker at den aldri i verden er samfunnsøkonomisk lønnsom og kommer til å bli bygget, uansett om den koster 100 mrd, 133 mrd eller 200 mrd. Altfor lite trafikkgrunnlag.

[OlavEH]

Snowleopard skrev (På 26.4.2021 den 16.52):

Forslaget synes jeg derfor er dårlig, slik det står nå. Det kan dog bedres ved at man ser på nivået av etterutdanningene, da jeg mener man ikke kan se på alle typer etter/videreutdanning under ett. Spesialstudier og studier på høyere nivå (doktorgrader f.eks.) som det er stor grad av sannsynlighet for at det er noe bedriftene er velvillige til å betale for, men hvor få studenter er villige til å selv betale for, kan selvsagt være lurt å ta betalt noe egenandel for.

Og så kan mer grunnleggende studier fortsatt være "gratis", og dekkes av tilskudd fra Staten studiestedet får "betalt" for antall beståtte kandidater. Det øker dermed incitamentet for å gi et godt tilbud og god veiledning og støtte underveis, da studenter som ikke består eksamene, blir en kostnad for studiestedet. Med nasjonale krav til hva som kreves for å få bestått, kan man redusere sjansen for at studiestedene senker kvalitet og/eller krav for å gjennom studenter som ellers ville slitt med å klare studiet..

Jeg har drevet og tatt fag med ujevne mellomrom siden jeg ble ferdigutdannet siv.ing, og ser at dette med etter- og videreutdanning kan forbedres kraftig. De fagene som tilbys spesifikt som tilrettelagt videreutdanning fraved  seksjonene høgskoler og universiteter som driver spesifikt med dette er både lite relevante (for mitt fagområde iallfall) og dyre. Det er mye generiske fag innenfor prosjektledelse, risiko, etc., og lite mer fagspesifikke kurs. Jeg har dermed flere ganger endt opp med å ta "ordinære" universitetsfag i stedet (primært på NTNU og et par ganger andre steder). Disse er imidlertid lite lagt opp for folk som er i arbeid, og samtidig ofte ganske teoretiske. Det er imidlertid ganske billig.

Et problem med de spesifikke videreutdanningstilbudene i dag er at de i utgangspunktet ikke kan gjenbruke elementer fra ordinære fag, men egentlig skal lage videreutdanningsfaget helt fra scratch. Det medfører ofte mye arbeid og at det blir dyrt. Spesifikke fag for videreutdanning er langt unna å være gratis i dag. Koster jo ofte 15-20000 og oppover.

Det nye forslaget som nå er lagt frem ser dermed ut til å rette på dette. Det blir enklere og billigere for universitetene å utvikle fag for videreutdanning dersom de iallfall kan gjenbruke deler av materiell og pensum fra ordinære fag. Dette er noe jeg også har etterlyst en god stund.

Spørsmålet er hva dette om at de nå skal kunne ta betaling betyr? De tar jo seg allerede ganske godt betalt i dag. Er det slik at du skal måtte betale dersom du melder deg opp som ordinær student og tar et helt vanlig fag? Og ikke et spesifikt videreutdanningsfag? Om det er tilfellet, virker det som at regjeringens forslag kan gjøre det dyrere og vanskeligere å ta ordinære universitetsfag, men at det kan bli billigere (og kanskje et bedre tilbud) å ta spesifikke videreutdanningsfag. 

Det jeg dog savner er forslag som kan gi bedrifter mer incentiver for å sende sine ansatte til å ta videreutdanning. Jeg kunne tenkt meg en skattefradragsordning på dette.

Endret 29. april 2021 av OlavEH

[OlavEH]

PingEnt skrev (15 timer siden):

Det er først når en går for den tilrettelagte masteren/bacheloren at en betaler, men da kjemper en uansett ikke om studieplasser for vanlige studenter.

Slike mastere er jo som regel også grisedyre i dag. Omtrent all tilrettelagt etter- og videreutdanning, både enkeltfag og hele grader, jeg har sett koster mye. Iallfall de fagene som kan være aktuelle for ingeniører. Det inkluderer også tilstøtende fag innen f.eks økonomi. 

Endret 29. april 2021 av OlavEH

[Gjest Slettet+5132]

46 minutes ago, Hanhijnn said:

Skal samfunnet tilpasse seg utdanningsinstitusjonene, eller skal utdanningsinstitusjonene tilpasse seg samfunnets behov?

Jeg vil at utdanningene skal bli mer fleksible, men jeg synes det er galt om de som har en mindre fleksibel hverdag skal betale når de som har en fleksibel hverdag ikke må det. Det handler om å tilrettelegge mer for etterutdanning, inkludert å ikke ta masse penger for det.

[Hanhijnn]

PingEnt skrev (1 time siden):

Jeg vil at utdanningene skal bli mer fleksible, men jeg synes det er galt om de som har en mindre fleksibel hverdag skal betale når de som har en fleksibel hverdag ikke må det. Det handler om å tilrettelegge mer for etterutdanning, inkludert å ikke ta masse penger for det.

Da er vi egentlig ganske enige.

[5CJ56A5D]

OlavEH skrev (2 timer siden):

De fleste offentlige byggeprosjekter går ikke med store overskridelser. De få man leser om i media utgjør kun en mindre andel av de mange store offentlige byggeprosjektene. De fleste går omtrent på, litt over eller litt under budsjett. Og for noen kan man faktisk gå ganske godt under budsjett. Det man leser om i avisene er imidlertid de som går med budsjettsprekker. Da bør man ikke gjøre den logiske feilslutningen å anta at det betyr at alle prosjekter går med overskridelser.

Ang Nord-Norgebanen er jeg forøvrig ganske sikker at den aldri i verden er samfunnsøkonomisk lønnsom og kommer til å bli bygget, uansett om den koster 100 mrd, 133 mrd eller 200 mrd. Altfor lite trafikkgrunnlag.

Fra Nordkjosbotn til Kautokeino er det kun et par hundre kilometer i luftlinje, og ifra Kautokeino til Nikel eller Murmansk er det kun ca 500 km . Murmansk er jo en millionby. Om man forlenger til Murmansk etterhvert så vi jo jo trafikgrunnlaget bli enormt. Men selv uten det så vil banen bli en turistattraksjon med et mye større trafikkgrunnlag enn pessimistene ser for seg.

[OlavEH]

5CJ56A5D skrev (3 minutter siden):

Fra Nordkjosbotn til Kautokeino er det kun et par hundre kilometer i luftlinje, og ifra Kautokeino til Nikel eller Murmansk er det kun ca 500 km . Murmansk er jo en millionby. Om man forlenger til Murmansk etterhvert så vi jo jo trafikgrunnlaget bli enormt. Men selv uten det så vil banen bli en turistattraksjon med et mye større trafikkgrunnlag enn pessimistene ser for seg.

Det er ikke turister som gir trafikkgrunnlaget for jernbane. Det er daglig lokal-/regionaltrafikk som gir skikkelig trafikkgrunnlag for jernbane. Nord-Norge bør få en skikkelig opprustning av hovedveiene, mens pengene på jernbane bør brukes rundt de større byene hvor trafikkgrunnlaget er markant mye større.

[5CJ56A5D]

OlavEH skrev (44 minutter siden):

Det er ikke turister som gir trafikkgrunnlaget for jernbane. Det er daglig lokal-/regionaltrafikk som gir skikkelig trafikkgrunnlag for jernbane. Nord-Norge bør få en skikkelig opprustning av hovedveiene, mens pengene på jernbane bør brukes rundt de større byene hvor trafikkgrunnlaget er markant mye større.

Men turisme er en viktig økonomisk faktor for resten av næringslivet i en region. Så ingenting kan sees isolert. Mye tungtrafikk kan flyttes fra veinettet til jernbane. Hele regnestykket må taes med i betraktningen. Uansett så var eksemplet brukt for å billedgjøre regjeringens idiotiske økonomiske prioriteringer som f.eks å fjerne støtten til videregående utdanning, samtidig som de sender 282 milliarder rett ut av vinduet pluss omtrent samme beløp på å hjelpe flyktninger i Norge istedetfor i nærområdene. 

[OlavEH]

5CJ56A5D skrev (1 time siden):

Men turisme er en viktig økonomisk faktor for resten av næringslivet i en region. Så ingenting kan sees isolert. Mye tungtrafikk kan flyttes fra veinettet til jernbane. Hele regnestykket må taes med i betraktningen. Uansett så var eksemplet brukt for å billedgjøre regjeringens idiotiske økonomiske prioriteringer som f.eks å fjerne støtten til videregående utdanning, samtidig som de sender 282 milliarder rett ut av vinduet pluss omtrent samme beløp på å hjelpe flyktninger i Norge istedetfor i nærområdene. 

En artikkel skrevet av Espen Teigen. Og med uttalelser fra Norges i særklasse mest usmakelige politiker, Tybring Gjedde. Den skal man tro 100 % på ja.......

Jeg tror forøvrig at bruken av bistandspenger kan bli klart bedre, men det er ikke det samme som at ingenting av disse midlene ikke kommer til nytte.