Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Fikk spørsmål om jeg hadde livsforsikring da jeg ble syk


Gjest 44172...bc6

Anbefalte innlegg

Hvis man ga beskjed på en pen måte så er det ingen grunn til å ta det ille opp. Hvis man var ufin i svaret så er det vel noen som er litt fintfølende.

Det hadde aldri falt meg inn å spørre mine svigerforeldre om de har ordnet med livsforsikring og den slags. Det hadde jeg overlatt til min evt. kone/samboer.

Når det er sagt vil jeg si det er veldig lite taktfult at det er sviger som stiller spørsmålet og ikke ens eget barn med mindre man har et ekstremt tett forhold noe det ikke virker som. Ergo forstår jeg reaksjonen din.

Men du har jo de som også ikke tåler spørsmålet fra sine egne barn.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 44172...bc6 skrev (47 minutter siden):

Du har rett i det. Jeg frykter spørsmålet var i verste mening. Klart jeg vil kun det beste for min datter, og er vel kanskje litt for "mye på vakt" Jeg har bare 1 barn, og vil sørge for hun har det økonomisk godt. 

Anonymous poster hash: 44172...bc6

Eg vil også gjerne legge til at spørsmålet kan ha vært meint som eit godt råd.

Det kan fortsatt være tid til å vurdere å teikne forsikring om du ikkje har det. Dersom du har blitt friskmeldt etter å ha blitt undersøkt eller du har blitt utreda for alvorleg sjukdom utan funn så kan det fortsatt være mulig å teikne livsforsikring. Har du fått ei diagnose så kan du ikkje lenger forsikre deg mot den sjukdommen, men du kan likevel forsikre deg mot andre sjukdommar.
Det er heilt vanleg at ein ikkje startar å tenke på slike ting før ein plutseleg står oppe i ein situasjon.

Om du er så heldig at det går bra med deg så bør du vurdere om ei livsforsikring er nødevendig for å sikre din datter økonomisk tryggheit i tilfelle du skulle bli sjuk igjen.
Eigentleg burde alle tenke på dette langt tidlegare sjølv om det er eit lite lystig tema å diskutere. I alle fall ved alle endringar av livssituasjon enten det er å flytte inn hos ein sambuar, at ein får barn, at ein skiller seg, osv så burde ein ta ei runde med å vurdere sine forsikringar.
Alle som har forsørgaransvar bør ha livsforsikring for å kunne fortsette å forsørge også etter sin død. Alle burde eigentleg hatt uføreforsikring for å kunne oppretthalde sin levestandard også om ein blir langvarig sjuk. Tilsvarande kan også forsikringsbehovet endre seg, har ein ingen å forsørge så er det kanskje ikkje vits i livsforsikring lengre. Nærmar ein seg pensjonsalderen så er det kanskje mindre aktuelt å betale i dyre dommar for ei uføreforsikring når ein uansett vil gå av med pensjon innan kort tid.

Lenke til kommentar
Theo343 skrev (18 minutter siden):

Uføreforsikring krever vel at man har en omtrentlig plettfri juournal.

Ikkje eigentleg. Du må fylle ut ei eigenerklæring og du vil ikkje kunne forsikre deg mot sjudom som du kjenner til når du inngår forsikringsavtalen. Det er også vanleg at forsikringa ikkje gjeld dei fyrste 6 månedane for å unngå slik misbruk av forsikringa ved at ein f.eks. forsikrer seg etter ha ha snakka med legen men før sjudommen er registrert i journalen.

I tillegg så er forsikringspremien berekna utifrå sannsynlegheit for at du blir ufør. Så om du er storrøyker eller har vært plaga av kronisk sjukdom så vil du vanlegvis få forsikring men forsikringa vil enten være dyrare eller med unntak for at den ikkje gjeld bestemte sjukdommar som dy enten har eller har stor sannsynlegheit for å få.

Lenke til kommentar
Gjest 44172...bc6
The Avatar skrev (3 minutter siden):

Ikkje eigentleg. Du må fylle ut ei eigenerklæring og du vil ikkje kunne forsikre deg mot sjudom som du kjenner til når du inngår forsikringsavtalen. Det er også vanleg at forsikringa ikkje gjeld dei fyrste 6 månedane for å unngå slik misbruk av forsikringa ved at ein f.eks. forsikrer seg etter ha ha snakka med legen men før sjudommen er registrert i journalen.

I tillegg så er forsikringspremien berekna utifrå sannsynlegheit for at du blir ufør. Så om du er storrøyker eller har vært plaga av kronisk sjukdom så vil du vanlegvis få forsikring men forsikringa vil enten være dyrare eller med unntak for at den ikkje gjeld bestemte sjukdommar som dy enten har eller har stor sannsynlegheit for å få.

Det er ikke snakk om jeg får forsikring. Jeg HAR livsforsikring. 

Spm var videre at jeg reagerte på at samboer til min datter spurte om jeg hadde livsforsikring, etter jeg var kommet hjem fra utredning for alvorlig sykdom på sykehuset.

Anonymous poster hash: 44172...bc6

Lenke til kommentar

Det er et helvete at finne ut diverse forsikringer, penger og annet naar en dauer. Fikk ga igenom 20 permer med papir og ringe sa mange forskjellige plasser etter faren min gikk bort. Rekommenderer seff at ha papir pa plass sa dattern din ikke trenger det nar den tiden kommer.

Finns det en mulighet at svigersonnen spurte for datterns sin regning? Hun vil vite men ikke sporre?

Lenke til kommentar

Jeg ser siden din TS og jeg kan være enig med deg at det ikke er riktig av svigersønnen din å spørre om slikt. Det virker på meg som om motivene for å spørre kanskje er for å finne ut av hva han selv kan få ut av det og da skjønner jeg at du reagerer. 

Som jeg skriver tidligere i tråden, hos oss har vi (delvis) felles økonomi, vært gift lenge og vært kjærester lenge. Hennes familie er som min familie, og da blir situasjonen selvsagt litt annerledes.

Nå tar jeg som utgangspunkt at det er mulig død vi snakker om her og at utbetalingen som kommer til de etterlatte er fra en livsforsikring. Hvis samboeren til datteren din er i en situasjon hvor han kanskje kan utnytte det forholdet for økonomisk gevinst.så er det egentlig veldig lite du kan gjøre med det, annet enn å ha en god samtale med din datter.

Jeg tenker det vil være riktig å snakke om pengene som kanskje kommer, hvordan ditt ønske er at det brukes og dine bekymringer rundt en slik utbetaling. 
Hvis vi legger bort det faktum at pengene kommer fra arv og heller ser litt mer grunnleggende på ting, så er dette en helt vanlig problemstilling hvor en part har mer penger enn den andre i et samboerskap.
https://www.huseierne.no/alt-om-bolig/samboer/slik-kan-samboere-dele-boutgiftene/

Så lenge de ikke er gift, så er hennes formue kun hennes formue. Skal de kjøpe bolig sammen så bør eierbrøkdelen gjenspeile hvor mye penger hver part legger inn i kjøpet som egenkapital. 
Det er veldig viktig å ha en samboerkontrakt. Man kan ikke få sagt det mange nok ganger. Det er ikke feil å ha samboerkontrakt, eller et tegn på at man ikke stoler på den andre. Det er fornuftig og helt vanlig. 
https://www.huseierne.no/nyheter/disse-5-tingene-ma-du-ha-i-samboerkontrakten/

I vårt parforhold var jeg parten som kom inn uten noe oppsparte midler mens henne fikk forskudd på arv. Av en rar grunn så følte jeg meg litt uggen når vi snakket om samboerkontrakt, fordi jeg følte meg kanskje mistenkeliggjort eller at henne planla for at jeg skulle slå opp en gang. Jeg syntes det var rart, fordi vi et brudd virka så veldig fjernt for oss begge. Den følelsen gikk fort over når vi faktisk starta å lage kontrakten og jeg satt meg inn i hva det betyr selv. 
 

Mitt synspunkt:
I ditt tilfelle virker det kanskje som at det er innafor at du reagerer.
Løsningen på bekymringene dine må være samtale med datteren din og at de lager en samboerkontrakt. 

 

 

Lenke til kommentar
Gjest 44172...bc6 skrev (4 timer siden):

Tror neppe han tenkte på utgifter jeg ville få med tanke på spørsmålet, da det blir mine utgifter, og ikke hans. En livsforsikring blir utbetalt først etter noens død

Anonymous poster hash: 44172...bc6

Du går hardt inn for å tolke din svigersønn sine utsagn på verst mulig måte.

Livsforsikring er også for invaliditet, og selv om vi har offentlige helsetjenester her i Norge så er det veldig bra å kunne få tilbud av private helsetjenester i tillegg, blant annet for å slippe unna enorm behandlingskø.

Vi kan ikke bekrefte hva din svigersønn sa, så om du vil ha sannheten så foreslår jeg at du spør selv.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 44172...bc6 skrev (4 timer siden):

Noen som har noen tanker om dette? 

Anonymous poster hash: 44172...bc6

TS, ser det du omtaler som “svigersønn” ikke ville blitt omtalt som dette av meg, for i min optikk btyr svigersønn “ektefelle til gift  datter”, det betyr ikke “tilfeldig mannsperson datter horer sammen med og/eller deler bopel med”. Likevel synes meg alle dine innlegg å ose av to ting: a) Du resepkterer ikke at fr datter, 30 år, i dag lever sitt liv. Jeg ville selv vært både irritert, såret og skuffet ved å oppleve at et barn jeg far til tilsidesatte alle de meste grunnleggende verdier prøvd gitt videre gjennom oppdragelse og så tråkket dette i sølen. Å ikke akseptere det valget tross all irritasjon, sårhet og skuffelse forteller likevel minst like om far som datter,. Å tillegge fr datters partner alle de dårlige egenskapene man kan “bevise” (overbevise seg selv om) og så anse denne partneren som skurk tvert gjennom og datteren som totalt hjelpeløst og uskyldig lam forteller også en del om hr grum fars livsholdninger (og livsløgner, jfr Henrik Ibsen), likeså forteller det en del dersom hr grum far gjerne - dobbeltanonym på et anonymt forum, - letter sin vrede over atferden til datterens partner i anledning datterens 30-årsdag, men ikke tar det oppgjøret direkte med den/dem det gjelder present on site. (I min barndoms bygd ble slike kalt “kjerring i bukser”, et godt uttrykk etter mitt syn). Selv ville jeg nk gjort meg noen tanker dersom to personer som har valgt å leve sitt sammen insisterer på en økonom SÅ delt de ikke ahr et blidrag til andre part ved en 30-årsdag, tross antatt god økonomi, men det ville jeg altså tatt opp med min nærmeste, i dette tilfellet altså fr datter., sammen med et spørsmål om dette var livet hun ønsket seg og en oppfordring om å gjøre noe isaken for endre om svaret var nei. I forhold til partneren kunne jeg godt sagt fra om at jeg ikke akkurat syntes om atferden hans ved anledningen, men da var det partneren til fr datter jeg hadde fortalt dette til, ikke dobbeltanonym på anonymt forum, og rådgiving i forhold til en fullvoksen person som ikke hadde bedt om noe råd fra min side ville jeg holdt meg for god til - slikt signalierer nemlig bare hersketrang. 

Det er av flere grunner relevant for genereasjon Y å vite om geenereasjon X (foreldre/svigeforeldre) med litt levd liv og mer eller mindre skrantende helse livsforsikring eller ikke, helt særig om man ikke er vel kjent med at de har lett realisert formue. Det er nemlig generasjonY som står ført i køen til å hjelpe når hjelp trenges grunnet svekket alder og helse hos generasjon X, g å stole blindt på at det offentlige dekker alt og løser alt straks man blir syk vil jeg - ut fra erfaring - påstå er fortelle om naivitet fullstendig jevngodt med å tro på julenissen. At generasjon Y da prøver en smule kartlegging for å avklare hva foregående generasjon faktisk har midler til selv og hva man selv må regne med å bistå med økonomisk og/eller praktisk om generasjon X ikke skal ignoreres, lates i stikken og behandles uverdig og skammelig er etter mitt syn bare naturlig Det er en del å planlegge ved en generasjons X’ bortgang, også (les: særlig) der den generasjonen tross sykdom later til å ha innstillingen at de skal leve og trives evig på planeten Tellus og er stæreblinde i den praktiske hverdag for det faktum at også deres jordiske legene en dag vil være et av legemene til alle de totalt uunnværlige som allerede ligger i kiste under seks fot jord på våre kirkegårder og veldig godt unnværes i den praktiske hverdag selv om de nok kan savnes. 

Mente jeg den som spurte - partneren - ikke var blant de personer jeg verken ventet eller burde vente noen bistand fra i slike tilfeller (gjerne eksemplifisert med atferden i fr datters 30-årsdag, anledningen ville vært gyllen tid for å ta temaet opp) ville jeg presisert dette og samtidig presisert at mine forsikringer relevante for fremtiden av den grunn heller ikke var hans bekymrings-/saksbehandlingsområde, men mitt eget. Å fortelle usannhet i en slik situasjon forteller meg derimot bare om “kjerrring i bukse” , upålitelig person samt person med mye eddik innenbords, men ute av stand til å ta opp de mest nærliggende forhold med sine nærmeste. 

Ditt utsagn “tok det som om han lurte på hva arv min datter ville få den dagen jeg går bort” mener jeg - ut fra konteksten i saken ellers - bare signaliserer det gamle ordet “på seg selv kjenner man andre” hos hr far - med mindre da hr far har konkrete og etterprøvbare holdepunkter for at hr svigersønn er plain and simple grådig gjennom både arvede gener og personlig overbevisning. SLike holdepunkter kan selvsagt godt være der, men de er ikke er brakt videre til forumets kjennskap annet enn i form av DIN opplevelse av partneres behandling av fr datter ved 30 årsdagen (sett i en kontekst som gir inntrykk av en hr far som gjerne VIL finne flest mulig dårligst mulige egenskaper ved vedkommende). Dette blir derfor heller ikke noe forumet kan ta med i sin vurdering. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (6 minutter siden):

Hmm jeg fikk nå beskjed om at man må frasi seg arven for å ikke arve gjeld. Men tror jeg ser feilen "før personen dør"?

Ja. Det er ikkje nødvendig å ta stilling til arvespørsmålet i forkant, men når du blir presentert for arven så må du godta eller avvise heile arva. Reint økonomisk er det eit spørsmål om du arver meir i verdiar enn du får i gjeld, emosjonelt sett så blir det fort eit spørsmål om du har råd til å ta over gjelda for å få ta over ting med sentimentalverdi. Ein kan ikkje seie ja til å arve huset og sølvtøyet, og nei til å arve huslånet og rotet. Du må enten akseptere eller avslå heile arva. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tenker det er en naturlig ting å tenke på, men kanskje  noe uvanlig og direkte å spør om.

Din bortgang vill jo ha en påvirkning på din svigersønn også. Tenkt situasjon hvor du har massiv gjeld og datter skifter  uten å tenke seg om. Da må de betjene  denne gjelden. 

Lenke til kommentar
Gjest 44172...bc6
Salvesen. skrev (1 time siden):

Tenker det er en naturlig ting å tenke på, men kanskje  noe uvanlig og direkte å spør om.

Din bortgang vill jo ha en påvirkning på din svigersønn også. Tenkt situasjon hvor du har massiv gjeld og datter skifter  uten å tenke seg om. Da må de betjene  denne gjelden. 

Der er ingen gjeld. De har ikke felles økonomi, så han hadde ikke måttet betjene noen gjeld, hvis det var mer gjeld enn formue.

Anonymous poster hash: 44172...bc6

Lenke til kommentar
Gjest 44172...bc6 skrev (2 timer siden):

Der er ingen gjeld. De har ikke felles økonomi, så han hadde ikke måttet betjene noen gjeld, hvis det var mer gjeld enn formue.

Anonymous poster hash: 44172...bc6

Noen tenker jo lengre frem i tid. Han må gjerne ikke betjene noe men samboer mister sin evne til å feks kjøpe hus, hytte bil osv. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Dubious skrev (8 timer siden):

Slike forsikringer er som regel svindel, da det finnes mye med "liten skrift"

Samme med pensjonsordninger.
Om man dør for tidlig får man ingenting.

Tja, både kona og jeg har behandlingsforsikring som dekker f.eks Kreft, vil heller ha mulighet til rask behandling enn å ende opp i kø i det offentlige. Den dekker også mange andre sykdommer. Vi har også livsforsikring, ganske enkelt så får vi utbetalt noen millioner om en av oss skulle gå bort, det eneste som står i "liten skrift" på disse er selvmord innen første året eller om man dør innen 3 måneder forsikringen er tegnet, så dekkes det ikke.

Folk får gjøre som de vil, jeg vil heller være sikker den dagen det skulle skje noe, enn å sitte i etterkant med et huslån og unge alene og tenken "faen"

Vi har også forsikring på ungen.

Endret av FiveInline
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...