Vet vi egentlig nok om havvind? Her er fem punkter til en bedre forståelse

[Redaksjonen.]

Vet vi egentlig nok om havvind? Her er fem punkter til en bedre forståelse

[Lab Roy]

Bunnfast havvind er i dag ca dobbelt så dyrt som landfast vindkraft, mens flytende havvind er ca 3 ganger dyrere enn landfast vindkraft. Man forventer kraftig prisfall fremover, og at det vil bli mye billigere med flytende vindkraft rundt år 2050 (og billigere enn dagens landvind) .

.

På land blåser det omtrent 1/3 av tiden, mens det på havet blåser omtrent halve tiden. Skal man dekke opp for periodene med vindstille feks vhja batterier, så er det gunstigere å satse på havvind enn på landvind. Men kablene som brukes til flytende havvind vil bli lengre enn de som brukes til bunnfast havvind. For landfast vindkraft kan man derimot havne opp med mange og lange skjemmende overføringslinjer.

.

Om norsk næringsliv tåler strømprisene (og nettleien) som følger med havvind er vel tvilsomt. Men flagger man ut smelteverk og annen kraftkrevende industri fra Norge, så blir vel også slikt som dette mulig. Hydro har vel allerede begynt med dette ved å selge sine valseverk. Det spørs om vi ikke trenger en mye strengere regulering av strømpriser og strømforbruk i Norge fremover for å redusere problemene med det grønne skifte. Når atomkraftverk nå legges ned i Sverige og Tyskland, så er noe av bakgrunnen for dette at (dyr) atomkraft blir utkonkurrert av (billig) subsidiert vindkraft (av rent kommersielle årsaker).

.

Vår tids største problem er klimakrisen sier man, og så legger man altså ned CO2-fri atomkraft i store mengder og samtidig satser på storstilt produksjon av kryptovaluta og datasentre (dette er faktisk ikke en Molbo historie om da Molboene skulle redde klima).

[Ketill Jacobsen]

Fra artikkelen: "Planen (Hywind Tampen) er elleve turbiner som skal forsyne plattformene Snorre og Gullfaks med strøm. Et endelig vedtak om utbygging er så langt ikke på plass".

Det første jeg gjorde var å sjekke om artikkelen var fra 2019 eller tidligere. Det var den merkelig nok ikke. Faktum er at en har støpt de fleste av tårnene på Stord og sleper dem nå ut for videre støping ute i sjøen (glidestøp). For prosjektets del vil jeg håpe at "endelig vedtak om utbygging er på plass"!

Til Lab Roy. Vind på land i Norge kan nå produseres for mindre enn 30 øre per kWh (nye parker) og på Dogger Bank er prisen ca 45 øre for parkene som har påbegynt der. Equinor venter at strøm fra flytende turbiner skal kunne leveres for 60 øre per kWh innen 2030.

[IVWAXNQN]

Det skjer også mer i Norge på flytende havvind. Dette prosjektet er spesielt lovende: Et test prosjekt "Flagship" under EU Horizon 2020 er finansiert med 20 mill. Euro for å bygge en flytende vindmølle prototyp på betong understell. Konstruktør er det norske rådgivende ingeniørfirmaet Dr. Ing Olav Olsen. Prosjektet har som mål å vise hvordan man kan bygge flytende havvind til 40-60 Euro per Mwh. Understellet skal bygges på Stord i 2021 når de er ferdig med å bygge nederste del av understellene til Hyvind tampen. På understellet skal det monteres en 10 MW vindmølle. Denne skal plasseres på det norske prøvefeltet ved Utsira.

[Lab Roy]

For utbyggeren av vindkraft er skattesystemet for vindkraft mye mer gunstig enn ved vannkraft (det betales nesten ingen skatt ved vindkraft). Og staten gir subsidier til driften av vindkraft anlegget i 15 år. Mesteparten av materiellet importeres fra utlandet og det leies også inn en god del gjestearbeidere fra utlandet. Hele fortjenesten forsvinner stort sett ut av landet uten å bli skattlagt. Omtrent 2/3 av nettutbyggingen betales av strømkundene (dette blir også en form for subsidiering). Rent økonomisk kan det være litt vrient å vite hva man egentlig sammenligner.

.

Både høy strømpris og høy nettleie kan bli et stort problem for bla industrien hvis man ikke passer på. Hydro har bla advart mot at høy nettleie i Norge vil kunne føre til at de slutter å investere i Norge. Men så lenge Norge får lov av EU til subsidiere strømprisen så kan man kanskje redde deler av norsk industri. Men det uklart hva myndighetene feks kan gjøre med den høye (og stigende) nettleien.

[Ketill Jacobsen]

Lab Roy skrev (27 minutter siden):

Og staten gir subsidier til driften av vindkraft anlegget i 15 år.

Per nå betaler vi 0,38 øre per kWh (tall fra februar 2020) til vindkraftprodusentene. Fra og med neste år har vi ikke grønne sertifikater lenger slik at nye parker ikke får den støtten lenger. Påslaget for grønne sertifikater vil forsvinne fram til 2036 (støtte første femten år) og de første parkene vil begynne å falle fra 2027 (ordningen trådte i kraft 2012). Skriver dette bare for å gi et mer helhetlig bilde!

[asshole]

"Hvem skal betale for flytende havvind"

Sluttet å lese her

[Pirkko Rygh]

I Tyskland blir vindturbiner lagt ned når subsidiene slutter. For det er ikke lønnsomt.

[leifeinar]

Man kan vel ikke fortsette å gi urørt norsk natur til en ukjent eier i et skatteparadis, såpass vet man. Også ser man at de møllene utenfor UK gjør det ganske bra. Man kunne fint satt opp 1000 møller på skagerak og koblet dem på utenlands kablene, også kjørt strøm den veien de trengs.

Endret 25. april 2021 av leifeinar

[Pirkko Rygh]

Subsidier, betong, flytende eller ikke flytende, men ikke et ord om miljøpåvirkning.

Alle turbiner har olje, hydraulikkolje, med svært giftige tilleggsstoffer, ganske små turbiner har ca. 2000 l hver, de kjempestore har sikkert mer, gang mengden med antall turbiner, f.eks. 2000 turbiner a 2000 l olje = 4.000.000 l giftig olje, ved lekkasje vil det være ganske stor påvirkning på marint liv. Plassert på/ved fiskebank kan det bli dårlig med fiske i ettertid.

Og det er bevist at råolje alene reduserer fotosyntesen.

Slik olje må også skiftes med jevne mellomrom, har sett antydet fra et år ned til noen måneder.

Bisfenol A, fra vingene, https://bergensia.com/bisphenol-a-in-wind-turbines-damages-human-fertility/?fbclid=IwAR1AbXywUBejRuA-6H30zSkqL9Eszg64Oal84zm0qBfziVQRntohEXBmvOg

metaller fra korrosjonsbeskyttelse

https://www.eskp.de/schadstoffe/korrosionsschutz-fuer-offshore-windkraft-problem-fuer-die-umwelt-9351114/?fbclid=IwAR1RWeOkhwn_Tq51fvnnSc6CBhbv07Xy80lxWy-H53PExM2IYrTjAs3yF7A

 

Lange kabler, høyspente koblinger, og vår gamle venn SF6.  https://bergensia.com/wind-turbines-contains-the-worlds-most-powerful-green-house-gas-sf6/?fbclid=IwAR2X-JL3JtrgD-7I-sa5ZnrvUgQHy0pWlInUtueNdhPJAMvjIJtA2A37U4Q

Og husk, denne gassen kan vi ikke bryte ned, alt som blir produsert havner i atmosfæren, og blir der.

 

Og litt gjentakelse, alt gamle romere sa "Repetitio est mater studiorum"

Livet på kloden er karbonbasert, dvs. i alt levende finnes det karbon C, all karbon til alt levende kommer fra CO2, via fotosyntese i planter.

Plantene, dvs. planteplankton i havet produserer mesteparten av oksygen på kloden, du vet oksygen vi trenger til å puste. Dreper vi algene i havet går det dårlig med oss. 

https://ocean.si.edu/ocean-life/plankton/every-breath-you-take-thank-ocean?fbclid=IwAR1ZTR8yW6IM88SYeCdP3nx2pIVHHAz199mFXUOiRYWDWJl1ewGlsITDLBM#:~:text=That's right—more than half,In other words%2C they photosynthesize

Og så litt om CO2 generelt, vi er straks 8 milliarder på kloden, i alt liv, også i mennesker, er det bundet karbon, som i all biomasse, hva skjer nå med pandemi, har vel lest om brenning av lik i India, der slippes det ut store mengder med CO2, som havner i atmosfæren, andre steder blir de døde begravet, ved oksygenfri nedbryting dannes metan i stedet, ikke noe bedre.

I konspirasjonsteorier blir det fortalt om planer med å redusere befolkningen på kloden med 20 %, er pandemi middelet?

Og er det så lurt siden det vil frigjøre enorme mengder CO2 og metan, som, om teoriene holder, vil gi skikkelig boost i temperaturen.

Og så har vi https://news.theearthsite.greatergood.com/bill-gates-dimming-sun-harvard/  vi vet alle hva som skjer med grønne planter som står i mørket, de blir bleike, lange, og så dør de, hva om han lykkes litt for bra?

Marine phytoalger dør og slutter å produsere oksygen, som også terrestiale planter, vi får ingen oksygen og ingen mat siden plantene dør, og alt som dør slipper ut karbon som er lagret der, med litt metan attåt.

Hadde kanskje vært bedre og satse naturens karbonsyklus, med fotosyntese som CO2 binder, og så brukt andre metoder for å redusere befolkningen, det enkleste er å elektrifisere i Afrika og la folk få TV, med såpeoperaer, og utdannelse, det er vitenskapelig bevist som effektivt.

 

[Ketill Jacobsen]

Pirkko Rygh skrev (29 minutter siden):

Alle turbiner har olje, hydraulikkolje, med svært giftige tilleggsstoffer, ganske små turbiner har ca. 2000 l hver, de kjempestore har sikkert mer, gang mengden med antall turbiner, f.eks. 2000 turbiner a 2000 l olje = 4.000.000 l giftig olje, ved lekkasje vil det være ganske stor påvirkning på marint liv. Plassert på/ved fiskebank kan det bli dårlig med fiske i ettertid.

Til enhver tid er 25.000 store passasjerfly i luften med mange tusen liter jetfuel (opptil 324.000 liter) og mye olje. Så hvis alle disse flyene falt ned samme dag, ville det bli mye søl!

Endret 25. april 2021 av Ketill Jacobsen

[Pirkko Rygh]

Ketill Jacobsen skrev (35 minutter siden):

Til enhver tid er 25.000 store passasjerfly i luften med mange tusen liter jetfuel (opptil 324.000 liter) og mye olje. Så hvis alle disse flyene falt ned samme dag, ville det bli mye søl!

Jetfuel er vel ganske "tyntflytende" og rent, i forhold, men er enig det hadde blitt mye søl.

Poenget er nok at turbinene står alle på et sted, bunnfaste som oftest ved en fiskebank vel.

Det er manglende hensyn til miljøskader som er problemet.

Mannfolk burde skue litt på Bisfenol A, er verst for dere.

En annen ting er selvfølgelig at det finnes ingen klimakrise, men det finnes befolkningseksplosjonskrise og det burde man har grepet fatt i.

Det var ikke så mange folk på kloden i tidlig industrialiseringstid, etpar milliarder kanskje, hva de drev med hadde neppe så stor betydning, egentlig.

[Gunnar Mo]

Jeg kan ikke så veldig mye om havvind, men jeg ble allikevel ikke noe klokere av denne kronikken. Hvis man tar målgruppen til TU i betrakning så holder dette for lavt teknisk nivå. Det fremstår mer som et politisk partsinnlegg myntet på VG-lesere enn en nøytral, teknisk forklaring rettet mot ingeniører.

[Ketill Jacobsen]

Pirkko Rygh skrev (11 timer siden):

Det er manglende hensyn til miljøskader som er problemet.

Kjenner jeg sikkerhetsopplegg rett, så er det nok bind med krav som skal oppfylles også for vindturbiner ute på havet.

Du må ellers skjelne mellom potensialet for enorme ødeleggelser om noe går galt og risikoen for at det skjer. Flytrafikk er et godt eksempel her med ingen omkomne i sivil luftfart (passasjerfly med mer enn 30 seter) i 2017.

Om du skal påpeke stor risiko ved vindturbiner, må du påpeke hyppighet av ulykker med vindturbiner, type ulykker og utfall blant verdens ca 400.000 vindturbiner. Jeg kjenner ikke til noen ulykker der oljesøl har hatt alvorlige konsekvenser. I ett tilfelle hadde hele nacellen falt ned, men bare få liter olje hadde sivet ut. I et annet tilfelle hadde en noe oljesøl ved oppføringen av turbinene der det ble påstått å ha innvirkning på grunnvannet, en påstand det over hodet ikke var dekning for (men vindparkeier burde ha bygd opp et nytt vannverksystem som skulle erstatte det gamle til et titalls husstander). 

 

[Pirkko Rygh]

Ketill Jacobsen skrev (27 minutter siden):

Kjenner jeg sikkerhetsopplegg rett, så er det nok bind med krav som skal oppfylles også for vindturbiner ute på havet.

Du må ellers skjelne mellom potensialet for enorme ødeleggelser om noe går galt og risikoen for at det skjer. Flytrafikk er et godt eksempel her med ingen omkomne i sivil luftfart (passasjerfly med mer enn 30 seter) i 2017.

Om du skal påpeke stor risiko ved vindturbiner, må du påpeke hyppighet av ulykker med vindturbiner, type ulykker og utfall blant verdens ca 400.000 vindturbiner. Jeg kjenner ikke til noen ulykker der oljesøl har hatt alvorlige konsekvenser. I ett tilfelle hadde hele nacellen falt ned, men bare få liter olje hadde sivet ut. I et annet tilfelle hadde en noe oljesøl ved oppføringen av turbinene der det ble påstått å ha innvirkning på grunnvannet, en påstand det over hodet ikke var dekning for (men vindparkeier burde ha bygd opp et nytt vannverksystem som skulle erstatte det gamle til et titalls husstander). 

 

Enkelt turbiner detter til stadighet, og brenner, og vinger faller av, på land. Jeg har noen bilder på lager. Og når subsidiene stopper reiser selskapene og anlegg blir igjen. 

Men slikt blir det ikke skrevet om.

https://stopthesethings.com/2020/12/09/turbines-tumble-another-230-metre-300-tonne-whirling-wonder-bites-the-dust/?fbclid=IwAR17mSuEsY-POe81H9LUiMON-olE2tT9YwKh_ZDzlxB7OC5HfcUzmNoSFp8

https://fiskebat.no/nyheter/forskarar-atvarar-mot-hav-vind?fbclid=IwAR3MbGlZiLt_GWlMYnRcCLRlEJrW8qOfccFiUpiLO4IVeU7_QZHJDMWRw8Q

 

[18QNHMTV]

Teknisk Ukeblad burde sende en stor takk til Cicero for deres faglige klargjøring.

"Landvind er vindturbiner som står på landjorda, enten i fjell-, skogs- eller kystområder.

Havvind er turbiner på havet."

Tusen takk til TU som lar oss lese dette gratis.

 

[Ketill Jacobsen]

Pirkko Rygh skrev (3 timer siden):

Enkelt turbiner detter til stadighet, og brenner, og vinger faller av, på land. Jeg har noen bilder på lager. Og når subsidiene stopper reiser selskapene og anlegg blir igjen. 

Men slikt blir det ikke skrevet om.

Du har bilder av 27 turbiner som har kollapset (fra et blad ødelagt) i perioden 2009 til 2019. I denne perioden ble det satt opp ca 300.000 nye turbiner, så at noen få kollapser er ikke veldig alarmerende, men hver og en unødvendig. Kilden din har ellers ingen oversikt over skadene disse sammenbruddene medførte slik at en kan gjøre seg opp en mening om samlede tap. 

[Proton1]

Å drive en olje- eller gassplattform med vindkraft er, og forblir, en usedvanlig dårlig ide. Tampen inkluderer de 5 oljeplattformene Gullfaks-A, B, C og Snorre-A og B. For noen år tilbake ble kraftforsyninger på Snorre-B oppgradert til et kombikraftverk som forsyner de fem plattformene med samme virkningsgrad som et moderne gasskraftverk på land. På en oljeplattform går mesteparten av kraften til gasskompresjon, enten til re-injeksjon for trykkstøtte, eller gass eksport, og noe går til re-injeksjon av produsert vann. Forholdet olje-gass-vann varierer sakte over lang tid, noe kraftforsyningen er dimensjonert for. Kraftbehovet for de 5 plattformene vil ligge rundt 150 MWe ved jevn produksjon hvorav 88 MWe kan være vindkraft. Det betyr at vinden, sammen med produksjonsprofilet, styrer hvordan kombikraftverket kjøres. Det gir økt kompleksitet, redusert virkningsgrad og sikkerhet, uten at det påvirker vedlikeholdsutgiftene til kombikraftverket. Og når oljeproduksjonen tidvis må stenges ned må overskudd av vindkraft dumpes. De som ikke skjønner dette mener at oljeselskapene har råd å betale denne meningsløse regningen, mens det i virkelighetens verden er vår felles Statskasse som dekker 95 % av galskapen.

[Pirkko Rygh]

Ketill Jacobsen skrev (5 timer siden):

Du har bilder av 27 turbiner som har kollapset (fra et blad ødelagt) i perioden 2009 til 2019. I denne perioden ble det satt opp ca 300.000 nye turbiner, så at noen få kollapser er ikke veldig alarmerende, men hver og en unødvendig. Kilden din har ellers ingen oversikt over skadene disse sammenbruddene medførte slik at en kan gjøre seg opp en mening om samlede tap. 

[Tim Mathiesen]

Vindkraft til vanns er like mye miljøkriminalitet som til lands. Kanskje t.o.m. verre.

For kort å nevne det vindkraftforkjemperne ALDRI snakker om, så har vi temaene:

Neodymium-utvinning, Hexafluorid, Epoxy-microplast i tonnevis i natur og hav der fugl og fisk forveksler det med mad, litervis med hydraulikkoljesøl som forgifter grunnvann og hav, ikke-resirkulerbare vinger som må graves ned og danner søpleberg og et enormt miljøproblem, og ikke minst lavfrekvent infralyd som er skadelig for dyr og mennesker og utrydder mikro-organismer i grunnen. -Og da har vi ikke en gang nevnt den kreative økonomien rundt vindkraft som gjør at vindkraftindustrien kan overføre milliarder av subsidiekroner som du og jeg betaler til skatteparadis i Karibia.

Men til havs: Lavfrekvent infralyd forsterkes mange ganger under vann. Mange har spekulert i at det er en grunn til at hvaler svømmer på land.

På land forsvinner mikro-organismer i grunnen. Til havs: Hva med plankton, alger o.l som er en del av matfatet til større dyr. Vil de forsvinne? Hva med fisken? Forsvinner den?

Det forsvinner tonnevis av giftig Epoxy mikroplast i havet der småfisken forveksler det med mat. Bisfenol-A fra disse vingene er særdeles giftig.

Oljesøl i havet, ikke-resirkulerbare vinger som bare graves ned i enorme søpleberg....

Hvorfor vil man ikke snakke om den miljøkriminaliteten vindkraft vitterlig er, -både til lands og til vanns. Vindkraft må stoppes, -helt enkelt.