Skolepolitikk: karakter i sidemål meningsløst nå?

[lada1]

Viser til diskusjon om automatisk oversettelse mellom nynorsk og bokmål der en f.eks. bruker dette:

https://www.apertium.org/index.nob.html?dir=nob-nno#translation

Slikt verktøy gjør det forøvrig snart enkelt mulig å lese Dagbladet i både nynorsk- og bokmål-versjon uten større kostnader for avisa. 

Blir det ikke da meningsløst at elevene på skolen får karakter i sidemål når en valgfritt kan lese en tekst på nynorsk eller bokmål det kilde-teksten er på bare en av formene? Jeg ser at enkelte "skolefolk" prøver å argumentere for å omdefinere sidemål til å bli noe annet enn en øvelse i ren rettskriving (slik det til nå egentlig har vært for de aller fleste elevene). En prøver vel da å finne en ny nisje for å overleve - slippe å tilpasse skolen til en endret teknologisk hverdag?

Fun fact: Dårlig rettskriving var i sin tid avgjørende for at jeg selv ikke kunne starte å studere på vanlig vis - men jeg tok PhD via omveier. Det gir meg en god følelse at karakter i rettskriving havner på museum 🙂 

Endret 17. april 2021 av lada1

[Nstin]

Sidemål har alltid vært totalt meningsløst og burde aldri hatt noen karakter som har påvirkning for fremtiden til noen. Nynorsk er helt ubrukelig.

[Gjest Slettet+5132]

2 hours ago, lada1 said:

 

Fun fact: Dårlig rettskriving var i sin tid avgjørende for at jeg selv ikke kunne starte å studere på vanlig vis - men jeg tok PhD via omveier. 

Akkurat det skal du gjerne få beskrive litt mer i dybden.

[Svein M]

Nei vi har to språk i Norge derfor så må alle lære seg begge målformer. Det er i hvertfall viktig å kunne lese begge målformene.

[geir__hk]

Vi har vel strengt tatt 4 om man inkluderer kvænsk og samisk. Hvorfor nynorsk og ikke kvænsk/samisk?

Og senere i livet kunne oppdager man kanskje at det er en stor ulempe å ikke kunne et annet fremmedspråk (annet enn engelsk). Personlig skulle jeg ønske at skolene tilbyr mer fremmedspråk fremfor nynorsk - altså noe man faktisk får bruk i voksen alder.

[ITtraktor]

Om jeg ikke husker feil kan man ende opp med hele 6 karakterer i norsk på vitnemålet det siste året på vgs. Standpunkt i bokmål, nynorsk og norsk muntlig. Og dersom man kommer opp i norsk på eksamen får man alle disse karakterene ganger 2! Jeg mener dette undergraver hele vitnemålet. Spesielt for de som tar fordypning innen realfag kan dette slå veldig skjevt ut, både positivt og negativt. Det er på høy tid å kutte ned på antall karakterer i norsk. 

Endret 17. april 2021 av ITtraktor

[ITtraktor]

geir__hk skrev (22 minutter siden):

Vi har vel strengt tatt 4 om man inkluderer kvænsk og samisk. Hvorfor nynorsk og ikke kvænsk/samisk?

Og senere i livet kunne oppdager man kanskje at det er en stor ulempe å ikke kunne et annet fremmedspråk (annet enn engelsk). Personlig skulle jeg ønske at skolene tilbyr mer fremmedspråk fremfor nynorsk - altså noe man faktisk får bruk i voksen alder.

Jeg tror personlig økonomi er det de fleste ville fått mest brukt for. Det blir uansett ikke nok fremmedspråk til at de fleste vil beherske noe særlig mer enn å bestille mat på en restaurant i utlandet.

[geir__hk]

1 hour ago, ITtraktor said:

Jeg tror personlig økonomi er det de fleste ville fått mest brukt for. Det blir uansett ikke nok fremmedspråk til at de fleste vil beherske noe særlig mer enn å bestille mat på en restaurant i utlandet.

Fremmedspråk var da ment som et eksempel, det er naturligvis mye annet av kunnskap å velge blant. som er mer praktisk enn nynorsk.

[ITtraktor]

geir__hk skrev (1 time siden):

Fremmedspråk var da ment som et eksempel, det er naturligvis mye annet av kunnskap å velge blant. som er mer praktisk enn nynorsk.

Alt er mer praktisk enn nynorsk...

[Mr.Duklain]

Jeg er selv fra et bokmålsområdet, og var veldig skeptisk til ny-norsk når jeg var yngre. Men når jeg ble eldre så jeg nytten av ny-norsk. Det er faktisk ganske lett å finne ut av hvem som ikke gjorde det godt i ny-norsk på skolen, fordi det er ofte de som sliter med å forstå dialekter/talemål som ikke er sin egen. Det er viktig å forstå andre både i jobb og sosial setting. I hvert fall i dagens samfunn der det foregår store forflyttinger innad i Norge. 

TS sitt eksempel med ny-norsk oversetter mener jeg bare er tull. Det er som å si vi ikke trenger matte i skolen fordi vi har kalkulatorer. 

 

[geir__hk]

2 hours ago, Mr.Duklain said:

TS sitt eksempel med ny-norsk oversetter mener jeg bare er tull. Det er som å si vi ikke trenger matte i skolen fordi vi har kalkulatorer. 

Nei, det er ikke sammenliknbart. Matte vil jeg påstå at man faktisk  ikke kan klare seg uten i det voksne liv om man skal komme seg noe sted.

Vi nordmenn leser fint dansk og svensk uten å ha det som egne fag i skolen. Nynorsk er mye nærmere og jeg tror med stor grad av sikkerhet at jeg ville ha forstått nynorsk tekst selv om jeg ikke hadde hatt det som eget fag på ungdomsskolen.

 

[Mr.Duklain]

geir__hk skrev (2 minutter siden):

 

Vi nordmenn leser fint dansk og svensk uten å ha det som egne fag i skolen. Nynorsk er mye nærmere og jeg tror med stor grad av sikkerhet at jeg ville ha forstått nynorsk tekst selv om jeg ikke hadde hatt det som eget fag på ungdomsskolen.

 

Tja helt fint svensk tror jeg ikke (dansk er ganske ok for en bokmålsbruker), men det var ikke i skrift jeg mente, men i talemål. En som leser og skriver nynorsk ganske bra, har etter mine erfaringer bedre språkforståelse. 

 

[geir__hk]

3 minutes ago, Mr.Duklain said:

En som leser og skriver nynorsk ganske bra, har etter mine erfaringer bedre språkforståelse. 

Vel, ja det er trolig en korrelasjon.

Om man blir eksponert for en beslektet skrivemåte eller språk over tid, så venner man seg også til dette og vil neppe ha problemer med å forstå innholdet i tekst eller tale. Dette gjelder både svensk og dansk, og trolig nynorsk óg (selv om det neppe finnes noe forskning som underbygger det).

Personlig er jeg av den formening at vi blir eksponert så mye for nynorsk via tv og blader at det alene skulle være nok til at enhver nordmann med minimal utdannelse burde være i stand til å forstå innholdet i en nynorsk tekst fullt ut.

[Mr.Duklain]

geir__hk skrev (9 minutter siden):

Vel, ja det er trolig en korrelasjon.

Om man blir eksponert for en beslektet skrivemåte eller språk over tid, så venner man seg også til dette og vil neppe ha problemer med å forstå innholdet i tekst eller tale. Dette gjelder både svensk og dansk, og trolig nynorsk óg (selv om det neppe finnes noe forskning som underbygger det).

Personlig er jeg av den formening at vi blir eksponert så mye for nynorsk via tv og blader at det alene skulle være nok til at enhver nordmann med minimal utdannelse burde være i stand til å forstå innholdet i en nynorsk tekst fullt ut.

Ja, her er vi enig når det kommer til det å lese tekst, men hvis man bor i et område med forskjellige talemål da tror jeg det blir vanskelig å bli vant med alle uansett om man hører flere på tv/radio. Ny-norsk er fint slik at det er basert på flere forskjellige dialekter og har flere valgformer. Ved å skrive og lese ny-norsk selv-eksponerer man seg for disse elementene, og dermed utvikler sin forståelse av det norske språket. Selvfølgelig kan man bare ha dialektologi i skolen, men jeg tror ikke det er like effektivt som ny-norsk opplæring.

Jeg personlig mener at ny-norsk er det rette skriftspråket, da det er basert på et større språkområde enn bokmål, men det er en diskusjon for en annen gang. 

Endret 17. april 2021 av Mr.Duklain

[debattklovn]

On 4/17/2021 at 9:58 AM, Svein M said:

Nei vi har to språk i Norge derfor så må alle lære seg begge målformer. Det er i hvertfall viktig å kunne lese begge målformene.

Nei, vi har ett språk, det er norsk. Vi har to målformer.
Siden man skal kunne velge fritt hvilken målform en vil bruke, skal det holde å være god i èn. Sidemål er dermed helt unødvendig. 

[Mr.Duklain]

debattklovn skrev (5 minutter siden):

Nei, vi har ett språk, det er norsk. Vi har to målformer.
Siden man skal kunne velge fritt hvilken målform en vil bruke, skal det holde å være god i èn. Sidemål er dermed helt unødvendig. 

Juridisk sett har vi to norsk og samisk. Men ja norsk er nasjonspråket (og samisk er ikke et språk, men flere). 

[herzeleid]

Karakter i nynorsk har alltid fremstått ganske meningsløst for meg. Det er tross alt ikke noe som kvalifiserer til noe eller noe en egentlig har noe bruk for. En kan kanskje argumentere for at en god karakter i nynorsk tyder på evne og vilje til å jobbe seg gjennom tilsynelatende meningsløse oppgaver for å nå dit en ønsker, og at en i teorien kan komme til å måtte skrive et brev på nynorsk, men å skulle tvinge alle gjennom dette fremstår veldig lite hensiktsmessig. 

[Dassen]

Norsklærer her. Dette er dråpen for min del. Jeg har aldri sett behovet for egen karakter i nynorsk, men nå som det er helt fullstendig umulig å vite om det er eleven selv som har skrevet det eller ikke, så er det fullstendig bak mål. Vi må gjerne ha et fokus på nynorsk som målform i norskfaget, men da mer på linje med hvordan vi også har dansk, svensk og samisk inne i norskfaget.

[lada1]

On 4/17/2021 at 8:59 AM, PingEnt said:

Akkurat det skal du gjerne få beskrive litt mer i dybden.

Jeg var bare litt "før min tid" og uavhengig av A4-skolesystemet. Mitt ideal som ung var å ignorere karakterer men gjøre akademisk karriere uansett. Da følte man seg ovenpå og hevet over den gemene hop 🙂  Jeg vil dog ikke anbefale denne tilnærmelsen for unge i dag. Risikabelt. Ikke tilfeldig at min Gud heter Flaks som jeg tilber hver dag 🙂

OK, jeg var kanskje ikke bare "før min tid". Kanskje heller veldig gammeldags med idealer fra Renessansen - høy på meg selv og hvor idealet var geniene som ble tatt vare på ved hoff og ellers stormenn 🙂  Dette var typer som formet fremtiden og ikke bare gjorde karriere ved å få gode karakterer. Noen måtte gå på bålet. Med slike idealer kunne man jo ikke satse på å nikke seg frem med gode karakterer fra skolen 🙂

Endret 19. april 2021 av lada1