Fortelle om fortid til kjæresten

[Gjest 479bd...3a6]

Hei! 

Jeg er en jente i slutten av tyveårene som lever et liv som er ganske vellykket. Jobb, venner, egen leilighet osv. Men det kun mine nærmeste vet, er at jeg i tidlig ungdomstid opplevde 2 overgrep. I ettertid har jeg slitt med ptsd, utredet for bipolarhet, slitt med flere tunge depresjoner og til sammen vært innlagt på psykiatrisk i ca 6 mnd. En av mine måter å takle dette på var alkohol, og dette tok tidvis overhånd. På overflaten levde jeg et vanlig liv, men med en gang jeg var alene drakk jeg. Var innlagt på en rusklinikk i 2 mnd. 

Den dag i dag er det over 3 år siden jeg hadde problemer med noe av dette, og jeg takler livet fint og føler livet smiler. Har dog ikke turt å drikke ettersom jeg har drukket for mye tidligere, og er avholds. Har ikke hatt noen depressive tendenser, og føler alt er et tilbakelagt kapittel. 

Så kommer problemet; Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i 6 mnd. Vi har det utrolig fint sammen, men jeg går etterhvert med en klump i magen fordi jeg føler at jeg burde ha fortalt han om min fortid. Han vet om at jeg har slitt med depresjoner tidligere, og jeg har vært klar på at dette er noe som kan komme igjen. Jeg har ikke fortalt han om overgrep og at jeg har misbrukt alkohol. Dette føler jeg etterhvert at jeg burde, men jeg er usikker på hva jeg skal si. Vi sees mest i helgene grunnet avstand og jobb, men er sammen stort sett hver helg. 

Så hva tenker dere? Hva burde sies, og er jeg for sent/tidlig ute? 

Anonymous poster hash: 479bd...3a6

[Locrin]

Med mindre dette er noe du føler en partner bør ha kjennskap til, så er det unødvendig å dele det i min mening. Han har blitt kjent med den personen du er i dag og det er jo ikke slik at du har en fortid som kriminell eller liknende. Du hadde en tung periode, men nå går det bedre.

 

Hvis du bestemmer deg for å slippe denne personen nærmere så er jo det bare fint. Men du må ingenting.

Endret 14. april 2021 av Locrin

[Baranladion]

Jeg mener helt bestemt at dette er noe du bør dele, kun dersom du selv ønsker å dele dette, og dersom det er en viktig faktor for deg å fortelle din partner om dette. Dette er noe du kan tenke så lenge du vil på, og sikkert av en så privat grad at jeg ihvertfall ville ventet til jeg var helt trygg på at jeg ville fortelle dette. Partneren din har ingen rett til å vite sånt mener jeg, og ikke er det sikkert han ønsker å vite det heller. 

Kanskje er det bedre å bare nyte forholdet, se hvor det bærer, og hvis han ønsker å vite mer så er kanskje det det riktige tidspunktet å dele på, såfremt du selv har lyst til det. 

 

[anon_83104]

Hadde jeg vært han, så ville jeg gjerne ha visst om det. Hvis slikt unngås, og det en gang vil komme frem hint om det, så vil han nok undre på hvorfor dette ikke er blitt delt. Det kan også oppstå noe misnøye. 

Akkurat dette tilfellet ville jeg ikke ansett å være for sent. Ei heller for tidlig. En erkjennelse om noe slikt vil også være en erkjennelse om tillit. Den typen tillit som sår langvarig vennskap. 

[Mushi84]

Om du kan si det til ham uten å føle på skam, panikk, angst osv, så ser jeg ingen grunn til at du ikke skal gjøre det. Alle som har vært utsatt for overgrep blir påvirket av det, formet av det, og blir en person etter som du ikke var før. Du går gjerne med mye følelser han kan hjelpe deg med også?

Alle ekte mannfolk vil omfavne deg med omsorg når du forteller om sånne opplevelser! Om han ikke gjør det er han ikke den rette for deg (mener jeg). 

Jeg snakker av egen erfaring ift voldtekt. 

Du har oppnådd mye på tross av så stor motgang så tidlig i livet, det skal du være stolt av og ikke skjemmes over. Så hvorfor skal du ikke fortelle om det? 

Men om du kjenner på følelser som er for vanskelige akkuratt nå så venter du med det. Ingen hast! Gjør det som føles riktig og som bidrar til at du fortsetter den positive utviklingen du har hatt til nå. 

You go girl! ❤️