Fjerdegenerasjons kjerne­kraftverk vil kunne bli opp til 100 ganger mer effektive enn dagens [Ekstra]

[Odd R. Valmot]

Fjerdegenerasjons kjerne­kraftverk vil kunne bli opp til 100 ganger mer effektive enn dagens [Ekstra]

[Ketill Jacobsen]

Hvordan kan alt dette: " (1) Reaktorbeholder, (2) Varmeveksler, (3) Brenselpumpe, (4) Fryseplugg, (5) Termisk skjold, (6) Kjølepumpe, (7) Radiator, (8) Dreneringstank for kjølevæske, (9) Væske, (10) Brensel dreneringstank, (11) Skylletank, (12) Inneslutning, (13) Fryseplugg" konkurrere med et solpanel? I tillegg kommer dampturbin, generator og kondensator og en må ha tilgang på enorm kjølekapasitet (til kondensator).

Vindturbiner er i prinsippet kun turbinblader og en generator. Og nok en gang nevnes masseproduksjon, noe som overhodet ikke kan knyttes til reaktorproduksjon. I høyden er det snakk om serieproduksjon. Bruk av ordet masseproduksjon er symptomatisk for mangelen på realitetsorientering som kjennetegner de som tror at atomreaktorer er løsningen for framtidas energiproduksjon.

Når man så legger til at de to fremste saltsmelteprosjektene forutsetter at reaktorkjernen byttes hvert femte til tiende år, blir illusjonsnummeret komplett!

Ingen i den opplyste verden vil påstå at vindturbiner masseproduseres (det finnes ca 400.000 av dem per nå)!

Endret 14. april 2021 av Ketill Jacobsen

[LasseP]

Spennende!

[trikola]

Kan selv ikke lese artikkelen, men overskriften sier at effektiviteten kan øke med en faktor opp til 100 sammenliknet med dagens.

Det var da voldsomt!? Meg bekjent har dagens atomkraftwerk omtrent 30 % virkningsgrad ... ganger 100 blir 3000% - eller det må være en annen form for effektivitet eller matematikk. Noen som kan opplyse?

[Ketill Jacobsen]

trikola skrev (11 minutter siden):

Kan selv ikke lese artikkelen, men overskriften sier at effektiviteten kan øke med en faktor opp til 100 sammenliknet med dagens.

Det var da voldsomt!? Meg bekjent har dagens atomkraftwerk omtrent 30 % virkningsgrad ... ganger 100 blir 3000% - eller det må være en annen form for effektivitet eller matematikk. Noen som kan opplyse?

Fra artikkelen: "I restmaterialet fra dagens lettvannsreaktorer er mellom 93 og 95 prosent av energien i de brukte brenselstavene igjen, så det er mye å hente". Ut  fra dette kan en få 20 til 33 ganger så mye ut av brenslet. Direkte bruk av nytt materiale vil kanskje øke dette til 100 ganger. Uansett så er brenslet til reaktorer bare en liten del av kostnaden (rundt 5%?).

Dagens atomkraftverk koster ca 5 øre per kWh i brensel og ca 20 øre per kWh i drift og vedlikehold. Altså før kapitalkostnader, lagring og sanering er atomkraft atskillig dyrere enn solcellekraft! I Norge regnes ny vindkraft å koste under 30 øre per kWh. Ny atomkraft er for spesielt interesserte og meget spesielle anvendelser!

Endret 14. april 2021 av Ketill Jacobsen

[Gunder Valle]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Hvordan kan alt dette: " (1) Reaktorbeholder, (2) Varmeveksler, (3) Brenselpumpe, (4) Fryseplugg, (5) Termisk skjold, (6) Kjølepumpe, (7) Radiator, (8) Dreneringstank for kjølevæske, (9) Væske, (10) Brensel dreneringstank, (11) Skylletank, (12) Inneslutning, (13) Fryseplugg" konkurrere med et solpanel? I tillegg kommer dampturbin, generator og kondensator og en må ha tilgang på enorm kjølekapasitet (til kondensator).

Vindturbiner er i prinsippet kun turbinblader og en generator. Og nok en gang nevnes masseproduksjon, noe som overhodet ikke kan knyttes til reaktorproduksjon. I høyden er det snakk om serieproduksjon. Bruk av ordet masseproduksjon er symptomatisk for mangelen på realitetsorientering som kjennetegner de som tror at atomreaktorer er løsningen for framtidas energiproduksjon.

Når man så legger til at de to fremste saltsmelteprosjektene forutsetter at reaktorkjernen byttes hvert femte til tiende år, blir illusjonsnummeret komplett!

Ingen i den opplyste verden vil påstå at vindturbiner masseproduseres (det finnes ca 400.000 av dem per nå)!

Hvor skal strømmen komme fra når det er vindstille og overskyet?

[Ketill Jacobsen]

Gunder Valle skrev (15 minutter siden):

Hvor skal strømmen komme fra når det er vindstille og overskyet?

I stedet for å gjenta meg selv utallige ganger, kan jeg henvise til hvordan Tyskland gjør det. Der er fornybarandelen for strøm ca 50%. Det er ingen problemer med strømproduksjon og forsyningssikkerheten er blant verdens beste (sammen med Danmark). Konkret så dekker gasskraftverk ca 12% av produksjonen og utnyttes ca 33%. De kan altså enkelt stilles om fra å yte ca 0% av produksjonen til 36%. Kullkraftverkene har også en lav kapasitetsfaktor (ca 45%) og kan skru opp produksjonen etter behov.

Når vind og sol blir dominerende i Tyskland vil de produsere hydrogen fra "overskuddsstrøm" og hydrogenet vil erstatte naturgassen til gasskraftverkene. Det er ikke så vanskelig å forstå om viljen er der!

[geir__hk]

Et spørsmål som nok vil dukke opp vil nok være om langtidslagret restmateriale fra gamle anlegg vil være mulig å bruke (opp).

[Bjørn Eng]

Hydrogen

[Jan N]

Det er ikke helt riktig at USA har drevet atomdrevne hangarskip og ubåter i 60 år uten ulykker. TO amerikanske atomubåter, USS Thresher og USS Scorpion, ligger på havets bunn.228 mennesker omkom i ulykkene som skjedde i 1963 og 1968. De sank riktignok ikke som følge av kjernefysiske ulykker.

[Humanen]

Hva med å «selge» saltsmeltereaktor som løsningen på lagringsproblemet for atomavfall? Det er politisk meget problematisk å påføre utallige generasjoner etter oss et problem, en risiko, med avfallet fra vår tids kjernekraftverk. Her har vi en god løsning på dette etiske dilemmaet.

Tilfeldigvis produserer denne renseprosessen også energi. Vi kan jo like gjerne utnytte den når vi allikevel holder på. 😀