Tar oppgjør med forskere: – Nei, gammel urørt skog tar ikke opp nok CO2 [Ekstra]

[Redaksjonen.]

Tar oppgjør med forskere: – Nei, gammel urørt skog tar ikke opp nok CO2 [Ekstra]

[Simen1]

Veldig bra med faglig uenighet her. Temaet er alt for dominert av forutinntatte meninger og økonomiske interesser. Faglig uenighet fyrer i gang en faglig debatt og mer forskning som gjør at vi kommer nærmere et svar og bedre nyansering. Dette er viktig å finne skikkelig ut av slik at vi i større grad kan verne de skogtypene som tar opp og lagrer mest CO2 og i større grad bygge ned de klimafiendtlige skogtypene.

Endret 12. april 2021 av Simen1

[Ketill Jacobsen]

Hvordan kan Amazonas være verdens grønne lunge når området har vært uendret i århundrer?

[Simen1]

Noen klipp fra Wikipedia:

Sitat

 

Elva forgreiner seg ofte ut i mange vannløp, som er sammenvevd til et komplisert nettverk av naturlige kanaler som kutter over de lave, flate igapó-landområdene, som aldri er mer enn 5 meter over laveste vannstand, og danner en mengde øyer.

De svært flate elvebreddene vedvarer helt til storbyen Manaus, nær samløpet med sideelva Negro, hvor landskapet blir mer preget av lave åser. Ved Óbidos ender åsene i en 17 meter høy klippeskrent ut mot elva. Nedre Amazonas var en gang i fortiden ei bukt i Atlanterhavet, som strakte seg helt vest til klippene ved Óbidos. Bukta er senere blitt fylt opp av sedimenter som elva har ført med seg.

 

Klikk på linken til Óbidos og se hvor i landet det ligger. Det er med andre ord ufattelige mengder karbonholdige sedimenter som er avsatt øst for Óbidos.

I dag flyter det meste av de karbonholdige sedimentene med havstrømmene og avsettes på havbunnen i det sørlige atlanterhavet og noe føres sikkert til andre verdenshav. Det er fortsatt snakk om ufattelige mengder karbon som fanges av Amazonas og avsettes på havbunnen. Vannføringen er i gjennomsnitt 209 000 kubikkmeter per sekund og skaper en vifte av brun sedimentrikt og saltfattig sjøvann flere hundre hundre kilometer ut fra utløpet.

Sitat

Amazonas har ikke dannet et egentlig delta, ettersom Atlanterhavet har tilstrekkelig tidevanns- og bølgeenergi til å frakte mesteparten av Amazonas' sedimenter ut til sjøs. De store deltaene i verden ligger alle i relativt beskyttede havområder, mens Amazonas munner direkte ut i det turbulente Atlanterhavet.^[8]

En gang i fjern fremtid kan Amazonas bli et oljereservoar som får Saudi-Arabias til å virke lite. Det er liten tvil om at Amazonas i historisk tid og fortsatt fanger ufattelige mengder CO2 gjennom fotosyntesen, konverterer og deponerer det faste karbonet i et vanvittig stort lager av sedimenter.

Endret 12. april 2021 av Simen1