"Evig singel?"

[Milhouse85]

En tidligere kompis av meg var meget aktiv på Tinder. Mistenker at han har brukt MYE tid på den appen. Det jeg syns er litt "rart" - er at vedkommende absolutt ikke er en kjekkas. Han er vel 120 kg, ikke spesielt kjekk - men har litt "bad boy" utsende. Skjegg og flust med tatoveringer. Litt stereotypen du forventer å se på en MC-klubb. I slutten av 30-åra. 
Han hadde så mange Tinder-dates at det var vanskelig å følge med på alle han møtte. På det verste møtte han flere damer på samme dag. Han hadde en standard "oppskrift" som han pleide å følge. I chatten pleide han aldri å være seriøs, men på grensen til barnslig med tullete smileys etter hver eneste setning og korte, åpne spørsmål avslutningsvis. Veldig pågående. Veldig ofte inviterte ham på en kopp kaffe på kafe på dagtid, og første treff pleide han å avslutte relativt kjapt.... av en eller annen grunn mente han det var veldig viktig at HAN avsluttet. Kaffekoppen tok gjerne ikke mer enn 30 min. Så takket han for seg. Ofte, slik han forklarte det - var det damene som var ivrig etter neste treff. Han fikk relativt ofte melding sent på kvelden, der dama gjerne var litt beruset - og da var det rett på sak.  Noen av historiene hans var nesten vanskelige å tro på. Men; jeg tror på ham.

Så jeg tror ikke man trenger å være en skikkelig kjekkas for å få det til. Jeg har blitt kritisert for å skrive "Tinder-koden" tidligere i tråden her. Men jeg tror absolutt at det finnes en oppskrift på dette, noe hvem som helst kan lære seg. Personlig mener jeg det sosiale samspillet - og da ligger det litt i ordet... samSPILLET er ekstremt viktig. Det å være litt "hard to get", samtidig som man er tilgjengelig. Ikke virke avskremmende med seriøse dype emner. Fremstå som en spennende, litt mystikk type som skiller seg litt ut.

Usikker på hvor jeg har det fra, om det var en podcast, artikkel, radio, tv eller noe slikt. Men der var det en ekspert på dating som hevdet at det å fremheve svakhetene sine - tørre å være litt uhøytidelig på det; var en stor fordel - og det beste tipset hun kunne komme med. I tillegg til å snu hvert spørsmål tilbake til sin andre part.... Være nysgjerrig. 

Av mine "suksess" -historier fra Tinder har jeg erfart at det lønner seg å være veldig spontan, kjapp og nesten barnslig direkte.

Det enkleste for meg har vært i storbyer ute i Europa, på kveldstid rundt kl 20-21.

Noen historier (for de som syns det er kjekt):

Jeg lå på et fellesrom i et hostel i Krakow, der en fyr jeg delte rom med snorket som en elefant. Jeg matchet med ei lokal jente, og skrev: "Kan du hjelpe meg? Det er en fyr på rommet mitt som snorker som en idiot, kan jeg komme til deg?"  - Det var selvfølgelig ment som en spøk. Så jeg snudde fort og sa at jeg trengte å komme meg ut... "Lyst å ta en drink?". Hu var ikke gira å gå ut, så da gikk jeg tilbake der jeg startet: "Da kommer jeg til deg. Adresse? Sulten? Jeg tar med mat." . Fikk til svar. "Fuck it. Okay.... But no sex. Adress is...". Jeg tok med en sixpack øl og en klase bananer. Hu gikk rundt i trusa og inviterte på vin. Tok vel mindre enn en time før hu spurte om jeg kunne sjekke at P-ringen hennes var på plass... Overraskende god sex + en snorke-fri natt. 😃

I Berlin matchet jeg meg ei som var meget interessert i vikinger. Hu lagde til og med egne kostymer og dro på treff og drev med rollespill. Hu inviterte meg på til det jeg tror var en privat bar, dypt nede i en kjeller i utkanten av Berlin. Vi måtte banke på en dør, oppgi et kodeord så fikk vi komme inn. Det var selvfølgelig en bar som serverte mjød og hadde vikting-tema. Aldri i mitt liv har jeg blitt omkranset av damer som på den kvelden. Jeg har en nokså dyp og mørk stemme, og damene ble sjarmert i senk av at jeg snakket norsk av alle ting. De ville jeg skulle synge, men jeg kan absolutt ingen låter... så det ble Bjørnen sover + noen Knutsen og Ludvigsen låter, slik som "Ku i tunellen". Det verste er at midt under sex-akten, så stoppet hun jeg lå med opp og spurte pent "si noe på norsk."

Hjemme i Norge, ble invitert hjem til ei dame. Når jeg kom inn i leiligheten var absolutt alle lys slukket - bortsett fra på soverommet. ALT på soverommet var rosa. Møbler, tepper, sengetøy. I tillegg var det bamser over alt. Ganske creepy. Hun hadde kun en morgenkåpe på seg, selvfølgelig rosa. Den forsvant fort - men hele omstendigheten gjorde at jeg følte meg særdeles ukomfortabel. Jeg slet faktisk med å få den opp. Noe som så godt som aldri skjer. Men kanskje ikke så rart, når man føler man er i et barnerom. 

Vienna. Matched med en sikkerhetsvakt på flyplassen. På den tiden hadde jeg Snapchat. Tror hu må ha kjedet seg maksimalt på jobb, for jeg begynte å få ganske frekke snaps fra henne på jobb. Der hu flashet det ene og det andre i ledige perioder. Selv med uniform og id-kort hengende rundt halsen. Jeg var tilfeldigvis på et hotell nærme flyplassen (transit), og spurte om hu ville ta seg en tur etter jobb. Fikk først et nei. Men så ja litt senere. Men hu var sulten - og kåt. Og hadde vel kun en times tid på å treffe meg før hu måtte videre på noe greier. Hu trengte en dusj, var sulten og kåt - skrev hu. Vi får multitaske; svarte jeg. Jeg skal ha mat klar, og badekaret fylt opp til deg. Så skrev jeg: "Du er sikkert vant med å bestemme over folk på jobb. Når du kommer hit skal jeg bestemme over deg." hehe.... Så når hu kom, fikk hu klare kommandoer (med et glimt i øyet, litt humoristisk :p) om å kle av seg, gå i badekaret.... sammen med meg selvfølgelig. Jeg matet henne en kebab, samtidig som jeg fingret henne og mer til, og vasket/badet. ^^ Fort gjort. Hehe.

Har en mengde andre historier også. Men når man blir eldre, er det ikke like kjekt å hore seg rundt som jeg gjorde en god periode i slutten av 20-åra mine. Jeg har ikke brukt Tinder på flere år. Forsøkte for en stund siden, men jeg merket hvor fort jeg klønet det til for min egen del. Fikk omtrent ikke match i det hele tatt. Så jeg tror det er ganske tilfeldig skal jeg være ærlig. Kanskje noen algoritmer som roter det til. Usikker. Leste en plass at de som er mest aktive får også høyere plassering på "sveipe-lista". Jaja. 

 

 

[Baranladion]

Kris85 skrev (12 minutter siden):

En tidligere komp...

 

 

Morsomme historier, jeg tror du illustrerer noe viktig, prøv å være litt frempå, det viser selvtillit og bidrar også til at dama føler det må svares på en eller annen måte.  Det er ofte slik at samtaler begynner på samme måte med, hei, hvem er du, hva ser du etter og hva er dine hobbyer. Det funker en stund, men så blir det for kjedelig. 

Erfaringsmessig så er det beste å møtes fort, og derfor bør man legge samtalen opp til at det er et mål ( uavhengig om du kun er ute etter et ligg eller en date). 

Vær på, ikke vær redd for å prøve så si nye ting, og går det galt eller du går tom for matcher, slett appen og begynn på nytt. 

Liker spesielt tipset med å holde første møte kort, man trenger egentlig ikke mer enn 30 min for å finne ut av om man vil gå videre. Jeg skal teste det på min neste match! 

Endret 28. april 2021 av Baranladion

[Theo343]

5 hours ago, Baranladion said:

Ja, det skaper reaksjoner, men det er en naturlig del av mennesker å reagere på slikt. Jeg ser ikke den grunnleggende forskjellen på en sugardaddy/sugarbabe og ett langvarig forhold.  I ett forhold "bygget på kjærlighet", så er man helt enig av tjenester begge veier for å få det til å fungere. Man er i et forhold for å dekke sine behov, og får å tilfredstille partnerens, i tillegg lager man interne regler osv. Dersom dette ikke vedlikeholdes så forsvinner kjærligheten også. 

Så kan du bytte ut ordet kjærlighet med behov, om jeg mener er mer passende, så er ting ikke så ulikt allikevel. 

 

Det har du helt rett i. Når jeg ikke pusset opp badet og kjøkkenet etter 2 ukers dating så forsvant jaggu både kjærligheten og attåt.

[Theo343]

2 hours ago, Guest 6c5a1...f64 said:

Nesten så jeg begynner å lure på om jeg må begynne å skryte av ganske mørk stemme, høy IQ og andre medfødte ting...

Anonymous poster hash: 6c5a1...f64

Det er alltid noen som er mer grøtete i stemmen, mer nerdete og har større føtter enn deg så det nytter ikke.

[Vimsan]

Gjest 6c5a1...f64 skrev (5 timer siden):

Har du lest det jeg har skrevet tidligere? Jeg er på 3 steder inkl Tinder.

Det er med godt beskrivende profil med bilde, med mest fakta om meg selv, men også noe humor, og det er langt ifra ekteskaps-ønsker. Så jeg har prøvd på "vanlig" måte.

Nesten så jeg begynner å lure på om jeg må begynne å skryte av ganske mørk stemme, høy IQ og andre medfødte ting...

Anonymous poster hash: 6c5a1...f64

Det er ikke fakta om deg som fenger. «Ikke flyttbar» funker ikke. Det var det jeg mente. Og om det faktisk er ekteskapsønsker eller om det oppfattes slik er opp til den som leser. Hvis jeg kommer over profiler der det står «søker noe langvarig» eller «ønsker fast forhold», så trekker jeg meg. Rett og slett fordi datingfasen skal være uformell, morsom og mindre seriøs. Seriøs blir man først når man har datet litt. 

[Gjest 297fc...f6b]

Å herre... Er det så vanskelig å kjønne seg på oss kvinnfolk? 

Anonymous poster hash: 297fc...f6b

[Theo343]

Nei jeg synes det er ganske morsomt å kjønne meg på kvinnfolk.

[Vimsan]

Theo343 skrev (1 time siden):

Nei jeg synes det er ganske morsomt å kjønne meg på kvinnfolk.

😂😂😂😂

[Milhouse85]

Theo343 skrev (2 timer siden):

Nei jeg synes det er ganske morsomt å kjønne meg på kvinnfolk.

Endret 2. mai 2021 av Kris85

[Gjest 297fc...f6b]

Ironi ment, men hvis man  skal virkelig finne den rette så man bare lære fra tideligere erfaringer . Eller bare  finne noen som er mer lik seg selv. Også  er det ikke så himmla vanskelig, som man tror. 

Anonymous poster hash: 297fc...f6b

[Vimsan]

Gjest 297fc...f6b skrev (1 time siden):

Ironi ment, men hvis man  skal virkelig finne den rette så man bare lære fra tideligere erfaringer . Eller bare  finne noen som er mer lik seg selv. Også  er det ikke så himmla vanskelig, som man tror. 

Anonymous poster hash: 297fc...f6b

Altså... kvinner er ikke så lett å forstå. De er sykt kompliserte, og søker et han av enighet for sine meninger. Jeg sliter med å klare å være å le av et par venninner som blir sure på meg fordi jeg ikke støtter dem i alt de gjør og mener og bla bla bla. 
 

Så er det menn da. De er enkle å forstå, men de leter nesten alltid etter hva som er rett å svare, så man aner ikke om det er det de EGENTLIG mener. 
 

Derfor... evig singel. 

[Gjest 297fc...f6b]

 Så hva er da engetlig dere vill ut av kjærlighet livet da? Bare gå rundt å sutre? Høres ikke sunt ut det heller. Også virker det som dere har nokk  bare vært veldig uheldige  , hva så man har ei venninne som er veldig masete, er ikke som at de andre mange millioner av andre kvinner, der ute i verden  er som sånn dem . Jeg tror  bare dere ikke skjønner, hvor mange andre kvinner som er på lik linje som dere også. 

Anonymous poster hash: 297fc...f6b

[BadCat]

Det er ikke bare-bare å finne en partner med de samme interessene og preferansene. Det er slitsomt å være i et forhold der man irriterer seg over partnerens interesser eller preferanser. Da er det bedre å være enslig. Det ordner seg vel når sammenkomster åpner igjen etter c19-situasjoner. Da kan man møte likesinnede på konferanser, festivaler og lignende.

[Gjest 297fc...f6b]

BadCat skrev (3 minutter siden):

Det er ikke bare-bare å finne en partner med de samme interessene og preferansene. Det er slitsomt å være i et forhold der man irriterer seg over partnerens interesser eller preferanser. Da er det bedre å være enslig. Det ordner seg vel når sammenkomster åpner igjen etter c19-situasjoner. Da kan man møte likesinnede på konferanser, festivaler og lignende.

Javel, da er det viktig å si i fra til partneren sinn om dette med , interesser eller preferanser ,  hvis man ønsker virkelig å bygge frem en sunt forhold til hvarandre . Og  det er viktig å kunne  sammerbeide også. Men du har jo allerede bestemt deg om å være en einstøing, så da ligger problemet ditt mer oss deg. 

Anonymous poster hash: 297fc...f6b

[Theo343]

2 hours ago, Guest 297fc...f6b said:

 Så hva er da engetlig dere vill ut av kjærlighet livet da? Bare gå rundt å sutre? Høres ikke sunt ut det heller. Også virker det som dere har nokk  bare vært veldig uheldige  , hva så man har ei venninne som er veldig masete, er ikke som at de andre mange millioner av andre kvinner, der ute i verden  er som sånn dem . Jeg tror  bare dere ikke skjønner, hvor mange andre kvinner som er på lik linje som dere også. 

Anonymous poster hash: 297fc...f6b

Vet ikke hvem "dere" er, men har hverken sutret eller vært uheldig

[Gjest 6c5a1...f64]

On 4/28/2021 at 6:56 PM, Vimsan said:

Rett og slett fordi datingfasen skal være uformell, morsom og mindre seriøs. Seriøs blir man først når man har datet litt. 

Er det bare som er "rar" og ikke vil date flest mulig?

Anonymous poster hash: 6c5a1...f64

[Milhouse85]

Forhold er litt som.... ehhh, biler. 

"Datingen"
Du kan prøvekjøre og leie all slags biler. Også dem du ikke har råd til. Da får du en forsmak på hva du har i vente - dersom du kjøper. Du velger deg gjerne en som passe til din livsstil, økonomi og lignende. 

"Innkjøringsfasen" 
Bilen er kjøpt inn - det kan være et bra kjøp, eller et ræva kjøp - som du vil kvitte deg med asap. Noen tvilholder på kjøpet sitt. Plutselig har du masse ansvar. Forsikringen må være i orden, årsavgift, EU-kontroll, service og vedlikehold. Vask & renhold. Det er mye å styre på med. Men det blir en vane etter hvert.

"Forholdet"
Bilen gir deg mange fordeler. Men du må følge et hav av regler - som kanskje ikke du hadde ønsket selv. Du må gå endre på atferden din, tilpasse kjøringen etter lover & regler. Du kan ikke bare dure på som du selv ønsker. 

"Rust & helvete"
Etter at "ny bil" - følelsen avtar skjer en av to ting. Du kan få et nostalgisk, nært og godt forhold til bilen. Minnene er mange, du polerer bilen hver dag og bygger ny carport. 😜 Eller... vedlikeholdene uteblir, rusten smyger seg usynlig rundt understellet før alt håp er ute og bilen blir kondemnert. Din sløvhet og manglende prioriter vil straffe seg. Men, du kan jo alltid skaffe deg ny bil.

Så kan man jo spørre seg. 
Gidder man alt dette? Man må ordne parkering til bilen, kostnadene er store, ansvaret enda større. Uforutsette ting skjer hele tiden. Plutselig får du tre prikker og 8000 i bot. En fotoboks blinker. Du står 45 minutter i kø og innser det hadde vært raskere å gått. Jaja. 

Men; man har jo bil - og med alle de fordeler det innebærer. Tilhørigheten til resten av samfunnet - ved å ha frihet til å være tilstede. Det er enkelt, komfortabelt når ting fungerer. Praktisk. Men - elsykkel hadde vel også fungert? hmm...

For de aller fleste av oss, er bilen uvurderlig. 
For veldig mange andre, innser stadig flere at man klarer seg pent uten bil.  Man kan jo bare låne en bil av en venn ved behov. ^^ Må man ha egen, fast bil? nah.... ^^

 

[Gjest f9895...62a]

Plutselig skjønner hvorfor jeg ikke vasker bilen min...

Anonymous poster hash: f9895...62a

[Milhouse85]

Gjest f9895...62a skrev (17 minutter siden):

Plutselig skjønner hvorfor jeg ikke vasker bilen min...

Anonymous poster hash: f9895...62a

Fordi du liker det skittent? 😏

[plasyzaka]

Leste igjennom denne tråden og må si jeg kjenner meg igjen i svært mye av det som blir sagt. Mange gode innlegg. Jeg blir selv 30 år i år, og kjenner virkelig på følelsen av håpløshet når det kommer til kjærlighet og forhold. Jeg har aldri hatt kjæreste, men har bestandig hatt massevis av venner og regner meg selv som en person som er lett å like. Har aldri problemer med å skape relasjoner til folk. Jeg startet ganske sent med å prøve "seriøst" på å få meg kjæreste. Før det var jeg en sjenert gutt som bare håpet at noe skulle falle ned i fanget på meg. Har prøvd å tenke at det ikke er så verst å være singel, men klarer aldri å slippe den følelsen av tomhet når jeg kommer hjem fra jobb og det blir sent på kveldene, som nå. Har venner som har hatt kjærester i alle år, som ofte sier at de misunner den friheten jeg har. Den synsvinkelen har alltid irritert meg litt, fordi de vet virkelig ikke hvordan det er å være singel såpass lenge. De vil aldri forstå det. Det føles som at alle rundt meg er i forhold og får barn hele tiden. Føler meg som en "outcast". Hva er det med meg som er galt?

Det verste er nok den konstante følelsen av å ikke være god nok for de man er interessert i. Det faktum at jeg aldri har opplevd å være "ung og forelsket". Jeg startet med tinder da jeg var rundt 23-24 eller noe sånt og må si at jeg faktisk får en god del ut av det. Aldri vært noe god på å bare gå opp til damer på byen, så dette passer meg bedre. Jeg begynte å ha dates med jenter fra tinder og ble etter hvert ikke nervøs lengre for å møte de. Føler det er ganske naturlig nå. Likevel, jeg kommer ikke dit jeg vil; i et forhold. Mange av de jentene jeg møter rundt min alder føler jeg bare er på en helt annen planet når det kommer til hvilke tidligere erfaringer de har. Er vant til at disse vanligvis har 3-4 forhold i bagasjen, mens jeg selv har ingen. Tror ikke det tar seg godt ut heller at jeg ikke har vært i noen forhold, for da tenker de "Ok, så han er i slutten av 20-årene og har aldri vært i et forhold. Hva feiler det han? Hvor er de røde flaggene?". Har blitt såret ganske mange ganger av jenter som jeg har trodd kunne "blitt noe", men så bare snur de 180 grader ut av intet. Morsomste eksempelet var en jente for noen år siden som virket svært betatt av meg. Hun sendte meg meldinger hele tiden og jeg tenkte virkelig at dette ikke kunne gå galt. Hun kom hjem til meg for å lage meg middag, med eget kjøkkenutstyr og hele pakken. Skikkelig frieri-opplegg. Noen dager senere merket jeg bare at noe hadde skjedd. Hun var ikke den samme. Da jeg var på besøk hos henne unngikk hun å kysse og jeg merket noe ikke stemte. Etter dette sa hun bare at hun trodde det var best om vi bare var venner. Neste helg møtte jeg henne på byen der hun satt og råklinte med en fyr. Sikkert en som imponerte henne mer fra tinder. Er erfaringer som dette som bare ofte tar ut all min motivasjon for å gidde. Det verste er at man aldri vet hva den egentlige grunnen er. Noe jeg sa eller gjorde? Ikke høy nok? Ikke størrelse nok på kølla? Du vil aldri få den virkelige ærlige meningen om hvorfor du ikke var god nok.

Har kjent sterkt på bitterheten de siste årene, og jeg misliker virkelig meg selv for at jeg er sånn til tider, men jeg kan ikke for det. Jeg vet godt at begge kjønn kan oppføre seg dårlig mot det motsatte kjønn når det kommer til dating og forhold. Likevel kjenner jeg ofte et sinne inni meg, men har aldri vært i nærheten av å komme til slike "incel-nivåer". Det er bare patetisk. Det kjennes ofte som at tiden er i ferd med å renne ut, selv om jeg vet at 30 år ikke betyr at man begynner å bli gammel.