"Evig singel?"

[Gjest f9895...62a]

Kris85 skrev (2 timer siden):

Hehe, artig... når mine venninner spør "du som er mann, har du noen gode råd?" - Pleier jeg svare, ja.... "gi ham litt space" pleier jeg si. Menn liker ikke klengete damer. Det er vel en kjent sak blant menn generelt, at damer kan bli nokså klengete. Noen liker det sikkert. En kompis kalte til og med dama si for "ankeret".... "Jeg må høre med ankeret" pleide han å si. Når kompiser sier at de "må spørre om lov" av dama, så rister jeg lettere oppgitt på hodet. Greit nok, om det er praktiske årsaker til at større ting må avtales (hvis man har barn osv...). 

Sant som du sier. Menn uten barn er nok også vant med frihet og selvstendigheten. Så har du dem som liker å bli fortalt hva dem skal gjøre hele tiden.... folk er forskjellige.  

Kanskje det faktum at jeg ikke er klengete gjør at menn blir det😂

Jeg aner ikke, men jeg kjenner at det er bedre å være alene enn å ha noen som hele tiden krever tiden jeg har alene

Anonymous poster hash: f9895...62a

[Theo343]

Som mann som er ferdig med barn og ikke ønsker en runde 2. som har vært veldig populært siste 10 år var jeg alltid klar på dette ved nye forhold. Likevel hendte det etter en 6mnd tid at temaet kom tilbake likevel. Friheten med store barn er noe jeg aldri vil gi fra meg.

Blir ikke kvalt av litt nærhet men ønsker du å ligge oppå meg hele kvelden på sofaen fremfor litt oppermsomhet før man slapper av så orker jeg ikke det. Det samme i seng, jeg orker ikke noen som ligger å puster meg i ansiktet eller skal ligge halveis oppå meg. Så forelsket har jeg ikke vært siden jeg var 17 og gjorde det for å "Please" og tre inn i den misforståtte gentlemanns rollen.

Endret 15. april 2021 av Theo343

[sedsberg]

Akkurat der er jeg glad jeg rett og slett ikke kan få barn.

[Theo343]

En annen ting som virker litt mer vrient i dag er det med å få et godt inntrykk av hva en ny partner liker å drive med på fritiden. Noen erfaringer er den veien at de ofte gjør seg til med bilder og historier om hva de driver med og kanskje gjør det en stund i starten av forholdet hvor man etter 6 mnd ender opp med en som sitter på sofaen og ser på såpeopera i hver eneste fristund fremfor å bli med å få litt frisk luft (tusle litt, må ikke trene). Jeg er ikke den som må gå på kafer og restauranter hele tiden, verdsetter mer å komme meg litt ut for å lade batteriene i fin natur og frisk luft (nei dette er ingen "BM turer i skog og mark"). Hvis du vil sitte så ta med en stol da vel og litt mat? Gjør det hyggelig? Sykle en plass med en matpakke eller noe slikt?

Mange forhold har blitt drept av den berømte "ble sittende fast i sofaen". Litt eventyrlyst innimellom i det minste. Å mase for å få folk litt ut av sofaen gidder man ikke.

Altså jeg tror ikke folk nødvendigvis er like ærlige lenger på hva de ønsker i et forhold. De viser i for lite grad hvem de egentlig er i "bli kjent" fasen og skal "imponere" for mye med glansbilder som ikke stemmer med virkeligheten. Her har nok sosialt media litt av skylda. Det er ikke en konkurranse...

Endret 15. april 2021 av Theo343

[Theo343]

20 minutes ago, sedsberg said:

Akkurat der er jeg glad jeg rett og slett ikke kan få barn.

Frihetsfølelsen man får når de er 18+ og klarer seg selv er nesten som å bli født på ny. Klart man er glad i barna sine men det er fint å få livet litt tilbake også.

[sedsberg]

Det er ikke alltid de klarer seg selv selv om de har fylt 18. 😛

[Theo343]

14 minutes ago, sedsberg said:

Det er ikke alltid de klarer seg selv selv om de har fylt 18. 😛

True that, flere bor hjemme til de er oppimot 25 i dag som er forståelig med boligmarkedet. Men hos meg har det vært veldig greit bodd hjemme til litt over 20 for å spare litt penger mens man jobber og så ut i markedet. 

[Gjest fcfe1...2eb]

"Living apart together" er en variant som jeg tror kan passe flere... dvs bo hver for seg men møtes  ganske jevnlig

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/shortcuts/2020/jan/07/couples-living-apart-together-secret-to-happy-relationship

https://www.refinery29.com/en-us/2019/08/240692/couples-living-apart-together-meaning-married-benefits

Da får en tid til egne greier/hobbyer - eller bare pusterom for seg selv - og litt mer interessant når en  møtes.

Men fortsatt ønske å gjøre noe sammen fordi en har de samme interessene - det er det som skaper relasjonen og opplevelsene en tenker tilbake på med glede - ellers er det ikke noen vits.

Anonymous poster hash: fcfe1...2eb

[BadCat]

Det er ikke bare-bare å få samboer. Kjeft fikk jeg for at jeg trente med e-sport-laget i stedet for å lese bok med henne. Ikke gadd hun å kjøpe egen PC når hun kunne bruke min. Ikke skulle hun bryte kontakten med en heslig fyr hvis eneste hensikt var å sitte på gjerdet og håpe at det skulle bli brudd med oss to. Hvorpå hun ringte noen år senere og sa at det var helt rett at fyrens eneste hensikt var å få til et brudd og overta.

Det er ikke artig å spise og sove alene, gå tur eller se serier alene, men man er i alle fall sin egen herre.

Min neste forelskelse var ei jeg datet i et halvt år hvor søsteren hennes plutselig en kveld tok kontakt og fortalte at hun var gift.

De øvrige forholdene var så hinsides at det ikke egner seg på trykk.

I min familie er det forventet at man skal få 6 barn eller flere. Hvis man får 4 kan det hende man blir godtatt under tvil. I hver eneste begravelse forteller presten om at vi må se til forfedrene og gå ut i verden og lage storfamilien. Da er det sannelig ikke greit å ha prøvd i 20+ år å finne noen å slå seg til ro med, men stadig ende opp som "den siste Fleksnes." At man ikke får forplantet seg.

 

Endret 15. april 2021 av BadCat

[Gjest efb1e...e79]

Bestemt meg for å være evig singel selv. Etter et 10 år forhold der hun var utro bak ryggen min flere ganger, har jeg kommet til den konklusjonen at damer er rett og slett ikke verdt det. Jeg har hatt mange dame-venner opp igjennom årene og de har alle vært like. Overfladiske, selvopptatte og narsissistiske. Og ingen av de har selvinnsikten til å se det selv. Alle av dem har vært utro mot kjærestene sine og alle av de er mer opptatt av å få oppmerksomhet som viser at de er tiltrekkende enn de er opptatte av å være trofaste.

Ingenting kan få meg til å endre mening. Alle damer er i bunn og grunn de samme. Jeg har det mye bedre med meg selv etter jeg bestemte meg for dette for et år siden. Skulle aller helst ønske jeg var bi eller gay, fordi menn er mye mer omtenksomme, følsomme og tenker mer på andre enn seg selv.

Anonymous poster hash: efb1e...e79

[Theo343]

11 hours ago, Guest fcfe1...2eb said:

"Living apart together" er en variant som jeg tror kan passe flere... dvs bo hver for seg men møtes  ganske jevnlig

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/shortcuts/2020/jan/07/couples-living-apart-together-secret-to-happy-relationship

https://www.refinery29.com/en-us/2019/08/240692/couples-living-apart-together-meaning-married-benefits

Da får en tid til egne greier/hobbyer - eller bare pusterom for seg selv - og litt mer interessant når en  møtes.

Men fortsatt ønske å gjøre noe sammen fordi en har de samme interessene - det er det som skaper relasjonen og opplevelsene en tenker tilbake på med glede - ellers er det ikke noen vits.

Anonymous poster hash: fcfe1...2eb

Har god erfaring med dette og jo eldre man blir jo mer aktuelt.
  

4 hours ago, Guest efb1e...e79 said:

Bestemt meg for å være evig singel selv. Etter et 10 år forhold der hun var utro bak ryggen min flere ganger, har jeg kommet til den konklusjonen at damer er rett og slett ikke verdt det. Jeg har hatt mange dame-venner opp igjennom årene og de har alle vært like. Overfladiske, selvopptatte og narsissistiske. Og ingen av de har selvinnsikten til å se det selv. Alle av dem har vært utro mot kjærestene sine og alle av de er mer opptatt av å få oppmerksomhet som viser at de er tiltrekkende enn de er opptatte av å være trofaste.

Ingenting kan få meg til å endre mening. Alle damer er i bunn og grunn de samme. Jeg har det mye bedre med meg selv etter jeg bestemte meg for dette for et år siden. Skulle aller helst ønske jeg var bi eller gay, fordi menn er mye mer omtenksomme, følsomme og tenker mer på andre enn seg selv.

Anonymous poster hash: efb1e...e79

En litt interessant sak det der. For noen år siden var jeg og tok ultralyd av... kremt rutinesjekk... Det var en mann som man skjønte kanskje var på den andre siden. Veldig hyggelig, omtenksom og grei. Men midt i undersøkelsen begynner han å spørre om hvorfor jeg ikke oppdaget dette selv og om jeg fikk hjelp hjemme til å undersøke osv. Jeg fikk følelsen at han begynte å "legge ann på" meg i måten han snakket men slo det fra meg. Det var ikke ekkelt, han viste en genuin form for omsorg om man skal kalle det noe.

Så mot slutten av undersøkelsen sa han noe som gjorde det ganske klart. "Du skulle hatt en mann du vet du, ikke disse damene som ikke er noe snille med dere eller tar vare på dere". Haha... det var en litt rar opplevelse men joda han hadde et poeng.

Hadde en kamerat som døde av hjerteinfarkt (eldre enn meg og sprek og aktiv) for ikke lenge siden. Kona var sykepleier og hadde i langt tid sagt at han måtte slutte å tro han var sjuk hele tia når han fikk smerter i brystet. Han hadde også prøvd å snakke om dette før natten han døde men ble avfeid med at menn er noen pyser (han hadde skrevet noe på messenger om at han skulle sjekke seg dagen etterpå til en annen kamerat). Hun slet nok litt etterpå. Denne kameraten som fikk vite dette via messenger brukte det selvsagt ikke mot kona men vi andre fikk vite det på tomannshånd.

Endret 16. april 2021 av Theo343

[Gjest f9895...62a]

Gjest fcfe1...2eb skrev (19 timer siden):

"Living apart together" er en variant som jeg tror kan passe flere... dvs bo hver for seg men møtes  ganske jevnlig

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/shortcuts/2020/jan/07/couples-living-apart-together-secret-to-happy-relationship

https://www.refinery29.com/en-us/2019/08/240692/couples-living-apart-together-meaning-married-benefits

Da får en tid til egne greier/hobbyer - eller bare pusterom for seg selv - og litt mer interessant når en  møtes.

Men fortsatt ønske å gjøre noe sammen fordi en har de samme interessene - det er det som skaper relasjonen og opplevelsene en tenker tilbake på med glede - ellers er det ikke noen vits.

Anonymous poster hash: fcfe1...2eb

Jeg kunne foretrukket å ha et forhold hvor man er særboere. Men de fleste ønsker nok et forhold som er mer enn å treffes «når jeg føler for det» selv om man har denne ordningen 

Anonymous poster hash: f9895...62a

[Gjest f9895...62a]

Gjest efb1e...e79 skrev (11 timer siden):

Bestemt meg for å være evig singel selv. Etter et 10 år forhold der hun var utro bak ryggen min flere ganger, har jeg kommet til den konklusjonen at damer er rett og slett ikke verdt det. Jeg har hatt mange dame-venner opp igjennom årene og de har alle vært like. Overfladiske, selvopptatte og narsissistiske. Og ingen av de har selvinnsikten til å se det selv. Alle av dem har vært utro mot kjærestene sine og alle av de er mer opptatt av å få oppmerksomhet som viser at de er tiltrekkende enn de er opptatte av å være trofaste.

Ingenting kan få meg til å endre mening. Alle damer er i bunn og grunn de samme. Jeg har det mye bedre med meg selv etter jeg bestemte meg for dette for et år siden. Skulle aller helst ønske jeg var bi eller gay, fordi menn er mye mer omtenksomme, følsomme og tenker mer på andre enn seg selv.

Anonymous poster hash: efb1e...e79

Det finnes utro menn og utro kvinner. Det finnes også trofaste menn og trofaste kvinner.
Mitt beste forhold var faktisk med en gift mann. Han var ikke interessert i å forlate kona, og det passet meg ypperlig. Helt til han plutselig var villig til å gå fra kona så han kunne se meg oftere. Da var det over. 

Mitt verste forhold var det hvor jeg hele tiden måtte bevise at jeg ikke var utro. Elsen hans var nemlig utro, så den gangen jeg stoppet langs veien, fordi en dame ba om hjelp, og jeg ringte ambulansen, og ventet der til den kom, måtte jeg ta bilder og dokumentere det. Hvis ikke var jeg utro. 

Men jeg er helt enig i at det å forholde seg til det motsatte kjønn er slitsomt og at det derfor er bedre å være singel.

Anonymous poster hash: f9895...62a

[Gjest f9895...62a]

Theo343 skrev (7 timer siden):

Har god erfaring med dette og jo eldre man blir jo mer aktuelt.
  

En litt interessant sak det der. For noen år siden var jeg og tok ultralyd av... kremt rutinesjekk... Det var en mann som man skjønte kanskje var på den andre siden. Veldig hyggelig, omtenksom og grei. Men midt i undersøkelsen begynner han å spørre om hvorfor jeg ikke oppdaget dette selv og om jeg fikk hjelp hjemme til å undersøke osv. Jeg fikk følelsen at han begynte å "legge ann på" meg i måten han snakket men slo det fra meg. Det var ikke ekkelt, han viste en genuin form for omsorg om man skal kalle det noe.

Så mot slutten av undersøkelsen sa han noe som gjorde det ganske klart. "Du skulle hatt en mann du vet du, ikke disse damene som ikke er noe snille med dere eller tar vare på dere". Haha... det var en litt rar opplevelse men joda han hadde et poeng.

Hadde en kamerat som døde av hjerteinfarkt (eldre enn meg og sprek og aktiv) for ikke lenge siden. Kona var sykepleier og hadde i langt tid sagt at han måtte slutte å tro han var sjuk hele tia når han fikk smerter i brystet. Han hadde også prøvd å snakke om dette før natten han døde men ble avfeid med at menn er noen pyser (han hadde skrevet noe på messenger om at han skulle sjekke seg dagen etterpå til en annen kamerat). Hun slet nok litt etterpå. Denne kameraten som fikk vite dette via messenger brukte det selvsagt ikke mot kona men vi andre fikk vite det på tomannshånd.

Huff! Stefaren min døde neste av hjerteinfarkt. Men det var hans egen stahet sin «feil». Han klaget på brystsmerter i flere dager, og vi ville få han til legen. Han nektet så klart på det. Da vi endelig fikk han med oss, så hadde han 14 i puls og det var på nippet. Legen satt oppå han, komprimerte og ropte «kom igjen da!» 

Men jeg er enig med deg. Nesten samtlige venninner av meg mener at mannen er sutrete om han sier noe som helst omtrent. De rekker nesten ikke å si hvorfor. Samtalen blir litt som dette: 

- var det en fin tur?

- ja, men jeg har litt vondt  i foten. Jeg klarte å....

- kutt ut a! Sutre sånn du som er en voksen mann.

opplysning til kvinner: menn kan også få vondt. Og dessuten- sånn som de duller med sønnene sine når de faller og slår seg bitte litt, så burde de vite at hannkjønn også føler smerte.

Anonymous poster hash: f9895...62a

[Theo343]

Godt poeng.

Det jeg definitivt savner minst av å bo sammen med noen er at noen kvinner har en tendens til å bli "hakkekyllinger" over tid. Hvor alt man gjør, sier, legger ting, tar ting osv. er galt. Det virker nesten som det å hakke på partneren sin blir den eneste livsgleden de har. Men å legge tilbake skrutrekkern din lånte klarer de ikke ;).

 

Endret 17. april 2021 av Theo343

[Gjest f9895...62a]

Theo343 skrev (6 timer siden):

Godt poeng.

Det jeg definitivt savner minst av å bo sammen med noen er at noen kvinner har en tendens til å bli "hakkekyllinger" over tid. Hvor alt man gjør, sier, legger ting, tar ting osv. er galt. Det virker nesten som det å hakke på partneren sin blir den eneste livsgleden de har. Men å legge tilbake skrutrekkern din lånte klarer de ikke ;).

 

Jeg har min egen skrutrekker😁

Jeg ble lei av å rydde og vaske etter to. Mannen dro på jobb, kom hjem, lå på sofaen, la seg. Hver ukedag. I helgene sov han til 13/14, så på tv, spiste, la seg. 

Vi hadde forresten 4 barn til sammen. Jeg tok meg av alle fordi han ikke hadde tid. 
 

Oppdager at menn ofte er hakkekyllingen til konene sine ja. Men legger også merke til at menn får skryt for alt de gjør, mens kvinner ikke får det. 
 

Jeg har for øvrig en overvekt av mannlige venner. Det blir mindre drama da. Det verste jeg vet er damer som sutrer på fest. DA klarer jeg ikke la være å si fra. Og så begynner griningen etter det. Drama er så sinnsykt unødvendig 

Anonymous poster hash: f9895...62a

[Theo343]

Hehe helt enig der.

Menn som får skryt for det de gjør? Jeg trodde alle hadde det slik at eneste kommentaren som kom var "det skulle da bare mangle, venter du deg en takk eller?" haha.

Personlig var jeg slik at jeg alltid takket for maten om noen andre hadde laget den til meg. Jeg tok oppvasken uten å forvente takk. Men å si takk til hverandre syne jeg var en hyggelig gest. At man setter pris på det den andre gjør for deg.

[Gjest f9895...62a]

Min eksmann fikk skryt hver gang han hadde barna alene en time. Har får i dag skryt for å være så flink med barna. Han har dem hver 6. helg og da går de tur på lørdager. Han bor 10 min unna oss og orker ikke ha de mer enn han har. Men er kjempeflink så klart. Jeg er ikke flink. Jeg er mamma. 
 

Takke er viktig. Det viser at en setter pris på det andre gjør- uansett stort eller lite. Jeg takket eksen for at han støvsugde. Jeg takket han ikke da han vasket alle ullklærne på 60 grader. Men kjeftet ikke heller. Ga han handleliste på hva vi måtte Hanoi sendte han på kjøpesenter dagen etter. Vi ble enige om har han ikke skulle vaske klær mer

Anonymous poster hash: f9895...62a

[BadCat]

Hvis dere ikke liker menn, hold dere unna. Menn er menn, de blir aldri slik dere ønsker.

[FiveInline]

——

Endret 18. april 2021 av FiveInline