Hva hadde dere gjort?

[Gjest 8ed30...836]

Hva hadde dere gjort i min situasjon? Korona og stillstand har gitt meg rikelig med tid til å tenke over ting og jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt og jeg sliter litt med å vri hjernen min rundt akkurat det. Kort: 

Jeg er kvinne, 40 år gammel og har ingen barn. Jeg er i et forhold med en mann som ikke virker så gira, så jeg regner med det nærmer seg slutten. Jeg er "stuck" i en jobb som kjeder meg og arbeidsmarkedet virker ganske låst. Jeg har høy utdanning. Eier egen bolig. Har snart lappen og skal kjøpe bil. 

Jeg har en del venner, men de er spredt rundt om i landet. En del av de er opptatte med småbarn, en del er det ikke. Noen er i samme situasjon som meg. Jeg har et godt forhold til familien (foreldre og søsken). Jeg tilbringer mye tid alene og sliter med å finne ut hva jeg skal fylle dagene med. Jeg ser egentlig ikke en fremtid for meg selv. 

Tar godt bare på meg selv. Har ingen sykdommer og ei sunn vekt. Frisk som en fisk. Men nå er jeg i villrede og ber om input fra andre.. 

 

Anonymous poster hash: 8ed30...836

[AntonMarkmus]

Jeg er hellig overbevist om at alle trenger minst ett prosjekt til enhver tid for å ha "mening" med tilværelsen. Det er bare å finne ut hvilket prosjekt som kunne passet deg.

Situasjonen din er den at du allerede har en utdannelse, en bolig og en jobb. Så selv om jobben kjeder deg, har du altså et ganske så trygt fundament i livet å falle tilbake på. I tillegg er du fri for forpliktelser.

Var jeg deg ville jeg derfor ha satset på en ny utdannelse. Og det valget skulle vært 100% basert på interesse, og 0% basert på hva jeg evt. kunne få jobb som. Det skulle kun vært basert på hva jeg kunne tenke meg å lære mer om, og som jeg ville kost meg med å nedlegge noen timer i hver dag. 

[Gjest 8ed30...836]

AntonMarkmus skrev (56 minutter siden):

Jeg er hellig overbevist om at alle trenger minst ett prosjekt til enhver tid for å ha "mening" med tilværelsen. Det er bare å finne ut hvilket prosjekt som kunne passet deg.

Situasjonen din er den at du allerede har en utdannelse, en bolig og en jobb. Så selv om jobben kjeder deg, har du altså et ganske så trygt fundament i livet å falle tilbake på. I tillegg er du fri for forpliktelser.

Var jeg deg ville jeg derfor ha satset på en ny utdannelse. Og det valget skulle vært 100% basert på interesse, og 0% basert på hva jeg evt. kunne få jobb som. Det skulle kun vært basert på hva jeg kunne tenke meg å lære mer om, og som jeg ville kost meg med å nedlegge noen timer i hver dag. 

Tusen takk for innspill. Jeg noterer meg det du skriver om "prosjekt" å jobbe med til enhver tid. Det er jeg helt enig med deg. 

Jeg vurderer ny utdannelse, men er usikker på om jeg orker 5 år til med studier. Da må jeg antagelig trappe ned i stilling på jobb, noe som fort gjør at jeg står annerledes økonomisk (jeg har ikke råd, tror jeg). Når det er sagt er jeg svært kunnskapssøkende og bruker en god del av fritiden min på det. Jeg leser mye, gjør research, deltar i diskusjoner med andre osv. Jeg koser meg mye med denne hobbyen. 

Problemet mitt er nok heller sosialt. Jeg tror dessverre jeg går en temmelig ensom fremtid i møte. Om jeg i det heletatt har en fremtid. Det gjør meg urolig. 

Anonymous poster hash: 8ed30...836

[Ratleto]

Det er jo litt unntakstilstand nå med Corona-nedstengning og alt sånn. Jeg ville funnet meg en eller flere hobbyer. Det kan være alt fra gå tur i skogen til idrett, frivillige organisasjoner til male bilder.

Selv så har jeg funnet meg idretten min, badminton, men har hatt pause, og nå som jeg var klar til å begynne igjen, kom viruset. Men jeg synes det er så gøy, at jeg SKAL igang med det igjen. Det er trening og sosialt i samme pakke. Også kan man velge å dra på turneringer lokalt, som alltid har alle typer nivåer av spillere. Dette er i helgene, men langt ifra hver helg.

Fotografering er også en stor interesse jeg har, og det kan gjennomføres selv i pandemi-tider, både inn og ute.

Man er nødt til å skape sin egen lykke i tilværelsen. Man kan ikke være avhengig av f.eks. en kjæreste eller å få barn. Livet er det man selv gjør det til.

[Gjest 8ed30...836]

Ratleto skrev (26 minutter siden):

Det er jo litt unntakstilstand nå med Corona-nedstengning og alt sånn. Jeg ville funnet meg en eller flere hobbyer. Det kan være alt fra gå tur i skogen til idrett, frivillige organisasjoner til male bilder.

Selv så har jeg funnet meg idretten min, badminton, men har hatt pause, og nå som jeg var klar til å begynne igjen, kom viruset. Men jeg synes det er så gøy, at jeg SKAL igang med det igjen. Det er trening og sosialt i samme pakke. Også kan man velge å dra på turneringer lokalt, som alltid har alle typer nivåer av spillere. Dette er i helgene, men langt ifra hver helg.

Fotografering er også en stor interesse jeg har, og det kan gjennomføres selv i pandemi-tider, både inn og ute.

Man er nødt til å skape sin egen lykke i tilværelsen. Man kan ikke være avhengig av f.eks. en kjæreste eller å få barn. Livet er det man selv gjør det til.

Takk igjen. Jo, du har nok litt rett i at det er bare å fortsette å holde seg selv aktiv og travel. Jeg går også mye i skogen og marka og tar bilder. Det er en hobby som jeg virkelig setter pris på. Jeg trener også en del, men det ble mindre ettersom jeg ikke er på treningssenter igjen. Jeg trener selvsagt alene og syns det er viktig å holde meg i form. Maling har jeg ikke tenkt på, men jeg tegnet mye som ung. Kanskje jeg burde gjenoppta det. Det var et godt forslag

Jeg trodde ikke at jeg skulle sitte her som 40åring og være alene og barnløs. Det bedrøver meg og gjør meg veldig trist. Jeg føler meg som et tapt prosjekt og at det er bare å gi opp. Det er nok her skoen trykker tror jeg. Dessverre får jeg ikke gjort noe med det. Jeg er egentlig enig i at livet ikke er et bestillingsverk, men jeg føler mye skyld og skam over dette, innser jeg. Det er som jeg ikke har "fått til" det mest grunnleggende som er forventet av en kvinne. 

Igjen, jeg setter pris på at du svarer. Takk for det

Anonymous poster hash: 8ed30...836

[henrikwl]

Første bud må vel være å prøve å slutte med å sammenligne seg selv med andre. Det er der "følelsen av å være mislykket" kommer fra.

Andre bud må være å definere hva "suksess" ser ut som, for deg. Og deretter jobbe målrettet mot det. Det har blitt nevnt tidligere at man bør ha minst ett meningsfullt prosjekt gående i livet, og det stiller jeg meg 100% bak. Ta en kikk på alle dine interesser og styrker, og se om det er noe der å ta tak i og jobbe med. Hvis livssituasjonen din pr. nå står i veien for at du skal få til det du ønsker, så endre den.

Det er veldig enkelt å skrive disse tingene, men ikke så enkelt å gjøre. 😅 Lykke til!

[Gjest 8ed30...836]

henrikwl skrev (1 time siden):

Første bud må vel være å prøve å slutte med å sammenligne seg selv med andre. Det er der "følelsen av å være mislykket" kommer fra.

Andre bud må være å definere hva "suksess" ser ut som, for deg. Og deretter jobbe målrettet mot det. Det har blitt nevnt tidligere at man bør ha minst ett meningsfullt prosjekt gående i livet, og det stiller jeg meg 100% bak. Ta en kikk på alle dine interesser og styrker, og se om det er noe der å ta tak i og jobbe med. Hvis livssituasjonen din pr. nå står i veien for at du skal få til det du ønsker, så endre den.

Det er veldig enkelt å skrive disse tingene, men ikke så enkelt å gjøre. 😅 Lykke til!

Du har rett i at man ikke skal sammenlikne seg med andre. Men så kommer det snikende likevel, gjerne i nå ifb med alder. Løpet et på en måte kjørt. Men takk skal du ha likevel. Jeg noterer meg det du skriver om å skaffe meg flere interessert og kjøre på med de. 

Anonymous poster hash: 8ed30...836

[Ratleto]

Hvis du synes det er belastende å si til folk at du ikke har barn, så kan du ta en hvit løgn og si at du ikke kan få barn. Gjerne med en litt trist bakgrunnshistorie e.l. Egentlig har jo andre folk absolutt ingenting med hvorfor du ikke har barn, eller hvorfor man har barn.

Vanligvis vil jeg ikke be folk om å lyve da det generelt er en uting, men når folk legger seg oppi ting de overhodet ikke har noe med, da synes jeg det er litt greit å sette dem på plass - selv om det er en hvit løgn.

[Gjest 8ed30...836]

Ratleto skrev (6 timer siden):

Hvis du synes det er belastende å si til folk at du ikke har barn, så kan du ta en hvit løgn og si at du ikke kan få barn. Gjerne med en litt trist bakgrunnshistorie e.l. Egentlig har jo andre folk absolutt ingenting med hvorfor du ikke har barn, eller hvorfor man har barn.

Vanligvis vil jeg ikke be folk om å lyve da det generelt er en uting, men når folk legger seg oppi ting de overhodet ikke har noe med, da synes jeg det er litt greit å sette dem på plass - selv om det er en hvit løgn.

Takk for tipset. Jeg syns også det er en uting å spørre eller henge seg opp i slike ting. Det er for privat. Problemet mitt er at jeg sliter med det. Jeg føler meg utenfor og ensom - også når jeg er med folk. Kanskje spesielt når jeg er med folk. Jeg syns jeg er for ung til å gi opp og bare sitte hjemme også. 

Anonymous poster hash: 8ed30...836

[Moxinon]

En jeg kjenner dro til Danmark som 40 åring og fikk sæddonasjon og fikk barn alene. Man må ikke være 2 om det i dagens samfunn, om det er barn du savner i livet ditt. 

[aomt]

Når er det fryktelig vanskelig for oss å anbefale noe, uten å kjenne deg. Dine store og små mål i livet, dine preferanser, dine ønskjer og drømmer. 

Ønskjer du å få barn? Det er ikkje must altså. Skal du ha barn kun fordi du kjeder deg er nokså dårlig avgjørelse. Får du barn nå er du støck frem til 60-65. Alt blir i alle fall mye vanskeligere. 

Begynn med nytt hobby, det er vel det enkleste. Hoppe med fallskjerm, f.eks. Der møter du mange flotte folk. Ta det der i fra. 

[PgUp]

Du kan alltids få barn, det er jo mulig å adoptere også. Hvis det er virkelig det du ønsker. Få seg nye venner er ikke dumt heller.

[Theo343]

Hvis du liker aktiviteter som sykling eller kajakk kan jeg anbefale å bli medlem av klubber som organiserer fellestreninger. Nå er det litt spesielt akkurat nå men kajakk går fint med avstand og tildels også sykling. 

Litt avhengig av hvor man bor i landet. Det går også ann å søke andre å gå tur i skog og mark med. Turorientering er det mange som driver med. Tjukkasgjengen har turaktiviteter osv.

Endret 18. april 2021 av Theo343

[Gjest 8ed30...836]

Moxinon skrev (På 14.4.2021 den 23.22):

En jeg kjenner dro til Danmark som 40 åring og fikk sæddonasjon og fikk barn alene. Man må ikke være 2 om det i dagens samfunn, om det er barn du savner i livet ditt. 

Jeg vet at det er mange som bruker donor. Jeg ønsker ikke å gå i detaljer på dette men å aktivt søke alenemortilværelsen med en ukjent far er ikke noe jeg ønsker for meg selv. For meg så inngår barn i en kjernefamilie. Jeg må nok avfinne meg med at dette ikke kommer til å skje. 

aomt skrev (På 14.4.2021 den 23.45):

Når er det fryktelig vanskelig for oss å anbefale noe, uten å kjenne deg. Dine store og små mål i livet, dine preferanser, dine ønskjer og drømmer. 

Ønskjer du å få barn? Det er ikkje must altså. Skal du ha barn kun fordi du kjeder deg er nokså dårlig avgjørelse. Får du barn nå er du støck frem til 60-65. Alt blir i alle fall mye vanskeligere. 

Begynn med nytt hobby, det er vel det enkleste. Hoppe med fallskjerm, f.eks. Der møter du mange flotte folk. Ta det der i fra. 

Takk for tips. Jeg skulle gjerne funnet meg en ny hobby og oppsøkt et miljø som følge av det. Det er likevel på det mer grunnleggende og eksistensielle plan jeg syns livet har tatt en mørk vending som jeg silter med. Å ha noe å gjøre og treffe nye folk skader helt sikkert ikke, men det blir overfladisk i denne sammenhengen. 

PgUp skrev (På 14.4.2021 den 23.55):

Du kan alltids få barn, det er jo mulig å adoptere også. Hvis det er virkelig det du ønsker. Få seg nye venner er ikke dumt heller.

Jeg er 40 år så det er ingen garanti for at jeg kan bli gravid, nei. Adopsjon tror jeg også er vanskelig når man er opp i årene og enslig, dessverre. Nye venner hadde vært fint, men jeg føler meg ensom sammen med folk som lever a4-livet. 

Theo343 skrev (På 18.4.2021 den 15.47):

Hvis du liker aktiviteter som sykling eller kajakk kan jeg anbefale å bli medlem av klubber som organiserer fellestreninger. Nå er det litt spesielt akkurat nå men kajakk går fint med avstand og tildels også sykling. 

Litt avhengig av hvor man bor i landet. Det går også ann å søke andre å gå tur i skog og mark med. Turorientering er det mange som driver med. Tjukkasgjengen har turaktiviteter osv.

Takk skal du ha. Trening er allerede en integrert del av livet og hjelper masse på den mentale helsen. 

Det har vært en stund siden jeg har innom tråden. Takk for konstruktive innspill ❤️ 

Anonymous poster hash: 8ed30...836