– Vannkraft står for de dødeligste ulykkene, vindkraft for de hyppigste, og kjernekraft for de dyreste [Ekstra]

[Jonny Hesthammer]

Eivind Helle skrev (2 timer siden):

Tar du 200kWh/m2 og ser på gjennomsnittseffekten blir det 200/(365x24) = 0,0228 kW. Det betyr i så fall at man trenger 43,8 m2 for å oppnå en snitteffekt på 1 kW. Hvorfor står det da 150 m2 i tabellen?

For totalitet, er det viktig å forholde seg til gjennomsnittsverdier heller enn enkelteksempler eller enkeltpaneler. Tallet 150 er et gjennomsnitt av forskjellige faktiske målinger. Og for PV varierer det nokså mye. PV på sørvendte tak hvor panelene har optimal vinkel, er ganske så effektivt, men også der må du ta høyde for noe avstand mellom panelene, slik at det nok blir litt høyere enn 44 m2 (kanskje 50?). PV på stor skala krever imidlertid installasjoner i solcelleparker på bakken (det blir også mye billigere). De har et høyere arealbruk, men like fullt er PV klart minst arealkrevende av alle fornybare energikilder. Artikkelen som ligger til grunn forklarer det slik:

"Systems vary from 1.5 to 19.6 We/m2, with a median of 6.63 We/m2 (μ = 7.3 ± 0.9 We/m2). The solar energy system (Fig. 3) with the lowest power density in the literature was solar thermal (μ = 3.7 ± 0.3 We/m2), followed by utility-scale PV (μ = 5.8 ± 1.2 We/m2), residential PV (μ = 6.7 ± 0.9 We/m2), and concentrated solar (μ = 9.7 ± 0.4 We/m2) which make up the upper tail of the boxplot in Fig. 2. Residential PV and CSP systems appear to be similar, with the former showing larger uncertainties, possibly due to the diversity of residential systems. Power densities for residential solar calculated here are higher than those for large-scale arrays, or utility-scale systems. This agrees with Delholm and Margolis (2007), who hypothesise that rooftops are already tilted and therefore receive more sunlight than flat panels. Many utility-scale solar installations have south-facing panels, but also require spacing for maintenance."

En liten ekstra kommentar: Tallene i artikkelen tar også med annen infrastruktur, som veier strømnett etc. Formelen de bruker er som følger (PDe er PowerDensity som da måles i W/m2): PDe=PD×ηeff×CF×infrastructure which incorporates the power density of the resource before conversion PD (in W/m2), the unitless efficiency of the energy converter ηeff, the unitless capacity factor CF, and the unitless infrastructure requirement ratio, which represents the additional surface area required for mines, roads, foundation pads etc. as a ratio of direct surface-area of resource to total surface-area including infrastructure for each energy type. 

Endret 5. april 2021 av Jonny Hesthammer

[PV-fan]

Jonny Hesthammer skrev (14 timer siden):

Det siste jeg har sett for Norge, er omtrent samme tall. Det betyr at hvis hver nordmann installerte solceller på taket og fikk 10 m2 hver, så ville det utgjøre 5,5 kWh i døgnet. Deler vi Norges totale energiforbruk (ikke bare strøm) på antall innbyggere, så er det på 172 kWh/døgn. Vi trenger altså langt mer enn solceller på tak for å komme i mål. Men det bidrar i riktig retning.

«Vi trenger altså langt mer enn solceller på tak for å komme i mål»
Er målet at solceller skal dekke hele Norges energiforbruk? 

Sol og vind (land og hav), noe mer vannkraft og enøk, vil fint klare å produsere nok energi til å fortrenge all fossil energi i Norge innen 2050 (Stortingets mål). Vannmagasin, kabler til utlandet og smart bruk av energi vil løse effekt problemer. 
Om Gates eller andre kommer med billige kjernekraft i fremtiden, så er det helt naturlig å vurdere dette også i Norge. Men det er ikke Norges rolle å bidra til utviklingen. Vi bør heller utvikle billig havvind og produsere materialer og komponenter til sol som i dag. 
 

PS. Det er ikke bare sørvendte tak som egner seg til solceller. Også vest og østvendt tak og også sør-øst-vest vendte vegger. Mange bygninger i Norge med solceller på vegger og flate tak. 

[-Birger-]

farnol skrev (19 timer siden):

Eller mer enn 170 000 i ett år, som dambruddene i Kina i 1975. 

Så om en tar bort den ekstreme uteliggerne der og normaliserer det så blir det forståelig.

[Eivind Helle]

Jonny Hesthammer skrev (3 timer siden):

For totalitet, er det viktig å forholde seg til gjennomsnittsverdier heller enn enkelteksempler eller enkeltpaneler. Tallet 150 er et gjennomsnitt av forskjellige faktiske målinger. Og for PV varierer det nokså mye. PV på sørvendte tak hvor panelene har optimal vinkel, er ganske så effektivt, men også der må du ta høyde for noe avstand mellom panelene, slik at det nok blir litt høyere enn 44 m2 (kanskje 50?). PV på stor skala krever imidlertid installasjoner i solcelleparker på bakken (det blir også mye billigere). De har et høyere arealbruk, men like fullt er PV klart minst arealkrevende av alle fornybare energikilder. Artikkelen som ligger til grunn forklarer det slik:

"Systems vary from 1.5 to 19.6 We/m2, with a median of 6.63 We/m2 (μ = 7.3 ± 0.9 We/m2). The solar energy system (Fig. 3) with the lowest power density in the literature was solar thermal (μ = 3.7 ± 0.3 We/m2), followed by utility-scale PV (μ = 5.8 ± 1.2 We/m2), residential PV (μ = 6.7 ± 0.9 We/m2), and concentrated solar (μ = 9.7 ± 0.4 We/m2) which make up the upper tail of the boxplot in Fig. 2. Residential PV and CSP systems appear to be similar, with the former showing larger uncertainties, possibly due to the diversity of residential systems. Power densities for residential solar calculated here are higher than those for large-scale arrays, or utility-scale systems. This agrees with Delholm and Margolis (2007), who hypothesise that rooftops are already tilted and therefore receive more sunlight than flat panels. Many utility-scale solar installations have south-facing panels, but also require spacing for maintenance."

En liten ekstra kommentar: Tallene i artikkelen tar også med annen infrastruktur, som veier strømnett etc. Formelen de bruker er som følger (PDe er PowerDensity som da måles i W/m2): PDe=PD×ηeff×CF×infrastructure which incorporates the power density of the resource before conversion PD (in W/m2), the unitless efficiency of the energy converter ηeff, the unitless capacity factor CF, and the unitless infrastructure requirement ratio, which represents the additional surface area required for mines, roads, foundation pads etc. as a ratio of direct surface-area of resource to total surface-area including infrastructure for each energy type. 

Man må skille mellom solparker og solceller montert på bygninger. På bygninger vil man i praksis ha null ekstra arealbruk, men kanskje ikke 100% optimal innretning . Mens solparker alltid vil montere panelene slik at de er optimalt innrettet mot sola. Solparker vil dessuten bare etableres i områder hvor det er mange soltimer i året og dermed også høy utnyttelse av kapasiteten.

Jeg har derfor vanskelig for å se at man kan regne med så dårlig arealutnyttelse som er oppgitt i tabellen.

For å ta et konkret eksempel. Solcellene jeg har montert på taket har ikke optimal innretning siden 2/3 av panelene vender mot sørøst mens 1/3 vender mot sørvest. Likevel produseres det omtrent 10000kWh årlig med 36 paneler som hver måler 100x160 cm. Med andre ord så klarer et suboptimalt anlegg å produsere en snitteffekt på 1,14 kW på et areal tilsvarende 57.6 m2 som tilsvarer en arealbruk på ca. 50 m2 pr. kW. 

Må også legge til at mindre solcelleanlegg, montert på bygninger, i stor grad benytter allerede eksisterende infrastruktur og leverer det meste av energien lokalt. Store kraftverk vil kreve en helt annen infrastruktur for å kunne fordele strømmen ut til forbruker.

[Ketill Jacobsen]

Fra artikkel: "Tall fra energy.glex.no som samler inn data fra en rekke ulike kilder, ikke minst IEA, anslår at det dør 0,07 personer per TWh kraft generert fra kjernekraft".

Energy.glex.no ser ut til å være Jonny Hesthammers private energidatabase. Når den inkluderer vakker grafikk, kan den fremstå som ganske overbevisende og sannferdig med diverse tall. Dette er dessverre langt fra tilfelle, da de fleste tallene er svært diskutable og som oftest i høy grad misvisende.

Vannkraft påstås i tabellen (se artikkel) å ha 1,4 dødsfall per TWh produsert. Om en ser på damulykker i hele Europa siden vannkraft ble utbygd (ca 2060 døde i løpet av 104 år), så gir det i snitt 20 dødsfall per år siden 1916. I dag produseres innen EU, Norge, Sveits og Island 562 TWh vannkraft per år. Dødsfall per TWh blir da ca 0,036 som er ca halvparten av kjernekraft (Hesthammer påstår 0,07). Her må en også ta med at Hesthammer kun tar med en brøkdel av dødsfall knyttet til ulykker og overdødelighet knyttet til ulykker og drift av kraftverk og urangruver.

Videre lekser han opp om enorme mengder avfall i form av solceller! Her er virkeligheten at EU stiller strenge krav til behandling av solpanelene:

• Potentially harmful substances (e.g. lead, cadmium, selenium) will be removed and contained during treatment;

• Rare materials (e.g. silver, tellurium, indium) will be recovered and made available for future use;

• Materials with high embedded energy value (e.g. silicon, glass) will be recycled;

• Recycling processes will consider the quality of recovered material (e.g. glass).

 

"The European Union (EU) has already introduced PV-specific waste regulation requiring all panel producers that supply modules to the EU market to finance the costs of collecting and recycling end-of-life PV panels put on the market in Europe". Dette inkluderer altså også solceller produsert i Kina!

En resirkuleringsfabrikk i Frankrike samler allerede inn mer enn 5.000 tonn solceller per år. 90% av solcellene er glass, silisium og aluminium. Alt dette er ikkeskadelig avfall. En regner at resirkuleringsindustrien for solceller vil bli meget stor og lønnsom etter hvert. I 2014 utgjorde solceller en promille av alt elektrisk og elektronisk avfall. Dette regnes å øke til ca 10% i 2050 og det aller meste vil bli resirkulert. En god del av panelene vil også bli reparert og brukt om igjen i anvendelser der kravet til effektivitet er mindre. Bruk av uønskede materialer er også på rask vei ned.

Hesthammer gjør også et stort poeng ut av arealeffektivitet. Om en ser på verdens solparker så er de stort sett plassert i ørkenlignende områder slik at arealet ikke kommer på bekostning av noe. For øvrig så vil solceller bli bygd på boligtak og vegger og tilsvarende på næringsbygg etter hvert som økonomien i det blir stadig bedre. Dette er "gratis" arealer. Hesthammers  nitide diskusjon om energiutbytte for solceller på tak, er ganske meningsløs da det er økonomi som avgjør om et tak skal utnyttes eller ikke.

Veldig små arealer er nødvendige for å forsyne hele verden med sol og vindenergi, også den dagen vi har sluttet med fossile brensler. Kun 0,41% av Norges areal er nødvendig til 40 TWh vindkraft (på land). Selve arealet som opptas av veier og oppstillingsplasser er bare 2 til 3% av dette arealet igjen. En liten del av Norges økonomiske sone vil utbygd med flytende vindturbiner kunne forsyne hele Europa med all energi som behøves. Turbinene vil være fra 15 MW og oppover og vil ha kapasitetsfaktorer på over 60%  (ikke 35% som Hesthammer angir).

Om en ser på vindparker i land som Danmark og Tyskland, så ligger de gjerne på jordbruksmark og opptar areal som knapt er større enn tårnenes tverrsnitt. Igjen forvrenger Hesthammer bildet på en ekstrem måte. I Norge ligger vindparkene på snaufjell som ikke har alternativ utnyttelse. Dyr har ingen problem med å beite i parkområdet og mange vindparker har blitt turistattraksjoner. 

Vannkraft påstås også å være veldig arealkrevende, til tross for at de fleste bassenger er vann/sjøer fra før som er demmet opp. Også elvekraftverk ligger naturlig der og har mindre dammer knyttet til seg.

Hesthammer snakker om kritiske metaller. I all strømproduksjon behøves stort sett generatorer (ikke solkraft!), så kjernekraft slipper heller ikke unna. Nå er det imidlertid slik at verken generatorer eller elmotorer behøver sjeldne metaller som neodymium (som det ikke er noen mangel på) og dysprosium. De fleste elmotorer og generatorer bruker ikke disse to metallene. Om man ikke får tak i dem eller de blir for dyre, så kutter man dem ut. Heller ikke kobolt er noe en må bruke i batterier. Tesla har for eksempel redusert bruken drastisk i sine batterier (ingen bruk av kobolt i Tesla Model Y fra Kina). Dette har jeg prøvd å få Hestehammer til å forstå mange ganger, uten at han evner å ta det inn over seg.

Til sist lekser Hesthammer opp andeler av totalt energikonsum i verden. Dette blir også ganske meningsløst når en ikke tar over seg de siste trender og land som er førende for energiutviklingen. Det sies for eksempel at vind pluss sol står for kun 1,2% av verdens primærenergi. Andre tall viser ca 12% når en også tar med hydro og bioenergi. Hvis en så også tar i betraktning at fornybar energi for det meste er strøm, så må en multiplisere minst med to for å få korrekt betydning (kull og olje har dårlig effektivitet). Men mye mer viktig er at EU går mot at hovedsakelig vind og sol vil stå for det meste av all energi når 2050 kommer. Altså vil en gå fra ca 1,2% verden over i dag (om tallene er riktige) til ca 80% (innen EU) i 2050 (når så godt som alt fossilt brensel er ute og biodrivstoff også er nær null). Det er mest sannsynlig at verden for øvrig følger i EU's fotspor.

Kostnader i $ per MWh er også svært misvisende. Vann i Norge ligger naturligvis svært lavt da som godt alle anlegg er nedskrevet. Vind ligger på under 30 øre/kWh på land i Norge. Bunnfast vind i UK vil ligge på ca 45 øre/kWh. Energidepartementet i USA regner at solenergi vil koste ca 25,5 øre/kWh i 2025 og 17 øre i 2030 (solcelleparker er allerede her i dag på de beste lokasjonene). Hinkley Point C hadde en avtalt pris på 92£/MWh i 2012 og skal justeres etter prisstigningen neste 35 år. Pris i dag er altså i størrelsesorden 140 øre per kWh. Prisen på kjernekraft er veldig avhengig av renten som utbyggingen krever. For HPC ligger renten på 9%. Den må ligge høyt på grunn av stor usikkerhet ved gjennomføring og hvorvidt et anlegg i det hele tatt blir realisert. Mange atomkraftverk er blitt bygd ferdig og aldri satt i drift, andre har en byggetid på tre ganger antatt byggetid etc.

Kort sagt så er Hesthammers tabell ganske verdiløs. Tall der er veldig diskutable og det er ikke redegjort for hva de definerer og de er statiske og sier ingenting om den voldsomme utviklingen som er på gang innen nesten alle områder.

[farnol]

7 hours ago, -Birger- said:

Så om en tar bort den ekstreme uteliggerne der og normaliserer det så blir det forståelig.

Det samme vil man kunne si om Tsjernobyl, som heller har mindre enn større overføringsverdi til moderne vestlige kjernekraftverk enn de kinesiske dammene til ditto damkonstruksjoner. 

[Jonny Hesthammer]

Ketill Jacobsen skrev (17 timer siden):

Energy.glex.no ser ut til å være Jonny Hesthammers private energidatabase. Når den inkluderer vakker grafikk, kan den fremstå som ganske overbevisende og sannferdig med diverse tall. Dette er dessverre langt fra tilfelle, da de fleste tallene er svært diskutable og som oftest i høy grad misvisende.

(Resten av teksten er fjernet av JH for å ikke repetere)

Kort sagt så er Hesthammers tabell ganske verdiløs. Tall der er veldig diskutable og det er ikke redegjort for hva de definerer og de er statiske og sier ingenting om den voldsomme utviklingen som er på gang innen nesten alle områder.

Hei Ketill,

Du har tydeligvis fremdeles ikke satt deg inn i kildematerialet nederst på nettsiden slik jeg har bedt deg om mange ganger. Det blir en ganske meningsløs dialog når du ikke gjør det, og bare slenger ut påstander og dine private meninger. Debatten får et usaklig preg, hvor vi sammenligner epler med, i beste fall, pærer. Hvis du mener jeg lyver, så være spesifikk på hva jeg lyver om. Når du sier tallene er misvisende, så være spesifikk, og forklar hvorfor kildematerialet er feil. Ikke bare sleng ut ukvalifiserte påstander. 

Noen eksempler:

Du sier det er meningsløst å liste opp andeler av totalt energikonsum når en ikke tar inn over seg trender. Hva mener du da? Trenden de siste 5 årene er at gass øker mest i faktisk levert energi mens sol- og vindkraft øker mest i prosent. Men det er lettere å doble solenergi i prosent (724 TWh i 2019) enn å doble gasskraft i prosent (39.292 TWh i 2019). Rett og slett fordi volumene er så forskjellig. Så sier du at jeg hevder sol- og vind utgjør 1,2%, mens du mener at det skal være 12% - og for å få det til, så tar du med vannkraft og bioenergi... Hvorfor gjør du det? Our World In Data har gode tall for historisk energibruk. De har gått over fra å bruke den direkte metode som viser faktisk forbruk (og som jeg benytter siden kun 17% av verdens energikonsum er elektrisk) til erstatningsmetoden som tar høyde for varmetap fra fossilt. Det gir noen prosentforskjeller. Men alle tallene jeg bruker har jeg hentet derfra. Our World In Data har hentet sine tall fra Vaclav Smil og BP. Uenig med de også? For fremtidig energimiks, så viser jeg til Klimapanelets medianverdier for 2050 (f.eks. 22% sol og vind i 2050) og IEA sine medianverdier for 2070. Uenig i disse?

Du sier kostnader er misvisende, og så trekker du fram enkelteksempler, typisk de billigste du finner for sol og vind og de dyreste for kjernekraft. Det kunne jeg også gjort. Det internasjonale fornybarbyrået IRENA sin database består av 17.000 kraftverk. For sol varierer strømprisene fra 20 øre til over 3 kr per kWh. Så når du legger HPC til grunn for pris på kjernekraft, vel så kan jeg legge til grunn solkraftverket med 3 kr/kWh og hevde solkraft er dobbelt så dyrt som kjernekraft. Håper du er enig i at en slik dialog og sammenligning blir meningsløs. Mer fornuftig er det å se på vektet globalt gjennomsnitt (hvis det er globale forhold vi diskuterer). Hvis du sjekker kildematerialet, så vil du se at jeg har benyttet Det internasjonale energibyrået (IEA) sin siste analyse. Hvis du er uenig, så er det den du er uenig i, men da må du nesten først lese den. For eksempel vil du se at de bruker IRENA sine data for fornybart.

Du sier at arealbruken er helt annerledes enn det jeg bruker. Jeg bruker en sammenstillende forskningsartikkel av van Zalk og Behrens. Hva bruker du? Tallene jeg benytter er også i tråd med Vaclav Smil og David MacKay. Så sier du at 40 TWh vindkraft på land krever 0,4%. Mine tall viser 0,64%, men da har jeg tatt med infrastruktur som veier etc. Det høres jo ut som vi opererer med noenlunde like tall. Så hvorfor er du så dypt uenig? Men 0,64% utgjør 2.500 km2 (Hardangervidda er på 3.400), så det er ikke ubetydelig. Husk at alt jordbruksareal i Norge ikke utgjør mer enn 3% av det totale landarealet, men det blir fort mange kvadratkilometer likevel. Og så må du huske på at vi har lav befolkningstetthet i Norge (14 pers/km2). Derfor krever fornybart i Norge mindre prosentvis areal enn for eksempel i UK hvor befolkningstettheten er langt større (272 pers/km2). Da må du sammenligne kraftforbruket per innbygger med krafttettheten til energikildene (begge i W/m2).

Du sier tallene for dødelighet er feil. Jeg har brukt Our World In Data som kilde. Hva bruker du? Så sammenligner du epler og pærer igjen. Jeg bruker globale tall basert på studiene fra Markandya og Wilkonson, samt Sovacool et al. Du gjør dine egne utregninger (noe jeg ikke gjør), og sammenligner disse fra utvalgte regioner med de jeg bruker som er globale. Det gir ikke mening. Du sier de ikke tar med dødsfall fra gruvedrift. Det er feil, og du får nesten bare lese artiklene før du hevder noe annet en gang til. Kjernekraft, sol-, vind- og vannkraft har alle lav dødelighet, så litt meningsløst å diskutere nyanser. Men vannkraft står for de dødeligste (8 større ulykker med tilsammen 178.000 døde). Vi kan ta bort den største vannkraftulykken, men da må vi ta bort den største kjernekraftulykken (de skjedde med få års mellomrom). Fremdeles så kommer kjernekraft best ut.

Du er også uenig med avfall fra solceller. Dette har jeg hentet fra en rapport laget av IRENA, altså Det internasjonale fornybarbyrået. De viser til at solceller har produsert 250.000 tonn avfall så langt, og uttrykker bekymring for avfallet som kan nå hele 78 millioner tonn innen 2050. Noen prosent av dette klassifiserer de som farlig avfall (står om det i rapporten). Og rapporten diskuterer grundig hvordan det bør tas hånd om. Men de undertrykker ikke at dette blir en stor utfordring, slik du gjør. Les den, så kan vi diskutere innholdet. Husk også at solcellepaneler er utsatt for vær og vind. Orkaner kan ødelegge hele solparker (slik det skjedde i California), med det resultat at titusener av paneler knuses og farlig avfall kommer ned i undergrunnen. Det handler altså ikke bare om resirkulering.

Du feier bort problemstillingen med råvarer og kritiske metaller/mineraler. Det gjør ikke EU som er min kilde i dette tilfellet. De lager årlig en oppdatering av disse, og de uttrykker klar bekymring for tilgangen, ikke minst siden så mye finnes og produseres i Kina. Husk at det ikke er mange år siden siste Rare Earths Trade Dispute. Når du bagatelliserer problemstillingen, så er det din personlige mening, mens jeg refererer til EU-rapporten om dette. 

Se om du kan komme ned på et litt mer saklig nivå i debatten Ketill, så skal jeg fortsette å svare. Hvis ikke, så gir jeg herved opp.

[Ketill Jacobsen]

Jonny Hesthammer skrev (41 minutter siden):

Men det er lettere å doble solenergi i prosent (724 TWh i 2019) enn å doble gasskraft i prosent (39.292 TWh i 2019).

Utbygging av solkraft har så vidt begynt i verden. Gasskraft står på stedet hvil (og vil reduseres/erstattet med hydrogen).

.

Jonny Hesthammer skrev (44 minutter siden):

Så sier du at jeg hevder sol- og vind utgjør 1,2%, mens du mener at det skal være 12% - og for å få det til, så tar du med vannkraft og bioenergi... Hvorfor gjør du det?

Rett og slett fordi jeg summerer det som betegnes som fornybart!

Din prosent på 1,2% for sol og vind i verden blir latterlig når en ser hva som er EU's målsetting i 2050 på 80% i forhold til total leveranse av energi (80% fra vind og sol).

Jonny Hesthammer skrev (47 minutter siden):

For sol varierer strømprisene fra 20 øre til over 3 kr per kWh. Så når du legger HPC til grunn for pris på kjernekraft, vel så kan jeg legge til grunn solkraftverket med 3 kr/kWh og hevde solkraft er dobbelt så dyrt som kjernekraft.

Det amerikanske energidepartementet regner med en nedadgående pris på solenergi, ned til 17 øre per kWh i 2030. Dette gjelder naturligvis for store parker i gunstige områder. 3 kr per kWh er ganske meningsløst. Selv på et norsk boligtak ligger prisen mye lavere (ca 50 øre per kWh om en regner kun rentekostnad og 4% rente).

Om en ser på forskjellige organisasjoners vurdering av prisen for ny kjernekraft, så ligger disse jevnt på rundt en krone per kWh. Jeg kan om du vil, vise deg mange referanser som Lazard, Bloomberg etc. Et nøkkelpunkt her er realistisk rente for lån til investeringer. I forhold til KPC viste markedsrenten seg å ligge på 9%. Mange land subsidierer sin utbygging, slik som Frankrike som baserer seg på 2 til 3%.

Jonny Hesthammer skrev (53 minutter siden):

Så sier du at 40 TWh vindkraft på land krever 0,4%. Mine tall viser 0,64%, men da har jeg tatt med infrastruktur som veier etc.

Nå skjønner jeg ingen ting! 0,4% er det totale vindparkarealet, hvorav veier og oppstillingsplasser utgjør 2 til 3%. Nedbygd areal blir altså ca opp til 0,003% av Norges areal.

Jonny Hesthammer skrev (1 time siden):

Kjernekraft, sol-, vind- og vannkraft har alle lav dødelighet, så litt meningsløst å diskutere nyanser. Men vannkraft står for de dødeligste (8 større ulykker med tilsammen 178.000 døde).

Trekker vi fra den ene store ulykken som skjedde i Kina, så står vi igjen med 6.000 døde.

Jonny Hesthammer skrev (1 time siden):

Noen prosent av dette klassifiserer de som farlig avfall (står om det i rapporten). Og rapporten diskuterer grundig hvordan det bør tas hånd om. Men de undertrykker ikke at dette blir en stor utfordring, slik du gjør.

Her er det antagelig en skrivefeil ute og går (at dette IKKE blir en stor utfordring, vil jeg anta du mener). Det vil gå veldig bra å ta hånd om alle stoffene, også de farlige. Det vil koste litt, men dette gjøres allerede av bedriften i Frankrike som startet opp i 2018. 

Mener du at solceller "blør" bly, kadmium, selen etc mens de er i drift? Levetiden for solceller blir stadig lengre og den er ennå ikke fastslått.

Om solpaneler ødelegges (ofte i ørkenen) så må man naturligvis rydde opp og fjerne alt, eller hva tror du skjer? Om noe omgis av sand så er vel heller ikke det veldig kritisk (eller borer delene seg ned hundrevis av meter ned til grunnvann og de farlige stoffene er innkapslet av glass og plast)?

Jonny Hesthammer skrev (1 time siden):

Du feier bort problemstillingen med råvarer og kritiske metaller/mineraler. Det gjør ikke EU som er min kilde i dette tilfellet.

Det er lett å spekulere på tilgangen til kritiske materialer og hvem som kontrollerer dem. Per i dag er ingen problemer med noen av dem og en reduserer stadig bruken av dem (som kobolt). Det som imidlertid er det viktigste er at en utmerker godt klarer seg uten metaller som neodynium, dysprosium og for eksempel kobolt. Dette nekter du å ta inn over deg og din frykt for disse stoffene/metallene er reelt sett kun et problem inne i ditt hode.

[Jonny Hesthammer]

Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

Din prosent på 1,2% for sol og vind i verden blir latterlig når en ser hva som er EU's målsetting i 2050 på 80% i forhold til total leveranse av energi (80% fra vind og sol).

Det amerikanske energidepartementet regner med en nedadgående pris på solenergi, ned til 17 øre per kWh i 2030. Dette gjelder naturligvis for store parker i gunstige områder. 3 kr per kWh er ganske meningsløst. Selv på et norsk boligtak ligger prisen mye lavere (ca 50 øre per kWh om en regner kun rentekostnad og 4% rente).

Om en ser på forskjellige organisasjoners vurdering av prisen for ny kjernekraft, så ligger disse jevnt på rundt en krone per kWh. Jeg kan om du vil, vise deg mange referanser som Lazard, Bloomberg etc. Et nøkkelpunkt her er realistisk rente for lån til investeringer. I forhold til KPC viste markedsrenten seg å ligge på 9%. Mange land subsidierer sin utbygging, slik som Frankrike som baserer seg på 2 til 3%.

Trekker vi fra den ene store ulykken som skjedde i Kina, så står vi igjen med 6.000 døde.

Noen kommentarer til ovennevnte:

1,2% er alt annet enn latterlig. Det er den faktiske andelen (direkte metode) sol- og vindkraft i den globale (IKKE EU sin) energimiksen (primært energikonsum, ikke bare elektrisk). Det synliggjør noe av utfordringen med å skulle la sol- og vindkraft dominere det primære energikonsumet.

Når det gjelder rapporten til EU som du refererer til: Den gjelder kun elektrisitet, med mindre vi ser på forskjellige rapporter. De sier at 80% av det elektriske konsumet skal dekkes av fornybart (nå er det rundt 20%), og at det elektriske konsumet vil utgjøre 50% av det totale energikonsumet (nå ligger det vel på rundt 15%). Det betyr at 40% av totalen skal være fornybart i 2050, ikke 80%. Det er en stor forskjell, ikke minst når det gjelder integreringskostnader og stabilitet. Og det gjelder all fornybart, ikke bare sol- og vindkraft, også viktig med tanke på integreringskostnader og stabilitet. Fornybart utgjør allerede en vesentlig del av det elektriske konsumet i EU, men det må økes drastisk for å nå målet. I tillegg må karbonfangst og lagring økes (samme rapport) for å ta hånd om utslipp fra industri som ikke enkelt lar seg elektrifisere.

Når det gjelder kostnader for solkraft, så skriver jeg ikke om solceller på tak, men "utility PV", altså større solparker. Der ligger snittet i følge Det internasjonale fornybarbyrået (IRENA) på 58 øre/kWh i 2019. Jeg har likevel valgt å forholde meg til Det internasjonale energibyrået (IEA) ettersom de bruker samme metodikk for alle energikildene, noe som gjør det enklere å sammenligne. De får input fra IRENA og projiserer forventede kostnader i 2025 på 48 øre/kWh. Dette er globale data vel å merke.  Og du ser spennet for solkraft i denne figuren: https://www.thinkgeoenergy.com/irena-renewables-cost-report-geothermal-remains-competitive-choice/. Det er altså svært mange anlegg som er langt dyrere enn snittet (opp til 3 kr/kWh) og svært mange som er billigere. Den relle kostnaden må imidlertid også ta med integreringskostnadene, noe disse analysene ikke har gjort. Det er en svakhet ved LCOE.

Solceller på tak o.l. er også med i IEA sin analyse. De projiserer kostnader på 1 kr/kWh i 2025. Solceller på tak er altså vesentlig dyrere enn solparker. Hvis du er veldig uenig med dette, så angrip IEA og IRENA, ikke meg. Det er de som har gjort analysene. Og husk at jeg ikke forholder meg til land, men til det globale snittet. Dine eksempler er ikke globale, men spesifikke for land eller regioner.

Samme analyse er gjort av IEA for kjernekraft, og prisen er 59 øre/kWh i 2025 med 7% diskonteringsrente. Lazard opererer med 10% diskonteringsrente, noe som gjør at det ikke er verdi i å la kjernekraftverk operere i mer enn rundt 25-30 år. Det blir nokså meningsløst, og synliggjør også problemet med en fast diskonteringsrente, og svakheten med LCOE-utregningene. I tillegg ser ikke rapportene du refererer til på den globale snittprisen. Lazard mener jeg kun analyserer anlegg i USA, og de er jo dyre som vi vet. Da blir tallene du også refererer til høye. IEA ser på det globale snittet, og inkluderer kjernekraftverk i Sør-Korea som har langt lavere priser (under 40 øre/kWh).

Og så er du i overkant selektiv når du velger å trekke fra den største vannkraftkatastrofen (Kina 1975). Da er det vel greit å trekke fra Tsjernobyl også vil jeg anta? Da sitter vi igjen med at kjernekraft er den suverent tryggeste energikilden. Du kan regne litt på det selv. Historisk har vannkraft produsert 131.000 TWh, mens kjernekraft har produsert 93.000 TWh (2019 data). 6000 døde vs. 600 (ikke bare av stråling).

[Ketill Jacobsen]

Jonny Hesthammer skrev (1 time siden):

1,2% er alt annet enn latterlig.

Dette tallet framstår som latterlig i lys av at fornybar energi i 2050 skal stå for 63% av all energibruk innen EU og vind og sol står for mesteparten av denne energien. Tallet (1,2%) reflekterer ca status i dag men er fullstendig absurd i forhold til å si noe om hva  står foran oss.  Atomkraft vil stå for 16% og e-gas/fuels vil stå for ca 7% (totalt 85%). Olje og gass skal stå for 6% og 9% vil være fossilbrensler til flytransport med mer (none energy fossil fuel use). Dette ut fra "EU's 2050 Average of ‘1.5°C’ scenarios (net-zero emissions)".

Tallene som her er nevnt ovenfor er EU's forutsetninger fra ca 2018. Siden har mye skjedd. EU har skjerpet sin målsetting fra 45 til 55% reduksjon innen 2030 (i forhold til CO2-utslipp i 1990). Videre har ambisjonene om vindkraft (særlig bunnfast og flytende) vokst voldsomt. En vil øke produksjonen av hydrogen fra fornybar energi i voldsomt tempo og begrepet PtX er nå glohett over hele Europa. Med dette begrepet menes Power to X, der X først og fremst betyr hydrogen og videre hydrogen til ammoniakk og såkalte e-fuels. Power  betyr fornybar strøm. Naturgass konvertert til hydrogen og bruk av CCS kan også ha en liten nisje (blått hydrogen).

Også transportsektoren har endret seg fundamentalt de siste to år. Elbiler er i ferd med å få sitt definitive gjennombrudd på verdensbasis, skjønt dette er en langsom prosess siden biler har en typisk livslengde på 18 år og mange får sitt andre liv i andre land. Skipsindustrien orienterer seg mot hydrogen og ammoniakk som brensler og her går utviklingen raskt. Verdens største flyprodusent Airbus vil basere sin framtid på hydrogenfly for kort og mellomdistanse og med innslag av rene elfly og hybridfly.

Atomkraftandelen vil nok være mye lavere enn anslått i 2050 (16%) med Tysklands nedlegging i løpet av 2022 og Frankrikes nedskalering av atomkraft i årene opp til 2030 og stadig mindre interesse for atomkraft (ikke minst veldig kostbart). Om EU i 2018 hadde rett med 16% andel i 2050, vil dette forutsette en nær femdobling av strøm (energi) fra atomkraft.

[PV-fan]

Jonny Hesthammer skrev (14 timer siden):

Noen kommentarer til ovennevnte:

1,2% er alt annet enn latterlig. Det er den faktiske andelen (direkte metode) sol- og vindkraft i den globale (IKKE EU sin) energimiksen (primært energikonsum, ikke bare elektrisk). Det synliggjør noe av utfordringen med å skulle la sol- og vindkraft dominere det primære energikonsumet.

Andel fornybar er egentlig mye høyere enn statistikken viser. Fornybar strøm teller man faktisk produsert kwh, mens for fossil energi teller man potensiell energi (tonn x brennverdi) fordi det har man alltid gjort. Fossil energi har store varmetap og en burde helst rapportert utnyttet energi. Dermed er fossil andelen mye lavere enn statistikken viser. Dette problemet har vært diskutert her i TU flere ganger.

Det er en stor utfordring å få til et skifte fra fossil til fornybart/atomkraft, men det er ikke så stort som du vil ha det til.

Hovedkritikken mot deg er din tolkning av statistikk. Det er ok å presentere statistikk, men den skal også tolkes på en god måte. Der mener flere at du feiler.

[-Birger-]

farnol skrev (På 5.4.2021 den 22.39):

Det samme vil man kunne si om Tsjernobyl, som heller har mindre enn større overføringsverdi til moderne vestlige kjernekraftverk enn de kinesiske dammene til ditto damkonstruksjoner. 

Interssant at du sitter på spesialkompetanse på dammer . Kan du forklare hvordan damkonstruksjonen, QA arbeidet under bygging og gunnundersøkelser var på den Kinesiske katastrofedammen i forhold til vestlige dammer?

[Jonny Hesthammer]

PV-fan skrev (7 timer siden):

Andel fornybar er egentlig mye høyere enn statistikken viser. Fornybar strøm teller man faktisk produsert kwh, mens for fossil energi teller man potensiell energi (tonn x brennverdi) fordi det har man alltid gjort. Fossil energi har store varmetap og en burde helst rapportert utnyttet energi. Dermed er fossil andelen mye lavere enn statistikken viser. Dette problemet har vært diskutert her i TU flere ganger.

Det er en stor utfordring å få til et skifte fra fossil til fornybart/atomkraft, men det er ikke så stort som du vil ha det til.

Hovedkritikken mot deg er din tolkning av statistikk. Det er ok å presentere statistikk, men den skal også tolkes på en god måte. Der mener flere at du feiler.

Det er lov å mene det. Men jeg skriver tydelig i innleggene at jeg forholder meg til den direkte metode heller enn erstatningsmetoden. Ingen av disse metodene er feil. Det kommer an på hva du ønsker å vise. Erstatningsmetoden brukes for å synliggjøre hvor mye fornybart som må til for å erstatte fossilt, mens den direkte metoden viser faktisk energikonsum. Jeg velger å forholde meg til den direkte metode enn så lenge fordi kun 17% av verdens energiforbruk er elektrisitet. Det meste av det resterende går til transport og oppvarming. Energieffektivisering f.eks. ved elektrifisering vil motvirke økt energibehov grunnet befolkningsvekst og økt leverstandard for fattige mennesker, men neppe senke det totale energibehovet vesentlig. Så hvis dagens energikonsum er på 159.000 TWh, så er det ikke usannsynlig at det vil være det samme (eller større) i 2050, og altså den mengde energi som må leveres av fornybart dersom det er det som skal levere i framtiden. Medianverdien i Klimapanelets 1,5 gradersrapport tilsier samme energikonsum i 2050 som i dag for å nå nullutslippsmålet. Det blir utfordrende. 

Du ser forskjellene i figurene under (tall fra 2019). Den øverste viser direktemetode (faktisk konsum), mens den nederste viser erstatningsmetoden (hvor 100 TWh med vind oppgis som 263 TWh med utgangspunkt i at kun 38% av fossil energi blir til elektrisitet, resten er varmetap). Tallene som jeg har brukt for å lage diagrammene er fra Our World In Data.

Men jeg vil gjerne høre fra deg hvilken annen statistikk du mener jeg ikke tolker riktig. Det er synd hvis det oppfattes slik, ettersom jeg er opptatt av hvordan vi kan nå nullutslippsmålet på en realistisk måte.

[Eivind Helle]

Jonny Hesthammer skrev (36 minutter siden):

Det er lov å mene det. Men jeg skriver tydelig i innleggene at jeg forholder meg til den direkte metode heller enn erstatningsmetoden. Ingen av disse metodene er feil. Det kommer an på hva du ønsker å vise. Erstatningsmetoden brukes for å synliggjøre hvor mye fornybart som må til for å erstatte fossilt, mens den direkte metoden viser faktisk energikonsum. Jeg velger å forholde meg til den direkte metode enn så lenge fordi kun 17% av verdens energiforbruk er elektrisitet. Det meste av det resterende går til transport og oppvarming. Energieffektivisering f.eks. ved elektrifisering vil motvirke økt energibehov grunnet befolkningsvekst og økt leverstandard for fattige mennesker, men neppe senke det totale energibehovet vesentlig. Så hvis dagens energikonsum er på 159.000 TWh, så er det ikke usannsynlig at det vil være det samme (eller større) i 2050, og altså den mengde energi som må leveres av fornybart dersom det er det som skal levere i framtiden. Medianverdien i Klimapanelets 1,5 gradersrapport tilsier samme energikonsum i 2050 som i dag for å nå nullutslippsmålet. Det blir utfordrende. 

Du ser forskjellene i figurene under (tall fra 2019). Den øverste viser direktemetode (faktisk konsum), mens den nederste viser erstatningsmetoden (hvor 100 TWh med vind oppgis som 263 TWh med utgangspunkt i at kun 38% av fossil energi blir til elektrisitet, resten er varmetap). Tallene som jeg har brukt for å lage diagrammene er fra Our World In Data.

Men jeg vil gjerne høre fra deg hvilken annen statistikk du mener jeg ikke tolker riktig. Det er synd hvis det oppfattes slik, ettersom jeg er opptatt av hvordan vi kan nå nullutslippsmålet på en realistisk måte.

Blir det ikke fullstendig feil å gjøre det på den måten som er vist i det nedre diagrammet? Her antar man jo at energieffektiviteten er lik for alle fossile energikilder, og det stemmer ikke i praksis. For eksempel kan et moderne gasskraftverk ha en virkningsgrad på 60%, men olje forbrent som bensin ligger under 20%.  Skal diagrammet bli riktig må man vise effektiv utnyttelse av alle energiformer. Man kan ikke bare skalere opp fornybar energi og late som at man har produsert mye mer.

Endret 7. april 2021 av Eivind Helle

[PV-fan]

Jonny Hesthammer skrev (1 time siden):

Det er lov å mene det. Men jeg skriver tydelig i innleggene at jeg forholder meg til den direkte metode heller enn erstatningsmetoden. Ingen av disse metodene er feil. Det kommer an på hva du ønsker å vise. Erstatningsmetoden brukes for å synliggjøre hvor mye fornybart som må til for å erstatte fossilt, mens den direkte metoden viser faktisk energikonsum. Jeg velger å forholde meg til den direkte metode enn så lenge fordi kun 17% av verdens energiforbruk er elektrisitet. Det meste av det resterende går til transport og oppvarming. Energieffektivisering f.eks. ved elektrifisering vil motvirke økt energibehov grunnet befolkningsvekst og økt leverstandard for fattige mennesker, men neppe senke det totale energibehovet vesentlig. Så hvis dagens energikonsum er på 159.000 TWh, så er det ikke usannsynlig at det vil være det samme (eller større) i 2050, og altså den mengde energi som må leveres av fornybart dersom det er det som skal levere i framtiden. Medianverdien i Klimapanelets 1,5 gradersrapport tilsier samme energikonsum i 2050 som i dag for å nå nullutslippsmålet. Det blir utfordrende. 

Du ser forskjellene i figurene under (tall fra 2019). Den øverste viser direktemetode (faktisk konsum), mens den nederste viser erstatningsmetoden (hvor 100 TWh med vind oppgis som 263 TWh med utgangspunkt i at kun 38% av fossil energi blir til elektrisitet, resten er varmetap). Tallene som jeg har brukt for å lage diagrammene er fra Our World In Data.

Men jeg vil gjerne høre fra deg hvilken annen statistikk du mener jeg ikke tolker riktig. Det er synd hvis det oppfattes slik, ettersom jeg er opptatt av hvordan vi kan nå nullutslippsmålet på en realistisk måte.

Erstatningsmodellen er en start, men jeg savner forskning på dette området. Det er for stor usikkerhet/mangel på kunnskap innenfor dette. Nå er det mest bare synsing og det er ikke godt nok. For eksempel vil fornybar strøm via varmepumpe gi stor enøk gevinst ved erstatning  av gass/olje kjel. 
 

Jeg misliker dine noe statiske statistikker. Har mye mer sans for trender som viser utvikling og så prøve å forutsi hva som vil skje fremover. Det gjelder f.eks. arealbehov for fornybar, kostnad fornybar, avfalls/resirkulerings utfordringen. På disse områdene er det mye utvikling.
Kostnader for fornybar har ganske store variasjoner. Det er der det er billigst å bygge ut de store volumene vil komme. I Kina er sol veldig billig. Noen markeder er lite utviklet og vil dermed falle relativt mye som solcelle markedet i Norge. 

[farnol]

23 hours ago, -Birger- said:

Interssant at du sitter på spesialkompetanse på dammer . Kan du forklare hvordan damkonstruksjonen, QA arbeidet under bygging og gunnundersøkelser var på den Kinesiske katastrofedammen i forhold til vestlige dammer?

Jeg har ikke påberopt meg noen spesialkompetanse, og det er ikke sikkert det hadde hjulpet så mye. Det er notorisk vanskelig å få detaljert informasjon om negative hendelser i diktaturer som det kinesiske. Jeg har dog ingen grunn til å tro at noe av det du nevner var totalt fraværende. Dammene hadde eksempelvis tappeluker og flomoverløp, selv om kapasiteten var for liten. 

I Tsjernobyl var reaktorinnkasplingen ikke-eksisterende. Det eneste som skilte reaktortoppen fra fri luft var et ordinært industribygg. Etter eksplosjonen i reaktoren lå den intenst brennende reaktorkjernen fullstendig blottet med nær ubegrenset lufttilførsel, og spydde enorme mengder radioaktivt materiale uhindret flere km opp i atmosfæren. 

[Jonny Hesthammer]

Ketill Jacobsen skrev (På 5.4.2021 den 19.49):

Kostnader i $ per MWh er også svært misvisende. Vann i Norge ligger naturligvis svært lavt da som godt alle anlegg er nedskrevet. Vind ligger på under 30 øre/kWh på land i Norge. Bunnfast vind i UK vil ligge på ca 45 øre/kWh. Energidepartementet i USA regner at solenergi vil koste ca 25,5 øre/kWh i 2025 og 17 øre i 2030 (solcelleparker er allerede her i dag på de beste lokasjonene). Hinkley Point C hadde en avtalt pris på 92£/MWh i 2012 og skal justeres etter prisstigningen neste 35 år. Pris i dag er altså i størrelsesorden 140 øre per kWh. Prisen på kjernekraft er veldig avhengig av renten som utbyggingen krever. For HPC ligger renten på 9%. Den må ligge høyt på grunn av stor usikkerhet ved gjennomføring og hvorvidt et anlegg i det hele tatt blir realisert. Mange atomkraftverk er blitt bygd ferdig og aldri satt i drift, andre har en byggetid på tre ganger antatt byggetid etc.

Denne EU-rapporten er sikkert interessant for deg: https://ec.europa.eu/energy/sites/ener/files/epc_report_final_1.pdf

 Den viser forventede strømpriser i EU i 2030. Du finner blant annet denne figuren der: 

Den viser at for allerede installerte kraftverk, så er kjernekraft billigst (i 2030). For nye kraftverk, så er vannkraft billigst (i 2030). Sol- og vindkraft er litt billigere enn kjernekraft, men rapporten påpeker at de ikke har tatt med integreringskostnader (lagring, strømnett, balansekraft etc.). Det vil gjøre sol- og vindkraft dyrere ved høy andel i energimiksen. Prisen på kjernekraft er lavere enn det du skriver, mens prisen på sol- og vindkraft er høyere. Dette er jo for EU28, så tallene vil være forskjellig dersom du bare ser på Norge.

Denne rapporten ble vist til i en ny og omfattende rapport om kjernekraft, som vurderer om kjernekraft er grønn og bærekraftig (ifm EUs taksonomi). Du finner den her: 210329-jrc-report-nuclear-energy-assessment_en.pdf (europa.eu)

De skriver blant annet at kjernekraft er konkurransedyktig på pris (i EU), og scorer like lavt eller lavere på impact-parametere som fornybart, også for ulykker og farlig avfall. Verdt å lese. Gjennomsnittlig byggetid for kjernekraft globalt er forøvrig 7,5 år. Konklusjonen deres er grei: Kjernekraft er grønn, bærekraftig og konkurransedyktig på pris. Ulykker og avfall er ikke verre enn for andre lavkarbon-energikilder.

[Ketill Jacobsen]

Jonny Hesthammer skrev (1 time siden):

Denne EU-rapporten er sikkert interessant for deg: https://ec.europa.eu/energy/sites/ener/files/epc_report_final_1.pdf

 Den viser forventede strømpriser i EU i 2030. Du finner blant annet denne figuren der: 

Den viser at for allerede installerte kraftverk, så er kjernekraft billigst (i 2030). For nye kraftverk, så er vannkraft billigst (i 2030). Sol- og vindkraft er litt billigere enn kjernekraft, men rapporten påpeker at de ikke har tatt med integreringskostnader (lagring, strømnett, balansekraft etc.). Det vil gjøre sol- og vindkraft dyrere ved høy andel i energimiksen. Prisen på kjernekraft er lavere enn det du skriver, mens prisen på sol- og vindkraft er høyere. Dette er jo for EU28, så tallene vil være forskjellig dersom du bare ser på Norge.

Denne rapporten ble vist til i en ny og omfattende rapport om kjernekraft, som vurderer om kjernekraft er grønn og bærekraftig (ifm EUs taksonomi). Du finner den her: 210329-jrc-report-nuclear-energy-assessment_en.pdf (europa.eu)

De skriver blant annet at kjernekraft er konkurransedyktig på pris (i EU), og scorer like lavt eller lavere på impact-parametere som fornybart, også for ulykker og farlig avfall. Verdt å lese. Gjennomsnittlig byggetid for kjernekraft globalt er forøvrig 7,5 år. Konklusjonen deres er grei: Kjernekraft er grønn, bærekraftig og konkurransedyktig på pris. Ulykker og avfall er ikke verre enn for andre lavkarbon-energikilder.

Denne rapporten du først henviser til er elpriser i husholdningene. Slike priser er ikke relevante å diskutere her så at du trekker de inn er ganske uforståelig. Når det gjelder kjernekraft og taksonomi, så har ikke EU konkludert ennå. Ellers så  er alt du skriver om kjernekraft beviselig feil. Det er gode grunner til ar EU ikke satser på kjernekraft i årene fremover. 

Du må gjerne dokumentere hva som er integrasjonskostnadene for sol og vind. Danmark klarer utmerket å stadig håndtere en økende andel av vind og sol (nærmer seg 50%) og det samme gjør Tyskland (også nær 50%) til tross for utfasing av atomkraft, sterk reduksjon av kull og en nær konstant andel for naturgass (ca 12%). Du forholder deg stort sett til en innbilt virkelighet (i forhold til hvordan jeg oppfatter den). 

Hvordan du kan se bort fra ca 8 millioner evakuerte i forbindelse med Tsjernobyl-ulykken, og de følgeskader disse var utsatt for over mange år?

Her er noen få fakta knyttet til atomkraft og radioaktivitet:

Rundt år 2000 (14 år etter ulykken) mottok 3,5 millioner mennesker statlig understøttelse som følge av ulykken

Japan Think Tank anslår de samlede utgifter til å rydde opp etter Fukushima-katastrofen til 6072 milliarder kroner (den japanske regjeringen anslår det vil koste 1823 milliarder i september 2018, det doble av det de anslo ca to år tidligere).

Opprydding etter plutoniumverkene i Hanford i USA anslås å koste 1106 milliarder kroner over ca tretti år.

Endret 8. april 2021 av Ketill Jacobsen

[Ketill Jacobsen]

Jonny Hesthammer skrev (4 timer siden):

Denne rapporten ble vist til i en ny og omfattende rapport om kjernekraft, som vurderer om kjernekraft er grønn og bærekraftig (ifm EUs taksonomi). Du finner den her: 210329-jrc-report-nuclear-energy-assessment_en.pdf (europa.eu)

Denne rapporten vil over tid bli forbundet med ordet skandale!

[Kjetil Lura]

Raportene som kommer er som å pisse i havet,.

Imorgen har vi sikker en annen rapport.