Joachim Seehusen Skrevet 29. mars 2021 Del Skrevet 29. mars 2021 Svalbard kirke står fjellstøtt etter at råtne trepeler er skiftet mot stål Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 29. mars 2021 Del Skrevet 29. mars 2021 Morsom kuriositet at de har klart å få noe fornuftig ut av TEK 80 e.Kr. Hakket før man kler seg i bjørneskinnsfeller. Heldigvis har nå TEK utviklet seg alvorlig mye på alle områder siden den gangen. Lenke til kommentar
bharald Skrevet 29. mars 2021 Del Skrevet 29. mars 2021 Paradokset er at jøder 30 e kr så det åpenbart tåpelige i å bygge på sand pga flom/rasfare (i et tørt hjørne av verden), mens vi tillater både å bygge på sand og leire. For den nette sum av noen millioner kan man få noen hundre kvadratmeter med leirskråning "solrik og med utsikt" (dvs mot nord eller vest), uten en tøddel om grunnforhold, annet enn at det er tykt jordlag som man gjerne kan grave seg en dyp kjeller i. Forskjellen er at mitt hus, bygd på leire, er godt og grundig forsikret, mens man i samfunn med dårligere sikkerhetsnett ikke har råd til å sette sunt vett til side. Med klimaendringer på vei inn bør nybygg/huskjøp sikres bedre enn at de beste grunnprøvene fra vårt område er arkivert hos en tilfeldig byggherre, og ingen egentlig har oversikt over rasfare. 2 Lenke til kommentar
Lynxman Skrevet 29. mars 2021 Del Skrevet 29. mars 2021 Neste er vel at de lærer å bygge boligfelt på kvikkleire etter et kapittel i Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr. 1 Lenke til kommentar
Xantippe Skrevet 30. mars 2021 Del Skrevet 30. mars 2021 16 hours ago, Lynxman said: Neste er vel at de lærer å bygge boligfelt på kvikkleire etter et kapittel i Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr. Jammen..., denne kunnskapen har da vært kjent og benyttet lenge. Lenke til kommentar
Xantippe Skrevet 30. mars 2021 Del Skrevet 30. mars 2021 Det skulle vært morsomt å visst hvilket treslag som ble benyttet og hvordan dette var behandlet før man banket pælene ned i telen. I "gamle" dager bukte man å svi (brenne) den delen av pælen som skulle ned i jorden, og trevirket holdt da mye lenger. En metode som også ble brukt var saltimpregnering. Da senket man trevirket ned i havet og lot det ligge et år. Bryggene (kaianleggne) i Bergen ble saltimpregnert før de ble ført opp. Det som sjokkerte meg var at forskerne ikke skjønte dette og lurte på hvorfor stokkene ikke råtnet. De skjønte heller ikke hvorfor det var fullt av saltperler på dem. Synd slik kunnskap er borte fra samfunnet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå