Noen andre har flyttet inn i hybelen jeg leier

[sam11net]

arne22 skrev (1 time siden):

Hvis man leser seg opp på business og så forsøker å føre sak ut i fra husleierett og avtalerett, da da går det kanskje ikke så bra, hvis saken blir prøvd.

Feil Feil Feil.

Når leietaker ønsker å betale 3mnd oppsigelse og å overlevere nøkkel og rett til eiendommen uken etter på, så er utleier veldig vanskelig om utleier nekter det. 

Leietaker har ønsker å betale seg ut av kontrakten, og utleier har fått kontroll over eiendommen sin igjen. 

 

Jeg forstår at du mener at utleier er pliktig til å spore opp gammel leietaker, for å betale tilbake det som ble betalt, dersom utleier leier ut før det er gått 3mnd. 
Men det betyr ikke at du har rett  

 

Endret 29. mars 2021 av sam11net

[pedr0a]

18 hours ago, pedr0a said:

Man kan ikke bruke denne regelen hvis leieren fortsatt betaler leie. Siden leien betales, er ikke leieforholdet oppgitt. Men her kan det hende at det foreligger en avtale om at leieren oppgir leieretten, slik at utleier kan leie ut husrommet.

@what_no2000 som jeg skriver så kan ikke bestemmelsen brukes. Grunnlaget for utleierens disposisjonsrett er i dette tilfelle avtale. Leietaker stilles ikke i en dårligere situasjon jf §1-2, leietaker har selv interesse i at husrommet blir leid ut så fort som mulig. 

Forøvrig kan man ikke utelukke at uttalelsen ikke har tatt i betraktning en situasjon der leier betaler leie, men gir melding til utleier om at han flytter ut. Siden trådstarter eksplisitt har sagt at han flytter ut til utleier så er det godt mulig at vilkåret er oppfyllt i dette tilfellet.

Wyller sin kommentar i rettsdata (note 717) trekker også i retning av at disse kravene ikke er absolutte, men at det må foretas en helhetsvurdering av om leieren har oppgitt leieretten.

Om man bruker avtalegrunnlaget eller lovbestemmelsen er forøvrig uten betydning. Resultatet blir det samme.

 

 

Endret 29. mars 2021 av pedr0a
Kommentar om rettsdata note

[what_no2000]

pedr0a skrev (22 timer siden):

@what_no2000 som jeg skriver så kan ikke bestemmelsen brukes.

Det jeg reagerte på var at du brukte følgende avsnitt i forarbeidet til husleieloven (ot.prp.nr.82 s115) som begrunnelse for ditt standpunkt:

"Dersom utleieren får tilbake disposisjonsretten over husrommet før leietiden er utløpt, som følge av at leieren har forlatt husrommet, vil leieren likevel være økonomisk ansvarlig ut den avtalte leietiden. Utflyttingen vil følgelig ikke føre til at han blir fri sine forpliktelser etter leieavtalen."

Dette avsnittet i forarbeidet omhandler kun situasjonen beskrevet i § 10-2 tredje punktum: "Forlater leieren husrommet på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt, kan utleieren igjen straks disponere over det."

Hvis du (korrekt) mener at § 10-2 tredje punktum ikke gjelder i trådstarters tilfelle, så vil heller ikke avsnittet på s115 i forarbeidet være relevant, og du kan dermed heller ikke bruke s115 som begrunnelse for ditt standpunkt.

Endret 30. mars 2021 av what_no2000

[arne22]

Nå er det jo ikke bare Huleielov en som gjelder, det er en av flere rettskilder. En slik sak som derier seg om økonomisk oppgjør etter utflytting vil vel bli avgjort i forliksrådet, og her det jo ingen som er jurister, slik at det er alminnelig sunn fornuft som gjelder og de ulike partenes grad av troverdighet. 

[pedr0a]

@what_no2000 I forarbeider finner man mer enn intensjonen bak loven. Man finner også holdepunkter for hva som generelt er gjeldende rett. Man kan også bruke forarbeider for å fastslå ulovfestet rett. Det som står på s115 er ikke noe annet enn det som følger av alminnelig obligasjonsrett og kan selvfølgelig brukes som et støtteargument. 

Når det gjelder den konkrete forståelsen av om en leier har "klart oppgitt leieforholdet" er du for bastant. Ja, uttalelsen i forarbeidene er klare på at regelen ikke skal brukes hvis leieren betaler leie, men det avgjørende er ganske enkelt om leieren har oppgitt leieretten. Det er dette som må vurderes. Som jeg allerede har sagt har nok ikke lovgiver vurdert et tilfelle der leier flytter ut for at utleier skal kunne leie ut rommet og betaler leie så lenge rommet ikke er utleid. Det er derfor fullt forsvarlig å anvende §10-2. 

[Mohdaw]

21 minutes ago, pedr0a said:

@what_no2000 I forarbeider finner man mer enn intensjonen bak loven. Man finner også holdepunkter for hva som generelt er gjeldende rett. Man kan også bruke forarbeider for å fastslå ulovfestet rett. Det som står på s115 er ikke noe annet enn det som følger av alminnelig obligasjonsrett og kan selvfølgelig brukes som et støtteargument. 

Når det gjelder den konkrete forståelsen av om en leier har "klart oppgitt leieforholdet" er du for bastant. Ja, uttalelsen i forarbeidene er klare på at regelen ikke skal brukes hvis leieren betaler leie, men det avgjørende er ganske enkelt om leieren har oppgitt leieretten. Det er dette som må vurderes. Som jeg allerede har sagt har nok ikke lovgiver vurdert et tilfelle der leier flytter ut for at utleier skal kunne leie ut rommet og betaler leie så lenge rommet ikke er utleid. Det er derfor fullt forsvarlig å anvende §10-2. 

Tror nok det heller er du som er litt for stolt til å innrømme at du tar feil. Du vil aldri få medhold i en slik tankerekke. Bestemmelsen er ment for å dekke tilfeller hvor leietaker bare stikker. Det er denne "den konkrete vurderingen" bygger rundt, fordi selv om leietaker ikke betaler husleie, eller om han ikke kan kontaktes, e.l, så kan ikke utleier bare legge til grunn at leieforholdet er klart oppgitt. Selv om leietaker ikke betaler husleien kan man heller ikke legge til grunn at leieforholdet er klart oppgitt. 

Så lenge leietaker betaler husleien sin vil du aldri kunne benytte § 10-2 (1), siste punktum. 

[pedr0a]

 

1 hour ago, Mohdaw said:

Så lenge leietaker betaler husleien sin vil du aldri kunne benytte § 10-2 (1), siste punktum. 

Da er vi uenige. Jeg mener det er forsvarlig å anvende §10-2 også i et tilfelle der leietaker betaler leie. 

HTU anvender bestemmelsen slik, se HTU-2020-229.  

Quote

...leietakeren har betalt husleie hele tiden og fortsatt står folkeregistrert på adressen. Det fremkom imidlertid at leietakeren ikke har bodd der siden 21. desember 2019, og ikke har mottatt post der siden januar 2020, og at det ble båret ut en masse fra huset som holdt på hele natten. HTU finner etter husleieloven § 10-2 første ledd og en samlet vurdering det tilstrekkelig sannsynliggjort at leieforholdet klart må anses oppgitt på dette tidspunktet

 

 

[Star Fox]

Leieforholdet opphører i utgangspunktet ikke før oppsigelsesfristen eller den tidsbestemte leieavtalen går ut. Avtaler man en tidligere opphørsdato, skal man ikke betale leie for dagene etter. Leverer man nøklene tilbake i oppsigelsestiden uten at det er avtalt tidligere opphør, så har det skjedd en tilbakelevering der leieforholdet fortsatt består. Så lenge leieforholdet består, kan leietaker kreve nøklene tilbake.

Paragraf 10-2 første ledd tredje setning er i utgangspunktet kun ment brukt på de tilfellene der det foreligger ytre forhold som tyder på at leieforholdet er endelig oppgitt uten å være sagt opp. Dette støttes også av Kobbes kommentarer til Husleieloven (2000) s. 560. Jeg er ikke enig i at bestemmelsen er anvendelig i de tilfellene der (tidligere) leietaker fortsatt betaler leie. Dette begrunnet med at den som betaler leie til enhver tid har rett til å disponere over leieobjektet (ytelse mot ytelse). Leieforholdet kan ikke anses som endelig oppgitt når man likevel har anledning til å kreve disposisjonsretten/nøklene tilbake.

 

 

Endret 30. mars 2021 av Star Fox

[arne22]

Men når huseier har overlatt hybelen til neste leietaker, da ..

[what_no2000]

pedr0a skrev (På 28.3.2021 den 21.11):

I Husleieloven §10-2 står det "Forlater leieren husrommet på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt, kan utleieren igjen straks disponere over det". Man kan ikke bruke denne regelen hvis leieren fortsatt betaler leie. Siden leien betales, er ikke leieforholdet oppgitt.

pedr0a skrev (På 29.3.2021 den 15.18):

som jeg skriver så kan ikke bestemmelsen brukes

pedr0a skrev (På 30.3.2021 den 12.39):

Det er derfor fullt forsvarlig å anvende §10-2. 

pedr0a skrev (På 30.3.2021 den 15.02):

Da er vi uenige. Jeg mener det er forsvarlig å anvende §10-2 også i et tilfelle der leietaker betaler leie.

Det virker som om du også er uenig med deg selv: I løpet av få dager har du både sagt at regelen ikke kan brukes og at det er fullt forsvarlig å benytte regelen...

[pedr0a]

Ja @what_no2000, som du ser av tidspunktene så endret jeg mening. Når jeg først så på §10-2 og leste forarbeidene så var min umiddelbare vurdering lik den i forarbeidene. 

Etter å ha vurdert regelen nærmere endret jeg konklusjon. 

Som jeg tidligere har skrevet så trenger utleier disponeringsrett for å kunne oppfylle sin lojalitetsplikt/tapsbegrensningsplikt. Det er også nødvendig med forutberegnelighet for utleier med tanke på å leie ut rommet til en annen leietaker. 

Som det står på s115 vil leietaker være erstatningsansvarlig ovenfor utleier selv når leieretten er oppgitt.  Lovgiver har her valgt å tilgodese utleiers positive kontraktsinteresse. Leietakers interesse blir ivaretatt av tapsbegrensningsplikten til utleier, samt at vilkåret "klart" må være oppfyllt.

Man skal heller ikke glemme at husleieloven skal anvendes av personer uten juridisk utdannelse. Da må ordlyden få mer vekt og forarbeidene, som ikke er tilgjengelige for folk, kan ikke forstås som absolutte slik som det anføres, men må anses som momenter i en helhetsvurdering hvor vilkåret er om leieretten klart er "oppgitt".  Er lovens vilkår oppfyllt får utleier disponeringsrett over husrommet. Utleiers plikt til å stille husrommet til leietaker opphører, det samme gjelder leiers plikt til å betale leie (og her ligger kanskje forvirringen?) men leier vil fortsatt være erstatningsansvarlig ved eventuelt økonomisk tap. Når man sier at leier betaler "leie" i dette tilfellet så er det upresist. Det leier egentlig gjør er å oppfylle sin økonomiske forpliktelse etter kontrakten. 

Leier kan altså ikke flytte tilbake eller kreve nøkler igjen. Dette må i så fall skje gjennom avtale.

Som en påminnelse er trådstarters tilfelle at utleier og leier har avtalt at leier flytter ut for at utleier skal kunne leie ut så fort som mulig. I et slikt tilfelle mener jeg leier klart har oppgitt leieretten selv om "leie" betales. Det kan ikke være et vilkår for at §10-2 får anvendelse at leier må begå erstatningsbetingende kontraktsbrudd. 

 

[arne22]

4 hours ago, pedr0a said:

Leier kan altså ikke flytte tilbake eller kreve nøkler igjen. Dette må i så fall skje gjennom avtale.

Akkurat. Da er det et spørsmål om det fines et avtaletilbud og at avatale aksept, ut i fra avtalelovens prinsipper. Da hjelper det lite å lese seg blind på husleirett. man må de se to rettsområdene i sammenheng ut i fra de prinsippene som man kaller for "juridisk metode".

Endret 1. april 2021 av arne22

[Mohdaw]

8 hours ago, pedr0a said:

Ja @what_no2000, som du ser av tidspunktene så endret jeg mening. Når jeg først så på §10-2 og leste forarbeidene så var min umiddelbare vurdering lik den i forarbeidene. 

Etter å ha vurdert regelen nærmere endret jeg konklusjon. 

Som jeg tidligere har skrevet så trenger utleier disponeringsrett for å kunne oppfylle sin lojalitetsplikt/tapsbegrensningsplikt. Det er også nødvendig med forutberegnelighet for utleier med tanke på å leie ut rommet til en annen leietaker. 

Som det står på s115 vil leietaker være erstatningsansvarlig ovenfor utleier selv når leieretten er oppgitt.  Lovgiver har her valgt å tilgodese utleiers positive kontraktsinteresse. Leietakers interesse blir ivaretatt av tapsbegrensningsplikten til utleier, samt at vilkåret "klart" må være oppfyllt.

Man skal heller ikke glemme at husleieloven skal anvendes av personer uten juridisk utdannelse. Da må ordlyden få mer vekt og forarbeidene, som ikke er tilgjengelige for folk, kan ikke forstås som absolutte slik som det anføres, men må anses som momenter i en helhetsvurdering hvor vilkåret er om leieretten klart er "oppgitt".  Er lovens vilkår oppfyllt får utleier disponeringsrett over husrommet. Utleiers plikt til å stille husrommet til leietaker opphører, det samme gjelder leiers plikt til å betale leie (og her ligger kanskje forvirringen?) men leier vil fortsatt være erstatningsansvarlig ved eventuelt økonomisk tap. Når man sier at leier betaler "leie" i dette tilfellet så er det upresist. Det leier egentlig gjør er å oppfylle sin økonomiske forpliktelse etter kontrakten. 

Leier kan altså ikke flytte tilbake eller kreve nøkler igjen. Dette må i så fall skje gjennom avtale.

Som en påminnelse er trådstarters tilfelle at utleier og leier har avtalt at leier flytter ut for at utleier skal kunne leie ut så fort som mulig. I et slikt tilfelle mener jeg leier klart har oppgitt leieretten selv om "leie" betales. Det kan ikke være et vilkår for at §10-2 får anvendelse at leier må begå erstatningsbetingende kontraktsbrudd. 

 

Utleier trenger ikke disponeringsrett over leiligheten i et slikt tilfelle. Forholdet her er helt likt alle andre leieforhold som opphører. Dette har ingenting med lojalitet- eller tapsbegrensningsplikt å gjøre. Selvsagt har en leietaker både rett til å bo i leieobjektet ut oppsigelsestiden, samt plikt til å betale ut oppsigelsesperioden. Tapsbegrensningsplikten gjelder overfor den andre part. Det her handler derimot om at utleier ønsker å ivareta sin økonomiske interesse i å få leid ut boligen så fort som mulig.  
 

Dersom partene har avtalt at leiligheten skal overtas på et tidligere tidspunkt er det avtalen som er rettsgrunnlaget for disponeringretten og ikke 10-2. Jeg ser forøvrig ikke at det er klart at det er dette som fremgår av TS sitt «faktum» det står vel strengt tatt at han overga nøkkelen fordi utleier ba om det i et forsøk på å få leid ut boligen tidligere (noe utleier ikke nødvendigvis hadde trengt)Men uansett; Når utleier krever leie under oppsigelsestiden kan han ikke samtidig anvende 10-2. 

[Star Fox]

Leier kan kreve nøklene tilbake. Det er disposisjonsretten han betaler for. Hvis ikke står utleier plutselig i en særdeles gunstig posisjon der han mottar ytelser uten plikt til å yte noe tilbake.

RG-1988-94:

Sitat

Det er ikke noe forbud mot at en leietaker fraflytter før oppsigelsestiden er ute, det kan være mange situasjoner hvor slik fraflytting er fullt forståelig. Men leietakeren plikter å betale leie i oppsigelsestiden selv om leieobjektet ikke blir benyttet. På den annen side har han krav på å få disponere leieobjektet når han betaler leie. Det er jo nettopp disposisjonsretten han betaler for. Smeplass har i dette tilfelle betalt leie for april 1987, men er fratatt nøklene, og ble dermed avskåret fra å disponere hybelen i denne måned. Hvorvidt han ville bodd der eller latt den stå ubenyttet må være hans sak. Knudsens ville ikke hatt noen ulemper om Smeplass holdt seg vekk. Når Knudsen har nektet Smeplass adgang til hybelen i april, har han etter rettens mening ikke krav på leie for dette tidsrom. 

Leieavtalen opphører når oppsigelsestiden har gått ut eller når noe annet er avtalt. Den opphører ikke automatisk som følge av at husrommet er tilbakelevert. Avtalen er at leietaker X får disponere et husrom mot at han betaler utleier en sum per måned. Denne delen av avtalen faller ikke bort som følge av tilbakelevering. 

Det er fortsatt leie man betaler — selv om husrommet er tilbakelevert før oppsigelsestiden er over. I eksempelet over fikk leietakeren beskjed om å gi nøklene tilbake. Det er etter mitt syn av mindre betydning om nøklene er frivillig overlevert eller ikke. Om man på et senere tidspunkt vil ha nøklene tilbake — og utleier nekter — så er man stilt i samme situasjon som han som ble fratatt nøklene, og da skal man fris fra betalingsforpliktelsen. Utleier har vel ikke noen berettiget grunn til å bare sitte på nøklene om leietaker vil ha dem tilbake. 

De tilfeller der utleier har fått leid ut på ny er ikke så problematisk. Nøkler er som regel levert tilbake for at utleier skal leie ut igjen så fort som mulig. Da foreligger det en avtale om dette. Får utleier leid ut på ny, så faller ex-leietakers betalingsplikt bort. Følgelig har han heller ikke lenger krav på å få disponere husrommet. Betalingsplikten faller også bort om utleier i oppsigelsestiden tar i bruk husrommet selv. 

Hensynet bak § 10-2 første ledd tredje setning er at utleier skal få lov til å rå over husrommet; når ikke annen gyldig grunn foreligger (kontrakt opphørt, avtale e.l.), og det er uhensiktsmessig og gå om veien med tvangsfravikelse. Dette er jf. forarbeidene i hovedsak tilfellene der leietaker bare plutselig forsvinner, og det er klart at leietaker ikke vil komme tilbake. Når det foreligger avtale om tilbakelevering er det avtalen som er rettsgrunnlaget, slik personen over skriver, og for øvrig jf. § 10-2 første ledd andre setning. 

Endret 1. april 2021 av Star Fox

[pedr0a]

Enig i at der det foreligger avtale, vil denne utgjøre grunnlaget og ikke 10-2. 10-2 kan fortsatt brukes der feks kommunikasjon mellom leier og utleier tilsier at leieforholdet er oppgitt.

3 hours ago, Mohdaw said:

Selvsagt har en leietaker både rett til å bo i leieobjektet ut oppsigelsestiden, samt plikt til å betale ut oppsigelsesperioden.

Nei, ikke når §10-2 benyttes. Det eksisterer ingen oppsigelsestid fordi leieavtalen opphører fra det tidspunktet leieforholdet klart må anses oppgitt.

2 hours ago, Star Fox said:

Leier kan kreve nøklene tilbake. Det er disposisjonsretten han betaler for. Hvis ikke står utleier plutselig i en særdeles gunstig posisjon der han mottar ytelser uten plikt til å yte noe tilbake.

Har leier handlet på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt så har leieren også oppgitt disposisjonsretten. Dette plasserer ikke utleier i en særdeles gunstig posisjon. Utleier har krav på betaling ut kontraktstiden. Når leier oppgir leieforholdet plikter utleier å begrense det økonomiske tapet med rimelige tiltak etter lojalitetsplikten.

Jeg skiller mellom lojalitetsplikt og tapsbegrensningsplikt av en grunn.

Tapsbegrensningsplikten handler om at en skal begrense sitt eget økonomiske tap.

Lojalitetsplikten er videre og handler om at man i tilstrekkelig grad skal ivareta den andre parten sine interesser. Når leieforholdet er oppgitt før kontraktens utløp plikter utleier å finne ny leietaker. Som nevnt må jo leier fortsatt betale i oppsigelsestiden selv om leier ikke lenger har bruksrett som følge av at 10-2 får anvendelse.

Dommen som Star Fox trekker fram er ikke relevant. I den saken er ikke leieforholdet klart oppgitt. Dommen kom også før nåværende husleielov. Hvis poenget var å understreke prinsippet om ytelse mot ytelse så er det feilslått. At oppfyllelsespliktene opphører er en konsekvens av at 10-2 får anvendelse. Rettsdata note 718 trekker i samme retning.

Leier utleier ut husrommet uten at han har rett til det så foreligger det et kontraktsbrudd fra utleier sin side. Leieren vil her fortsatt ha bruksrett. Det er fordi leieren ikke får utnyttet bruksretten at det foreligger et kontraktsbrudd. Utleier må da rette mangelen. Skjer ikke dette kan leier heve avtalen.

Nå kom jeg også på at det er en lignende sak i denne tråden.

 Her tar jeg feil ang §10-2 når jeg mener den ikke kan brukes slik HTU anvender den. HTU mener her at 

Quote

leieforholdet klart må anses som oppgitt, med de følger at utleieren straks kan disponere over husrommet igjen og at leietakeren mister retten til å benytte husrommet i oppsigelsestiden, medfører i utgangspunktet ikke at leietakeren blir fri sin betalingsplikt i oppsigelsestiden.

Dette har forsåvidt ikke praktisk betydning i den tråden da leietakeren uansett ikke skal betale for den tiden det kan bevises at husrommet er utleid på nytt. 

 

[Star Fox]

Jo, dommen er relevant for den gir uttrykk for gjeldende rettstilstand. Dette er også kommentert i Kobbes kommentarer til husleieloven. Paragraf 10-2 første ledd tredje setning får kun anvendelse når leietaker plutselig forlater (uten å gi beskjed) og det er klart han ikke kommer tilbake. Om leietaker fortsatt betaler leie kan leieforholdet ikke anses som klart oppgitt. Lovforarbeidene er klare på dette punktet. Rettsdata note 717 trekker i samme retning (momenter er om leietaker betaler leien, om utleier kjenner grunnen til fraværet og om leietaker kan kontaktes). Samme med Kobbes kommentarer til husleieloven, og likedan i Tilbakelevering av lokale av Aulstad (Tidsskrift for eiendomsrett 2009 s 13-48). Alle forutsetter at bestemmelsen benyttes i tilfeller der leietaker bare er blitt borte.

Paragraf 10-2 første ledd tredje setning er en særlig opphørsgrunn, men er som sagt ikke anvendelig her, og da kommer prinsippet om ytelse mot ytelse inn.

Endret 1. april 2021 av Star Fox

[hekomo]

sam11net skrev (På 29.3.2021 den 12.50):

Det er både vanlig og lov å leie ut en leilighet 13 mnd i året. 

Det er også normalt for bedrifter å fakturere 27 timer i døgnet. 
(spesielt IT support)

Om dette virker helt helt helt uforståelig for deg, så må du bare lese deg opp på business. 

Jeg leier ut flere leiligheter, og det har skjedd flere ganger at leietaker må flytte, da jeg har 3mnd. oppsigelse, så er det flere ganger leietaker har betalt for 3mnd. og reist etter en uke. 
Det er helt opp til leietaker, og ikke noe jeg bryr meg om. 

Så leier jeg ut leiligheten så snart jeg kan, noen ganger kan det gå relativt kjapt, andre ganger ikke. 

Og hvis du får ny leietaker innenfor oppsigelsestiden så skal du selvsagt betale tilbake til forrige leier, da du ikke har rett til å kreve inn dobbel leie.

[pedr0a]

Jeg antar at spørsmålet vi diskuterer nå @Star Fox er om §10-2 siste setning kan anvendes der leie fortsatt betales av leietaker. 

Forarbeidene sier "Dersom leieren fremdeles betaler husleie, kan regelen ikke benyttes" 

Det som står i "Tilbakelevering av lokale" av Aulstad er "Hvis leieren betaler husleie, vil dette kravet ikke være oppfylt". Aulstad foretar ingen dypere vurdering av bestemmelsen. Uttalelsen framstår dermed for å være mer eller mindre copy paste av forarbeidene. Man kan dermed ikke tillegge uttalelsen noen tilleggsvekt utover det som står i forarbeidene.

5 hours ago, Star Fox said:

Paragraf 10-2 første ledd tredje setning får kun anvendelse når leietaker plutselig forlater

Nei, dette er bare et eksempel fra forarbeidene på tilfeller hvor regelen kan anvendes. 

Uansett har jeg i tidligere innlegg forklart hvorfor forarbeidene ikke kan tolkes bokstavelig. 

Når det gjelder Wyller så trekker han i motsatt retning enn det du anfører. Jeg forutsetter da at du anser det slik at hvis leie betales, så kan ikke §10-2 anvendes. Wyller sier at betaling av leien er et moment i en større helhetsvurdering. Uttalelsen til Wyller gir altså mer til støtte for mitt synspunkt. 

HTU har i 2018/375 uttalt at 

Quote

«For at utleier skal kunne ta over disposisjonsretten over boligen etter husl. § 10-2 første ledd, tredje setning, må det være klart at leietaker ikke vil komme tilbake.»

Dette samsvarer med det jeg mener er vurderingstemaet for om bestemmelsen kommer til anvendelse, basert på andre relevante kriterier, slik de feks Wyller lister opp.

I HTU 2019/242 betalte leieren leie i oppsigelsestiden. Leieren fremmet motkrav om tilbakebetaling av leie. Jeg gjengir relevante utdrag:

Quote

«Det kan stilles spørsmål ved om rommet kunne anses for tilbakelevert, all den tid leietakeren verken hadde vasket rommet eller tilbakelevert nøkkelen før ved utgangen av mai 2019. HTU anser imidlertid at leietakerens kommunikasjon fra 24. januar 2019 tydelig tilkjennegir for utleieren at leieforholdet «klart må anses oppgitt», jf. husleieloven § 10-2, og at det var klart for ny leietaker, selv om nøkkelen ikke faktisk var tilbakelevert.”

«Leietakeren har bestridt utleierens krav og har fremmet motkrav om tilbakebetaling av husleie for perioden 3. desember til 31. mars 2019.»

«HTU anser allikevel skjønnsmessig at det ville ta maksimalt et par måneder å finne en ny leietaker, slik at ny leietaker kunne flyttet inn senest 1. april 2019. HTU gir utleieren medhold i kravet om skyldig leie / erstatning for husleietap, men kun for mars 2019, med kr 6 100.”

«HTU gir ikke leietakeren medhold i kravet om tilbakebetaling av husleie»

Og som allerede nevnt, i HTU 2020/229 betalte leietaker leie, men HTU fant etter en helhetsvurdering at bestemmelsen kom til anvendelse. 

Edit: ut ifra starfox sitt svar er det vel bare å konstantere at vi er uenige, da særlig om vekten av forarbeider, og til en viss grad forståelsen av uttalelsene.

Endret 1. april 2021 av pedr0a

[Star Fox]

Som jeg allerede har skrevet flere ganger er den primære forutsetningen for benyttelsen av § 10-2 første ledd tredje setning at leietakeren bare er blitt borte og klart ikke vil komme tilbake. Altså at boligen er oppgitt uten oppsigelse. For avgjørelsen herunder er relevante momenter hvorvidt leie betales, om leietaker kan kontaktes og om utleier ellers er kjent med grunnen for fraværet (altså helhetsvurderingen). Dette er forutsatt i alle kildene jeg har nevnt.

Hensikten bak bestemmelsen er at utleier ikke skal måtte gå den tunge omveien om tvangsfravikelse for å få igjen disposisjonsretten. Da får han leid ut igjen fort og begrenset eventuelle tap. 

Rent metodisk vil jeg for øvrig trekke frem at HTU-avgjørelser er av ganske lav rettskildemessig verdi. 

Endret 1. april 2021 av Star Fox

[sam11net]

hekomo skrev (På 1.4.2021 den 14.44):

....du ikke har rett til å kreve inn dobbel leie.

Det har jeg heller aldri sagt, så hva snakker vi om her? Eplekaker? 

Endret 4. april 2021 av sam11net