Hva slags prinsipper lærer advokater?

[DarkwingDuck666]

Jeg har hørt at følgende prinsipp er gjennomsyrende i visse amerikanske lærebøker for advokater: Gjør ditt ytterste for å få klienten din frikjent. Selv hvis du vet/mistenker at han er skyldig.

Dette er direkte ondskapsfullt, og det forklarer hvorfor man hører så mange historier om advokater som oppfører seg ufint, f.eks. ved å intimidere voldtektsofre i retten, etc. 

Lærer de dette i Norge også?? Har noen norske lærebøker liggende? Hadde vært interessant å se hva som stod der.

"Men er det ikke nettopp dette advokater skal gjøre da?"

Nei! Advokater skal sørge for at klienten ikke blir manipulert o.l. 

Uansett om man utdanner seg til dommer, aktor eller advokat går man inn i rettssystemet, og den holdningen man da burde ha er at man skal sørge for at mennesker blir behandlet rettferdig. Det innebærer at skyldige blir dømt.

Tenk om alle yrker skulle hatt en slik hodeløs innstilling?

Er du investor? Short en aksje, og driv gründeren til selvmord slik at aksjen går ned i verdi.

Er du tømmerhogger? Hogg ned så mye tømmer du bare kan uten å tenke på gjenplanting, fauna, etc.

[Darkbill]

Man er ikke advokat for rettferdighet, man er advokat for å forsvare sin klient eller motsatt. Skulle man villet ha rettferdighet hadde yrket ikke eksistert. Da kan man jo ikke forsvare klienten sin. 

 

Hva ser du egentlig etter? Hva ønsker du oppnåed utsagnet ditt? 

[arne22]

En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett.

I andre roller enn forsvarerrollen må det være åpenbart at advokaten plikter å gripe inn for å hindre urett og at advokaten må unnlate å medvirke i oppdrag hvor det er klart eller synes mulig at advokatens medvirkning kan føre til resultater i strid med hva som er rett. Ringdal (s. 9) peker på advokatens plikt til å gripe inn om han i rettergang oppdager at klienten søker å føre falske bevis eller å villede domstol og motpart. I Rt. 2011 s. 1 avsnitt 34 har Høyesterett vist til at en advokat, som er klar over at han ved å utføre sitt oppdrag bidrar til å sikre det som sikkert eller overveiende sannsynlig er utbytte av en straffbar handling, vanskelig kan sies å opptre i samsvar med den alminnelige plikten til å fremme rett og hindre urett.

https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/god-advokatskikk/kommentarutgaven/

Et spørsmål det er jo om man ønsker at advokater skal være kjeltringer. Et annet spørsmål er jo hva de selv ønsker og om de er det.

Endret 24. mars 2021 av arne22

[Mohdaw]

6 hours ago, DarkwingDuck666 said:

Jeg har hørt at følgende prinsipp er gjennomsyrende i visse amerikanske lærebøker for advokater: Gjør ditt ytterste for å få klienten din frikjent. Selv hvis du vet/mistenker at han er skyldig.

Dette er direkte ondskapsfullt, og det forklarer hvorfor man hører så mange historier om advokater som oppfører seg ufint, f.eks. ved å intimidere voldtektsofre i retten, etc. 

Lærer de dette i Norge også?? Har noen norske lærebøker liggende? Hadde vært interessant å se hva som stod der.

"Men er det ikke nettopp dette advokater skal gjøre da?"

Nei! Advokater skal sørge for at klienten ikke blir manipulert o.l. 

Uansett om man utdanner seg til dommer, aktor eller advokat går man inn i rettssystemet, og den holdningen man da burde ha er at man skal sørge for at mennesker blir behandlet rettferdig. Det innebærer at skyldige blir dømt.

Tenk om alle yrker skulle hatt en slik hodeløs innstilling?

Er du investor? Short en aksje, og driv gründeren til selvmord slik at aksjen går ned i verdi.

Er du tømmerhogger? Hogg ned så mye tømmer du bare kan uten å tenke på gjenplanting, fauna, etc.

Også "skyldige" har vel rett på en som du sier - rettferdig - rettergang!!!? Det er dette prinsippet som gjelder. At tiltalte får en rettferdig rettergang. Det er det som er hovedrollen til en forsvarer. Han skal påse at klienten får alle rettigheter en tiltalt har. Han skal påse at ethvert bevis som taler for sin klients uskyld blir fremhevet i retten. Forsvareren bestemmer jo ikke om den tiltalte er skyldig eller ikke. Det er domstolen sin oppgave etter en gjennomgang av det presenterte bevis. Det er utenfor advokaten(forsvarers) rolle å konstruere eller lyve om bevis for å få sin klient frikjent. I strafferetten må påtalemyndigheten legge frem all bevis som skal kunne dømme tiltalte. I sivilretten har begge parter plikt til fremlegge alle bevis som måtte være relevant for saken, også bevis som taler imot ens egen klient. 

Samme regel gjelder ikke i strafferetten, og det er blant annet på bakgrunn av at du har et helt rettsapparat som er imot (i utgangspunktet) én person/tiltalt. Politi, påtalemyndighet, domstol, media(evt), alle har et negativt utgangspunkt mot deg. Den eneste du har på din side er din forsvarer. Dersom forsvareren måtte fremlegge bevis som taler imot ens egen klient ville det ha uthulet forsvarerordningen på et helt prinsipielt grunnlag. Tiltalte skal kunne være trygg på at han kan si hva som helst til sin forsvarer uten frykt for at dette skal bli brukt imot han. Dette vernet er så sterkt at forsvareren har taushetsplikt om disse opplysningene. Eneste unntaket er dersom klienten gir opplysninger som gir advokaten rimelig grunn til å anta at en alvorlig forbrytelse (liv, helse) skal finne sted i fremtiden. Alt som har skjedd må advokaten være taus om. 

[arne22]

5 hours ago, Mohdaw said:

Samme regel gjelder ikke i strafferetten, og det er blant annet på bakgrunn av at du har et helt rettsapparat som er imot (i utgangspunktet) én person/tiltalt. Politi, påtalemyndighet, domstol, media(evt), alle har et negativt utgangspunkt mot deg.

Politi og påtalemyndighet skal jo ha en nytral og bjektiv rolle i forhold til en tiltalt og på samme måte som det gjelder for advokater, så skal man "fremme rett og hindre urett".

Sitat fra Riksadvokatens webside:

" Selv om påtalemyndigheten opptrer som part i straffesaken, har den en objektiv rolle. For å ta ut tiltale må den påtaleansvarlige være overbevist om gjerningspersonens straffskyld, og dessuten være av den oppfatning at det kan føres tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Dersom beviskravet ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse straffeforfølgningen."

https://www.riksadvokaten.no/om-oss/

Endret 24. mars 2021 av arne22

[DarkwingDuck666]

Takk for svar, det Arne siterer gir håp, om jeg leser det rett. 

Ser at det er noen i tråden som ikke forstod poenget.... La meg ta et eksempel: Advokater som bruker argumenter som de selv skjønner er irrasjonelle, men som juryen kan bli lurt av, for at klienten skal frikjennes. Advokater som med sine gode retoriske evner bevisst prøver å dra oppmerksomheten vekk fra et sentralt bevis mot sin klient. Advokater som prøver å intimidere voldtektsofre i retten med kroppsspråk, spørsmål om ekle detaljer o.l. for å få henne til å ti stille om sentrale bevis eller motsi seg selv.

Som jeg sa: Det å gjøre sitt ytterste for å få sin klient frikjent. Jeg sier at dette er galt. Jeg spør om de lærer dette i norske universiteter.

[:utakt]

Tenker tilbake til da Geir Lippestad forsvarte Breivik. Det var jo aldri snakk om at han jobbet for å frikjenne klienten, men å sørge for at han ble rettferdig behandlet og at loven ble anvendt riktig. Selv de verste kriminelle har rettigheter sånn sett. 

Jeg kan ikke tenke meg at man lærer "jobb for frikjennelse uansett" på jusstudiet i Norge. Hvis noen har den holdningen er det nok mer et personlighetstrekk. 

[Mohdaw]

1 hour ago, arne22 said:

Politi og påtalemyndighet skal jo ha en nytral og bjektiv rolle i forhold til en tiltalt og på samme måte som det gjelder for advokater, så skal man "fremme rett og hindre urett".

Sitat fra Riksadvokatens webside:

" Selv om påtalemyndigheten opptrer som part i straffesaken, har den en objektiv rolle. For å ta ut tiltale må den påtaleansvarlige være overbevist om gjerningspersonens straffskyld, og dessuten være av den oppfatning at det kan føres tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Dersom beviskravet ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse straffeforfølgningen."

https://www.riksadvokaten.no/om-oss/

Jada, jeg skrev det jeg skrev fordi den tiltalte føler ikke dette når politiet pågriper ham, ransaker ham, varetektsfengsler han og straffeforfølger han. Da er det han mot verden. I tillegg er dette et fint prinsipp, men det er nok en del overivrige etterforskere/påtale som kanskje ikke helt følger denne til punkt og prikke, noe vi har en rekke gode eksempler på i praksis. Det er også forsvarerens rolle. Å være et ekstra ledd i å påse at politiet også har vært objektive i sin etterforskning, f.eks at de også presenterer bevis som taler for den tiltaltes uskyld. 

Edit: Man fremmer rett ved å beskytte sin klient. Det er i utgangspunktet hele essensen bak tiltaltes rett til å ha en forsvarer. En som taler hans sak. Ikke en som taler alles sak. 

1 hour ago, DarkwingDuck666 said:

Takk for svar, det Arne siterer gir håp, om jeg leser det rett. 

Ser at det er noen i tråden som ikke forstod poenget.... La meg ta et eksempel: Advokater som bruker argumenter som de selv skjønner er irrasjonelle, men som juryen kan bli lurt av, for at klienten skal frikjennes. Advokater som med sine gode retoriske evner bevisst prøver å dra oppmerksomheten vekk fra et sentralt bevis mot sin klient. Advokater som prøver å intimidere voldtektsofre i retten med kroppsspråk, spørsmål om ekle detaljer o.l. for å få henne til å ti stille om sentrale bevis eller motsi seg selv.

Som jeg sa: Det å gjøre sitt ytterste for å få sin klient frikjent. Jeg sier at dette er galt. Jeg spør om de lærer dette i norske universiteter.

Jeg antar at du mener meg når du sier at "noen som ikke forstod poenget." Disse eksemplene du bruker er ikke sånn det fungerer i en rettsak. Advokaten har ingenting å tjene på å forsøke "lure" juryen/domstolen. Tvert imot kan dette være til ugunst for klienten fordi å forvirre domstolen kan oftere enn ikke føre til at dommerne føler advokaten forsøker å fravike fakta i saken, noe som svekker forsvarerens troverdighet, og som en naturlig følge også troverdigheten til hans klient. De beste prosessfullmektiger er de som holder en ryddig, nøktern, og opplysende sak, hvor de fremhever for domstolene de forhold som er sanne og til gunst for sin klient, og legger mindre vekt på de forhold som taler til hans ugunst. For meg er dette en selvfølge, slik jeg beskrev i mitt forrige innlegg; fordi dersom forsvareren også skulle lagt frem bevis som taler til hans klients ugunst ville det ha uthullet hele forsvarerordningen.  At det finnes advokater som er villig til å "intimidere voldektsofre" eller begå annen type kriminalitet i en slik sammenheng er så sjeldent at jeg tørr å påstå at dette er en mer fremtredende hendelse i ditt hode enn i realiteten. At det forekommer joda, men da har advokaten gjort noe straffbart han også. Nei, selvsagt lærer ikke jurister dette på universitetet. 

Endret 24. mars 2021 av Mohdaw

[DarkwingDuck666]

Fra en lærebok av amerikanske Alan Dershowitz:

"A criminal trial is anything but a pure search for truth. When defence attorneys represent guilty clients, their responsibility is to try by all fair and ethical means to prevent the truth about their client's guilt from emerging."

[Legalia]

Ved universitetene utdanner en jurister, ikke advokater, dommere osv. Under studiene lærer man juss, ikke roller. For å bli advokat kreves det etter fullførte studier som hovedregel at man gjennomfører et advokatkurs med eksamen i tillegg til en to-årig praksis og et bestemt antall saker i advokatfullmektigperioden. 

Reglene for god advokatskikk tilsier at man skal opptre på en ryddig og grei måte uavhengig av hvilken rolle en har. Det er dette blir undervist i. https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/god-advokatskikk/kommentarutgaven/

Eksempler på reglene for god advokatskikk:

• § 1-2: En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett2).
  Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta3) sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, rase, religion eller utenforliggende hensyn4).
• § 1-3 En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.
• § 2-2 I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit2) som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet3) er hevet over tvil.
• § 4-1 En advokat skal opptre korrekt2) i forhold til prosesslovgivningen. Advokaten skal vise retten respekt og høflighet, men samtidig forsvare sin klients interesser ærlig, uten frykt og uten hensyn til egne interesser eller konsekvenser for seg eller andre. Advokaten har både rett og plikt til å utøve kritikk3) av retten i en sømmelig form.

Selvfølgelig har en advokater som både strekker og krysser disse grensene, men denne innstillingen er ikke noe de er opplært til, det er et valg de selv har tatt.