Jobbe på Ila, Bredtveit eller Romerike-fengsel.

[Gjest 563d8...88c]

Jeg har blitt tilbudt sommerjobb på Ila, Bredtveit og Romerike-fengsel. Hvor ville dere valgt? Jeg er en 26 år gammel jente, går på phs til vanlig.
Er det mer spennende å jobbe i mindre fengsler med innsatte med kortere dommer? Eller store fengsler med mange forvaringsdømte f.eks.? Erfaringer?

Anonymous poster hash: 563d8...88c

[Theo343]

Det kommer jo ann på  hva du legger i ordet "spennende".

[The Avatar]

Og ikkje minst kva du sjølv er mest interessert i.
Det er nok langt lettare å "kome inn på" innsatte som soner kortare dommar då det vil både være fleire sosiale arenaer mellom innsatte og tilsette der sikkerheitsnivået er lavare, samt at dei som soner kortare dommar ikkje har blitt lei av å snakke om dommen sin og livet utanfor.

Å jobbe med forvaringsdømte kan være meir interessant om du kjem i nær nok kontakt til å lære dei å kjenne, det vil også kunne være litt "farlegare" å jobbe tett på innsette som ikkje lenger synes dei har noko på å tape på å få meir straff.

 

For å spørre på ein anna måte;
Kva er ditt inntrykk og formeining om folk som er innsatt i fengsel for soning?
Og er du mest interessert i å utfordre ditt syn på innsatte eller på å hente bekrefting på at det er slik som du trur?

[Gjest 563d8...88c]

5 minutes ago, The Avatar said:

Og ikkje minst kva du sjølv er mest interessert i.
Det er nok langt lettare å "kome inn på" innsatte som soner kortare dommar då det vil både være fleire sosiale arenaer mellom innsatte og tilsette der sikkerheitsnivået er lavare, samt at dei som soner kortare dommar ikkje har blitt lei av å snakke om dommen sin og livet utanfor.

Å jobbe med forvaringsdømte kan være meir interessant om du kjem i nær nok kontakt til å lære dei å kjenne, det vil også kunne være litt "farlegare" å jobbe tett på innsette som ikkje lenger synes dei har noko på å tape på å få meir straff.

 

For å spørre på ein anna måte;
Kva er ditt inntrykk og formeining om folk som er innsatt i fengsel for soning?
Og er du mest interessert i å utfordre ditt syn på innsatte eller på å hente bekrefting på at det er slik som du trur?

Takk for svar, og gode refleksjoner.

Jeg har lyst til å bli kjent med de innsatte, og ved det utfordre mitt syn. Jeg tror du har rett i at det kan være flere sosiale arenaer og lettere å komme inn på innsatte som sitter for kortere dommer. Skole, håndarbeidstimer, snekkerverksted osv. Dog er det mulig å tenke seg at forvaringsdømte som har sittet mange år i fengsel kan synes det er stas å snakke med noen nye betjenter i sommer og se noen nye fjes.

Anonymous poster hash: 563d8...88c

[Theo343]

Jeg er ikke helt tilhenger av at psykologer skal bruke sine klienter som nærmest en "spennende bok/histore". Ja det har noe for seg hvis den det gjelder trenger å prate men jeg vet at mange tenker at de fleste er der bare for å høre på noe "fra en annen verden" de slipper å leve i selv og deretter går videre til neste. Man skal også ha respekt for at det kan være ganske belastende å snakke om vanskelige ting til vilt fremmede mennesker man ellers ikke vil ha noen relasjon med. Ofte kan slikt ta mange år i et godt vennskap å snakke om.

I noen tilfeller handler det om at det hjelper å dele noe med andre i en fortrolig/konfidensiell setting, møte forståelse (selv om man ikke kan sette seg selv i dens ståsted) og bli lyttet til. Men ofte har jeg selv fått høre at de føler de bare snakker til noen som er der for å samle historier som om de leser bøker. Derav slutter mange å snakke med slike.

Men det har helt klart sin nytteverdi der man treffer de som virkelig trenger å snakke og føle at de blir møtt med menneskeverd.

Endret 18. mars 2021 av Theo343

[Gjest 563d8...88c]

8 minutes ago, Theo343 said:

Jeg er ikke helt tilhenger av at psykologer skal bruke sine klienter som nærmest en "spennende bok/histore". Ja det har noe for seg hvis den det gjelder trenger å prate men jeg vet at mange tenker at de fleste er der bare for å høre på noe "fra en annen verden" de slipper å leve i selv og deretter går videre til neste. Man skal også ha respekt for at det kan være ganske belastende å snakke om vanskelige ting til vilt ukjente mennesker man ikke ellers vil ha noen relasjon med. Ofte kan slikt ta mange år i et vennskap å snakke om.

I noen tilfeller handler det om at det hjelper å dele noe med andre, møte forståelse (selv om man ikke kan sette seg selv i dens ståsted) og bli lyttet til. Men ofte har jeg selv fått høre at de føler de bare snakker til noen som er der for å samle historier som om de leser bøker. Derav slutter mange å snakke med slike.

Men det har helt klart sin nytteverdi der man treffer de som virkelig trenger å snakke og føle at de blir møtt med menneskeverd.

Du har helt rett!
Det er på ingen måte mitt ønske at innsatte skal bli levende true-crime-romaner og underholde meg. Det ønsker jeg selvsagt ikke, og det er heller ikke noe jeg kommer til å legge opp til. Jeg tenker heller å ha samtaler om stort og smått, på den innsattes premisser og ønsker. Jeg får sette meg litt i tenkeboksen og finne litt ut av hva jeg synes kunne vært mest givende, og mest relevant med tanke på utdanningen også. Takk for svar!

Anonymous poster hash: 563d8...88c