Pandemi og lav strømpris får skylden: Nedgang i nye solcelleanlegg i 2020

[NTB - digi]

Pandemi og lav strømpris får skylden: Nedgang i nye solcelleanlegg i 2020

[Simen1]

Sitat

Det er ble i 2020 installert nye solkraftanlegg som kan yte rundt 40 megawatt

Norge har en innstallert effekt for alle kraftkilder på 37 680 MW. Så selv om vi regner 25 års levetid på solcellene og 10% effektiv produksjonstid så utgjør det forsvinnende lite i det store bildet.

[Lab Roy]

Sitat: "kraftproduksjonen i Norge vil øke med rundt 20 terawattimer (TWh) fra 2022 til 2040. Det fordeler seg på 7 TWh vannkraft, 6 TWh vindkraft og 7 TWh solkraft."

Hva er bidraget fra bruk av varmepumper? Når man varmer opp bygninger vhja varmepumper (enten direkte eller via fjermvarme eller vhja større anlegg) så reduseres forbruket av strøm til oppvarming. Bidraget fra varmepumper går helt under radaren her i Norge.

(I Norge fines det nå over 1 million varmepumper, tipper at disse har redusert strømforbruket med noe slikt som 10-15 TWh. En god varmepumpe kan under gode forhold feks levere 5 KWh med varmeenergi til husoppvarming ved å bruke 1 KWh strøm, altså en energiproduksjon på 4 KWh og hvor denne varmeenergi hentes fra varmeenergi som finnes i luft, vann, jord eller fjell).

[Proton1]

Det er ble i 2020 installert nye solkraftanlegg som kan yte rundt 40 megawatt. Langt viktigere er spørsmålet hva disse anleggene faktisk produserer, og når, og ikke minst hva strømmen koster. Vårt kraftbehov er størst om vinteren, og da er kraft fra solen i beste fall beskjedent. Sist vinter kunne vi lese at 15 TWh vann rant over fra våre vannmagasiner. Det kan virke som argumenter for solkraft i vannkraftens hjemland ikke er hentet fra virkelighetens verden, men fra ideologer som egentlig ikke har peiling.

[PV-fan]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Norge har en innstallert effekt for alle kraftkilder på 37 680 MW. Så selv om vi regner 25 års levetid på solcellene og 10% effektiv produksjonstid så utgjør det forsvinnende lite i det store bildet.

7 TWh i 2040 er vel ikke forsvinnende lite??

[PV-fan]

Proton1 skrev (4 timer siden):

Det er ble i 2020 installert nye solkraftanlegg som kan yte rundt 40 megawatt. Langt viktigere er spørsmålet hva disse anleggene faktisk produserer, og når, og ikke minst hva strømmen koster. Vårt kraftbehov er størst om vinteren, og da er kraft fra solen i beste fall beskjedent. Sist vinter kunne vi lese at 15 TWh vann rant over fra våre vannmagasiner. Det kan virke som argumenter for solkraft i vannkraftens hjemland ikke er hentet fra virkelighetens verden, men fra ideologer som egentlig ikke har peiling.

Lurer på hvem som ikke har peiling??

Det at vannmagasin rant over i ett år er et ikke argument. Det er for det første veldig sjelden og kan også fikses med flere kabler til utlandet. Solceller produserer ikke mye på vinteren, men det er vel ikke bare da man bruker strøm? Norge trenger mye mer strøm i fremtiden og da bidrar også solceller. 

[Ketill Jacobsen]

PV-fan skrev (5 timer siden):

Lurer på hvem som ikke har peiling??

Det at vannmagasin rant over i ett år er et ikke argument. Det er for det første veldig sjelden og kan også fikses med flere kabler til utlandet. Solceller produserer ikke mye på vinteren, men det er vel ikke bare da man bruker strøm? Norge trenger mye mer strøm i fremtiden og da bidrar også solceller. 

I Norge kan vi pøse på med alt vi vil av sol og vind. Vi har kabler til utlandet med enorm kapasitet (vi vil heller ikke behøve dem for import) og vi balansere enhver mangel på strøm med vår vannkraft. Det eneste store spørsmålet er bare om vi får godt betalt for strømmen vi eksporterer. Om vi ikke gjør det, så er det jo uinteressant å sende strøm ut av landet. Samtidig vet vi at det vil bli behov for mye ny kraft nå alt skal elektrifiseres og det skal bli slutt på fossile brensler.

Naturligvis vil vi få masse strøm fra sol etter hvert. I Norge har vi knapt begynt. I løpet av et tiår eller to har vi fort 30 TWh fra sol. Bare potensialet fra boligtak er ca 12 TWh og regn med det samme fra næringsbygg.

Endret 18. mars 2021 av Ketill Jacobsen

[hoj]

"Det er ble i 2020 installert nye solkraftanlegg som kan yte rundt 40 megawatt. Langt viktigere er spørsmålet hva disse anleggene faktisk produserer, og når, og ikke minst hva strømmen koster. Vårt kraftbehov er størst om vinteren, og da er kraft fra solen i beste fall beskjedent. Sist vinter kunne vi lese at 15 TWh vann rant over fra våre vannmagasiner. Det kan virke som argumenter for solkraft i vannkraftens hjemland ikke er hentet fra virkelighetens verden, men fra ideologer som egentlig ikke har peiling."

Kommentar til Proton1:

40 MW ny solkraft skulle gi ca. 40 Gwh. 1000 timer brukstid er ca. tall.

Energi fra sol kommer selvsagt i hovedsak på sommeren. Da har sentral Europa stor behov for energi til kjøling og varmekraftverk misser noe av effekten pga. temperaturen. Solkraft produserer mest energi midt på dagen når behovet er størst. Vindkraft produserer det meste av energien i vinterhalvåret. Vannkraft og spesielt elvekraftverk, har ofte liten produksjon midt på sommeren.

Solkraft kan bygges raskt, det er snakk om dager, versus kjernekraftverk som det tar dekader å bygge....

 

[Simen1]

PV-fan skrev (5 timer siden):

7 TWh i 2040 er vel ikke forsvinnende lite??

7 TWh er en god slump. Det som ble installert i hele 2020 vil gi en årsproduksjon på rundt 0,035 TWh. Det er ikke en god slump, det er forsvinnende lite. Poenget er at det må installeres mye mer for at det skal monne og kunne nærme seg de 7 TWh i 2040. Nærmere bestemt 8 ganger mer (320 MW), hvert år i 25 år, forutsatt 25 års levetid, før det blir 7 TWh. Siden vi allerede ligger litt på etterskudd med den planen må vi opp i ca 400 MW ny kapasitet hvert av de neste 20 årene for å nå målet om 7 TWh i 2040.

[Proton1]

Svar til PV-fan.

Klart det betyr noe at vi "kaster bort" noe av den kraften vi har, og at vi stort sett er en netto eksportør av rundt 10 TWh/år. samtidig som vi blir fortalt at vi trenger mer kraft. Billig vannkraft er en av svært få kommersielle fordeler vi har i Norge, som subsidier til sol og vind vil skade. Det private kraftforbruket har steget mindre enn befolkningsveksten de siste 20 år, så påstanden at "Norge trenger mye mer strøm i fremtiden" er tvilsom. Vi kan ikke bygge mer kraftkrevende industri, om den skal drives med subsidiert sol og vind. Nesten all vannkraft i Norge er i offentlig eie, stat, fylker og kommuner, mens noen mindre elvekraftverk er privat eid. Alle kraftverk over 10 MW betaler grunnrenteskatt på 37 % i tillegg til 22 % selskapsskatt. En skatt på 59 % gjør at mange kraftverk ikke blir oppgradert selv om de kunne produsert langt mer. Bare her er mer usubsidiert kraft å hente enn "halve Finnmark" dekket med PV-paneler.

[Bengt Who]

Lab Roy skrev (19 timer siden):

(I Norge fines det nå over 1 million varmepumper, tipper at disse har redusert strømforbruket med noe slikt som 10-15 TWh. En god varmepumpe kan under gode forhold feks levere 5 KWh med varmeenergi til husoppvarming ved å bruke 1 KWh strøm, altså en energiproduksjon på 4 KWh og hvor denne varmeenergi hentes fra varmeenergi som finnes i luft, vann, jord eller fjell).

Det har vel vært ganske mange runder nå hvor en finner at varmepumper i praksis ikke gir redusert strømforbruk, De erstatter mye ved og olje, og noe av besparelsen går til økt komfort. Det blir redusert energiforbruk, men ikke strømforbruk. 

[PV-fan]

Proton1 skrev (11 timer siden):

Svar til PV-fan.

Klart det betyr noe at vi "kaster bort" noe av den kraften vi har, og at vi stort sett er en netto eksportør av rundt 10 TWh/år. samtidig som vi blir fortalt at vi trenger mer kraft. Billig vannkraft er en av svært få kommersielle fordeler vi har i Norge, som subsidier til sol og vind vil skade. Det private kraftforbruket har steget mindre enn befolkningsveksten de siste 20 år, så påstanden at "Norge trenger mye mer strøm i fremtiden" er tvilsom. Vi kan ikke bygge mer kraftkrevende industri, om den skal drives med subsidiert sol og vind. Nesten all vannkraft i Norge er i offentlig eie, stat, fylker og kommuner, mens noen mindre elvekraftverk er privat eid. Alle kraftverk over 10 MW betaler grunnrenteskatt på 37 % i tillegg til 22 % selskapsskatt. En skatt på 59 % gjør at mange kraftverk ikke blir oppgradert selv om de kunne produsert langt mer. Bare her er mer usubsidiert kraft å hente enn "halve Finnmark" dekket med PV-paneler.

Nå har det norske folk gjennom sine folkevalgte representanter i Stortinget vedtatt at vi skal kutte klimagassutslipp med 50% innen 2030 og ned mot null utslipp i 2050. Dette er styrende for energipolitikken fremover. For å kutte klimagassutslipp, må den erstattes av fornybar energi. Det andre alternativet er å legge ned industri og stoppe all transport innen 2050 (det høres ikke særlig bra ut). Akkurat i dag har vi overskudd strøm, men de neste tiår trenger vi mye ny fornybar energi. 

Det ser ut som skattesystemet for vannkraft forhindrer god utnyttelse av denne ressursen. Da må denne endres slik at vannkraften utnyttes godt. Men det er ikke nok med bare vannkraft de neste tiårene, så da må vi også bygge ut mer vind og sol og myndighetene må legge til rette for dette kan skje. Hovedmålet med å bygge ut mer fornybar energi er ikke at det er lønnsomt for staten, men at vi skal kutte utslipp. Jeg er teknologi optimist og trur kostnadene synker så fort at dette også blir lønnsomt for Norge.

[Simen1]

Bengt Who skrev (3 timer siden):

Det har vel vært ganske mange runder nå hvor en finner at varmepumper i praksis ikke gir redusert strømforbruk, De erstatter mye ved og olje, og noe av besparelsen går til økt komfort. Det blir redusert energiforbruk, men ikke strømforbruk. 

Da må du ha misforstått grundig. Det vanlige oppgulpet med en viss holdbarhet er at luft til luft varmepumper ikke gir redusert effektbehov ved ekstremkulde, fordi effektbehovet kryper opp mot det samme som panelovner når utetemperaturen kryper under -20°C. Det gir altså ingen effektbesparelse ved disse temperaturene, men heller ikke noe effektøkning.

Andre typer varmepumper (med noe annet enn luft utedel) har ikke det problemet. Derfor brukes det nok en større andel sånne i stedet for luft/luft på innlandet og finnmarksvidda. Disse gir altså redusert effektbehov også i kalde strøk.

Effekt og energi er som kjent ikke det samme. Energibehovet reduseres alltid selv om effektbehovet i sjeldne situasjoner er det samme.

Økt komforttemperatur er riktig, men energibruken går likevel dramatisk ned når man oppgraderer til varmepumpe. Du måtte hatt 40°C i stua året rundt for å komme i nærheten av samme energibehov som 20°C med panelovner og varmekabler.

Også er det selvsagt bare positivt når man erstatter forbrenningsbasert energibruk med strømbasert.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (13 timer siden):

7 TWh er en god slump. Det som ble installert i hele 2020 vil gi en årsproduksjon på rundt 0,035 TWh. Det er ikke en god slump, det er forsvinnende lite. Poenget er at det må installeres mye mer for at det skal monne og kunne nærme seg de 7 TWh i 2040. Nærmere bestemt 8 ganger mer (320 MW), hvert år i 25 år, forutsatt 25 års levetid, før det blir 7 TWh. Siden vi allerede ligger litt på etterskudd med den planen må vi opp i ca 400 MW ny kapasitet hvert av de neste 20 årene for å nå målet om 7 TWh i 2040.

Fra Wikipedia: "According to industry sources the 3.9 GW tendered through government auctions has been dwarfed by huge merchant and power purchase agreements bringing the combined total under consideration to 29 GW.[17] The re-emerging boom in Spanish solar PV is not being driven by subsidies or government tenders but as a result of solar being a highly cost effective proposition for electricity needs".

Man planlegger altså i Spania ny produksjon tilsvarende ca 45 TWh de neste årene (uten noen som helst støtte). Denne utviklingen vil bre seg som en flodbølge nordover etter hvert som kostnadene til solceller går dramatisk ned  (effektivitet vil gå opp fra ca 22% til ca 35%, masseproduksjonseffekter, helt nye teknologier etc (folie)).

Norge må i praksis betraktes som land helt uten solceller, så å ta utgangspunkt i dagens situasjon er helt meningsløs. 

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (6 minutter siden):

Da må du ha misforstått grundig. Det vanlige oppgulpet med en viss holdbarhet er at luft til luft varmepumper ikke gir redusert effektbehov ved ekstremkulde, fordi effektbehovet kryper opp mot det samme som panelovner når utetemperaturen kryper under -20°C. Det gir altså ingen effektbesparelse ved disse temperaturene, men heller ikke noe effektøkning.

Moderne varmepumper (luft til luft) har nok fortsatt COP på 2 ved -20 grader ute (også egen erfaring). På det kaldeste kan temperaturene komme ned til -30 til -40 de kaldeste steder, men hvis en ser på snittemperaturer for hele Norge og der det bor mest mennesker, så er gjerne det kaldeste snitt på ca -10 grader (Vestlandet og langs kysten helt til grensen mot Russland har stor befolkning og temperaturer som ikke er særlig lave. Middeltemperatur i januar for Kristiansand, via Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Namsos, Bodø, Tromsø er fra -3 (Tromsø) til Ålesund (+2). Oslo ligger på -5 og Hamar på -8. Det aller kaldeste området Trysil og omegn ligger på -12. Karasjok og Kautokeino ligger på rundt -13.

I januar i år som var en av de kaldeste vintrene på 110 år (femte kaldeste) var temperaturen i Sør-Norge fem grader under normalen.