Samlivsbrudd og felles bolig

[Gjest a1d84...548]

Hei, finnes det noen regler for hva som skjer med for eks. felles bolig ved et samlivsbrudd, eller er det opp til partene å avgjøre dette selv?

Litt mer info: Kun samboerskap over noen år (ikke gift). Ingen barn involvert. Begge partene eier 1/2 av boligen. 

Har for eks. den parten som velger å flytte ut mulighet til å leie ut sin andel?

Finner lite om denne problemstillingen på nett, da det stort sett er snakk om ekteskap og/eller barn. 

Anonymous poster hash: a1d84...548

[sk0yern]

Du finner noe i denne tråden som bare er noen dager gammel:

 

[Zeph]

I utgangspunktet er det som står i skøyte gjeldande, med mindre ein sambuaravtale spesifiserer noko anna.

Dvs. at du tar antatt pris og deler på to. Så trekker du frå ev. lån og får kva den enkelte eig. 

Det er mange måtar å løyse det på i praksis. Om begge vil fortsette å eige så er det lov, men då må de ha kontroll på utgifter osv. Det beste er sjølvsagt om ein part kjøper ut den andre, så sant det er økonomi til det. At begge skal eige vidare, men den eine betale leige høyrest litt snodig ut. Det er ingenting som hindrar deg i noko sånt om det fungerer bra.

[The Avatar]

Gjest a1d84...548 skrev (3 timer siden):

Hei, finnes det noen regler for hva som skjer med for eks. felles bolig ved et samlivsbrudd, eller er det opp til partene å avgjøre dette selv?

Korleis er bustaden felles? Er det 50/50 eigarfordeling der begge har betalt like mykje? Kva er avtalt frå før? Vil begge eller ingen fortsette å bu der? Er det realistisk at eine parten kjøper ut den andre? 

Det er i stor grad opp til partane å finne ei løysing. Om det skjerer seg heilt så er det nok ingen veg utanom å selge raskt og dele berre pengane etterpå. 

[Rune_says]

Ved samlivsbrudd så vil jo verdien av boligen (minus gjenstående lån) deles 50/50

Enten blir man enige om en deling der ene parten kjøpes ut slik at den som blir sittende med boligen eier 100% av boligen og dens lån.

Eller så blir man ikke enige.  (Skal vel litt til at det aksepteres at ene medeier leier ut sin del om det ikke er separate boenheter da.)

Hvis man ikke blir enige så legges boligen ut for salg og hver av partene får halvparten av det salget gir og kan dra hver til sitt og kjøpe eller leie egen bolig eller gjøre hva man ønsker med startkapitalen.

 

Et par ting kan tale for å bli enige

1) Ved enighet om hvem som blir sittende så kan eierandelen overføres uten dokumentavgift (dvs hvis det er selveier så er det fritak for dette ved samlivsbrudd) og man trenger heller ikke betale megler 100 000 for salg.   Dvs slipper at 100 - 200 000 fordamper...

2) Hvis evt barn blir boende så har de fortsatt samme venner, skole etc.

 

Ellers nyttig artikkel: https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2016/10/12/195248330/boligsalg-og-samlivsbrudd-ofte-har-ingen-av-partene-rad-til-a-eie-boligen

Endret 17. mars 2021 av Rune_says

[Gjest a1d84...548]

Takker for svar. 

Forholdene er ganske greie her egentlig. Part A eide hele leiligheten, men part B har kjøpt seg inn og eier 1/2. Dette skjedde ved innflytting. Det er ingen felles lån. Alt av fellesutgifter osv. er blitt betalt likt hele veien. 

Det er nok ikke sannsynlig at noen av partene kan bli boende pga. økonomi. Et salg vil nok derfor være det enkleste her. 

Men da forstår jeg det slik at det egentlig er opp til partene å bli enige. 

Det kan jo være litt vanskelig i en overgangsfase for eks. hvem som skal bli boende. Om for eks. den som blir boende skal betale noe ekstra for å disponere hele leiligheten alene. 

Anonymous poster hash: a1d84...548

[Zeph]

Vel den løysinga som blir best for begge og får prosessen til å bli mest smidig.

At ein part flyttar ut og begge deler leigeutgiftene på eit eller anna vis fram til bustaden er solgt er eit alternativ der begge kjem greit ut. Ikkje nødvendigvis 50/50, avhengig av kva som blir valgt, men noko begge er komfortable med.

[The Avatar]

Gjest a1d84...548 skrev (9 timer siden):

Det kan jo være litt vanskelig i en overgangsfase for eks. hvem som skal bli boende. Om for eks. den som blir boende skal betale noe ekstra for å disponere hele leiligheten alene. 

Her må du nesten vurdere kor godt dykk kjem overeins, kva dykk har råd til, og kor viktig det er at det blir 100% rettferdig.

Eg tenker at dykk bør ha både ein korttidsplan der salget går raskt, og ein reserveplan om den eine parten ender opp med å bli buande lenge.
Om ein disponerer bustaden åleine i eit kortare tidsrom så tenker eg at det enklaste er å at den parten ikkje betaler noko ekstra, dette fordi det også medfører ein del arbeid med å bu i eit salsobjekt som må være tilgjengeleg for visning. Tek det tid å få i stand salget så må du ha ein ny plan ettersom ekstraarbeidet med å bu i salsobjektet då blir små samanlikna med verdien av å få bu der utan ekstra kostnad. Merk også at dersom huset er stort så kan det blir dyrt nok berre å betale for vanlege forbruksutgifter som straum, renovasjon, osv når ein ikkje har nokon å dele utgiftene med.

Har dykk råd til det så blir det mest rettferdig om begge flyttar ut og finn nye bustadar, men det blir både dyrare og kan føre til ekstrakostnadar då fråflytta hus kan være vanskelegare å få solgt. Mange med fråflytta hus må ty til å leige møblar for å få huset til å sjå bebudd ut.

Prøv også å bli einige om korleis dykk vektar salgspris opp mot hurtig salg. Eit typisk problem i slike situasjonar er at eine parten "aldri" blir fornøgd med prisen og dermed forlenger slasprosessen i påvente av eit betre bod. Det sagt så er det sjølvsagt heller ikkje gunstig å dumpe prisen for å få solgt i løpet av veka.

[Jennifer Anderson]

Virker jo som du har fått gode svar allerede, men du kan også sjekke ut denne artikkelen fra eiendomsmeglerfordeg.no. Den handler både om ektefeller og samboere.