Hvordan er det mylig å se sitt eget liv i revy?

[Alexandroid]

Det finnes en rekke mennesker i verden og i historien som hevder å ha sett sitt eget liv passere i revy, inkludert meg selv De fleste knyttes til såkalte nær døden opplevelser og skjer i ekstreme situasjoner og alvorlige ulykker.

Mange har forklart at de så seg selv svevende over sin egen kropp eller at de har sett livet sitt passere i en slags «fast forward film» i sitt indre. Mange opplevde at rommet ble fylt av et godt, kjærlig og sterkt lys, og at bevisstheten på et eller annet vis forlot kroppen. Noen har sett himmelen, andre døden. Noen beskriver at de ser seg selv på operasjonsbordet mens legene jobber med å redde livet deres.

Det er i hvert fall ingen tvil om at folk virkelig opplever nær døden-hendelser, og at slike opplevelser ofte setter dype spor. Det er kjent at mange endrer tro og personlighet, og de begynner ofte å sette mer pris på både livet, andre mennesker og seg selv.

Er dette et bevis på at sjelen eksisterer og overlever når kroppen dør? Eller skyldes opplevelsene kjemiske hendelser i hjernen, slik mange forskere mener, en krisetilstand hvor oksygenet er i ferd med å ta slutt og hjernecellene dør? Eller kan bevistheten vår være knyttet til noe større enn oss selv?

Sam Parnia er dr. med. ved Weill Cornell Medical College i New York, og er en av verdens ledende forskere innen nær døden-opplevelser.

– Det er ingenting i hjernecellene som henger sammen med tanker, så det er mulig at vi må tenke på bevisstheten, tankene og sjelen som en uavhengig og uoppdaga vitenskapelig enhet.

Dette er en teori blant andre nobelprisvinner Sir John Eccles har vært talsmann for.

Personlig tror jeg det er like forskjellig som vi er mennesker. Noe kan skyldes ting det finnes medisinske forklaringer på, mens andre ting igjen kan ha andre og dypere årsaker.

Jeg har kun min egen opplevelse å bygge på og den skjedde ikke som følge av en ulykke, selv om at jeg må innrømme at livet mitt føltes knust på det tidspunktet, men den innledningen hopper jeg over her.

Det er ettermiddag/kveld og jeg sitter på en madrass og er rimelig fortvilet over min livssituasjon. Da var det som om himmelen åpnet seg, slik også andre har forklart, og rommet eller mitt indre ble fylt med et ufattelig sterkt og kjærlig lys. Det var en kjærlighet så sterk at den ikke var av denne verden og jeg opplevde denne kjærligheten som gudommelig og gikk ut til alle mennesker i likt monn, og slik sett er det ingen forskjell på oss, men vi er på en måte lukket og skjermet fra dette.

I lys av dette opplevde jeg et kunnskapsnivå hinsides vår forstand. Det var som et tidløst øyeblikk, et møte med uendeligheten og alt føltes som ett i en slags merkelig multidimensjonell opplevelse hvor jeg også så mitt eget liv passere i revy, eller hva det nå heter. Jeg både var det, var i det, kunne se meg selv og mitt liv fra innsiden, utsiden og ovenfra. Det er ubeskrivelig!

Det var som om alle sanser var bevisst og selv spesielle lukter eller smaker ble gjenkjent eller gjenerindret slik en spesiell lukt eller smak kan gjenvekke minner fra barndommen man trodde man hadde glemt, men alt er der.

Jeg kunne se meg selv fra fødselsøyeblikket og helt til der jeg befant meg i livet og med en hukommelse, innsikt eller bevisthet som gjorde at jeg følte meg som en liten dråpe i havet, i forhold.

Dette lyset viste meg alt jeg trodde jeg hadde glemt og ting utenfor meg, sammenhenger jeg ikke kunne ha visst , om hvordan livet henger sammen og alt påvirkes av enhver bevegelse fra tanke nivå til fysiske bevegelser. Det var som ringårer i vann (dårlig beskrivelse) og om hvordan hver bevegelse, våre valg påvirker livet vårt og våre omgivelser, på godt og vondt. Om hvordan mine valg påvirket andre og omvendt og jeg kunne se og forstå i et mer historisk perspektiv, om hvordan generasjonene før oss påvirker de valg vi tar i dag, om hvordan det påvirker oss og skaper et livsmønster som gjør at vi lever feil, selv de beste av oss.

Dette ga meg en evne eller følelse av å kunne tilgi alt, da alt som skjer har så dype underliggende årsaker at mange egentlig ikke har noe valg. Det er nesten som om vi lever et mekanisk liv hvor alt går i mønster og dette mønsteret er feil. Slik sett er alle avvik i denne verden sykdomstegn og alt vi oppfatter som ugjerninger, ondskap og kriminalitet, et uttrykk for at noe er galt med samfunnet.

Jeg opplever at alt egentlig kan renses, men vi må selv ville det, åpne oss for det og delta aktivt, og at alt negativt i livet egentlig forsøker å fortelle oss noe. Det er som et eget språk i seg selv.

Alle er like mye verdt, men vi er forskjellige i den grad at vi har forskjellig ståsted i verden og har forskjellige byrder å bære. Vi gjør alle så mange feil i livet at det meste glemmes underveis, og slik sett er det lett å peke på andres feil. Vi ser ikke bjelken i eget øye.

Dette gir en dypere forståelse av Jesu ord om å elske våre fiender, be for dem som forfølger oss, osv. Det har en dypere årsak og vil endre seg med mer kunnskap, men kort sagt; bak skyene er himmelen alltid blå, som om vi har en felles kilde og i bunn og grunn kan alt gjenopprettes til den orden det var ment som. En slik opplevelse vil endre noen og enhver.

Jeg opplever to former for kjærlighet. Den moderlige, grenseløse og betingelsesløse, og den faderlige som må stille betingelser, slik du for eksempel må kvalifisere for å få låne bilen.

Kjærligheten i dette lys er grenseløs, og som nevnt, går den ut til alt liv i samme styrke og slik sett er det ingen forskjell på oss, og uavhengi av gjerning, legning og tro. Det er som om alt har en felles kilde, som å vende hjem, og innerst inne kjenner vi dette, en kollektiv bevissthet i tillegg til den individuelle, som om hver av oss var en dråpe i det store havet eller en av solens stråler. En følelse av evighet, uendelighet og Guds allvitenhet og sannsynligvis fordi sjel eller ånd gjennomsyrer alt.

Platon sier at sjelen har evig liv. Den har lært alt før vi ble født, og således kan erindre alt den tidligere visste, og det er ikke vanskelig for meg å tro på det da.

Sett at dette er rett, at jeg har hatt en reell opplevelse og ikke en hallusinasjon eller lyver. Hvor i all verden er dette lagret og av hva?

[Stu1]

Har du hørt om DMT?

[Gjest Slettet+513]

Jeg kan ikke forklare noe av det, og aner ikke hva som skjer, men du beskriver jo akkurat det som de som har hatt en nær-døden-opplevelse beskriver. Jeg har hørt på mange av disse beretningene de siste par årene, og det eneste jeg er overbevist om er at det er ekte. Det skjer virkelig, og oppleves mer virkelig enn denne virkeligheten. Det må være fantastisk å ha en slik opplevelse.

Her er en youtube-kanal som har samlet mange historier: https://www.youtube.com/c/NearDeathExperienceHealedbytheLight/videos

[RWS]

Har vært i en del situasjoner der jeg holdt på å dø og har ikke en eneste gang sett noen revy eller merket noe spes...

Sto midt i en sky av klor en gang for mange år siden, da mannlokket på jernbane vogna (med 55 000 liter klor...) røk og klor fosset ut og jeg visste at jeg ikke kom til å overleve det, men jeg knep igjen øynene og holdt pusten for det... Hva jeg tenkte mens jeg sto der? Jo jeg tenkte at jeg håpet vinddraget gikk den andre veien fra der mine foreldre og dama mi bodde (jepp, man er seg selv og sine nærmest...) og jeg håpet mine arbeid kolleger som flykter nedover sporet så fort skifte lok'et klarte å kjøre ville klare seg... Merkelig følelse, for jeg VISSTE at jeg kom til å dø, allikevel var det ingen panikk eller "revy" av livet eller lignende ting jeg tenkte på, for døden var et hundre prosent sikker i den situasjonen og jeg visste det. Og godtok det såklart, noe annet ville jo vært latterlig.. 

Jeg var ikke engang lei meg der jeg sto og kjente at jeg ikke klarte å holde pusten lenger, alt jeg håpet var at døden kom så fort som mulig for jeg ønsket ikke å lide... Da jeg ikke klarte å holde pusten mer fylte jeg lungene med det jeg trodde ville være klorgass og forventet en voldsom sviende smerte i lungene og håpet døden kom fort.... Det kom ingen stikkende sviende smerte i lungene, så jeg våget å åpne øynene... Det visste seg at vognen var feil merket, den inneholdt ikke klor, men flytende oxygen.. Og en enda merkeligere følelse fylte meg da det gikk opp for meg at jeg ville leve...  Men ikke en gang passerte noen revy øynene mine eller jeg merket at "sjelen", denne magiske greia som religiøse er overbeviste om, var i ferd med å forlate meg eller noe slikt..

Den feilmerkede vogna som faktisk inneholdt klor kom til rette noen timer senere... 

I andre situasjoner, som da jeg satt i baksetet på en bil som kjørte av veien og ned en bratt skrent opplevde jeg heller ingen revy... Bare en klar optimisme om at dette kom jeg til å overleve... Og det gjorde vi alle tre i den bilen, som utrolig nok kom fra fallet uten skader annet enn to punkterte dekk med ødelagte felger og noen grove riper i lakken etter turen gjennom krattskogen der vi landet.. 

Eller da jeg gikk over verksteds gulvet og krankroken datt ned en meter bak der jeg akkurat hadde gått pga brudd i en wire... Kroken og trinsa alene veide 1,5 tonn, krana kunne løfte 32 tonn... Hadde jeg vært et sekund saktere ville jeg snakket ut av skolissene og vært meget død...

I hver eneste situasjon jeg har vært i har jeg alltid vært bevisst på at dette ville gå bra og det har det jo også, bortsett fra noen knekte fingre, noen knekte ribben og  kutt og blå merker... Det kommer jeg også til å tenke den ene gangen jeg død av det også mest sannsynlig, da jeg aldri gir opp...

Nær døden opplevelser....

Muttern har ei venninne som i fult alvor satt og fortalte oss at hun hadde opplevd akkurat det. Hun hadde svevd rungt i rommet og sett seg selv og gode greier og ble dritsur da jeg spurte om hva tegningene som ligger på toppen av skapene der hun liksom flagret rundt var... Tenk å mistro folk sånn var hennes faktiske kommentar, men historien hennes stilnet etter det..

Og beviser det at vi har en sjel? Overhodet ikke, det beviser kun at vi har fantasi.. 

(Og før noen sier at det var en eller annen gud som reddet meg og at jeg burde lovprise den guden; hva om den samme guden prøvde å drepe meg, hvorfor skulle jeg tilbe noe slikt? )

 

Endret 24. mars 2021 av RWS

[Alexandroid]

On 3/18/2021 at 3:59 AM, Hapi70 said:

Jeg kan ikke forklare noe av det, og aner ikke hva som skjer, men du beskriver jo akkurat det som de som har hatt en nær-døden-opplevelse beskriver. Jeg har hørt på mange av disse beretningene de siste par årene, og det eneste jeg er overbevist om er at det er ekte. Det skjer virkelig, og oppleves mer virkelig enn denne virkeligheten. Det må være fantastisk å ha en slik opplevelse.

Her er en youtube-kanal som har samlet mange historier: https://www.youtube.com/c/NearDeathExperienceHealedbytheLight/videos

Beklager at jeg ikke fikk svart på dette, men jeg fikk et prekært boligproblem som måtte ryddes unna og trengte også en pause. Jeg svarte faktisk samme kveld jeg så det men det ble for langt og rotete så jeg fant ut at jeg måtte gå igjennom det på nytt og den pausen tok adskillig lengre tid enn jeg hadde trodd.

Jeg kikket på den linken og så på etter døden opplevelsen til Tricia og må bare konstatere at slike opplevelser er veldig individuelle. Det kan skyldes at vi er forskjellige og befinner oss på forskjellige stadier i livet og at vi har forskjellige oppgaver. Nå var ikke min opplevelse en «etter døden opplevelse», men det er mange likheter. En likhet med Tricias opplevelse var dette med enhet at alt er ett og henger sammen, men bortsett fra det så var hennes opplevelse svært ulik min.

Og ja som du nevner oppleves det som mer virkelig enn den virkelighetens verden vi lever i. Det er en «Life changer» og jeg kan ikke finne en bedre beskrivelse enn kristendommens «å bli født på ny». Og om jeg ikke trodde på gud og en skapelse før det så gjorde jeg det i hvert fall da.

Det var som å være våken for første gang, som å våkne opp til virkeligheten... og samtidig den følelsen av å komme hjem.

Ikke bare oppleves det som mer virkelig men også fargene, kjærligheten og alt annet overgår så til de grader det av denne verden som kun virker som en blek skygge av dette og på tross av hvor mye vakkert man kan se på jorden som flotte sydhavsøyer, blått hav og norske fjorder så overgår dette alt, mangegangen.

På meg virker det som om det åndelige forsøker å vise oss noe, at det finnes en virkelighet som langt overgår vår egen og at vi skal søke denne. Det sier også jesus, og når det gjelder det å se alt fra sin egen fødsel og til der du befinner deg i livet så finnes det noe som kalles «livets bok» eller den levende bok og er Altets eller Guds egen hukommelse og den er absolutt. Den boken inneholder alt som har skjedd i universet, i menneskets historie, i alt levendes individuelle liv fra partikler, atomer, planter til de mest utviklede livsformer, både på materielt og immaterielt nivå. Det finnes ikke den ting som er skjult, ikke en gang våre innerste tanker. Alt er lagret slik vi mennesker kan lagre lyd, bilder og film, men på et mye høyere og avansert nivå, og det er som om det er lagret i et slags mektig lys.

Jeg håper alle får slike opplevelser. Da ville verden endres fort.

Takk for en flott kommentar og nok en gang, beklager sent svar

[Alexandroid]

On 3/18/2021 at 12:52 AM, Stu1 said:

Har du hørt om DMT?

Nei jeg har ikke hørt om DMT, men det du omtaler er psykedelika og jeg vet at folk får en masse rare opplevelser på det og kan se sammenhenger som man ikke ser med det blotte øyet. Ulike psykedelika fra planter er også endel brukt i religiøse ritualer i f.eks Sør-Amerika. Jeg har også hørt om folk med dype depresjoner og et vanskelig liv har sett seg selv i et nytt lys eller med en mye større forståelse med bevisthetsutvidende midler, noe som gjør at en del forskere ønsker å bruke det i behandling.

Jeg har aldri selv forsøkt slike stoffer så dette er noe annet. Jeg har jo selv levd det livet jeg så og erfarte, så jeg er ikke i tvil om at det er ekte. Det spesielle er at man samtidig ser så mange ting rundt, sammenhenger og påvirkninger jeg ikke kunne visst bare av meg selv. Man blir nærmest slått ut av ydmyk beundring. Det var som å bli født på nytt. Livet er en så intelligent vev, både på materielt og spesielt immatrielt nivå, at jeg fasineres av ordet «Gen-i-alt».

Men jeg er ikke fremmed for tanken på at bevisthetsutvidende midler kan bringe en i kontakt med sider ved livet vi normalt ikke oppfatter, om ikke annet så glimtvis.

Som følge av min egen opplevelse kom jeg over en interessant bok av vitenskapsmannen og forskeren Erwin Laszlo, og som av mange regnes som verdens ledende system-teoretiker. Han beskriver noe som han kalles Psi-feltet og som vi alle er vevd inn i. Det handler om bevisthet. Kosmos synes å være en eneste stor og guddommelig bevissthet. Her er det bølger som merkelig nok kan skifte til partikler på mikroplanet og omvendt. De sies å ha et mystisk og uforklarlig aspekt som av enkelte forskere antas å utgjøre et minne arsenal der alt som er til og har vært til er arkivert og man tror at man i fremtiden kan fremkalle hva det skal være fra denne minnebank eller minnesfære. Liv og bevissthet er integrerte elementer i en større vev, som igjen er integrert i universet. Boken kan faktisk leses her

Har du hørt om mennesker som umiddelbart kan summen på en ufattelig lang tallrekke? Det er som om at de vet svaret før de rekker å begynne å tenke. Kanskje hentes det frem fra dette bevisthetsfeltet.

[geir__hk]

Det er da helt andre måter å se livet sitt i revy som ikke handler om nær-død opplevelser. Slik kan det gjøres:

• Sørg for å bli kjent blandt folk, gjerne i en høyere stilling. Det er en fordel å bosette seg i en mindre grend hvor alle kjenner alle.
• Pass på å gjøre en eller flere omstridte valg eller utallelser, helst noe som oppleves negativt for mannen i gata i nærmiljøet.
• Ta en tur innom og benytt det lokale kulturtilbudet, helst når den lokale revygruppa skal opptre.

Det er måten å gjøre det uten å blande inn død, religion og andre mystiske og magiske elementer . . .

[Gjest Slettet+513]

On 7/8/2021 at 11:53 PM, Alexandroid said:

Beklager at jeg ikke fikk svart på dette, men jeg fikk et prekært boligproblem som måtte ryddes unna og trengte også en pause. Jeg svarte faktisk samme kveld jeg så det men det ble for langt og rotete så jeg fant ut at jeg måtte gå igjennom det på nytt og den pausen tok adskillig lengre tid enn jeg hadde trodd.

Jeg kikket på den linken og så på etter døden opplevelsen til Tricia og må bare konstatere at slike opplevelser er veldig individuelle. Det kan skyldes at vi er forskjellige og befinner oss på forskjellige stadier i livet og at vi har forskjellige oppgaver. Nå var ikke min opplevelse en «etter døden opplevelse», men det er mange likheter. En likhet med Tricias opplevelse var dette med enhet at alt er ett og henger sammen, men bortsett fra det så var hennes opplevelse svært ulik min.

Og ja som du nevner oppleves det som mer virkelig enn den virkelighetens verden vi lever i. Det er en «Life changer» og jeg kan ikke finne en bedre beskrivelse enn kristendommens «å bli født på ny». Og om jeg ikke trodde på gud og en skapelse før det så gjorde jeg det i hvert fall da.

Det var som å være våken for første gang, som å våkne opp til virkeligheten... og samtidig den følelsen av å komme hjem.

Ikke bare oppleves det som mer virkelig men også fargene, kjærligheten og alt annet overgår så til de grader det av denne verden som kun virker som en blek skygge av dette og på tross av hvor mye vakkert man kan se på jorden som flotte sydhavsøyer, blått hav og norske fjorder så overgår dette alt, mangegangen.

På meg virker det som om det åndelige forsøker å vise oss noe, at det finnes en virkelighet som langt overgår vår egen og at vi skal søke denne. Det sier også jesus, og når det gjelder det å se alt fra sin egen fødsel og til der du befinner deg i livet så finnes det noe som kalles «livets bok» eller den levende bok og er Altets eller Guds egen hukommelse og den er absolutt. Den boken inneholder alt som har skjedd i universet, i menneskets historie, i alt levendes individuelle liv fra partikler, atomer, planter til de mest utviklede livsformer, både på materielt og immaterielt nivå. Det finnes ikke den ting som er skjult, ikke en gang våre innerste tanker. Alt er lagret slik vi mennesker kan lagre lyd, bilder og film, men på et mye høyere og avansert nivå, og det er som om det er lagret i et slags mektig lys.

Jeg håper alle får slike opplevelser. Da ville verden endres fort.

Takk for en flott kommentar og nok en gang, beklager sent svar

Jeg mente ikke bare Tricia's opplevelse, men det du beskriver er ting som går igjen i så og si ALLE nær-døden-opplevelsene jeg har hørt og lest. Og sikkert også i spirituelle opplevelser, men de har jeg ikke hørt så mange av. Jeg har hørt en som jeg husker, og den ligner også på nær-døden-opplevelser. Det er som om alle snakker om det samme fra ulike vinkler om det gir mening?
Det er i alle fall ikke ukjent for meg etter alle de historiene jeg har hørt, selv om jeg ikke har opplevd det (dessverre).
Men akkurat Tricia's opplevelse lignet ikke så mye på din, jeg er enig i det. Men hun beskriver også veldig mye av det samme, denne enorme kjærligheten, at det er mer virkelig der enn virkeligheten her, at man føler det som å komme hjem osv. Det er essensen jeg mener er lik.

Noe som ligner på din beskrivelse av hvordan alle påvirker hverandre som ringer i vann er Anita Moorjani's beskrivelse av hvordan alt, alle sjeler er vevet sammen som i et gigantisk veggteppe, hvor man selv kun er en tråd, og når man er på jorden så ser man kun langs den tråden, man ser ikke så mye rundt. Men når man er på andre siden så ser man det fantastiske veggteppet på avstand, og man ser hvordan ens egen tråd veves sammen med de andre og berører de andre trådene, som i sin tur berører andre osv.
Dette er imidlertid en erkjennelse som de fleste nær-døden-opplevere har, selv om de beskriver det annerledes. Hun beskriver akkurat denne delen av sin historie her (5 minutter lang video): https://www.youtube.com/watch?v=pswP5qp14TY

Og ja, det er helt klart at Gud eller hva man skal kalle det forsøker å vise oss noe. Det er så mange som har disse opplevelsene nå, og de deler det åpent på nettet, noe som er helt fantastisk. Det var fantastisk å lese din historie også!

Jeg satt akkurat nå og hørte på en annen Youtube-kanal som jeg fant, som også drives av en nær-døden-opplever. Det er så mange nå, et helt nettverk av mennesker som deler sin historie og intervjuer andre på kanalen som enten har hatt en NDE eller som er medier, driver med meditasjonsmusikk, gjør regresjoner, eller lignende. Eller de snakker bare selv. De kanalene jeg har funnet til nå er:
Howard Storm
Peter Panagore
Tricia Barker som jeg nevnte før
Tamara Richardson med kanalen Seeking Heaven
Mel Denyce med Love Covered Life
Anita Moorjani
Eben Alexander med Sacred Acoustics

Dette er så spennende. Og det er sikkert bare begynnelsen, flere og flere kommer til å komme ut med disse opplevelsene, og til slutt blir det helt vanlig å tro at bevisstheten ikke er avhengig av eller skapt av hjernen.

[IHS]

On 7/11/2021 at 2:41 AM, Hapi70 said:

Noe som ligner på din beskrivelse av hvordan alle påvirker hverandre som ringer i vann er Anita Moorjani's beskrivelse av hvordan alt, alle sjeler er vevet sammen som i et gigantisk veggteppe, hvor man selv kun er en tråd, og når man er på jorden så ser man kun langs den tråden, man ser ikke så mye rundt. Men når man er på andre siden så ser man det fantastiske veggteppet på avstand, og man ser hvordan ens egen tråd veves sammen med de andre og berører de andre trådene, som i sin tur berører andre osv.
Dette er imidlertid en erkjennelse som de fleste nær-døden-opplevere har, selv om de beskriver det annerledes. Hun beskriver akkurat denne delen av sin historie her (5 minutter lang video😞 https://www.youtube.com/watch?v=pswP5qp14TY

Poenget med den slitsome historien om vegteppe fra 0:00 til 3:19 var kun for å ved 3:20 si hun har opplevd å være ett med alt !? For så plutselig fra 3:57 og videre snakke om tvangsekteskap ??

Her har du en video om det bli ett med alt (ved 0:20) "ett med alt" er vanligvis noe alle buddhister og hinduister vet om

 

 

 

 

Endret 17. juli 2021 av IHS