Gå til innhold

Alle amerikanere må over på elbil om USA skal overholde Parisavtalen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Quote

presidenten bør sikte mot å redusere utslippene med rundt 60 prosent innen 2030, noe som tilsvarer 2005-nivå,

Det er ikke det den linkede artikkelen sier. De skal redusere utslippene med rundt 60 prosent i forhold til 2005 nivået.  
 

Dagens utslipp er allerede lavere enn de var i 2005

  • Liker 3
Lenke til kommentar

"presentert planer om å legge om hele den amerikanske strømproduksjonen de neste 15 årene."

Det ville være veldig bra, men forslaget er fullstendig urealistisk.

Man kan saktens legge om til mer gasskraft, noe som også skjede under T.

Motstand mot vindkraft og spesielt "offshore" er massiv.

USA har mange tusen demninger med muligheter for å installere vannkraftverk.

Intet er gjort og intet kommer til å bli gjort::::

Lenke til kommentar

I California er nå kraftmangelen så prekær, at det er rullerende utkobling av private forbrukere fra nettet, og installering av nødstrømsgeneratorer er "big business". De som tror at Amerika vil erstatte fossilbiler med elbiler de nærmeste ti-år, må leve på en annen planet. Det kommer aldri til å skje. Men mer enn noe annet land har USA erstattet kullkraft med gass, det har redusert CO2-utslipp med 200 mill tonn de siste 15 år. Så alt er ikke mørkt der.

Lenke til kommentar
Proton1 skrev (21 minutter siden):

Men mer enn noe annet land har USA erstattet kullkraft med gass, det har redusert CO2-utslipp med 200 mill tonn de siste 15 år.

Jeg merker meg at du skriver CO2-utslipp og ikke klimautslipp eller CO2-ekvalenter. Gasskraft gir i teorien mindre klimautslipp enn kullkraft, men i praksis kan det diskuteres hvilke av de to som er verst.

Amerikanernes tillit til kraftnettets forsyningssikkerhet er lav. Det gir god grobunn for private solceller, husbatterier og andre alternativer til kraftnettet. Folk har et spesielt syn på selvforsyning og "prepping" der borte. Men folk borer ikke til olje i hagene sine så kraftkrisa kan faktisk forsterke salget av biler med redundant energiforsyning (PHEV) nettopp fordi folk kan lage sitt eget drivstoff hjemme på taket. Til både bil og hus. Men det er jo selvsagt noe ikke alle har råd til, noe som vil øke klasseskillene mellom de som har råd til å sikre seg selv energi og de som ikke har det. USA viser nok en gang hvordan for mye "fritt marked" ikke fungerer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Sitat

Og presidenten bør sikte mot å redusere utslippene med rundt 60 prosent innen 2030, noe som tilsvarer 2005-nivå, ifølge den siste analysen fra Climate Action Tracker, CAT.

Vel tror det er lite oppnålig i praktisk, men vi får de. Koster jo mye med elbil hvis man ikke leier. Nå får vel neppe usa samme fordelene som norge.

Lenke til kommentar

USA trenger enorme "batterier" for å balansere utbygging av solkraft og vindkraft. De aller beste "batteriene" er vannkraftverk med store magasiner og høy effekt. Men USA har under 7% vannkraft, og mye av det er elvekraftverk, så det er krevende..

Det nest beste er pumpekraftverk. Her er det store muligheter i USA, men lite blir gjort. De har ca. 23 GW effekt tilgjengelig (hvor mange GWh som kan leveres uten "påfyll" har jeg ikke funnet ut). Mesteparten av pumpekraften i USA var bygd ut på -70 tallet. Etter år 2000 nesten ingenting.

"Peak load" i USA er 769 GW, så 23GW blir jo en dråpe i havet. 1 GW fra batterilagring monner heller ikke mye. Selv medregnet alle elbilene er det neppe mer enn 10 GW tilgjengelig.

 

 

Endret av J-Å
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå er det få stater i USA (med untakk av alaska) som har tempraturer under 10 grader, så er største strømbruket er nok oppvarming og ikke elbiler i seg selv, muligens usa kommer bedre ut med tanke på nissan leaf som har under 40 kw\h batterier, tror tesla batteriet stort sett er unødvendig.

Er usikker om usa strømnett er dårligere da 110 volt er vanlig mot 220 volt i norge. Tror vi har flere hurtigladere en usa? Med unntak av tesla?

Endret av LMH1
Lenke til kommentar

Jeg søker fram noen tall og finner ut at i 2018 forbrukte USA 4223 TWh, derav 35% til husholdninger. I 2016 hadde de 246 millioner "light duty vehicles" og kjører de i gjennomsnitt 13476 km hver. Hvis vi antar at elbilandelen er 0% og skal opp til 100%, uten å endre kjøremengde, og at elbilene bruker i snitt 250 Wh/km (altså litt mer enn i Europa pga større biltyper), så kan vi regne ut at det trenger de 829 TWh til bilene sine, nesten 20% mer strøm enn hele landet forbrukte i 2018.

Ser vi på hvilke kraftkilder som trender oppover der borte så er det gass, sol og vind. Mens det som bygges ned er kull, olje og kjernekraft. Hvis vi antar at nedbyggingen stopper opp og alle 829 TWh kommer fra gass sol og vind så kan vi estimere hvor lang tid det tar. Jeg bruker disse tallene og ser det vil ta ca 3 år å øke kapasiteten nok. Økningen vil nok være i størrelseorden 80% gass, 15% vind og 5% sol.

I tillegg vil nok en hel del strømforbruk i forbindelse med flytende drivstoff forsvinne. Det er såpass mye at det vil monne en del.

Med andre ord, jeg tror ikke det er kraftproduksjonen det står på når amerikanerne skal over på elbil.

Endret av Simen1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 minutter siden):

Jeg søker fram noen tall og finner ut at i 2018 forbrukte USA 4223 TWh, derav 35% til husholdninger. I 2016 hadde de 246 millioner "light duty vehicles" og kjører de i gjennomsnitt 13476 km hver. Hvis vi antar at elbilandelen er 0% og skal opp til 100%, uten å endre kjøremengde, og at elbilene bruker i snitt 250 Wh/km (altså litt mer enn i Europa pga større biltyper), så kan vi regne ut at det trenger de 829 TWh til bilene sine, nesten 20% mer strøm enn hele landet forbrukte i 2018.

Ser vi på hvilke kraftkilder som trender oppover der borte så er det gass, sol og vind. Mens det som bygges ned er kull, olje og kjernekraft. Hvis vi antar at nedbyggingen stopper opp og alle 829 TWh kommer fra gass sol og vind så kan vi estimere hvor lang tid det tar. Jeg bruker disse tallene og ser det vil ta ca 3 år å øke kapasiteten nok. Økningen vil nok være i størrelseorden 80% gass, 15% vind og 5% sol.

I Norge raffinerer vi det vi kan, og eksporterer det meste. Hjemmeforbruket av drivstoff er bare en brøkdel av det vi raffinerer. Det vil derfor neppe være poeng å erstatte dette før drivstofforbruket i Europa går kraftig ned.

I USA vil nok raffinering til eget forbruk være så stort, at full elektrifisering fort kan dekkes både en og to ganger minst, bare av reduksjon av raffineringen alene. Og da snakker vi reelle kutt i raffineringen.

Med  mindre man finner andre bruksområder for drivstoffet, som opprettholder forbruket.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (38 minutter siden):

Ser vi på hvilke kraftkilder som trender oppover der borte så er det gass, sol og vind. Mens det som bygges ned er kull, olje og kjernekraft. Hvis vi antar at nedbyggingen stopper opp og alle 829 TWh kommer fra gass sol og vind så kan vi estimere hvor lang tid det tar. Jeg bruker disse tallene og ser det vil ta ca 3 år å øke kapasiteten nok. Økningen vil nok være i størrelseorden 80% gass, 15% vind og 5% sol.

Tja, blir spennende å se, dette er hva iea har i oversikten sin for ny kraft i 2021.

https://www.eia.gov/todayinenergy/detail.php?id=46416

Screenshot_20210313-234937_Samsung Internet.jpg

Endret av RJohannesen
La til bilde
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Tung satsing på batterier altså. Men det er langt frem for å klare seg gjennom en vindstille natt.  Typisk nattforbruk er over 400 GW. Så jeg tror som sagt det trengs mye pumpekraft i tillegg.  De eneste karbonfrie alternativene jeg kan se utenom disse er kjernekraft,  hydrogen og CO2 fangst..

main.svg

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
  • Batterier i den størrelseorden er dyrt -> store prisvariasjoner over døgnet, med været og sesongene
  • H2 i den størrelseorden er dyrt -> store prisvariasjoner over døgnet, med været og sesongene
  • Pumpekraft begrenses av tilgangen på egnede reservoarer -> monner ikke til å redusere prisvariasjonene
  • Gasskraft -> Veldig regulerbart, et klart førstevalg fra perspektivet regulering, men skal fases ut pga klima, så dette er ikke en ønsket løsning

Da gjenstår bare en ting som monner: Store prisvariasjoner gir incentiv til å bruke strøm på riktige tider av døgnet, under riktige værforhold og på de riktige sesongene. Det er en direkte sammenheng mellom størrelsen på prisvariasjonene og betalingsvilligheten for løsninger som flytter forbruk i tid. Slike løsninger vil bli billigere med tida. VVB og alt av termostat-styrte ting vil få slik forbruksregulering som standard og kunden må velge hvor stor temperaturvariasjon man vil godta. Elbilister vil ønske å lade når strømmen er billigst, industri vil se på måter å flytte forbruket, sesonglagring av varme til bygg, generell energieffektivisering osv. Det store spørsmålet for folk flest vil være hva som lønner seg. Hvilke løsninger man vil investere i for å flytte forbruk. Løsninger som flytter mye energi for en billig penge vil vinne fram. Løsninger som flytter lite energi eller er dyre taper (da bruker man heller direkte strøm til høyere pris). Det gamle regimet der man ikke tenker på når strømmen brukes er over.

 

Endret av Simen1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...