Vi kan ikke bruke grønn norsk kraft til å kutte oljeindustriens utslipp – Kom med løsningen selv

[Gjest [email protected]]

Vi kan ikke bruke grønn norsk kraft til å kutte oljeindustriens utslipp – Kom med løsningen selv

[Bukken Bruse]

Det synes å være mange som er bekymret for at plattformene skal bruke opp strømmen som trengs på land. Men ,må det være slik?

En tilleggsmulighet ved å legge elkraftkabler til plattformene er å installere havvindmøller samtidig.

En kan installere så mange vindmøller at de både leverer alt strømforbruk på plattformen + maksimal utnyttelse av strømkabelen med strømleveranse til land ved kraftig vind. Når det blåser middels vil da havvindmøllene fremdeles levere en storparten av plattformens forbruk. Og når det er vindstille vil kabelen sikre stabil strømforsyning til plattformen. Utbyggingen av havvind blir også billigere når strømkabelen til land på denne måten kan utnyttes til dobbelt formål. Det er generelt mer vind til havs enn de fleste steder på land og energiproduksjonen fra vindmøllene desto jevnere.

Flytende havvindmøller fjerner også en del problemer med vindkraftverk på land. De krever ikke irreversible naturinngrep som bygging av veier og planering rundt vindmøllefundamenter på toppen av fjellrygger. Havvindmøller rundt oljefelt er ikke i nærheten av bebodde områder eller dyr, og er også omgitt av langt færre fugler. Etter bruk kan de slepes til land og gjenvinnes på samme måte som skip uten å etterlate spor der de var utplassert for å produsere.

Norge har en stor andel magsinkraftverk som kan stenges av og spare vannet for senere bruk. Vannkraftverkene kan dermed være reguleringskraftverk for vindkraft og blir enda mer verdifulle når de brukes til å etterfylle effekt de periodene hvor andre kraftverk inklusive vindmøller ikke leverer nok istedenfor å levere strøm hele tiden. Magsinkraftverk kan også utbygges med større generatorkapasitet selv om vanntilsig og årlig produksjon ikke øker. Dette fordi verdiskapningen delvis skjer ved å kunne levere effekt raskt når det er underskudd og strømprisen følgelig er høy. Andre land bygger pumpekraftverk for å ha slik hurtig innsettbar reguleringskraft og for å kunne lagre overskuddsenergi når denne oppstår i kortere perioder. Et magasinkraftverk gir de samme fordelene uten energitapet ved å pumpe

Hittil har strøm fra havvind vært dyr, men prisen ventes å gå ned etter hvert som møllene standardiseres og serieproduseres. En viktig bidrag er å bygge store vindmøller. Det vil være langt lettere når transporten kan skje på skip / lekter istedenfor vei.

[NERVI]

"Norsk olje- og gassindustri har løst utrolige utfordringer tidligere. Både av størrelse og kompleksitet." osv.

Det er nettop det. Hvorfor skal ikke "landets mest lønnsomme industri" kunne løse dette uten bistand av noe slag, fra fastlandsøkonomien? Det har alltid vært et skille mellom fastlandsøkonomien og virksomheten på sokkelen på grunn av ulike rammebetingelser. At virksomheten skal dekke sine utgifter og gi inntekter til samfunnet har vært en absolutt forutsetning.

Endret 5. mars 2021 av NERVI

[OPLQC90R]

Løsningen er flytende vindturbiner. Utgiftene i utviklingsfasen bør dekkes av det oljeprodusentene nå må betale i klimaavgifter for å brenne gassen på plattformene, og det de tjener på å selge gassen til andre land. Når oljekildene er uttømte, kan energien brukes til å produsere klimanøytrale drivstoff som hydrogen, ammoniakk, grønn metan, grønn metanol og syntetisk diesel. Det å forsøke å forlenge etterspørselen etter naturgass gjennom produksjon av blå hydrogen, er et feilsteg. Med stadig lavere priser på fornybar energi vil grønn hydrogen snart bli konkurransedyktig. Blå hydrogen har to ulemper. Den er ikke klimanøytral siden det skjer utslipp av metan under utvinningen, transporten og lagringen av naturgassen, og det å pumpe store mengder CO2 i fjellformasjoner under havet er heller ikke helt trygt. Over tid kan gassen begynne å lekke. Etter kanskje ti år vil flytende vindturbiner bli lønnsomme. Hvis vi er tidlig ute, kan de gi oss gode inntekter.

[Jan Guttulsrud]

CO2 og klimaeffekt.

Overskrifter som "Klimamodeller viser at karbondioksid fører til økt temperatur etc.", er og blir basert på ikke verifiserte og feilende modeller.

Det kan være på sin plass å sitere Nikola Tesla, Serbian-American Inventor and Physicist

“Today’s scientists have substituted mathematics for experiments, and they wander off through equation after equation, and eventually build a structure which has no relation to reality.”

Disse modellene feiler på en hel rekke sentrale punkter og noen av disse er:

1. De detekterer ikke at temperaturen på den siden av fjellkjeder som ikke får vind direkte fra havet, ikke øker i samme takt som temperaturene på den andre siden av fjellkjedene. Det er dokumentert her:

https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0958305X18756670

2. De feiler når det kommer til å bestemme en plantets temperatur. En mye bedre modell er dokumentert av Ned Nikolov og Karl Zeller

søk etter: A New Planetary Temperature Model and Its Implications for the Greenhouse Theory eller se her:

https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=10&ved=2ahUKEwi4_caRhYvoAhWEfZoKHdMmAkEQFjAJegQIBRAB&url=https%3A%2F%2Fclimateofsophistry.files.wordpress.com%2F2016%2F08%2Fned-nikolov-karl-zeller-new-temperature-model-for-ghe.pdf&usg=AOvVaw2RPoh2w3Qc2mC9lBXFXzLa

3. De feiler når de viser at antall stormer i kategori 4 og 5 øker, mens de i den virkelige verden avtar. Det er dokumentert her:

http://climatlas.com/tropical/

4. De har åpenbart feil i inputverdiene for CO2's klimafølsomhet.

Hvis man beveger seg i den virkelig verden så vil en se at eksperimenter i fysikk viser noe helt annet.

Nedenfor finnes en lite knippe eksperimenter som bør leses og forstås, hvis en ønsker å forstå hvorfor CO2 neppe er et problem i atmosfæren.

Det er gjort noen eksperimenter som med all tydelighet viser at hypotesen om drivhusgasser er gal. Her er noen av disse eksperimentene:

Jeg minner om følgende sitat fra Einstein: No amount of experimentation can ever prove me right; a single experiment can prove me wrong.

Thorstein Seim har publisert sitt forsøk på geoforskning.no, og det holder utmerket kvalitet.

http://www.geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1308-et-lite-co2-eksperiment

Han forklarer eksperiementene sine her:

Professor i astrofysikk, Jan-Erik Solheim m.fl. har publisert sitt forsøk her:

Ref: Fra Fysikkens Verden Nr. 3 – 2016 78. årgang

Fysikeren dr. Thomas Allmendinger har publisert sitt her:

https://www.omicsonline.org/open-access/a-novel-investigation-about-the-thermal-behaviour-of-gases-under-theinfluence-of-irradiation-a-further-argument-against-the-greenh-2157-7617-1000393.php?aid=87335

Disse eksperimentene og noen flere, viser at det er noe fundamentalt galt med CO2 hypotesen som drivende for varmen i atmosfæren.

Vennlig hilsen

Jan Guttusrud (Cand. real fysikk)

epost: [email protected]

 

[Tore R]

Brenning av gass på platformene for å lage strøm har lav virkningsgrad. Det er ulempen. Når gassen blir spart kan den brennes i anlegg med mye høyere virkningsgrad og gi mer strøm. Men, den skal brennes! En løsning er at det legges elektriske kabler fra de elektrisitetsverk som bruker norsk gass på kontinentet. Det er bedre enn at norske forbrukere skal betale regningen og at annen bruk av ren kraft i Norge forhindres.

Når man er i stand til å føre gassen i rør til kontinentet kan man føre strøm samme veg tilbake. En kraftledning på havbunnen er bedre enn store kraftledninger i norsk natur. 

Endret 5. mars 2021 av Tore R
Tilleggskommentar.

[5CJ56A5D]

Jan Guttulsrud skrev (1 time siden):

CO2 og klimaeffekt.

Overskrifter som "Klimamodeller viser at karbondioksid fører til økt temperatur etc.", er og blir basert på ikke verifiserte og feilende modeller.

Det kan være på sin plass å sitere Nikola Tesla, Serbian-American Inventor and Physicist

“Today’s scientists have substituted mathematics for experiments, and they wander off through equation after equation, and eventually build a structure which has no relation to reality.”

Disse modellene feiler på en hel rekke sentrale punkter og noen av disse er:

1. De detekterer ikke at temperaturen på den siden av fjellkjeder som ikke får vind direkte fra havet, ikke øker i samme takt som temperaturene på den andre siden av fjellkjedene. Det er dokumentert her:

https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0958305X18756670

2. De feiler når det kommer til å bestemme en plantets temperatur. En mye bedre modell er dokumentert av Ned Nikolov og Karl Zeller

søk etter: A New Planetary Temperature Model and Its Implications for the Greenhouse Theory eller se her:

https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=10&ved=2ahUKEwi4_caRhYvoAhWEfZoKHdMmAkEQFjAJegQIBRAB&url=https%3A%2F%2Fclimateofsophistry.files.wordpress.com%2F2016%2F08%2Fned-nikolov-karl-zeller-new-temperature-model-for-ghe.pdf&usg=AOvVaw2RPoh2w3Qc2mC9lBXFXzLa

3. De feiler når de viser at antall stormer i kategori 4 og 5 øker, mens de i den virkelige verden avtar. Det er dokumentert her:

http://climatlas.com/tropical/

4. De har åpenbart feil i inputverdiene for CO2's klimafølsomhet.

Hvis man beveger seg i den virkelig verden så vil en se at eksperimenter i fysikk viser noe helt annet.

Nedenfor finnes en lite knippe eksperimenter som bør leses og forstås, hvis en ønsker å forstå hvorfor CO2 neppe er et problem i atmosfæren.

Det er gjort noen eksperimenter som med all tydelighet viser at hypotesen om drivhusgasser er gal. Her er noen av disse eksperimentene:

Jeg minner om følgende sitat fra Einstein: No amount of experimentation can ever prove me right; a single experiment can prove me wrong.

Thorstein Seim har publisert sitt forsøk på geoforskning.no, og det holder utmerket kvalitet.

http://www.geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1308-et-lite-co2-eksperiment

Han forklarer eksperiementene sine her:

Professor i astrofysikk, Jan-Erik Solheim m.fl. har publisert sitt forsøk her:

Ref: Fra Fysikkens Verden Nr. 3 – 2016 78. årgang

Fysikeren dr. Thomas Allmendinger har publisert sitt her:

https://www.omicsonline.org/open-access/a-novel-investigation-about-the-thermal-behaviour-of-gases-under-theinfluence-of-irradiation-a-further-argument-against-the-greenh-2157-7617-1000393.php?aid=87335

Disse eksperimentene og noen flere, viser at det er noe fundamentalt galt med CO2 hypotesen som drivende for varmen i atmosfæren.

Vennlig hilsen

Jan Guttusrud (Cand. real fysikk)

epost: [email protected]

 

I et geologisk tidperspektiv så er CO2 konsentrasjonen i atmosfæren avtagende. Den var på et faretruende lavt nivå før 1900 tallet med under 300 ppm. Det er på grensen til at dyre og planteliv dør ut. Så det er et gledelig mirakel at konsentrasjonen nå er på 400 ppm. Men i et geologisk tidsperspektiv så er 400 ppm veldig lavt. Ideelt sette for dyre og plante liv bør konsentrasjonen ligge rundt 800 ppm. Og , som professor Torstein Seim har vist så fører altså ikke øket konsentrasjon av CO2 i atmosfæren til øket temperatur i atmosfæren. Det er verdenshistoriens største bløff. Tatt i bruk først av Margareth Thatcher for å kvele streikebølgen blant landets (England) industriarbeidere. Siden videreført av IPCC for å fremme globalisering og svekket nasjonal selvråderett. 

[ChristianM]

"Brenning av gass på platformene for å lage strøm har lav virkningsgrad. Det er ulempen.".

Dette var / er sant for gamle simple cycle turbin-generatorer som kjøres på relativt lav last. Plattformer har som regel behov for større mengder varmetilskudd og dette hentes ut av avgassene i combined cycle turbin-generatorer (https://www.ge.com/power/resources/knowledge-base/combined-cycle-power-plant-how-it-works). Siden den gjenvunnete varmen kan brukes direkte i prosessen så kan slike anlegg ha høyere effektivitet en tilsvarende anlegg på land som omdanner denne varmen til elektrisitet (med tilhørende tap).

I tillegg har mange operatører endret driftsfilosofien slik at de kjører fære turbiner men på høyere last slik at virkningsgraden er høyere. Når man ser på den totale virkningsgraden så er det mye mere effektivt å produsere strømmen offshore fremfor og eksportere den ekstra gassen, produsere strøm på kontinentet og importere den tilbake men alle de taps-leddene det innebærer.

Det er snakk om mye energi som blir produsert offshore i form av elektrisk, varme og mekanisk energi. I 2015 ble det produsert energi tilsvarende ~15% av all elektrisk energi som ble produsert på fastlands Norge. Så ideen om å erstatte dette med vannkraft blir litt absurd for så mye overskudskraft har vi ikke.