Laber interesse for nye leteområder i nord: – Tiden jobber mot Barentshavet [Ekstra]

[inaa]

Laber interesse for nye leteområder i nord: – Tiden jobber mot Barentshavet [Ekstra]

[OPLQC90R]

De fleste partiene tror fremdeles på julenissen. Det eneste de vil diskutere er hvor iskanten skal ligge. De milliardene av fellesskapets penger som går til letingen, kan brukes bedre andre steder.

[ChrisQ]

OPLQC90R skrev (2 timer siden):

De fleste partiene tror fremdeles på julenissen. Det eneste de vil diskutere er hvor iskanten skal ligge. De milliardene av fellesskapets penger som går til letingen, kan brukes bedre andre steder.

Av fellesskapets penger? 

 

Undersøk heller hvem det er som betaler inn til det du omtaler som 'fellesskapets penger'. En betydelig del av dette er skatt betalt til statskassen nettopp av de bedriftene som i denne runden meldte interesse i Barentshavet. Tallene nedenfor gjelder 2019:

Norske Shell: Betalte 4,9 mrd. i skatt kr. av resultat på 7,2 mrd.
Equinor Energy: Betalte 60 mrd. kr. i skatt av resultat på 58 mrd.
Idemitsu Petroleum Norge: Betalte 961 mill. kr. i skatt av resultat på 1353 mill.
Ineos E&P Norge: Betalte 1.5 mrd. kr. i skatt av resultat på 1.7 mrd.
Lundin Norway: Betalte 8.1 mrd. kr.i skatt  av resultat på 17 mrd.
OMV Norge: Betalte 3.9 mrd. kr. i skatt av resultat på 4.6 mrd.
Vår Energi: Betalte 4.2 mrd. kr. i skatt av resultat på 6.8 mrd.

Disse selskapene søker nye letelisenser fordi de fortsatt ønsker å finne olje og gass og eksportere globalt etterspurte varer som kan gi dem et rimelig overskudd etter å ha betalt brorparten av sin fortjeneste til fellsskapet, som jeg antar også du anser deg som del av. Hva ser du for deg at 'grønne' bedrifter skal bidra med til vårt felles pengeskrin? Da kan vi snakke om å tro på julenissen, noe de fleste politikere heldigvis ikke gjør.

 

Fellesskapet betaler ikke til denne letingen.

Endret 1. mars 2021 av ChrisQ

[kroketten]

Slik forklarer Bellona leterefusjonsordningen: https://bellona.no/nyheter/olje-og-gass/2018-02-leterefusjonsordningen-alt-du-trenger-a-vite

"Et selskap som leter etter olje eller gass får refundert 78 % av utgiftene i letefasen fra staten.

Dersom et oljeselskap finner olje og får inntekter, betaler de 78 % skatt av overskuddet tilbake til staten. Samtidig kan de trekke fra utgiftene sine videre før de betaler skatt. De begynner å betale skatt når inntektene har passert utgiftene.

Dermed kan et selskap drive i flere år før staten får noe tilbake i skatteinntekter."

Er dette feil?

[trikola]

52 minutes ago, ChrisQ said:

Fellesskapet betaler ikke til denne letingen.

Innbetalt skatt er fellesskapets penger. Punktum.

Hva slags rettigheter innbetaleren har avgjøres ikke av beløpet vedkommende har betalt i skatt - til dette finnes det fradragsregler som kommer til anvendelse FØR skatten betales.

[NERVI]

ChrisQ skrev (1 time siden):

Av fellesskapets penger? 

 

Undersøk heller hvem det er som betaler inn til det du omtaler som 'fellesskapets penger'. En betydelig del av dette er skatt betalt til statskassen nettopp av de bedriftene som i denne runden meldte interesse i Barentshavet. Tallene nedenfor gjelder 2019:

Norske Shell: Betalte 4,9 mrd. i skatt kr. av resultat på 7,2 mrd.
Equinor Energy: Betalte 60 mrd. kr. i skatt av resultat på 58 mrd.
Idemitsu Petroleum Norge: Betalte 961 mill. kr. i skatt av resultat på 1353 mill.
Ineos E&P Norge: Betalte 1.5 mrd. kr. i skatt av resultat på 1.7 mrd.
Lundin Norway: Betalte 8.1 mrd. kr.i skatt  av resultat på 17 mrd.
OMV Norge: Betalte 3.9 mrd. kr. i skatt av resultat på 4.6 mrd.
Vår Energi: Betalte 4.2 mrd. kr. i skatt av resultat på 6.8 mrd.

Disse selskapene søker nye letelisenser fordi de fortsatt ønsker å finne olje og gass og eksportere globalt etterspurte varer som kan gi dem et rimelig overskudd etter å ha betalt brorparten av sin fortjeneste til fellsskapet, som jeg antar også du anser deg som del av. Hva ser du for deg at 'grønne' bedrifter skal bidra med til vårt felles pengeskrin? Da kan vi snakke om å tro på julenissen, noe de fleste politikere heldigvis ikke gjør.

 

Fellesskapet betaler ikke til denne letingen.

Om de ikke finner noe drivverdig så betaler de ikke tilbake noe av leterefusjonspengene. Man kunne bruke disse pengene på noe annet enn å bore etter olje i Barenntzhavet. Man kan til og med hente ut refusjonen før man bruker pengene, og det er flere selskaper som er tildelt mange milliarder uten å ha betalt en krone i skatt. 

Endret 1. mars 2021 av NERVI

[ChrisQ]

NERVI skrev (26 minutter siden):

Om de ikke finner noe drivverdig så betaler de ikke tilbake noe av leterefusjonspengene. Man kunne bruke disse pengene på noe annet enn å bore etter olje i Barenntzhavet. Man kan til og med hente ut refusjonen før man bruker pengene, og det er flere selskaper som er tildelt mange milliarder uten å ha betalt en krone i skatt. 

Om de ikke finner noe drivverdig, mottar de nevnte 7 selskapene, som var de som søkte om nye letearealer i denne 25. konsesjonsrunden, ikke leterefusjonspenger som kunne vært betalt tilbake og dermed 'kunne vært brukt på noe annet'. 

 

Alternativet som mange fremmer, er at slike selskaper heller avvikler sin virksomhet, med det bortfallet av skatteintekter og direkte eksportinntekter (via SDØE/Petoro) til vårt land som det ville medført.  Det ville merkes på 'fellesskapets penger' og det ville redusert det økonomiske handlerommet for hvor mye 'noe annet' en kunne ta seg råd til å drive med. 

Endret 1. mars 2021 av ChrisQ

[NERVI]

Hele poenget med leterefusjonsordningen er at samfunnet betaler, og tar risikoen. Da den ble innført i 2004 innførte man også et tall på "ikke oppdagede ressurser" i  ressursoversikten, for å ha noe å lete etter?  Og refusjonen kan tas ut på foskudd. Dette holder oppe leteaktivitet, og gir inntekter til boreselskaper som vel ikke betaler 78% skatt av overskudd?

 

Endret 1. mars 2021 av NERVI

[kroketten]

Hvis sitatet over (fra Bellona) er korrekt, så spiller det vel ingen rolle _hvilke_ selskaper som utfører leteboring. Staten dekker 78% uansett. Hvis oljeselskapene ikke finner noe, eller at verden ikke vil/kan kjøpe det de finner, så er pengene tapt. Så det koker ned til om man vil bruke "fellesskapets penger" på en investering som er svært usikker.

[ChrisQ]

NERVI skrev (3 timer siden):

Hele poenget med leterefusjonsordningen er at samfunnet betaler, og tar risikoen. Da den ble innført i 2004 innførte man også et tall på "ikke oppdagede ressurser" i  ressursoversikten, for å ha noe å lete etter?  

Begrepet "ikke oppdagede ressurser" ble ikke funnet på av Norge i 2004 'for å ha noe å lete etter'. Undiscovered reserves har siden tidlig 70-tall vært del av og hatt en funksjon i den globale petroleumvirksomhetens klassifisering av reserver. 

"Samfunnet" hverken betaler for eller tar risikoen knyttet til usikkerheter som enhver virksomhet måtte stå overfor. Alle bedrifter som skal overleve, må investere i kapasitet utover det som kreves i nuet, enten det gjelder å sikre forsyning av råstoff eller ved å investere i nye metoder og teknologi for å drive lønnsomt såvel som for å tilfredsstille krav til HMS etc.

 

Leterfusjonsordningen er fra myndighetenes side et kalkulert tiltak med p(gevinst) > p(tap), samlet sett.

 

NERVI skrev (3 timer siden):

Og refusjonen kan tas ut på foskudd. 

Etablerte selskaper, som de 7 som søkte i 25. konsesjonsrunde, tar ikke ut noen "refusjon", hverken på forskudd eller i etterkant. Som all annen virksomhet, utgiftsfører de kostnader, enten det er til daglig produksjon eller til aktivitet som skal prospektere nye muligheter for sin virksomhet. 

 

NERVI skrev (3 timer siden):

Dette holder oppe leteaktivitet, og gir inntekter til boreselskaper som vel ikke betaler 78% skatt av overskudd?

Boreselskaper betaler ikke 78% skatt, men er del av en leverandørkjede med titusener sysselsatte som er avhengig av operatørelskapenes rammvilkår, kall det gjerne insentiver, for at de skal kunne ta kalkulerte, langsiktige risikoinvesteringer med høy oppside, med uttelling som også kommer fellesskapet til gode i fullt monn.

 

Rammebetingelsene, sammen med en mer forsvarlig organisering av norsk petroleumsvirksomhet og petroleumsinntekt fra dag én enn nærmest noen annen nasjon, er grunnlag for det rimelig robuste velferdssamfunnet vi har og har nydt godt av i noen tiår.

 

kaarew2 skrev (1 time siden):

Hvis sitatet over (fra Bellona) er korrekt, så spiller det vel ingen rolle _hvilke_ selskaper som utfører leteboring. Staten dekker 78% uansett. 

Kostnader til investering og/eller nyetablering er alltid beheftet med risiko i forskjellig grad, og kostnader regnskapsføres og gir fradrag før skatt. Det gjelder all næringsvirksomhet. Oppstartsselskaper kan videreføre underskudd.   

 

Leterfusjonsordningen er fra myndighetenes side et kalkulert tiltak med p(gevinst) > p(tap), samlet sett.

 

kaarew2 skrev (1 time siden):

Hvis oljeselskapene ikke finner noe, eller at verden ikke vil/kan kjøpe det de finner, så er pengene tapt. Så det koker ned til om man vil bruke "fellesskapets penger" på en investering som er svært usikker.

All næringsvirksomhet løper risiko for tap av markedsmessige, prismessige, teknologiske, substituttmessige eller andre årsaker, så også petroleumsvirksomheten. Og det er ingen gitt å bastant forutsi hvordan verden og dens mange intrikat sammensatte markedsmekanismer skal utvikle seg, uansett hva politikere måtte vedta. Analytikere, eksperter og forskere, på tross av gode argumenter, intensjoner. modeller og forutsetninger, de aller fleste feiler på prognoser og fremskrivinger, spesielt de som som skal slå til titalls år frem i tid.

 

Som kommentert ved en tidligere anledning: At færre og færre oljeselskaper har søkt lisenser i de siste rundene, vitner om at aktørene i petroleumsindustrien selv er de beste til å vurdere og avgjøre om og når deres aktivitet gradvis skal trappes ned, avhengig av markedets etterspørsel og prising av deres produkter. 

Allmuen og politikere trenger ikke instruere oljeselskapene om å slutte å investere i ulønnsom kapasitet. Dette klarer og gjør de utmerket selv, i takt med at forsyningssikre alternative energiformer og energisystemer vokser frem, og på den måten gradvis måtte redusere det globale behov for petroleumsprodukter, i en verden som stadig vokser og utvikles og krever mer tilgang på energi

Endret 1. mars 2021 av ChrisQ

[Dag Sverre Seljebotn]

ChrisQ skrev (4 timer siden):

Om de ikke finner noe drivverdig, mottar de nevnte 7 selskapene, som var de som søkte om nye letearealer i denne 25. konsesjonsrunden, ikke leterefusjonspenger som kunne vært betalt tilbake og dermed 'kunne vært brukt på noe annet'. 

Alternativet som mange fremmer, er at slike selskaper heller avvikler sin virksomhet, med det bortfallet av skatteintekter og direkte eksportinntekter (via SDØE/Petoro) til vårt land som det ville medført.  Det ville merkes på 'fellesskapets penger' og det ville redusert det økonomiske handlerommet for hvor mye 'noe annet' en kunne ta seg råd til å drive med. 

Se her: https://www.norskoljeoggass.no/naringspolitikk/norsk-olje-og-gass-skatteseminar/leterefusjonsordningen/

"For å gjøre det lettere for nye selskaper å etablere seg på norsk sokkel innførte derfor Stortinget leterefusjonsordningen, som gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd anledning til å få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år. "

Så det blir akkurat som at staten skyter inn investeringer for letingen (omtrent som om staten hadde vært aksjonær).

Og jo, disse midlene betales ut (nye selskaper) / trekkes fra skatten (eksisterende lønnsome selskaper) enten en finner noe eller ikke; de betales "på forskudd" (samme år / etter et år -- ikke om 10-15 når inntektene evt. kommer).

Og de investeringene kunne jo nettopp være brukt på noe annet. (Så kan det jo hende at staten tjener på investeringene... om 15 år og dersom en finner olje og dersom den kan selges med gevinst.)

For etablerte selskaper gjør du et poeng av at disse selskapene har skattet av annen aktivitet (mer lønnsom aktivitet i Nordsjøen). Men det er jo betaling til fellesskapet for oljen som ligger der. Oljen tilhører innbyggerne i landet og skal selvsagt ha noe tilbake. Hadde utvinningen ikke skjedd fra en ikke-fornybar naturressurs hadde det vel ikke vært 78% skatt..

Strukturen vi har nå blir omtrent som om staten er 78% investor i alle oljeselskaper. Med mulig redusert oljeetterspørsel i framtida er det noe en burde sett på; kanskje en ikke burde ta 78% av risikoen (eller evt. inntektene) i Barentshavet, men rigge det noe annerledes.

F.eks. skrotet leterefusjonsordningen + gått over til vanlig selskapsskatt; og heller tatt betalt mer konkret per fat olje-råvare solgt (f.eks. auksjonere bort konsesjoner med på forhånd avtalt pris per fat for oljen-i-bakken, eller andre varianter). Da hadde det ikke vært så billig for oljeselskapene å la statens andel av inntektene fra Nordsjøen gå til høy risiko i Barentshavet.

I oppgangstider var det lurt for staten å i praksis være 78% medeier i all oljevirksomhet, men nå kommer nedgangstidene og da burde en sett på dette (for nye oljefelter .. og såklart beholde 78% for eksisterende)

Endret 1. mars 2021 av Dag Sverre Seljebotn

[kroketten]

@ChrisQ, jeg føler at du bare prøve å tåkelegge debatten. Er det noe feil i det jeg skrev?

Her kommer det på nytt:

"Hvis sitatet over (fra Bellona) er korrekt, så spiller det vel ingen rolle _hvilke_ selskaper som utfører leteboring. Staten dekker 78% uansett. Hvis oljeselskapene ikke finner noe, eller at verden ikke vil/kan kjøpe det de finner, så er pengene tapt. Så det koker ned til om man vil bruke "fellesskapets penger" på en investering som er svært usikker."

Og på samme webside står dette:

"LETEREFUSJON: Oljeselskapene har en helt egen skatteordning, der staten dekker 78 prosent av kostnadene de har til leting. Staten tar ikke denne oppstartsrisikoen for industrien på land. Avtalen er at dersom selskapet finner olje og får inntekter, betaler de en høy skatt til staten. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til 2016, har staten utbetalt 108.8 milliarder kroner til selskaper uten inntekter."

De skriver også om gunstige avskrivningsregler og særfradrag, og så kommer dette avsnittet:

"OPPHØRSREFUSJON: Som om ikke listen over var nok: Oljeselskaper som avslutter virksomheten på norsk sokkel med underskudd, får utbetalt skatteverdien av udekket underskudd. Denne ordningen ble innført i 2002 og i løpet av fem år er det utbetalt 1,34 milliarder kroner til 15 selskaper som forlot norsk sokkel uten å tjene penger."

Jeg spør igjen: Er noe av dette feil?

(Og du trenger ikke å komme med nok en lang tirade som tåkelegger mer enn det oppklarer. Bare pek på den eller de setningene som eventuelt er feil.)

 

[NERVI]

Det er nok boreselskaper og leverandørindustrien som lobber for denne virksomheten. Det er jo tydelig at oljeselskapene fader ut.

[kroketten]

ChrisQ skrev (6 timer siden):

All næringsvirksomhet løper risiko for tap av markedsmessige, prismessige, teknologiske, substituttmessige eller andre årsaker, så også petroleumsvirksomheten. Og det er ingen gitt å bastant forutsi hvordan verden og dens mange intrikat sammensatte markedsmekanismer skal utvikle seg, uansett hva politikere måtte vedta. Analytikere, eksperter og forskere, på tross av gode argumenter, intensjoner. modeller og forutsetninger, de aller fleste feiler på prognoser og fremskrivinger, spesielt de som som skal slå til titalls år frem i tid.

Her argumenterer du hardt for at politikerne ikke skal "plukke vinnere og tapere i markedet", som noen kaller det.

Men det er jo nettopp det politikerne gjør med leterefusjonsordningen. Med "fellesskapets penger".

ChrisQ skrev (6 timer siden):

Som kommentert ved en tidligere anledning: At færre og færre oljeselskaper har søkt lisenser i de siste rundene, vitner om at aktørene i petroleumsindustrien selv er de beste til å vurdere og avgjøre om og når deres aktivitet gradvis skal trappes ned, avhengig av markedets etterspørsel og prising av deres produkter. 

Nettopp. Så hvorfor skal staten prøve å lokke dem gjennom leterefusjonsordningen. Med "fellesskapets penger".

ChrisQ skrev (6 timer siden):

Allmuen og politikere trenger ikke instruere oljeselskapene om å slutte å investere i ulønnsom kapasitet. Dette klarer og gjør de utmerket selv, i takt med at forsyningssikre alternative energiformer og energisystemer vokser frem, og på den måten gradvis måtte redusere det globale behov for petroleumsprodukter, i en verden som stadig vokser og utvikles og krever mer tilgang på energi

Nettopp. Så hvorfor skal staten prøve å lokke dem gjennom leterefusjonsordningen. Med "fellesskapets penger".

Og hvis du argumenterer for at leterefusjonsordningen ikke har noen kostnad for staten, så må jo det bety at den heller ikke har noen verdi for oljebransjen. Så da kan vi jo bare fjerne den? Ikke sant?

Endret 1. mars 2021 av kaarew2

[NERVI]

ChrisQ skrev (På 1.3.2021 den 10.37):

Om de ikke finner noe drivverdig, mottar de nevnte 7 selskapene, som var de som søkte om nye letearealer i denne 25. konsesjonsrunden, ikke leterefusjonspenger som kunne vært betalt tilbake og dermed 'kunne vært brukt på noe annet'. 

 

Alternativet som mange fremmer, er at slike selskaper heller avvikler sin virksomhet, med det bortfallet av skatteintekter og direkte eksportinntekter (via SDØE/Petoro) til vårt land som det ville medført.  Det ville merkes på 'fellesskapets penger' og det ville redusert det økonomiske handlerommet for hvor mye 'noe annet' en kunne ta seg råd til å drive med. 

Det blir ingen eksport- eller skatteinntekter uten drivverdige funn, og heller ikke før selskapet tjener penger, etter at innvesteringer og fremførte refusjoner og skattefradrag er tilbakebetalt.