Hvorfor nordmenn får færre barn

[Zeph]

Nokon vel å få barn, andre ikkje. Ingen har meir rett eller tar riktigare val enn andre. Lev livet som du sjølv vil så går det nok bra.

Jo betre folk har det jo mindre insentiv har dei til å få barn og fleire barn. Spesielt i eit parforhold med begge i 100% jobb.

[Camlon]

On 3/5/2021 at 8:57 AM, Alexander4840 said:

Interessant video om Demografi (Alder). Fokuset er Kina, men det er relevant for alle land i verden.
Kom ut 2 dager siden. God timing.

Han prater litt om årsaker og mulige løsninger mot slutten.

Jeg vil argumentere at dette er et problem som ikke trenger å bli løst.

Om du reiser rundt i Kina så vil du se et fullstendig overbefolket land. Kina har 19 byer med over 5 millioner mennesker og alle sammen vokser på grunn av folk som flytter fra mindre byer og landsbygder til byene. Byen jeg bor i har vokst fra 10 millioner til 16 millioner mennesker de siste 20 årene. Det bør ikke fortsette, byen er allerede stor nok og boligprisene i bysonene er latterlig høye. 

Hva med landsbygda? Selv om mange har forlatt landsbygda og småbyene så er det fortsatt mange igjen. Om du sjekker området fra Beijing til Shanghai på Google Maps så finner du en endeløs rekke med smågårder og byer du har aldri har hørt om som fortsatt er større enn Oslo. 

Denne enorme befolkningen fører også til mye forurensing og hindrer Kina fra å være selvforsynt i matproduksjon. Kina trenger derfor ikke flere mennesker, de trenger færre. Eldrebølgen er naturligvis et problem, men er et vesentlig mindre problem enn overbefolkningsproblemene i f.eks. India og Nigeria.

Videoen din bruker til og med Nigeria som et eksempel på et land med mange muligheter. Det eneste jeg ser er en katastrofe, siden befolkningen vil bli minst 500 millioner mennesker om fruktbarheten faller til 2 nå og rundt 1 millard mennesker om den faller tregere. De er avhengig av å importere mat idag, har en arbeidsledighet på 27% og byene deres består nesten utelukkende av små bolighus med lite plass per familiemedlem. Hvor skal de 300 - 800 milllioner menneskene bo, hvor skal de jobbe og hvor skal de få maten sin fra? 

Endret 10. mars 2021 av Camlon

[qualbeen]

Eldrebølgen bør nok løses på annet vis, enn gjennom å pøse på med flere babyer! 

Flere barn gir bare en ny og større utfordring med eldre ~70 år frem i tid!

[scuderia]

On 3/7/2021 at 7:38 PM, Zeph said:

Jo betre folk har det jo mindre insentiv har dei til å få barn og fleire barn. Spesielt i eit parforhold med begge i 100% jobb.

Hmm Trenden her i østlandet er at det er de rike som får tre eller flere barn. Mange barn har nesten blitt et statussymbol om man vil kalle det. Dette variere uansett sikkert mellom folkegrupper og områder.. I verden for øvrig så peker alt på at når et land kommer seg opp av sumpen så synker befolkningsøkningen.. så..  men dette handler om Norge og norske forhold.

 

[scuderia]

On 3/6/2021 at 1:09 AM, DaniNichi said:

Reise, racing, jobb, trening.34.

Så du liker og ha ferie.. har en hobby og jobb.. og trener.. høres ut som 99% av Norge sin befolkning..  

[Zeph]

scuderia skrev (2 timer siden):

Hmm Trenden her i østlandet er at det er de rike som får tre eller flere barn. Mange barn har nesten blitt et statussymbol om man vil kalle det. Dette variere uansett sikkert mellom folkegrupper og områder.. I verden for øvrig så peker alt på at når et land kommer seg opp av sumpen så synker befolkningsøkningen.. så..  men dette handler om Norge og norske forhold.

Kven er dei rike og er dei representative for befolkningen? Det er nok ikkje utenkeleg at ein del av dei rikare har råd til å ha ein person utanfor jobb (gjerne kvinna), ev. betalar for husarbeid, au pair osv. Med nok pengar kan ein kjøpa seg tid.

Om det derimot er nokre promille av totalen så ser eg ikkje på det som så veldig representativt. Meir interessant med husstandar som har inntekt mellom 800 000 til 1 500 000 utan for store summar på bok. Då har du eit grunnlag for å leve godt i Norge. Denne gruppa er langt større enn dei rikaste.

Eg pratar ikkje om dei rikaste, men at befolkningen generelt er velståande, som dei fleste er i Norge. Går me nokre tiår tilbake så er det trangare kår og fleire fødde. Denne grafen er ein god illustrasjon.

Det låg ganske stabilt i andre halvdel av 1800-talet, så tok industrien av på starten av 1900-talet og tala går nedover fram til krigen der det får ein oppsving. På 60-talet er mange av effektane frå krigen på vei tilbake til normale tilstandar og tala går nedover igjen.

Det når vel ei grense mtp. inntekt og tilgjengelege midlar der det kanskje snur litt igjen, men for 99.99+% av verdas befolkning så er dei langt frå nivået til dei rikaste.

[Kazuo]

scuderia skrev (3 timer siden):

Så du liker og ha ferie.. har en hobby og jobb.. og trener.. høres ut som 99% av Norge sin befolkning..  

Han ville ha et kort sammendrag og det fikk han.

Men hvis 99% av Norges befolking driver med racing, og reiser 5-6ganger i året så må jeg si vi er mange heldige folk i Norge 🙂

[Camlon]

58 minutes ago, Zeph said:

Kven er dei rike og er dei representative for befolkningen? Det er nok ikkje utenkeleg at ein del av dei rikare har råd til å ha ein person utanfor jobb (gjerne kvinna), ev. betalar for husarbeid, au pair osv. Med nok pengar kan ein kjøpa seg tid.

Om det derimot er nokre promille av totalen så ser eg ikkje på det som så veldig representativt. Meir interessant med husstandar som har inntekt mellom 800 000 til 1 500 000 utan for store summar på bok. Då har du eit grunnlag for å leve godt i Norge. Denne gruppa er langt større enn dei rikaste.

Om vi ser på USA så får de rike færrest barn.

Tipper vi ser lignende tall i Norge også, spesielt om vi sorterer etter individuell inntekt.

Endret 10. mars 2021 av Camlon

[qualbeen]

Camlon skrev (2 timer siden):

Om vi ser på USA så får de rike færrest barn.

Tipper vi ser lignende tall i Norge også, spesielt om vi sorterer etter individuell inntekt.

Du kan ikke se på individuell inntekt. Du må se på husstandens samlede inntekt! 

 

Mange barn får man (grovt forenklet) enten pga:

1) fattigdom og manglende velferdsstat

2) god økonomi og lyst på mange barn

Pkt. 1 utgår her til lands. Vi har et sikkerhetsnett og ikke det samme behov for å sikre egen alderdom gjennom familie som andre samfunn har.

På pkt. 2 noterte jeg ned økonomi, da lyst alene ikke strekker til (for alle). I dagens Norge er det veldig vanlig at både mor og far er i arbeid. Se på boligprisene, så forstår man for hvorfor ... Mange barn korrelerer dårlig med mor og far på jobb. Det er selvfølgelig mulig, men ikke så praktisk. Ønsker man en ungeflokk på 5+ barn, er det nok langt mer praktisk hvis den ene forelderen kan være mye hjemme. Helst hjemmeværende? Det krever for de fleste god økonomi fra samboers side. (Og på papiret en dårlig personlig økonomi for den hjemmeværende part.)

Selvfølgelig finnes det unntak. Men generelt sett er det ikke nok med økonomi alene for å få mange barn: du må også ha lyst på det. Og vica verca: det er ikke nok å ha lyst på mange barn. Du må også kunne forsørge de.

[Camlon]

12 hours ago, qualbeen said:

Du kan ikke se på individuell inntekt. Du må se på husstandens samlede inntekt! 

 

Mange barn får man (grovt forenklet) enten pga:

1) fattigdom og manglende velferdsstat

2) god økonomi og lyst på mange barn

Pkt. 1 utgår her til lands. Vi har et sikkerhetsnett og ikke det samme behov for å sikre egen alderdom gjennom familie som andre samfunn har.

På pkt. 2 noterte jeg ned økonomi, da lyst alene ikke strekker til (for alle). I dagens Norge er det veldig vanlig at både mor og far er i arbeid. Se på boligprisene, så forstår man for hvorfor ... Mange barn korrelerer dårlig med mor og far på jobb. Det er selvfølgelig mulig, men ikke så praktisk. Ønsker man en ungeflokk på 5+ barn, er det nok langt mer praktisk hvis den ene forelderen kan være mye hjemme. Helst hjemmeværende? Det krever for de fleste god økonomi fra samboers side. (Og på papiret en dårlig personlig økonomi for den hjemmeværende part.)

Selvfølgelig finnes det unntak. Men generelt sett er det ikke nok med økonomi alene for å få mange barn: du må også ha lyst på det. Og vica verca: det er ikke nok å ha lyst på mange barn. Du må også kunne forsørge de.

Nå er grafen over for husholdningsinntekt, men individuell inntekt er best. Årsaken til det er fordi en mye høyere andel av de som ikke får barn, bor alene.

Om du ser på tallene over, så ser du at fødselstallene faller først etter 35000 dollar i husholdningsinntekt. Om fattigdom var årsaken så burde vi se et kraftig fall fra starten og så en utflating. Siden vi ser det motsatte, så er det tydelig at det handler om noe annet. Jeg tror også du overdriver folks vilje til å få barn for å sikre sin alderdom. Steder som Hong Kong og Puerto Rico er steder som har dårligere sikkerhetsnett enn i USA, og der får de 1 barn per mor.

Jeg tror ikke økonomi er en spesielt viktig faktor. De som har lyst på barn får barn nesten uansett økonomi. De som har dårlig økonomi får også så mange støtteordninger som gjør at det koster dem egentlig ingenting å få barn. Stabilitet er viktig, men du kan ha en stabil økonomi og ha lav inntekt.

Du nevner at folk må ha lyst på barn, for at de skal få barn. Men hvilke faktorer er det som fører til at folk har lyst til å få barn? Det jeg prøver å beskrive i mitt hovedinnlegg er at det er andre faktorer enn penger, og løser man ikke dem så hjelper det lite å kaste mer penger på problemet.

Endret 11. mars 2021 av Camlon

[scuderia]

17 hours ago, DaniNichi said:

Han ville ha et kort sammendrag og det fikk han.

Men hvis 99% av Norges befolking driver med racing, og reiser 5-6ganger i året så må jeg si vi er mange heldige folk i Norge 🙂

Men siden du er 34 og tydeligvis ikke lever av "racing" så kan vi trygt si at dette er en hobby for deg.. en dyr hobby

Og 5-6 turer i året er ikke akkurat spektakulært men sikkert over snittet.. Regner med at dette er turer til F1 e.l. ;.) Gøy det.. fikk med meg tre F1 løp på et år som maks.. 

 

Men jeg klager ikke over at du ikke vil ha barn.. det er helt OK og barn er ikke for alle. Historisk har alltid et mindretall av menn fått barn så det er faktisk helt normalt, det har alltid vært en kamp mellom menn om hvem som får lov til å reprodusere seg. Det jeg stusser over er (bort)forklaringen til mange. 

[qualbeen]

Camlon skrev (1 time siden):

Du nevner at folk må ha lyst på barn, for at de skal få barn. Men hvilke faktorer er det som fører til at folk har lyst til å få barn? Det jeg prøver å beskrive i mitt hovedinnlegg er at det er andre faktorer enn penger, og løser man ikke dem så hjelper det lite å kaste mer penger på problemet.

Ja, dette er absolutt interessant! Dersom jeg skal gjette på ting som gjør at man ikke prioriterer barn, så ville jeg tenkt på ting som:

• Ønske om å ta en laaang utdanning
• Ønske om å reise og oppleve andre land og kontinenter
• Ønske om «selv-realisering» (hva nå enn det egentlig er og dreier seg om?)
• Ønske om å ha en trygg og stabil inntekt
• Ønske om å ha kommet seg inn på boligmarkedet (for de som leier)
• Ønske om å flytte tilbake til hjemtraktene og re-etablere seg nær foreldre (for de som flyttet ut fra sin by/bygd tidlig i 20-åra)
• Ønske om å ha steget litt i gradene på jobben før man setter i gang

Listen kan sikkert lett forlenges.

Når det gjelder å få mange barn, er det også et tips om å begynne tidlig. Får du som kvinne første barn i en alder av 35, så er det begrenset hvor mange man orker å styre på med. 😉 

Vi ser et skille mellom de som sikter etter master-utdanninger kontra de som velger yrkesrettede utdanninger på VGS. Førstnevnte kommer seg ofte ikke inn på jobbmarkedet før de er nærmere 30 år. Velger man yrkesrettet, får man et forsprang her. Derfor er jeg ikke overrasket over at steder med økt fokus på universitetsutdanning (større byer) har høyere snittalder for første barn, og også lavere antall barn. 

 

Merk: jeg forholder meg til norske forhold. Hva som er ståa i USA er vrient for meg å synse om. 

[grovetussen]

Vi har to barn, ønsker heller en tredje voksen enn et tredje barn.

[scuderia]

17 hours ago, Zeph said:

Kven er dei rike og er dei representative for befolkningen? Det er nok ikkje utenkeleg at ein del av dei rikare har råd til å ha ein person utanfor jobb (gjerne kvinna), ev. betalar for husarbeid, au pair osv. Med nok pengar kan ein kjøpa seg tid.

Om det derimot er nokre promille av totalen så ser eg ikkje på det som så veldig representativt. Meir interessant med husstandar som har inntekt mellom 800 000 til 1 500 000 utan for store summar på bok. Då har du eit grunnlag for å leve godt i Norge. Denne gruppa er langt større enn dei rikaste.

Eg pratar ikkje om dei rikaste, men at befolkningen generelt er velståande, som dei fleste er i Norge. Går me nokre tiår tilbake så er det trangare kår og fleire fødde. Denne grafen er ein god illustrasjon.

Det låg ganske stabilt i andre halvdel av 1800-talet, så tok industrien av på starten av 1900-talet og tala går nedover fram til krigen der det får ein oppsving. På 60-talet er mange av effektane frå krigen på vei tilbake til normale tilstandar og tala går nedover igjen.

Det når vel ei grense mtp. inntekt og tilgjengelege midlar der det kanskje snur litt igjen, men for 99.99+% av verdas befolkning så er dei langt frå nivået til dei rikaste.

Det som du sier sikkert både sosiologiske og økonomiske grunner til variasjonen i antall barn som fødes. Nå tror jeg at mange føler at de rett og slett ikke har råd til å få barn samtidig som de er redde for å miste det bedagelige livet de har. Og forventningspresset fra omverden om å få barn er mye mindre i dag. Bare se på hvordan reklamer har endret seg.. for 30 år siden så var innholdet i reklamer stort sett lykkelige familier samlet mens det i dag knapt finnes (om ikke produktet er spesielt rettet). 

Spørsmålet er hva kan gjøres og burde vi egentlig gjøre noe? Aner ikke løsningen på det første men det er ja på den andre. 

[Zeph]

Eg tvilar på ein får gjort så mange tiltak som fører til ein drastisk endring i fødselstala her i landet. Nokre tusenlappar frå staten betyr ikkje stort. Kor mange born den enkelte ynskjer å ha er avhengig av så mangt at det er vanskeleg å påvirke med små tiltak.

Eg meiner det er eit faktum at tala går ned fordi me har det betre enn før i Norge. Erna meiner det er problematisk fordi landet skal gå rundt og helst skal BNP auke jamnt og trur framover. I tillegg ser dei vel ein del potensielle utfordringar med kor mange pensjonistar som kjem om nokre år og arbeidsstokken som skal forsyne staten med pengar.

I Japan har innbyggjartalet flata ut og dei klarar seg fint, så eg trur heller dei må fokusere på ei framtid der befolkninga når eit stabilt nivå og tilpasse pengeflyten til det i staden for å prøve å få folk til å få fleire born. Det må kanskje store endringar til og bruk av oljefondet, men dei må legge eit bærekraftig grunnlag for ei framtid der folketalet blir liggande stabilt.

Det har vore ganske stabil vekst i mange tiår, kanskje i seinare tid delvis fordi innvandring og born av innvandrarar bidreg der nordmenn får færre born, men forhåpentlegvis vil det flate ut.

[Kazuo]

scuderia skrev (4 timer siden):

Historisk har alltid et mindretall av menn fått barn så det er faktisk helt normalt, det har alltid vært en kamp mellom menn om hvem som får lov til å reprodusere seg. Det jeg stusser over er (bort)forklaringen til mange. 

Kunne nok vært far til mange barn fra mange forskjellig mødre, men alltid vært forsiktig da flere venner har falt i den fella der.

Nåværende samboer vil ikke ha barn så gjør valget enda enklere for min del🙂

[Zeph]

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/nok-en-gang-rekordlav-fruktbarhet

Sitat

Nok en gang rekordlav fruktbarhet

I 2020 ble det født 53 000 barn i Norge. Det er 1 500 færre enn året før og 8 800 færre enn i 2009. Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,48 barn per kvinne.

Et samlet fruktbarhetstall (SFT) på 1,48 er det laveste som er målt noen gang i Norge, og er en nedgang fra 1,53 i 2019. Det viser nye tall fra statistikken Fødte.

– Nedgangen i fruktbarheten er en trend som har pågått i over ti år, så dette er ikke overraskende tall. Fruktbarheten har sunket med et halvt barn per kvinne siden 2009, da SFT var på 1,98, sier Espen Andersen i SSB.

Nedgangen i fruktbarheten i 2020 kan ikke knyttes til korona-pandemien. De aller fleste barna som ble født i fjor ble unnfanget i god tid før korona-restriksjonene ble innført i mars 2020.

Samlet fruktbarhetstall er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt vil føde i løpet av sin fruktbare alder, dersom det samme fruktbarhetsmønsteret fra det bestemte året holder seg lik i framtiden. Det er viktig å huske på at det er et hypotetisk mål.

 

[Budeia]

Den moderne skandinaviske samfunnsmodellen fører ikke til økt fruktbarhet. Og Erna burde spørre seg hvorfor.

[lada1]

9 hours ago, Budeia said:

Den moderne skandinaviske samfunnsmodellen fører ikke til økt fruktbarhet. Og Erna burde spørre seg hvorfor.

Det kan bety at spesielle økonomiske lettelser/støtte rettet mot barnefamilier ikke har stor betydning for fruktbarhet?

"Rule out this hypothesis" ?

Det styrker da min teori om at minimum sosial forutsigbarhet/sikkerhet for ungdom er desto viktigere. At mange bruker 10-20 år på å etablere en sikker karriere, gir vel få barn. Flere og flere vil kunne komme til å oppleve at arbeidslivet aldri vil skape sosial sikkerhet sånn direkte.  Da venter man med barn i det lengste.

Mange med opplevd sosial usikkerhet får ikke engang samboer før de føler presset pga alder?  Man får da ikke kjæreste og samboer selv om det er gratis barnehage i nærheten 🙂  2 + 2 = 4

Endret 12. mars 2021 av lada1

[Camlon]

On 3/11/2021 at 10:30 PM, Zeph said:

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/nok-en-gang-rekordlav-fruktbarhet

Jeg tok en nærmere titt på tallene.

Det første som overasket meg var at pandemien ser ut til å ha null effekt på tallene i november og desember. Jeg antar det er fordi nordmenn var ganske optimistiske i i februar og mars og fortsettet som før. Vi kommer derfor til å se et kraftig fall i 2021.

En annen ting jeg la merke til, er at andelen av 30-åringer som har fått ingen barn har økt fra 48.6% til 50% iløpet av et år. Noen vil sikkert argumentere at det har blitt vanlig å vente til man er 35 år, men statistikken sier noe annet. Før så fikk de aller fleste kvinner barn før de ble 30 år, men på 90-tallet så ble det også vanlig å få barn når man er mellom 31 og 35 år. Svært få får barn etter 35 år.

Vi har også hatt en del befolkningsvekst, så jeg ønsket å se hvordan fruktbarheten har forandret seg. Grafen under er skapt ved å ta fødsler, dele på antall kvinner i den aldersgruppen og så gange med antall år. Da får vi fruktbarhet for aldersgruppen. Her kan vi se at de yngre får færre og færre barn, men de eldre får ikke flere. Da faller naturligvis fruktbarheten. 

Den grønne linjen er et estimat av ferdig fruktbarhet og ble beregnet ved å plusse en røde grafen og verdien av den blå grafen for 15 år siden. Den er ikke helt nøyaktig fordi det er et gjennomsnitt av gruppen, men poenget med grafen er å vise at den blå og røde grafen stemmer godt overens med tallene vi ser fra ferdig fruktbarhet.

Reduksjonen politikerene diskuterer er reduksjonen i den grønne linjen, ikke hva som skjer med den blå linjen. De kommer derfor til konklusjonen at problemet er at mange velger å ikke få 3 barn, istedenfor at mange unge velger å utsette eller å ikke få barn i det hele tatt.

Endret 15. mars 2021 av Camlon