Hvorfor nordmenn får færre barn

[Camlon]

Når vi leser i media så argumenterer de at årsaken til at fruktbarheten faller er fordi folk ikke får 3 barn lenger. Stemmer det egentlig?

Sjekker vi fødetall etter nummer fra 2010 til 2019, så har 3 og flere falt med 2400, mens 1 og 2 har falt med 4700. Fra de tallene så er det ingen tvil om hva som har påvirket fruktbarheten mest.

Så hvor kommer teorien om at det magiske tredje barnet? Ser man på ferdig fruktbarhet for 45 åringer, så har det vært en størst reduksjon for nummer 3 og flere. Men de har en ferdig fruktbarhet på 1.96, ikke 1.53. Skal man forstå hvorfor fruktbarheten har falt til 1.53 så må man se på 30-åringene og da ser man en kraftig økning blant kvinner som får ingen barn. Kanskje vil de få barn senere, men det vet vi ingenting om. Hvis de faktisk bare utsetter fødslene så vil fruktbarheten øke igjen og krisen vil bli løst, hvis ikke så kommer en stor andel av 1989 generasjonen til å få null eller et barn.

Teorien om det magiske tredje barnet stemmer bra med løsningene politikerene ønsker å gjennomføre. Hvis man gjør det billigere å være mor, så vil flere ha råd til å oppdra barn. Men hvis problemet er at mange aldri får barn, så er det ikke pengene som er problemet. Jeg tror det egentlige problemet er at forventingene for foreldre har blitt veldig høye. Barna skal alltid spise sunt, legge seg klokken 7, aldri lage bråk, ha rene og pene klær, drive med masse fritidsaktiviteter og delta på deres dugnad. Det er mye som var sosialt akseptert for 20 år siden som ikke lenger er det.

Velger man å ikke oppdra barn slik det er forventet av samfunnet, så vil man bli skjelt ut på sosiale medier og fra folk man kjenner og i verste fall havne i trøbbel med barnevernet. Man må derfor enten leve et slitsomt A4 liv med barn, eller så kan man droppe å få barn og fortsette å leve livet. Mange nordmenn begynner å foretrekke det siste valget.



https://www.ssb.no/fodte

Endret 28. februar 2021 av Camlon

[M98kF1]

Det er mye fokus på å gjøre det lettere å få barn, men lite på å gjøre det positivt å ha barn. At det både økonomisk og sosialt er «umulig» å velge å la mor være hjemme med barna noen år  hjelper neppe, men finnes heller ikke en norsk politiker, til venstre for Alliansen, som vil gå inn for «mor tilbake til kjøkkenbenken». Et annet problem er bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor, av de jeg kjenner som ikke har barn og er i alderen 30 til 40 år er det ett par asosiale autister, men bortsett fra det er det folk som ikke får faste jobber. Med bare korte vikariater og 1-års engasjement, gjerne kombinert med at man stadig må flytte for midlertidige jobber ,og kanskje også bo en tid ett annet sted en den du er gift/samboer med, er det ikke så attraktivt å skulle ha barn. Ikke vil du få full nytte av fødselspermisjonsordningen heller. 

[Camlon]

5 minutes ago, M98kF1 said:

Det er mye fokus på å gjøre det lettere å få barn, men lite på å gjøre det positivt å ha barn. 

Enig. 

Relatert til midlertidlige stillinger, så er det spørsmål om hva som kom først. Er de tvunget til å jobbe midlertidlig et annet sted i landet, eller godtar de midlertidlige stillinger andre steder i landet, fordi de synes det er greit å aldri få barn?

[M98kF1]

12 minutes ago, Camlon said:

Relatert til midlertidlige stillinger, så er det spørsmål om hva som kom først.

For egen del kom de midlertidige jobbene først, så tilpasser man seg også blir det sånn (jeg og fruen fyller 40 i år, så blir 1 eller 0 unge på oss..). Men ser jo blant min omgangskrets at når noen endelig får fast jobb så er det å kjøpe hus/leilighet innen 3 måneder og så kommer det en unge i løpet av året (gjerne timet for å få barnehageplass, lite gunstig å føde i september og ut året...). Og flytting til midlertidige jobber er nok mest/utelukkende av nødvendighet, det skjer når alternativet er trygd og hull i CV eller jobber i urelevante bransjer (som butikkjobb for sykepleier eller barnehagejobb for mattelærer). Rett og slett livssituasjoner hvor det selvsagt hadde gått an å få en unge eller to, men hvor det ikke er særlig stabilitet og trygghet til å gjøre det attraktivt. 
 

edit: ser egentlig at jeg opplever det omtrent som mine besteforeldre har fortalt, de var «bymennesker» og født i 1899-1910, de var studenter/unge i på 20-tallet da det var litt kjipe forhold å etablere seg så det ble med strøjobber, hvalfangst og slikt og så ble det krig og så var de over 40 og endte med en unge. 

Endret 28. februar 2021 av M98kF1

[The Avatar]

Mykje av argumentet er vel at det tredje barnet er viktig for å opprettholde folketalet. 

Om alle får "berre" to barn så er det akkurat nok til å holde folketalet i null ettersom det må to foreldre til. Skal folketalet være stabilt på null så forutsetter det at begge barna overlever til voksen alder og får to barn sjølv også. I praksis må alle få 2,1 barn for å ha litt margin for å holde folketalet stabilt. Ettersom mange får mellom 0 og 2 barn så er andelen som får sitt tredje barn viktig for folketalsauken. 

[Drunkenvalley]

I korte trekk, for å oppsummere M98kF1, så ynskje folk stabilitet før dei har barn. Dette er ikkje akkurat eit radikalt konsept, og me ser det utspiller seg mange stader i verda.

[Poutine Gravy]

Jeg startet sent som mange andre. Var 37 da den første kom og 39 da nummer to kom, moren til ungene var 30 da første kom. To måneder etter nummer to kom steriliserte jeg meg. To barn holder.

I en annen tråd om kjøp av andelsleilighet fant vi ut at bankene reduserer låneevnen ved barn. Jeg og samboeren kunne få 4.1mill. alene, med to barn i barnehage går det ned til 2.8mill. 

Makspris på barnehage er 3230kr/mnd. Trur søsken rabatten er på 70% og 50% på tredje, fjerde osv. Økonomi og første barn i høy alder er vell den største årsaken til at norske kvinner får kun 1-2 barn.

 

[Alexander4840]

Økonomi(pga barnet) er en svært liten faktor, men gjøker som ikke klarer å håndtere penger kan klare å skylde på den udugeligheten. Jeg forventer at pengedumme folk vil stille seg uenig i dette  

Det har nok mye med Kultur å gjøre, samfunnet må gjenoppbygge foreldrerollen, det burde ikke være vanskelig eller kleint for ungdom å si at de vil ha barn.
Det er en selvfølge at familielivet lider, om man nedprioriterer familielivet, det gjør man om man prioriterer karriære eller utdanning.

Endret 28. februar 2021 av Alexander4840

[Camlon]

Ser det er flere som er 40+ år som skriver, men 1979 generasjonen har allerede fått 1.85 barn og vil øke til nesten 2 om 5 år. Årsaken til at de ikke fikk 3 barn er ikke veldig relevant.

Trenden med å ikke få barn i det hele tatt er mer vanlig blant min generasjon på 30-år. Personlig kjenner jeg flere med faste jobber som har lite interesse å få barn.

Det er 30-åringene som presser ned fruktbarheten.

Endret 28. februar 2021 av Camlon

[jae-ols]

Mange orker ikke styret med å ha barn. De tenker bare på seg selv, og at de ikke skal slite med unger. Det er egoismen som råder. Men utlendingene får mange barn. Og det er da noe. 

[BadCat]

Det er for tilfeldig hva slags barn man får. Derfor er det i alle fall helt uaktuelt for meg.

[Milhouse85]

Det er en enkel forklaring på dette fenomenet. 

Tidligere var mange barn enstydig med økt sikkerhet og trygghet. Flere som kan ta vare på deg når du blir gammel. Dette er fremdeles viktig for våre nyere landsmenn, som gjerne bærer med seg denne tradisjonen som fremdeles eksisterer tungt i sine hjemland - derfor er det også en kultur for å få mange barn dersom du kommer fra et mindre velstående land. 

Med økt grad av rikdom, øker også graden av uavhengighet og selvstendighet. Vi tenker at det offentlige apparatet er ansvarlig for oss når vi blir gamle. Dette har også den bieffekt at vi distanserer oss fra andre mennesker. I andre land, er du avhengig av en god relasjon med dine naboer. Du stiller opp for dem - og de gjør det samme for deg. Samhold = trygghet. Sammen er vi sterke. Norge er et såpass trygt land å bo i at man trenger ikke gjøre annet enn å smile litt akward til naboen sin. Det er nok. Sosial samhandling gir alltid en liten grad av usikkerhet og risiko for konflikt. Særlig vi nordmenn strekker oss langt for å unngå dette. Og da vi ikke har vane for å gjøre slikt, får vi heller ikke denne treningen - som gjør det ekstra ubehagelig. I mindre tettsteder i Norge, samt der folk bor mindre tett er det annerledes. Det å ha en relasjon til naboene sine på små plasser gir økt grad av trygghet; noe som kan tette igjen usikkerheten ved at det er langt til nærmeste by. 

Personlig er jeg 35 år og har ingen interesse av å få barn. Jorda er overbefolket. Noen kaller det egoistisk å ikke få barn - jeg vil si det motsatte. Det er egoistisk å få barn. Det er noe av det mest klimafiendtlige du kan gjøre. Norge har dessuten utviklet seg til et samfunn der det er helt greit å ikke ha barn. Folk bor alene, vi har råd til å bo alene - vi trenger ikke barn for å føle tilhørighet til samfunnet. Det gir store fordeler rent karrieremessig (på godt og vondt). I veldig mange land ville man nærmest blitt utstøtt om man ikke har barn - og det ville blitt sett på som et stort svik ovenfor familien å være frivillig barnløs. 

Trenden med færre barn er vel gjensidig for alle rike og velstående land. Der uavhengighet og selvstendighet står høyt i kurs.

Dessuten tillater jeg meg å si; barn krever helt ekstremt mye fra sine foreldre. Hele livet til foreldrene må tilpasses ungen - fordi samfunnet i dag prioriterer og forventer det absolutt beste for ungens ve og vel. Man skal ikke lengre tilbake enn 80 og 90-tallet der barn ble stort sett overlatt til seg selv mens foreldrene jobbet og gjorde sitt. I dag er det helt annerledes. Ungene er i sentrum - det settes utrolig store krav fra skole, fritidsordninger, nettverk, venner og lignende. Helt latterlig store krav spør du meg. 

Mange vil være sterkt uenig med meg her. Helt greit det. ^^ Dette er bare min mening. 😜

[Poutine Gravy]

Alexander4840 skrev (39 minutter siden):

Økonomi(pga barnet) er en svært liten faktor, men gjøker som ikke klarer å håndtere penger kan klare å skylde på den udugeligheten. Jeg forventer at pengedumme folk vil stille seg uenig i dette  

De som planlegger familie tenker økonomi, derfor blir de foreldre sent. De som blir smelt på tjukken har som regel ikke økonomi til det.

 

Camlon skrev (33 minutter siden):

Ser det er flere som er 40+ år som skriver, men 1979 generasjonen har allerede fått 1.85 barn og vil øke til nesten 2 om 5 år. Årsaken til at de ikke fikk 3 barn er ikke veldig relevant.

Trenden med å ikke få barn i det hele tatt er mer vanlig blant min generasjon på 30-år. Personlig kjenner jeg flere med faste jobber som har lite interesse å få barn.

Det er 30-åringene som presser ned fruktbarheten.

Om ti år sier noen det samme om deg. 

 

jae-ols skrev (17 minutter siden):

Mange orker ikke styret med å ha barn. De tenker bare på seg selv, og at de ikke skal slite med unger. Det er egoismen som råder. Men utlendingene får mange barn. Og det er da noe. 

Folk er for opphengt i sosiale medier istedet for sitt eget patetiske liv. 

Hvorfor trur du det er så mange unge uføre? Det er fan ikke sykdom. Alt er inne i hodet. 

[M98kF1]

1 hour ago, Camlon said:

Ser det er flere som er 40+ år som skriver.

[...]

Det er 30-åringene som presser ned fruktbarheten.

Vi som er 40 og uten unger var 30 og uten unger for 10 år siden. Og jeg sa vel oftere ett det var kult med friheten og ville bli så dyrt med en unge og at det var veldig kjekt å ta korte (av og til godt betalte) oppdrag langt hjemmefra, enn at jeg no egentlig gjerne hadde sett at både jeg og kona hadde fast jobb mindre enn ett bussbytte hjemmefra, når noen spurte

[herzeleid]

Jeg er usikker på hva en kan klare å gjøre politisk. Vi har tross alt utrolig gode velferdsordninger for barnefamilier og kvinner i forbindelse med svangerskap, og jeg er usikker på om dette er et problem vi klarer å løse ved å kaste mer penger på barnefamilier, eller om det er helt andre faktorer som virker inn. 

[M98kF1]

Just now, herzeleid said:

Jeg er usikker på hva en kan klare å gjøre politisk. Vi har tross alt utrolig gode velferdsordninger for barnefamilier og kvinner i forbindelse med svangerskap, og jeg er usikker på om dette er et problem vi klarer å løse ved å kaste mer penger på barnefamilier, eller om det er helt andre faktorer som virker inn. 

Vi kunne gjort helt utenkelige ting, så å gjøre det attraktivt å være hjemme med småunger. Å klemme ut unger kjapt og kostnadseffektivt og raskt fortsette karrieren med ungene i døgnåpen barnehage er tydelighvis ikke noe norske jenter vil. Om det å være hjemme med ungene fram til de begynner på skolen blir en helt OK ting å gjøre både sosialt og økonomisk så vil nok mange flere få flere barn. Det vil derimot ikke akkurat fremme likestilling og kvinners gjennomsnittelige suksess i næringslivet. Det vil også medføre «noen utfordringer» innen integrering av fremmedkulturelle

[herzeleid]

M98kF1 skrev (1 minutt siden):

Vi kunne gjort helt utenkelige ting, så å gjøre det attraktivt å være hjemme med småunger. Å klemme ut unger kjapt og kostnadseffektivt og raskt fortsette karrieren med ungene i døgnåpen barnehage er tydelighvis ikke noe norske jenter vil. Om det å være hjemme med ungene fram til de begynner på skolen blir en helt OK ting å gjøre både sosialt og økonomisk så vil nok mange flere få flere barn. Det vil derimot ikke akkurat fremme likestilling og kvinners gjennomsnittelige suksess i næringslivet. Det vil også medføre «noen utfordringer» innen integrering av fremmedkulturelle

Jeg er enig i at det kan være en løsning, og tidligere statistikk har jo vist at veldig mange kvinner ønsker å være mer hjemme, men jeg tror noe slikt forutsetter en så stor ideologisk retningsendring at jeg ikke kan se for meg at særlig mange politiske partier vil støtte det. 

 

Sitat

 

65 prosent av kvinnene som har to eller flere barn, misunner andre kvinner som kan velge å være hjemmeværende eller jobbe deltid fordi de har en mann som kan forsørge seg.

https://www.dagbladet.no/tema/kvinner-vil-forsorges/64575377

 

 

[Gjest Slettet-grkpmGQW]

Jeg tror grunnen til at folk ikke ønsker å få barn er rett og slett at vi har kommet så langt hva gjelder velstand og selvrealisering at man "trenger" ikke å få barn lenger med mindre man absolutt vil. Jeg er selv 31 med fast jobb og ser igjen følgende tankemønster blandt mine jevnaldrende "jeg kunne ikke tenke meg å få barn, jeg vil heller satse på karriære eller reise verden rundt og bare være fri til å gjøre hva jeg vil til enhver tid". Satt på spissen; folk vil heller være fri enn å satse på tradisjonelt familieliv. En annen trend jeg ser blandt mine jevnaldrende er at kvinnene pusher mer for ønske om barn i sent tjue og begynnelsen av tredveåra og flere menn trekker seg unna disse. Min personlige mening er at jeg kunne ikke tenke meg barn; jeg vil mye heller gjøre verden til et bedre sted for de som allerede er i live enn å produsere flere. 

[Ratleto]

En veldig stor forskjell fra bare 40 år siden, og idag, er at begge foreldrene MÅ jobbe for at det skal gå rundt. For 40 år siden var det nok at en jobbet, og en var hjemmeværende sammen med barna. Én inntekt var nok til hus og bil, og litt ferie.

Jeg sier ikke at det var bedre før, eller at det var rettferdig at (det stort sett) var mor som var hjemme og far jobbet, men det fungerte nå bedre ift å ha 3 barn eller flere.

Jeg tror dette er en detalj mange glemmer når man diskuterer dette emnet.

[jae-ols]

BadCat skrev (1 time siden):

Det er for tilfeldig hva slags barn man får. Derfor er det i alle fall helt uaktuelt for meg.

Poenget er å få minst tre barn. Slutt å vær så egoistisk. Barn er bare glede.