Erfaringer med bytte av Quetiapin/Seroquel som sovemedisin?

[Gjest 78433...a2b]

Hei!

Jeg er en 20 år gammel mann, går ukentlig til behandling hos DPS for blant annet PTSD, spiseforstyrrelser og angst. I den forbindelse er jeg medisinert med Quetiapin/Seroquel. Jeg oppnår ikke ønsket effekt av denne medisinen, tvert imot, opplever jeg mer bivirkninger enn fordeler. Enkelte ganger fungerer medisinen greit, men da i maksdose. Konsekvensen av maksdose er denne anerkjente "hangover-følelsen". Skal jeg måtte bruke maksdosen (75mg) hver kveld, er det ingen vits i å leve, mer eller mindre. Jeg får ikke gjort noe når jeg først får denne hangover følelsen, og dagen blir helt nytteløs. Ellers sliter jeg med å våkne alt fra hvert 20. til 60. minutt, gjennom natten. Det vil si at jeg våkner flere ganger, med et intervall på alt fra 20-60 minutter. En slik søvn er ei heller hensiktsmessig, og søvnkvalitetsmessig, er det i alle fall ikke noe å skryte av.

DPS er ikke det en skulle tro det var. Psykisk helsetjeneste oppleves generelt som et sulteforet organ, hvor både psykologer og psykiatere ansettes for å gjøre unna køen, uten at de nødvendigvis har kunnskap eller kjennskap til komplekse utfordringer. Nå er ikke hensikten med dette innlegget å debattere hvordan det psykiske helsevernet i Norge er oppsatt, men jeg føler det er nyttig å nevne dette, da det forteller mye om hvorfor jeg føler et behov for å få råd av andre med erfaring. 

Legen hos DPS/psykiater tør nærmest ikke prøve seg på andre medisiner enn quetiapin. Selv om bivirkningene er store, og det faktisk ikke anbefales bruk av denne typen medisin (antipsykotikum) for søvnproblemer. Min tidligere psykiater (lege på huset), mente at han aldri ville gi meg benzodiazepiner. Ikke at jeg vet hvorfor.. Den legen jeg har nå, uttalerer seg kortfattig og har sine tydelige meninger.

Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med å bytte fra quetiapine til noe annet? Og hvordan dette evt kan gjøres? Jeg vil gjerne prøve meg på medisiner som faktisk har søvn som hovedvirkemiddel. Jeg har slitt med søvn i 5 år nå, og jeg akter rett og slett ikke mer.

 

Tusen takk! :)

Anonymous poster hash: 78433...a2b

[Gjest Slettet+6132]

5 år er altfor lenge å gå med dårlig søvn, du kan være ødelagt for livet. At leger ikke vet dette nå er helt utrolig.

Du bør spise medisiner som er for søvn og ikke psykiske lidelser. Medisinene du spiser gjør ofte vondt verre og har grusomme bivirkninger, som du selv skriver.

Du kan forsøke Imovane som ikke er like avhengighetsskapende som de andre benzoene (derav navnet Imovane).

Det ER faktisk lov å ta helsen sin i egne hender ved å oppsøke andre leger, dra til utlandet, kjøpe medisiner i mindre tradisjonelle kanaler osv. for jeg kan love deg at dine problemer ikke blir mindre med årene, men trolig større. 

Jeg ville begynt med bytte fastlege og psykiater ved DPS SAMTIDIG med at du legger en plan for "selvhjelp".

[panzerwolf]

Etter hvert vil også medisinene ha mindre effekt. Man bør derfor ikke gå på de samme over en lengre periode. Dessverre har jeg sett skumle eksempler på at leger ikke følger opp dette.

Men har du noen allergier? Hvis ikke, kan du spørre legen om valergan. Den kan hjelpe, men prøv deg litt fram på den. Jeg måtte ta den 2-3 timer før leggetid for ikke å være groggy fram til arbeidsdagen nesten var over. Ei annen jeg kjenner, klarer seg med en halv og er slått ut enda lenger selv om hun er mer "vant" til medisiner så det er ganske individuelt hvordan den virker.

Nå skal man jo heller ikke gå på dette i lang tid, men den dårligere helsa man får av dårlig søvn, gir jo ofte igjen dårlig søvn, og spiralen er i gang. Derfor kan det være fint med litt hjelp i en periode. Du evt. også prøve nevnte imovane som innsovning og valergan til å faktisk sove på. Selv etter å ha våknet på natta for å gå do, sovna jeg som et skudd igjen da jeg prøvde de der (en tur opp betyr som regel å våkne litt for mye for meg).

[Gjest f4b54...9ec]

Problemet med medikamenter som har søvn som hovedvirkemiddel er at de også er avhengighetsskapende. De færreste leger vil sette deg på preparater som for eksempel Stilnoct, nettopp fordi det er vanedannende. Jeg har slitt med søvn i mange år og gikk på Quetiapin i flere år. Gikk på så høy dose som 200 mg. Etter hvert som jeg ble vandt til den fikk jeg ikke lenger hang over, men hadde massiv ulvehunger og gikk opp flere titalls kilo. 

Kan også skyte inn at jeg har prøvd andre typer anitpsykotika som gjør en trøtt, de har fungert dårlig, blant annet Truxal. Gikk en liten periode på Imovane men jeg ønsket ikke gjøre ting verre for meg selv, så jeg slutta på den når jeg merka at jeg begynte å ta en tablett hver kveld. Vallergan fungerte en periode men jeg har hørt rykter om at den er utgått fullstendig? Regner med et annet preparat har tatt over. Melatonin og sånt er jo bare drops og tullball, gjør ingenting. Ikke engang når man tar store doser. 

I dag klarer jeg meg uten, søvnen er ikke ideell, men det funker. Jobber i tillegg turnus så noen netter får jeg ikke bra søvn uansett. Det som har hjulpet meg er fokus på kosthold og mosjon i hverdagen, en bra livsstil, faste legge- og stå opp tider (vanskelig når man jobber turnus men klarer å få til et mønster likevel), mye fokus på miljø (god seng, bra temperatur på rommet, mørkt nok når jeg sover, bruker sovemaske om jeg ikke får det mørkt nok på rommet)+++++. Noen dager er det dog kjempe vanskelig fordi tankene hagler, jeg sliter mye med psyken og tar ofte med meg bekymringer og helvete i senga. Så igjen så er ikke søvnen min ideell uansett men vil heller ha det slik jeg har nå enn å knaske piller som gir bivirkninger og kanskje kan gjøre meg avhengig. Avhengighet gidder jeg IKKE slite med... 

Jeg vil råde deg til å få orden på søvnen på andre måter enn ved bruk av medisiner. Jeg skjønner at det føles fristende å ta piller som gjør deg rusa og trøtt nok til å sove, og at det frister mer å ta tabletter eller rus fremfor å arbeide med psyken og kroppen. Minner meg om de som er deprimerte men som absolutt skal fikse det med antidepressiva. Du bør også gjøre litt mer research når du ikke skjønner hvorfor legene ikke vil gi deg benzodiazipiner, det er ganske åpenbare grunner, blant annet stor fare for avhengighet og at man utvikler rusproblemer... Når man har slike søvnproblemer som du har så burde man ta tyren ved hornene fremfor en quick fix, hva er planen din da, at du skal kanskje tabletter resten av livet? Om der var en tablett som funka 100% på søvnen og som ikke var dårlig for deg så hadde jo alle fått denne tableten... Men den finnes ikke. 

Har erfart at hasj er bra for søvnen, men å være junkie passa ikke livsstilen min helt, så det kutta jeg ut... 

https://helse-bergen.no/behandlinger/behandling-av-langvarige-sovnproblemer-uten-medisiner
https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/vanedannende-legemidler/pasientinformasjon/vanedannende-sovemedisin

Anonymous poster hash: f4b54...9ec

[Tora1]

Gjest 78433...a2b skrev (På 28.2.2021 den 5.29):

 

Du skriver godt. Jeg ville lagt meg en tidsplan, følge kalenderen og planene, der du over flere uker trapper ned, sakte med quetiapin. All sovemedisin er avhengighetsskapende, kroppen blir også vant med «hjelpen» til å sove fra ikke-B- preparater også. Så Valerianerot og humle vil liksom også bli «vanedannende»/ tolleranse bygges opp. Flere har krg hørt har orøvd Sedix eller konkurrenter (Apotek 1). Eller ville jeg anstrengt meg og prøvd å fått en god rutine i hverdagen. Å komme seg ut i skog/ park/ ut i bevegelse i dagslys er alfa og omega for psyken. Samtidig prøve å spise normalt og regelmessig. Rett og slett få faste, kjedelige rutiner og noe å henge fingrene i! Noe annet å tenke og bry seg om enn en selv. Å yte omsorg/ passe på noe/ stelle dyr/ jobbe i hagen/ være viktig for noen/ engasjere seg i noe, da glemmer du deg selv som kan bli bra!… Glemme rom og tid med hagearbeid, prøvd det? er som terapi:) Tving deg til å kontakte familie og venner. Vekt er ikke viktig. Livet rundt deg er viktig

[Gjest dc961...e07]

Nidar2 skrev (På 28.2.2021 den 8.01):

5 år er altfor lenge å gå med dårlig søvn, du kan være ødelagt for livet. At leger ikke vet dette nå er helt utrolig.

Du bør spise medisiner som er for søvn og ikke psykiske lidelser. Medisinene du spiser gjør ofte vondt verre og har grusomme bivirkninger, som du selv skriver.

Du kan forsøke Imovane som ikke er like avhengighetsskapende som de andre benzoene (derav navnet Imovane)

Dette var dårlige råd! Vedkommende har jo psykiske plager som rot i problemet, og zopiklone er det fort gjort p bli avhengig av. Da virker den ikke. Man bør heller akseptere en våkennatt innimellom, etter natt 3 kommer søvn uansett. Og husk den dype og mest restituerende søvnen gjøres unna i starten på natten/ ikke lenge etter innsovning. Stå heller opp tidlig altså, når den dårlige søvnen kommer på morgenkvisten. 

Anonymous poster hash: dc961...e07

[Dubious]

Gjest f4b54...9ec skrev (På 28.2.2021 den 12.57):

De færreste leger vil sette deg på preparater som for eksempel Stilnoct, nettopp fordi det er vanedannende.

Jeg bruker Stilnoct innimellom
Vanligvis har jeg fått 10-pakninger, men i dag hentet jeg ut en 30-pakning.

Har gått litt hardt på det i Mai, men maks 2 ganger i uken.
Vanligvis bruker jeg det noen ganger i måneden.